Fysisk

D3x er Nikons absolutte toppmodell, og dermed kan vi forvente at det har en byggekvalitet som reflekterer det, noen den gjør i spader. Det første man legger merke til er at kameraet ikke akkurat er noen småtass. Som diagrammet viser har det en matchvekt på tett innpå halvannet kilo, inklusive batteri og minnekort. Klart til kamp, utstyrt med en AF-S Nikkor 24-70mm f/2.8G ED i tillegg, veier det ikke langt fra heftige 2,4 kg! Man skal ha armstyrke for å bruke dette kameraet intensivt i noen dager, med andre ord.

Som de fleste andre kamerahus i denne klassen har D3x innebygget vertikalgrep, og man har dermed ikke muligheten til å kutte ned på vekten ved å la vertikalgrepet bli liggende igjen hjemme, slik man har med en del andre kameraer. Til gjengjeld er D3x bygget som den stridsvognen det ser ut som, og vi ser ikke bort i fra at dette kameraet utmerket godt kan benyttes til å hamre inn spiker og fungere like fint etterpå. Vi anbefaler imidlertid å ikke gjøre dette, da skraper og hakk etter slik bruk vil redusere bruktverdien unødig.

Kamerahus
Vurdering:

D3x er som sagt bygget som en stridsvogn. Vi har ikke testet dets motstandsdyktighet mot slag (eller spark for den saks skyld) eller vann - det er kameraet ALT for dyrt til at Nikon vil tillate oss å gjøre - men Nikon har laaaang erfaring i å bygge solide kameraer, så akkurat på dette området har vi ikke noen større problemer med å ta dem på deres ord.

Som bildet over viser er D3x bygget i en magnesiumlegering som gjør det svært solid. Selve kamerahuset er praktisk talt identisk med D3, som igjen er basert på D2-serien. Gjenkjennelsesfaktoren er så absolutt til stede for de som har brukt et proffnivåkamera fra Nikon før, og tilvenningsperioden bør ikke være lang.

Værtettinger er også på plass, så D3x bør tåle ganske røff behandling.

Ikke uventet har vi lite å klage på når det gjelder D3x' kamerahus. Det er stort og tungt, javel, men det er også konkurrentene i denne klassen, og er dermed ikke noe vi synes vi kan trekke for. Snarere tvert imot, for mange, siden et tungt kamera er langt lettere å holde stille. Da får det heller våge seg at man blir sliten i armen etter en lang dag på fotooppdrag. Perfekt er det imidlertid heller ikke, så toppkarakteren uteblir atter en gang, men D3x kommer nært - svært nært. Det har det meste man skulle kunne ønske seg, og det eneste vi har å pirke på er småting, som for eksempel at Nikon har vært smarte nok til å gi USB-kontakten eget gummideksel, men samtidig har samlet tre andre kontakter under ett og samme deksel. Benytter man ene kontakten under røffe forhold risikerer man at skitt og fukt samler seg i de andre kontaktene, siden dekselet da er åpent og plugghullene da er ubeskyttet. Vi synes også at festet som holder disse dekslene fast i kamerahuset når de er åpne er litt i spinkleste laget. Likevel, dette er flisespikkeri, og summa summarum er Nikon D3x et gjennomdesignet proffhus som drar veksler på Nikons svært lange og dyptgående erfaring innen feltet.

Mange forventer nok at vi skal klage på Nikons batteriluke også på D3x, som vi ofte gjør på deres rimeligere kameraer, men dengang ei. Med D3x har Nikon benyttet en helt annen løsning, som er langt mer solid og sikker. Som bildet viser består den av selve batteriet og en løs luke som festes i batteriets ene ende. Skulle man miste eller ødelegge luken vil kameraet fremdeles fungere, men batteriet vil da svært lett falle ut av kameraet, så batteriet må i slike tilfeller kiles fast med noe. Når vi ikke velger å trekke noe for dette, er det fordi vi anser sannsynligheten for at D3x-eiere har to eller flere batterier som høy. Man vil da kunne bruke det ene lokket på begge batteriene. Veiledende pris på ekstra lokk er kr 140,- i følge Nikon Norge, så det er ikke akkurat noen stor utgift å ha et lokk per batteri.

Batteri
Vurdering:

Batteriet til D3x har en enorm kapasitet. Riktignok har det hele 2500 mAh på 11,1 volt, men å dra ut 4400 bilder av det per lading, etter CIPA-standarden, er likevel en bragd. Det er nesten fire og en halv gang så mye som det beste vi noensinne har testet (dødt løp mellom Canon 20D, Nikon D300 og Nikon D700) og dobbelt så mye som nærmeste konkurrent (Canon EOS 1D Mark III, som vi ikke har testet).

Laderen har plass til to batterier, men kan ikke lade dem begge to samtidig. Den vil imidlertid skifte fra det ene batteriet til det andre når det første er ferdig ladet, så man kan likevel legge seg om kvelden og stå opp til dobbelt sett ferdigladete batterier når man er på fototur. Batteriladeren kan også settes til å kalibrere batteriene om cellene i hvert batteri skulle komme ut av synk. Det tar en del timer, men at man slipper å avskrive batteriene og kjøpe nye om uhellet skulle være ute, er absolutt positivt.

Alt i alt er vi dødsimponert over Nikons batteriløsning på D3x. Det oser av profesjonell kvalitet, og vi har vanskelig for å se hvordan det kan forbedres, og hva det i så fall skulle være. Vi håper filosofien bak og en del av disse løsningene finner veien ned til Nikons rimeligere speilreflekser, for Nikon D3x får ikke mindre enn fem stjerner av oss for sin utmerkede batteriløsning, med en direkte sinnsvak kapasitet. Bravo, Nikon!

Skjerm og søker
Vurdering:

At D3x er et proffkamera til fingerspissene merkes også på søker og skjerm. Førstnevnte er ørlite granne større enn Canon EOS 5D Mark II, men et hakk mindre enn de mer realistiske konkurrentene Sony A900 og Canon EOS 1Ds Mark III, som er best i klassen.

Diagrammet nedenfor sammenligner søkerstørrelsen i et utvalg speilreflekskameraer. 100% er her definert som en søker som har 100% dekning og 1x forstørrelse og som er påmontert et fullformatkamera. D3x har 0,7x søkerforstørrelse og 100% dekning.

Et simulert søkerbilde ser slik ut:

Mer detaljert vil søkerinfoen på høyre side vise over- og undereksponering samt bracketing, mens informasjonsdisplayet i bunnen av søkerbildet viser, fra venstre mot høyre, fokusindikator, valgt lysmålertype, lås for henholdsvis autoeksponering (over) og blits (under). Deretter vises eksponeringsmodus, samt lukkertidslås og blitssynkronisering, og videre angis selve lukkertiden til høyre for det igjen. Videre mot høyre vises så ikon for blenderlås foran angivelsen av selve blendertallet. Ikonet for auto ISO eller ISO-verdi er neste, etterfulgt av sifrene for visning av selve ISO-verdien. Deretter følger batteriindikator, etterfulgt av sifre for visning av bildeantall. K-tegnet til høyre angir over tusen bilder igjen, og helt til slutt har man blitsikonet helt til høyre.

D3x har til sammen 51 fokuspunkter som kan konfigureres på ulike måter, som vist nedenfor.

1 punkt / 9 punkt / 21 punkt / 51 punkt / 11 områder / 51 områder

Skjermen på Nikon D3x er av samme type som de beste som finnes på markedet, med totalt 922000 bildepunkter, det vil si VGA-oppløsning i hver av de tre primærfargene. Dette er ikke lenger spesielt unikt, og det er egentlig en selvfølge at et nytt og moderne speilreflekskamera i denne klassen er utstyrt med nettopp denne skjermen. Det er her vi ser alderen til Canons tilsvarende toppmodell, 1Ds Mark III, som har en skjerm som er like stor (og større skjerm er det vel knapt plass til på et speilreflekskamera) men har bare en tredel så høy oppløsning. Likevel, hovedforskjellene mellom skjermen på D3x og andre kameraer finner vi hovedsaklig på andre områder, bokstavlig talt. Nikon D3x har nemlig hele tre forskjellige skjermer, hvorav to er monokrome og kun tiltenkt visning av ulike innstillinger og parametre.

Det betyr imidlertid ikke at ikke også hovedskjermen kan vise denslags. Et lett trykk på INFO-knappen når kameraet er påslått og i klar-modus, vil gi en skjerm som ligner på den nedenfor. Når kameraet (gjennom objektivet) registrerer at lysforholdene endrer seg, vil det automatisk tilpasse skjermvisningen deretter. Før musen over bildet nedenfor for å se forskjellen.

Under hovedskjermen finner man den minste av de to monokromskjermene, som hovedsakling angir ting som har med bildekvalitetsinnstillinger å gjøre, som ISO, hvitbalanse, og så videre. Informasjon om bracketing og hvordan bildene lagres på minnekortene finner man også her.

På skjermen på toppen av kameraet, til høyre for søkerhuset, vil man finne informasjon som har med mer fotograferingsrelevante ting å gjøre, som eksponeringsmodus, lukkertid og blenderverdi, samt ymse andre innstillinger. Dette displayet overlapper litt med den mindre på baksiden, men ikke mye, og man blir forholdsvis raskt vant til hva som finnes hvor.

På av-/påbryteren finner man også bryteren for displaylys, og begge de to småskjermene er utstyrt med dette.

Alt i alt er skjerm og søker svært svært bra, men ikke så bra at det blir toppkarakter også her. D3x mangler artikulert skjerm, og søkeren ser vi også forbedringspotensiale i - selv om den er svært bra er den likevel ikke fullt så bra som noen av konkurrentene.