I bruk

Funksjoner
Vurdering:

Programmer

1050 SW har de fleste av de funksjonene vi etter hvert har begynt å ta for gitt på kompaktkameraer – som en relativt rikholdig samling av programmer for ulike situasjoner. Programmenyen finner man ved å vri hjulet vi nevnte under Fysisk til ”SCN”, som står for ”Scene”. Så kan man velge mellom alt fra portrett til sport og solnedgang – kameraet har i 23 slike programmer, inkludert undervannsfoto. Og program-menyen fungerer bra, den har forklarende bilder og tekster, og er (i motsetning til mye annet på dette kameraet) ikke plaget av forsinkelser.

I tillegg har kameraet en egen ”Guide”-meny som er ment å gjøre det lettere for brukeren å oppnå de effektene han eller hun ønsker. Ett eksempel er diffus bakgrunn.

Video

Hva opptak av video angår, befinner kameraet seg omtrent midt på treet – det tilbyr ikke ”HD”, men kan ta opp video i de tradisjonelle oppløsningene 640 x 480 eller 320 x 240. For begge av disse kan man velge mellom 15 eller 30 bilder per sekund, og vil man ha filmer uten hakking og flimring, da velger man 30.

Videoene gir ikke mye å juble over når det gjelder kvalitet. De er ikke så dårlige som videoene fra for eksempel Nikon S60, men det er ikke mye om å gjøre.

Lagring

Olympus er kjent for å pushe “xD-Picture Card”-standarden. Men i dette tilfellet har de heldigvis gjort det mulig å velge mellom xD-kort og mikro-SD-kort ved hjelp av et adapter. Dermed har man litt flere muligheter.

Tap Control

Den mest eksentriske funksjonen på 1050 SW er basert på teknologi for registrering av bevegelser, og gjør det mulig å endre visse innstillinger eller aksessere for eksempel bildevisning ved å "dunke" på ulike deler av kamerakroppen med en finger eller en hånd. Dette er ment å gjøre det lettere å betjene kameraet når man bruker hansker eller votter, og vil nok i visse situasjoner kunne ha en viss nytteverdi.

Ulempen med "klappekontrollen" er at også utilsiktede dunk og klask kan forandre innstillinger eller hente opp menyer. Dette kan bli irriterende, og vi kom raskt til at det vanligvis vil være best å la funksjonen være avslått. Men det er også mulig å justere følsomheten.

Kameraet er for øvrig ikke utstyrt med berøringsskjerm. "Tap control" er noe ganske annet, og finnes for øyeblikket bare på Olympus-kameraer.

Autofokus
Vurdering:

Dette kameraet er av den typen der fokusmotoren står og går så lenge kameraet er på og i bevegelse – når omgivelsene er rolige, hører man den svake knirkelyden hele tiden, og vi synes dette til tider blir ganske irriterende. Man spør seg om ikke kameraet snart skal bli ferdig – men det blir ikke ferdig før man retter det inn mot noe og holder det stille.

Fordelen med dette opplegget er at kameraet noen ganger vil ha rukket å fokusere på motivet allerede før man trykker utløseren halvveis ned. Likevel synes vi at autofokusfunksjonen på 1050 SW ofte er håpløst treg. Prøver man å fokusere på et motiv ”fra bunnen av”, kan det ta mer enn ett sekund før kameraet blir ferdig med å surre og gå. Spesielt når lyset er dårlig. Og i stressituasjoner vil selv et par sekunder kunne fortone seg som en evighet. Særlig hvis man må gjenta prosessen flere ganger etter hverandre. Konklusjonen er: Autofokusmekanismen holder ikke mål. Vår analogi om den nedlessede ridderen rinner oss i hu – her må Olympus gjøre noe hvis ikke kameraet skal irritere vettet av brukeren i situasjoner med uforutsigbare motiver og dunkelt lys.

 

Hurtighet
Vurdering:

Kameraet er så definitivt ikke noen vinner når det gjelder hurtighet. Det bruker nesten fire sekunder bare på å komme i gang, og hver gang man har tatt et bilde, stopper kameraet opp for å "tenke" mens det lyser iltert i lampen som markerer at det foregår lagring. Dette gjør at man bare rekker å ta to bilder i løpet av ti sekunder når kameraet brukes i vanlig enkeltbildemodus. Det er for dårlig.

Kameraet har riktignok også to seriebildeinnstillinger, men bruker man den som gir bilder i full oppløsning (10 MP), klarer kameraet likevel ikke mer enn fire bilder på ti sekunder.

På toppen av det hele er kameraet plaget av en betydelig forsinkelse når man bruker blits – det går irriterende mye tid fra man trykker ned utløseren og til bildet faktisk er tatt. Man skulle tro at kameraet var tre-fire år gammelt, for selv om det kom på markedet i 2008, er det åpenbart utstyrt med gårsdagens teknologi hva hastighet og prosessering angår.

 

 

 

 

 

Betjening/brukervennlighet
Vurdering:

I utgangspunktet kunne dette kameraet ha vært riktig så brukervennlig. Fysisk sett har det ingen store problemer, og utformingen av menyene er grei nok. Men maskinvaren er for treg. Det blir for mye venting.

I tillegg kommer flere andre forhold som hver for seg kanskje er bagateller, men som til sammen trekker ned inntrykket betydelig. Som at selvutløseren slår seg av for hver gang man tar et bilde, slik at man stadig må inn i menyen og slå den på igjen hvis man vil ta flere bilder med denne funksjonen. Eller at det å sette en eksponeringskompensasjon krever at man går inn i en egen meny, en meny som det tar tid å få opp og tid å flytte seg bortover i.