I bruk

Funksjoner
Vurdering:

Funksjoner har D3x naturlig nok i bøtter og spann, som det toppkameraet det er. Skal vi gjennomgå dem alle her vil vi aldri bli ferdig med testen, så vi nøyer oss med å oppsummere de som utmerker seg positivt og (om noen) negativt.

Det første vi legger merke til er at Nikon ikke har gått i samme fella som Sony gjorde med A900, hva angår minnekortplassene. D3x vil automatisk skifte fra ene minnekortet til det andre når det første fjernes eller blir fullt, og dersom man har satt kameraet til å lagre RAW på ene kortet og JPG på andre, vil det lagre begge deler på det gjenværende kortet når man fjerner ett av dem.

Også auto-ISO-funksjonen er forbedret i forhold til A900, og på D3x man man fritt velge høyeste ISO-verdi kameraet skal benytte, i hele trinn, fra ISO 200 og oppover. Man kan samtidig sette minimum lukkerhastighet, noe som nok vil bidra til at også de profesjonelle brukerne som D3x tross alt er myntet på vil vurdere å bruke denne funksjonen. Hvorvidt dette er en bedre eller verre løsning enn den i Canons EOS 5D Mark II, hvor kameraet automatisk forsøker å unngå lukkertider over 1/brennvidden, får være opp til en selv.

Nikon D3x har så mange funksjoner og muligheter at det nesten er for mye av det gode. Flere ganger under testen trodde vi at vi hadde funnet en mangel eller noe vi savnet, bare for å finne det i menyene da vi dobbeltsjekket. Det har nesten det som finnes kan av funksjoner og innstillingsmuligheter, men nettopp på grunn av det enorme antallet kan det være vanskelig å finne nettopp den funksjonen man til enhver tid trenger. Dette er imidlertid et forholdsvis lite problem, hovedsaklig på grunn av en annen funksjon, nemlig muligheten til å definere egne menyer og valg. Er man noenlunde bevisst på sitt eget bruksmønster kan man stille kameraet inn noenlunde slik man selv synes er best, for så å legge de alternativene man oftest endrer på på en egendefinert meny. D3x har i tillegg til den vanlige My Menu muligheten til å lagre fire forskjellige såkalte "Shooting menu banks", slik at man kan lage egne menysamlinger tilpasset ulike situasjoner og bruksområder. Med et enkelt grep kan man for eksempel skifte fra sin forhåndsdefinerte menysamling for studiobruk til en annen som er tilpasset ens bruksmønster ute i felten.

Til syvende og sist er det ikke mye vi savner hos D3x på funksjonsfronten, men det finnes en og annen Nikon-særegenhet som vi har problemer med å forstå. En av disse er Nikons tendens til å sette valgene for selvutløser og speillås på samme hjul, slik at de ikke kan benyttes samtidig. Det er et forholdsvis lite viktig, men ikke desto mindre noe merkelig valg, som kanskje hadde vært mer forståelig på billigere modeller enn dette. Men på D3x, som er så tvers igjennom fleksibelt at det halve kunne vært nok, synes vi det er litt lite gjennomtenkt.

Andre ting vi savner er mulighet for videoopptak og en innebygget støvfjerningsfunksjon. At førstnevnte ikke er tatt med på D3x har vi en viss forståelse for, men at man har valgt å ikke gi kameraet en eller annen form for automatisk støvfjerningsmekanisme slår oss som litt merkelig. Alt i alt er det imidlertid lite annet enn dette å savne hos Nikon D3x, og leter man godt nok finner man funksjoner man ikke visste man trengte. De fleste vil man heller aldri utvikle et behov for, men noe av det man betaler for når man kjøper et D3x, er nettopp vissheten om at de er der, om behovet skulle innfinne seg.

Autofokus
Vurdering:

Nedenfor kan du se videoklipp av Nikon D3x med to forskjellige objektiver, og sammenligne autofokushastigheten på begge. Første objektiv er et Nikkor AF 50mm f/1.4D som benytter fokusmotoren i kamerahuset, og det neste er et Nikkor AF-S 28-70mm f/2.8D IF-ED som har egen innebygget fokusmotor. Deretter kan du sammenligne med Sony A900 med henholdvis Sony SAL-2470Z Carl Zeiss Vario-Sonnar T* 24-70mm F2.8 ZA SSM og Sony SAL-85F14CZ 85mm F1.4 ZA Planar T* . Alle fokuserer fra ene enden av sitt fokusområde til den andre, og tilbake igjen, tre ganger.

Autofokusen på D3x er imponerende rask, uansett hvilken fokusmotor man benytter. Begge objektivene fokuserer fra nærgrensen til uendelig og tilbake på like over ett sekund, noe som er meget bra. Autofokusen oppleves også som meget presis og nøyaktig, og vi slet med å fremprovosere jaging etter fokus.

Hurtighet
Vurdering:

Nikon D3x er ikke laget først og fremst for hastighet - er det det som er det viktigste for deg er det D3 du bør vurdere - men det er langt fra noen sinke likevel. 5 bilder i sekundet er toppfarten i følge Nikon, noe som absolutt er akseptabelt i de fleste generelle situasjoner.

Fem bilder i sekundet klarte D3x jammen meg også, og det så nøyaktig at man kunne stille klokken etter det. Ikke et hundredels sekund avvik på fire-fem sekunder, noe som får oss til å tro at kameraet nok kunne klart litt mer, og at begrensningen på nøyaktig fem bilder i sekundet er kunstig. Uansett klarte D3x å opprettholde toppfarten mens vi tok RAW-bilder i omtrent fire og et halvt sekund, og deretter gikk hastigheten ned til omtrent 1,2 bilder per sekund. Snitthastigheten på RAW-opptak var over 10 sekunder på 2,9 bilder i sekundet, og over 30 sekunder var den 1,7 bilder i sekundet. RAW-hastigheten til D3x er faktisk best i klassen, men ikke med stor margin, akkurat.

På JPG-opptak gikk hastigheten noe opp, eller sagt mer nøyaktig, D3x klarte å opprettholde hastigheten litt lengre enn med RAW. 31 bilder på 10 sekunder ble resultatet, og snitthastigheten over 30 sekunder ble 2,1 bilder per sekund. Dette skyldes nok hovedsakling at JPG-filene er mindre og dermed raskere å skrive til minnekortet og gjøre plass i bufferminnet. Det er forresten verdt å nevne at D3x har en (kunstig) grense på maksimalt 130 bilder per serie, det vil si at man etter å ha tatt 130 bilder i ett opptak må slippe utløserknappen og trykke den ned igjen for å få tatt flere. Vi vet ikke helt hva som er årsaken til dette, og synes vel det er en smule rart, men vi tviler samtidig på at dette vil bli noe problem for de aller fleste. Grensen kan forresten stilles ned til hva man vil fra 130 til 1, men ikke opp. En knepen seier i RAW til tross, i forhold til konkurrentene klarer D3x ikke å holde følge i JPG, hva hastighet angår. Ikke uventet, siden kameraet som sagt ikke er med til å være noe fartsfantom. Sett for seg selv er hastigheten helt grei den.

Vi testet også hastigheten på enkelte andre innstillinger, og når man tar RAW og JPG samtidig presterte D3x ikke så veldig forskjellig fra normalen. Toppfarten på 5 bilder i sekundet ble opprettholdt i like under 4 sekunder, og deretter lå den på like under ett bilde per sekund. 24 bilder på 10 sekunder klarte det, og 41 bilder på 30 sekunder. Sistnevnte gir et snitt på 1,4 bilder i sekundet. Mange av Nikons andre speilreflekskameraer blir ganske mye tregere enn normalt når man aktiverer Active D-Lighting, men det var ikke tilfellet med D3x, og hastigheten her ble omtrent som med RAW+JPG, det vil si 23 bilder på 10 sekunder og 36 på 30 sekunder.

Alt dette forutsetter imidlertid at man har satt D3x til å ta opp RAW-filene i 12 bits per fargekanal, men i likhet med konkurrentene fra Canon kan D3x også ta opp 14-bits RAW-filer. dette kan ha sine fordeler med tanke på dynamisk omfang (noe vi ser nærmere på på side 5), men det vil samtidig gå kraftig ut over D3xs opptakshastighet. Med 14-bits RAW-filer klarte nemlig D3x bare to bilder i sekundet, men fordi bufferen er like stor og filene ikke tar vesentlig større plass, holder det den hastigheten lengre enn ved 12-bits RAW-filer. Hastigheten på to bilder per sekund ble opprettholdt i ni sekunder, men da var det også stopp, og hastigheten gikk ned til omkring et halvt bilde i sekundet.

Nikon D3x har to moduser for filoverføring, og vi testet dem begge to. Med MTP/PTP fikk vi beskjedne 5,1 MB per sekund, mens hastigheten ble mer enn doblet når vi aktiverte Mass Storage-modus. 11,09 MB/sek ble resultatet her, noe som er hederlig, men langt fra Sony, som tradisjonelt har vært kongen på akkurat denne haugen og bare befester sin posisjon med A900s 22,11 MB/sek.

Betjening/brukervennlighet
Vurdering:

D3x er så langt fra et nybegynnerkamera som det er mulig å komme, så spesielt brukervennlig for folk som aldri før har tatt i et speilreflekskamera er det ikke. Det krever en del erfaring og kunnskap å få betjent dette kameraet slik det er tiltenkt, men har man det i bunnen, er ikke terskelen så høy. Alle som kjøper et slikt kamera vil uansett ha erfaring med andre og mer eller mindre avanserte kameraer fra før, sannsynligvis fra Nikon de også. Menyer, knapper og ergonomi er klassisk Nikon og har ikke vært vesentlig endret på evigheter, relativt sett, og er en først kjent med Nikons små særegenheter, så kan en stort sett betjene dette kameraet uten noen nevneverdig tilvenningsperiode.

Menysystemet på Nikon D3x er dermed både gammelt og velkjent, og selv om vi langt på vei er enig i Nikons vurdering at gjenkjennelsesfaktoren er langt viktigere enn å med hvert kamera ha et nytt og spesieltilpasset menysystem, så må man være klar over at det kan til tider være en smule tungrodd. Når det er sagt, så har man også mulighet til å definere egne valg, blant annet sin egen meny, noe som hjelpe stort på akkurat dette. Man må også kunne forvente at proffer, som D3x er tiltenkt, vil være i stand til å finne veien i mer kronglete menyer enn 100% grønne nybegynnere.

For dem som mener dette er pirk fra vår side, så har de helt rett. Dette ER pirk. For balansens skyld må vi påpeke ting vi oppfatter som positive såvel som negative, men på D3x er det mye positivt og lite negativt å finne, generelt sett, og de få negative tingene vi finner vil dermed mer eller mindre automatisk være pirk og flisespikkeri. Ta det som en indikasjon på hvor bra kameraet faktisk er.

Hva knapper og brytere angår, så er D3x helt tydelig laget med filosofien om at det meste skal være tigjengelig ved hjelp av knapper, brytere og kommandohjul, så at menyene er en smule infløkte er uansett et svært lite problem. Kamerahuset er også mer enn stort nok til at det høye antallet knapper ikke virker påtrengende og kunstig, og plasseringen av dem er stort sett meget bra. For mange brukere vil det være litt vanskelig å vende seg til å bruke den lille skjermen under hovedskjermen, samt de tilhørende knappene, men dette er en vanesak og det går seg til etter kun kort tid.

Nikons måte å slette bilder på, samt hvordan man formaterer minnekortene, er gode eksempler på knapper som gjør det samme som funksjoner i menyene. Skal man slette et bilde trykker man først en gang på knappen med søppelbøttesymbolet, og så samme knappen en gang til for å bekrefte. Ulempen her er at man bekrefter med samme knappen som man gir sletteinstruksen med, noe som åpner for vådesletting av bilder om man er noe ustø og skjelvende på hånden. På den annen side er det betydelig raskere og enklere enn metodene som benyttes av andre produsenter, og bildefiler kan om nødvendig beskyttes mot sletting, om man skulle være småparanoid. Formatering uten å benytte menyene er imidlertid likevel en bedre implementert løsning, synes vi, og foregår ved at man trykker inn to knapper (søppelbøtte + mode) samtidig og holder dem inne til FOR blinker på toppskjermen. Trykker man da begge knappene en gang til, bekrefter man valget og minnekortene vil bli formatert. Litt mer omstendelig men sikrere for uflaks-sletting av bilder. Lesere som er kjent med Nikons speilreflekskameraer vil også nikke gjenkjennende til dette, for slik er det på nær sagt alle Nikons modeller. Som allerede nevnt, har man først lært seg Nikon-måten, så kan man benytte omtrent alle deres speilreflekser.

Også her har vi imidlertid også funnet noe småplukk å pirke på. Det kan virke som om Nikon har hatt problemer med å bestemme seg for enten en fireveisbryter eller en styrespak, og har endt opp med noe midt i mellom. Det synes vi ikke fungerer optimalt. Spakebryteren (eller brytespaken om du vil) er for glatt og for upresis til at vi helt kan like den. Selv med trening er det lett å trykke feil, og med et kamera tiltenkt proffer som er avhengige av at ting sitter, er det litt skuffende. Da synes vi løsningen på f.eks D90 er langt bedre, og også sannsynligvis billigere.