Side 1: Fysisk

Siden kameraet ikke er i endelig versjon, kan vi dessverre ikke si mye om bildekvaliteten. Vi må også ta en rekke forbehold på andre områder, da denne modellen ikke nødvendigvis yter slik kameraet kommer til å gjøre. Men la oss likevel ta en kikk på det.

 

Kamerahus:

Kamerahuset er ganske lite, og minner om en blanding av D50 og D60. Det plasserer seg i markedet for hobbyfotografer, og dette ser man særlig på ergonomien, der pekefingerhjulet mangler. Dette gjøres av alle produsenter på de rimelige modellene, og grunnen er rett og slett at det ikke skal konkurrere så mye med de dyrere versjonene. Det er litt større enn D60 i alle retninger, og veier 38g mer.

Det manglende pekefingerhjulet gjør det vanskeligere å endre en del innstillinger raskt. Men har du stort behov for det, er kanskje ambisjonsnivået ditt høyere enn dette kameraet er ment å tilfredsstille i alle fall.

Som vanlig er kameraet bygd i plast, men som vanlig kjennes det rimelig solid, og vi har lite å utsette på byggekvaliteten. Det kjennes naturligvis ikke like godt skrudd sammen som D90 eller dyrere modeller, men det er heller ikke å forvente. Du får ikke vertikalgrep til kameraet, og vi kommer derfor ikke til å henge oss opp i batteriluken denne gangen.

Design og knappe-layout likner veldig på D60 (og alle andre Nikon-kameraer i samme klasse). Hovedforskjellen er at kameraet har fått en Live-view-knapp. Mer om det senere.

 

Batteri:
D5000 har fått et nytt batteri, EN-EL9a. Ikke noe revolusjonerende, men med litt høyere kapasitet (opp fra 1000 til 1180 mAh). Det er bakoverkompatibelt med EN-EL9.

På grunn av litt kraftigere batteri, og på grunn av bedre utnyttelse av strømmen, klarer D5000 510 bilder en lading - hårfint mer enn D60s 500.

 

Skjerm og søker:
Søkeren er litt mindre enn det vi normalt se på disse kameraene. Den er ørlite grann mindre enn på D60 og D40. I søker ser du informasjon om lukkertid, blenderåpning, ISO-verdi, plass i bufferet, over-/undereksponering og blitsstatus. Med andre ord, alt det du normalt trenger.

Men skjermen er det som skiller dette kameraet fra mengden. Den er på 2,7 tommer, og har en oppløsning på 230 000 punkter. Vi hadde kanskje ønsket oss litt mer. Men her har Nikon tydelig lært av både tidligere modeller og av enkelte Olympus-modeller. For det første er skjermen vridbar. Den er hengslet i nedre kant, og kan vris i alle retninger. Nikon skilter til og med med muligheten for selvportrett, ved å vri skjermen i samme retning som objektivet.

Kombinert med live-view, er vridbar skjerm svært nyttig når det du tar bilder i vanskelige vinkler. Det kan være makro eller konserter for eksempel. Hvis du ikke har behov for skjermen, eller du bruker kameraet i et miljø der du er redd den skal skades, kan den vris inn mot kameraet og er dermed godt beskyttet.

Informasjonen på skjermen er svært utfyllende. Du har tilgjenelig informasjon om nesten alle innstillinger, og du kan endre på disse ved å navigere rundt på skjermen, uten å gå inn i tradisjonelle menyer. Du har også den samme grafiske framstillingen av lukker og blender som vi finner på D40 og D60, som lett illustrerer endringene du gjør i eksponeringen.

I bildevisningen kan du få opp histogram, men ikke fullt RGB-histogram. I live view får du ikke histogram over hodet. Det er kanskje det eneste vi savner.

Kameraet har ikke noe info-display på toppen, men du kan sette skjermen til å se ut som dette info-displayet, dersom du foretrekker det.

Vi liker svært godt løsningen Nikon har valgt her, ved å gi deg alle muligheter, og la deg velge det du ønsker. Blir du forvirret av alle valgene, kan du jo bare kjøre på standardinnstillingene.

Side 2: I bruk

Funksjoner:
D5000 har hentet mange av funksjonene sine fra D90. Her finner vi Activce D-lighting, eller skyggejustering som gjøres rett i rå-dataene, videoopptak og live view med kontrastbasert autofokus.

Lysmåleren er en 420-pikslers RGB-lysmåler. I tillegg til å måle lyset, brukes den til å detektere hva slags motiv du tar bilder av, slik at den kan velge optimale innstillinger i forhold til dette. Konkurrentene kan kun gjøre dette ved bruk av live view.

Men det er også funksjoner du ikke finner på D90. Her er det et stort antall motivprogrammer, det er en støvfjerningsfunksjon som passer på å fjerne lufta som speilet virvler opp. Dette kommer i tillegg til at det kan riste støv av low-pass-filteret, slik nesten alle kameraer gjør.

Videofunksjonen er den samme som på D90. Det vil si at du kan ta opp i 1280x720 piksler (720p) med 24 bilder pr sekund. Du har ikke autofokus mens du filmer, så fokusjustering må enten skje før du starter opptaket eller ved hjelp av manuell fokus. I utgangspunktet kan du heller ikke endre blenderen mens opptaket pågår, men dersom du bruker ett av de eldre objektivene med blenderring, kan du likevel gjøre det. Kun den innebygde mikrofonen er tilgjengelig. Det er ingen kontakt for ekstern mikrofon.

Kameraet er svært stille i vanlig bruk. Det kan være en fordel når du tar bilder for eksempel inne i kirker. I tillegg går ikke speilet tilbake til utgangsposisjonen før du har sluppet utløserknappen. Det betyr at du kan få enda mindre lyd ved å fortsette å holde utløseren inne, og først slippe den når du har kommet vekk fra stille-området. Dette fungerer både med live-view og ellers.

Live-view funksjonen fungerer utmerket. Kameraet har en egen knapp for å aktivere den. Autofokusen ligger på utløseren, så den er der du forventer å finne den. Bruker du knappene for til å forstørre bilder i ettervisningen, fungerer disse også med live-view, slik at bildet blir forstørret opp, og du ser små detaljer. Dette er viktig ved fokuskontroll, eller hvis det er en spesiell detalj det er viktig å få med seg. I kombinasjon med den vridbare skjermen, er dette en av de beste løsningene vi har sett. Det eneste vi kanskje savner er en stillemodus der speilet ikke vippes i det hele tatt, slik du finner hos Canon.
Hvis du bruker et objektiv med innebygd cpu (de aller fleste autofokusobjektiver), vil kameraet vite hvor mye objektivet fortegner på ulike brennvidder og blendere, og automatisk kunne justere for dette.

Kameraet har ganske omfattende muligheter til å redigere bildene i kameraet. Det er en egen meny for dette, og du kan blant annet beskjære, endre fargebalanse, rette opp skjeve horisonter, la kameraet automatisk endre det den synes bør endres, du kan legge på fargefiltre, fiskeøye-effekter eller du kan justere perspektivet. Det siste er fint når du tar bilder av for eksempel bygninger med vidvinkel, og alle linjer blir skrå. Hvis du ikke liker å leke deg med bildebehandling på en datamaskin, kan mye av jobben gjøres direkte i D5000.

Du finner også en egen meny for egendefinerte innstillinger, der du kan gjøre en rekke tilpasninger av kameraet slik at det fungerer slik du selv ønsker det. Dette er funksjoner vi stort sett finner på dyrere modeller, og at Nikon har brakt det ned til denne rimelige modellen er meget positivt.

Er det noe vi savner? Vi hadde selvfølgelig ønsket at Nikon hadde oppgradert videoopptaksfunksjonen til å støtte full-HD, samt at det var mulig å bruke autofokus mens man filmet. En ekstern mikrofoninngang hadde heller ikke vært å forakte. Men vi ser jo at dette er funksjoner som de antakelig vil spare til en dyrere modell.

Vi savner også en nedblendingsknapp for dybdeskarphetskontroll. Særlig med live-view, der man kan forsterke signalet, så bildet ikke blir så mørkt, og man kan forstørre opp bildet for å se detaljer, er dette nyttig. Dette er også noe som ofte mangler på de rimelige modellene, så det er ikke overraskende.

Ellers er det ikke mye å sette fingeren på. Det er tydelig at Nikon har gjort en grundig jobb for å gjøre kameraet mest mulig funksjonelt for de mindre tekniske brukerne, og det er nettopp disse kameraet er rettet mot.

Autofokus
Autofokusen er en såkalt MultiCAM 1000, og har 11 fokuspunkter. Dette er en av de mer avanserte systemene til Nikon, ogbør gi rask og presis autofokus. Noe våre uoffisielle forsøk også tilsier. Du har en rekke funsksjoner for å holde bevegelige motiver i fokus, som vanlig følgefokus, mulighet for store fokuspunkter, ansiktsgjenkjenning og så videre.

I live view er ikke autofokusen fullt så rask, men den er raskere enn vi er vant til i denne modusen, og virker også rimelig presis.

Vi har dessverre ikke hatt anledning til å kjøre kameraet gjennom de normale testene våre i laboratoriet, og kan derfor ikke si noe endelig. Men det vi ser, gir et godt inntrykk.

Når lyset ble dårlig, fikk kameraet litt problemer med å fokusere, men dette er noe vi forventer at blir rettet opp, da Nikon ikke har hatt problemer med dette tidligere.

D5000 har ikke innebygd autofokusmotor, så det er avhengig av motor i objektivene for at du skal få autofokus. De aller fleste vanlige Nikon-objektiver i dag har det, og det samme gjelder for tredjepartsobjektiver. Unntakene er enkelste litt spesielle fastobjektiver. Få brukere av D5000 vil være i markedet for disse, så vi anser det ikke som noe stort problem.

Hurtighet:

I dette kapitlet må vi ta forbehold om forbedringer før den endelige versjonen.

Bruker vi seriebildefunksjonen, klarer kameraet 4 bilder pr. sekund i ca 15 bilder i høyeste JPG-kvalitet. Etter dette faller hastigheten til to bilder på tre sekunder.

Velger vi RAW i stedet for JPG, rekker vi 13 bilder på 10 sekunder. Det er et relativt sett bedre resultat, og bedre enn både D60 og EOS 450D.

Skyter vi enkeltskudd i stedet for serierbilder, ser vi den samme tendensen, men hastigheten er er svært bra sammenliknet med seriebildefunksjonen. Vi oppnår omtrent den samme hastigheten over 10 sekunder.

Oppstartstiden målte vi til ca et kvart sekund. Det er så lite at det under ingen omstendigheter vil være noe problem.

Filoverføringshastigheten fikk vi ikke målt, men der kan mye skje før kameraet kommer på markedet, så tallene ville ikke vært pålitelige.

Når vi blar i bildene, tar ting litt tid, men dette er også noe som raskt kan endre seg i en endelig modell, så vil kan ikke tillegge det noen vekt.

Brukervennlighet/betjening

For å begynne med det vi ikke likte, så er det egentlig noe vi har å utsette på alle kameraer i denne prisklassen. Plassering av knapper og antallet tilgjengelige knapper, ratt og hjul blir fort litt lite. Det gjør det mindre hensiktsmessig å bruke når du har blitt kjent med kameraet og vil endre innstillinger raskt. Til gjengjeld blir kameraet litt mer overskiktlig, og skremmer ikke bort nybegynnere, som dette kameraet til dels er beregnet på.

Noen av knappene er ikke intuitive. Hva som er forskjellen på i-knappen nede til venstre for skjermen og info-knappen rett ved utløseren, er ikke så lett å se før man prøver dem.

Den vridbare skjermen, i kombinasjon med live-view, er uvurderlig. Her har de lært litt av Olympus, og vi håper andre produsenter gjør det samme, nå som også Nikon også er på banen med slik løsning. Meget bra.

Kameraet inneholder en del intelligens, slik som motivdetektor, ansiktsgjenkjenning, skyggejustering, fortegningskorreksjon og avansert autofokus- og lysmålesystem som gjør det lettere for alle, og ikke minst de mindre tekniske brukerne å ta gode bilder med lite behov for etterbehandling.

Skjermen gir mye informasjon, og du har hjelpetekster tilgjengelig underveis. Grafisk framstilling av blenderen er en fiffig løsning som vi først så på D40, og som Nikon gjør klokt i å fortsette med på de rimelige modellene.

Menyene er fortsatt lange og til dels uoversiktelige. Det er mye der som ikke er så lett å finne utav. Men heldigvis trenger du ikke å bry deg med dem, dersom du ikke ønsker det, og det er en egen meny der du allid finner de siste menyfunksjonene du brukte. Sannsynligheten er stor for at du ikke bruker flere menyfunksjoner enn at du vil finne alle under denne ene menyen, og det gjør ting mye lettere og mer oversiktelig.

Dersom du ønsker å gå i dybden, er det en lang rekke innstillinger du kan gjøre for å tilpasse kameraet til eget bruk, og få ting som du vil.

Alt i alt, en meget bra jobb fra Nikons side.

Side 3: Bildekvalitet og konklusjon

Bildekvalitet:

Som nevnt, kan vi ikke bruke bildene fra testeksemplaret vårt til å vurdere bildekvaliteten. Vi kan heller ikke publisere bilder tatt med dette kameraet.

Så det som gjenstår er følgende muligheter:

• Se på bildene vi har tatt, og se om de er bra. Dersom de er svært gode fra dette eksemplaret, vil de også være det i den ferdige versjonen – Nikon lager jo ikke kameraet dårligere når det er ferdig fininnstillt.
• Se på spesifikasjonene og tidligere meritter og forsøke å anslå hva vi kan forvente av kameraet.

Punkt 1 ser det ikke ut til at fungerer spesielt godt denne gangen. Vi ser elementer i bildekvaliteten som helt klart ikke skal være der, og det betyr at bildene vårt eksemplar produserer er langt fra ferdige, og dermed ikke brukbare til å gjøre noen vurdering ut fra.

Skal vi bruke punkt 2, så kan vi si følgende: Bildebrikken er av samme slag som i D300, men av en nyere produksjonsserie, som bør være hårfint bedre. Expeed-prosessoren er av nyere slag, og bør gjøre en bedre jobb på de fleste områder. Antallet megapiksler er det samme. Ut fra det, kan vi anta at bildekvaliteten faktisk er høyere enn på D300.  D5000 bør gi bedre detaljer, større dynamisk omfang og mindre støy enn noe annet Nikon-kamera til under 15 000.

Faktisk nærmer vi oss, med dette kameraet, den situasjonen vi hadde med analoge kameraer, der forskjellene mellom ulike modeller ikke lå i bildekvalitet (samme film og samme optikk ga samme bildekvalitet). Forskjellene ligger i funksjoner, byggekvalitet og tilbehør.

Standard ISO-verdi er 200, men den kan skrus opp til 3200. I tillegg finnes det en H1-innstilling som tilsvarer ISO 6400 og en L1 som tilsvarer ISO 100. I likhet med lukkertid og blenderåpning, kan ISO-verdier stilles i 1/3 trinn.

Hvis våre antakelser her stemmer, bør altså D5000 gi en ganske fantastisk bildekvalitet. Det er svært godt nytt for alle som har et stramt budsjett, eller ikke ønsker å bruke alt for mye penger på et kamerahus.

 

Foreløpig konklusjon:
Denne konklusjonen baserer seg på et tidlig preproduksjonseksemplar av kameraet. Det er ikke ferdig, og vi må igjen ta forbehold om at ting endres før kameraet kommer ut i butikkene. Men liker du det du leser her, så kan vi berolige deg med at det endelige produktet nok ikke blir dårligere enn det vi har testet.

Vi er alt i alt svært fornøyd med det vi har sett. Det er ingenting her som er dårlig, og ingenting som gjør at vi ikke kan anbefale kameraet. Det svakeste elementet er nok videofunksjonen, der den kommer litt til kort i forhold til det nye EOS 500D. Men skal du ha noe vesentlig bedre, må du tross alt opp i over 20 000 kroner, så skal vi ikke være for streng med den.

Byggekvaliteten er omtrent som forventet, batteriet yter bra, søkeren er litt mindre enn vi kunne ønsket oss, til gjengjeld er skjermen bra med all informasjon du kan drømme om med unntak av gode histogrammer.

Kameraet har et hav av funksjoner, og det er lite vi savner. Her får hobbyfotografen omtrent alt hun kan ønske seg.

Autofokusen virker rask og presis. Det er det samme systemet som på den dyrere D90-modellen. Ellers virker kameraet også relativt raskt for sin klasse, men vi kunne ønske oss litt større buffer for seriebilder.

Brukervennligheten er det lite å si på. Den er tilpasset målgruppen, men vi skulle likevel ønske at kameraet hadde et ektra hjul til å endre verdier med.

Med Nikons andre speilrefleksmodeller i friskt minne, og spesifikasjonene for bildesystemet i D5000, kan vi ikke tro noe annet enn at dette blir meget bra. Men vi har dessverre ikke fått testet det, så vi lover ingenting. Men i likhet med deg er forventningen våre høye på dette området.

Vi kommer tilbake med en full test, når produksjonseksemplarer foreligger.