Test: Olympus E-3
Vi tester Olympus' nye flaggskip
Olympus E-3 er priset som et entusiastkamera, men kan tilby unike funksjoner og også en del for del profesjonelle.
Funksjoner |
|
| Vurdering: | |
Live View har vi etter hvert omtalt en del ganger i denne testen, men bør også nevnes her. Det er en funksjon som flere og flere modeller tilbyr, etter at Olympus var først ute med det på E-330. Nyttig i mange sammenhenger, og ikke i veien når du ikke trenger det. Bortsett fra at det kanskje koster noen kroner å implementere, ser vi ikke noen ulempe med at det er der.
Olympus’ objektiver kan sende informasjon om enkelte optiske feil, slik som vignettering til kameraet, så dette kan rettes opp i kameraet.
Det er en rekke funksjoner for å tilpasse kameraet til ditt bruk. Enkelte knapper kan defineres til egne funksjoner. Funksjonen på noen knapper kan byttes om, måten knappene reagerer når du trykker dem inn kan omdefineres og ikke minst, så er det inntil tre forskjellige måter å endre på de fleste innstillingene. Du kan enten gjøre det med knappene direkte, du kan gå inn i menyene, eller du kan navigere på skjermen og endre dem der. Her er det mye for enkelte andre produsenter å lære. Gi oss mulighetene, og la oss bestemme hvordan vi vil gjøre det, i stedet for å definere det for oss på forhånd, så vi må tilpasse oss.
Som alle kameraer i denne klassen, har også E-3 en nedblendingsknapp, som lukker blenderen til den størrelsen du har satt, så du kan se hva som blir skarpt i bilde. På de fleste kameraer gjør det søkerbildet mørkt, og det skjer også her. Men bruker du live view, forsterker kameraet signalet, slik at bildet ikke blir mørkere. Det gjør det langt lettere å se hva som er skarpt. Canon EOS 40D, for eksempel gir deg et mørkere bilde også på skjermen.
Når du slår kameraet på, renses sensoren, ved at støv ristes av. Olympus var først ute med dette, og har lenge hatt den beste løsningen – en som faktisk fungerer.
Er det noe vi savner? Det kan ikke være så mye. Noen rimeligere modeller hadde automatisk speillås når man satte på selvutløser. Det likte vi svært godt. På E-3 er det noe som heter Anti-shake som skal gjøre det samme. Men like enkel i bruk er den ikke.
Autofokus |
|
| Vurdering: | |
Straks man begynner å fotografere med E-3, merker man at autofokusen er rask. Den varierer litt fra motiv til motiv, og i spesielle tilfeller har vi opplevd at den jager litt, men i de aller fleste tilfeller er den lynrask og presis. Med Olympus 12-60mm, målte vi tider mellom 0,3 og 0,6 sekunder på å oppnå fokus. Det er meget bra.
Siden alle produsenter har ulike objektiver, er disse resultatene vanskelig sammenliknbare. Med Olympus har nå objektiver med rask autofokusmotor, tilsvarende Canons USM og Nikons SWF. Det gjør at fokushastigheten har økt betraktelig fra tidligere. Objektiver med slik motor vil i all hovedsak være rask nok for omtrent all slags bruk, mens objektiver med annen motor, eller der motoren sitter i kamerahuset vil være langt tregere.
I noen tilfeller i laben, opplevde vi at kameraet tok bildet, uten å ha fokusert først. Det er uheldig, men vi oppdaget det aldri når vi brukte kameraet i normale omgivelser.
Med Olympus 50mm f/2 Macro, fungerte autofokusen ned til drøyt 1EV, som også må regnes som bra.
Hurtighet |
|
| Vurdering: | |
Hvis vi ser hvor mange JPEG-bilder vi rekker på 10 sekunder, uten bruk av seriebildefunksjon, når vi 17. Det er ikke spesielt imponerende, men helt greit. Det som er mer imponerende, er at vi klarte det samme antallet bilder med blits (selv om blitsen ikke fyrte på to av bildene). 16 bilder i RAW på samme tid, er ikke helt i klassen med de beste.
Kameraet er oppgitt til å klare 5 bilder pr. sekund, og som vanlig oppnådde vi ikke denne hastigheten heller. Med seriebildefunksjonen på, klarte vi 36 bilder på 10 sekunder, uten at bufferet ble fullt.
Vi har ofte kritisert Olympus for langsom filoverføring til PC. Det har de heldigvis gjort noe med nå, og overføringen gikk på 5,4MB/s, som er meget bra.
Oppstart av kameraet har heller aldri vært Olympus sterkeste side. De har en rensefunksjon som rister støv av sensoren hver gang kameraet slås på. Denne kan ikke deaktiveres. Men oppstartstiden er kraftig forbedret fra tidligere versjoner, og er nå unnagjort på ett sekund. Det inkluderer tiden det tar å ta det første bildet.
Betjening / Brukervennlighet |
|
| Vurdering: | |
Det er mye fint å si om brukervennligheten til E-3. du har store muligheter for å tilpasse kameraet til din bruk. En egen knapp kan tilegnes en funksjon og bruksmetode kan endres på de fleste knapper. Det at de aller fleste funksjoner er tilgjengelige på tre måter, betyr at du kan bruke den metoden som til enhver tid passer deg best.
Det store antall knapper kan virke forvirrende for nybegynnere. Men dette er ikke et kamera beregnet på nybegynnere. Entusiaster vil like det, og det er helt riktig av Olympus å gjøre slik de har gjort.
Vridbar skjerm gjør fotografering i vanskelige vinkler til en fryd, og inntil Panasonic L10 kommer i butikkene, er E-3 det eneste kameraet som tilbyr dette.
Borte er alle knapper som du trykker på ved en feil, og som gjør at du ikke får tatt bildet du ønsket, fordi noe var stilt feil. Vrir du skjermen inn mot kameraet, blir også knappene som bare brukes til skjermen deaktivert. Plasseringen av knappene er godt gjennomtenkt, og fungerer stort sett utmerket, med et par unntak. Å stille fargetemperaturen manuelt, krever for eksempel et c-moment i fingergymnastikk.
Det er ikke mulig å forstørre bildet direkte i etterkontrollen, og forstørrelsene du får når du går inn på bildevisning, er ikke god nok.