Side 1: Oversikt

Introduksjon

Da vi testet Coolpix S620 i vår, beskrev vi innledningsvis savnet av et lite, hendig Nikon-kamera til å supplere deres ypperlige speilreflekskameraer. Der andre merker kunne levere komplette pakker speilrefleks og hendige lommemodeller, virket kombinasjonen mindre tilfredsstillende med Nikon. De hadde rett og slett ikke de beste lommekameraene. Heller ikke S620 viste seg å være det kameraet vi etterlyste, selv om mye av det funksjonelle stemte. Bildene ble rett og slett ikke skarpe nok.

Siden har Nikon tenkt i andre baner. I parallell med S640 lanserte de for eksempel verdens første kamera med innebygget projektor. Ideen virket først litt desperat, men viste seg å være smart. Videokanon og kamera i ett åpner absolutt for nye bruksområder og moro. Men bildene var fremdeles ikke slik vi ønsket. Derimot så vi lovende tendenser fra Coolpix S640 allerede i den testen. Her skal vi se nærmere både på bildene og de funksjonelle aspektene ved det seneste Coolpix-kameraet, og håper Nikon treffer blink denne gangen.

Les hele testen her.

Fysisk

Nikon S640 hører til Coolpix-familiens såkalte Style-serie. Sammenlignet med Performance og Life-serienes mer robuste og avanserte kompaktkameraer, er S-serien elegant og ment for lomma eller party-veska. Med et ytre omfang på 91 x 55 x 21 mm er S640 så absolutt et smidig lite kamera. I likhet med forgjenger Nikon S620, gir det et elegant og litt voksent inntrykk, uten tacky ornamentikk eller "sporty" påbygg. Med 136 gram, medregnet batteri, minnekort og stropp, er det heller ikke mye å si på vekta.

Nikon har utstyrt S640 med et zoomobjektiv som spenner fra 28mm til 140 mm over tolv zoomtrinn, omregnet til småbilde-standard. Spesifikasjonene er på mange måter gode, med skikkelig vidvinkel. pluss litt ekstra teleegenskaper. 140 mm tele er en god del bedre forgjengerens lengste brennvidde på 112 mm. Som hos S620 er maks lysstyrke f/2,7 hos S640 i vidvinkel. I teleenden er lysstyrken ikke like god, med f/6,6 mot f/5,8 hos S620.

I bruk

S640 er i store trekk en helautomatisk maskin. Mest kontroll har du i standard auto-modus, der blant annet hvitbalanse kan stilles manuelt mot hvitkort. Du kan velge mellom senterdominert og matrisemåling, men ikke punktmåling, en mulighet som var tilgjengelig hos Coolpix S620. Vi finner videre et utvalg fargeparametere som blant annet lar oss fotografere med litt ekstra spark i fargene, eller nå også i cyanotype, eller blåkopi slik det oppgis i den norske menyen.

Den kanskje mest avanserte funksjonen er følgefokus, som i kombinasjon med den påstått lynraske autofokusen bør gjøre dette kameraet egnet til sportsfotografering. Med et trykk på ok-knappen låser du fokus på et subjekt som da forblir i fokus til bildet er tatt.

I følge Nikon er Nikon S640 ikke bare tidenes raskeste Coolpix, med autofokushastighet på speilrefleksnivå, men skal også ha kjappere oppstart enn noe annet kompaktkamera på markedet. Vi fikk raskest oppstart i vår test, mens Nikons løfte ikke innfris når det gjelder autofokus.

Bildekvalitet

Det har skjedd ting hos Nikon siden S620 som kom tidlig i 2009. Tegningen fra S640 er klar og tydelig. Ved lav ISO står S640 seg fint i forhold til konkurransedyktige kompaktkameraer fra både Panasonic og Fujifilm. Kromatisk feilbrytning begrenses betydelig sammenlignet med forgjengeren. Ytelsen varier avhengig av brennvidde, men like fullt: S640 er blant de tre beste i denne testen.

Konklusjon

 

Vi så allerede tendensen i vår test av projektorkameraet S1000pj: Bildene fra det langt rimeligere Coolpix S640 var lovende. Og anelsen bekreftes her. Som vi har påpekt i denne testen, likte vi S620 godt. Det er et nett lite kamera, men med det viktigste installert, der iblant bildestabilisator og en god normalzoom. Tilsynelatende det ideelle lommekamera, men dessverre manglet en del på bildesiden. Med S640 får vi det meste av det gode fra S620, men i tillegg bedre tele, og som sagt bildekvalitet Nikon kan være stolt av. Nikon bør selvsagt ikke hvile på sine laurbær. Her er rom for forbedringer. Både ved høyere ISO og i korteste brennvidde er resultatene mindre imponerende, og punktmåling kan gjerne re-introduseres.

	-	Velfungerende bildestabilisator	-	Ikke mulighet for punktmåling
	-	Objektiv med gunstige brennvidder	-	Ikke spesielt lyssterkt i tele
	-	Rask oppstart	-	Autofokushastighet skuffer litt
	-	Konkurransedyktig bildekvalitet	-	Resultatene ved høy ISO er ikke like gode

 

Bildegalleriet

Se bilder tatt med Nikon S640 i galleriet.

 

Side 2: Fysisk

Fysisk

Nikon S640 hører til Coolpix-familiens såkalte Style-serie. Sammenlignet med Performance og Life-serienes mer robuste og avanserte kompaktkameraer, er S-serien elegant og ment for lomma eller party-veska. Med et ytre omfang på 91 x 55 x 21 mm er S640 så absolutt et smidig lite kamera. I likhet med forgjenger Nikon S620 gir det et elegant og litt voksent inntrykk, uten tacky ornamentikk eller "sporty" påbygg.

Med 136 gram, medregnet batteri, minnekort og stropp, er det heller ikke mye å si på vekta. Som vi ser er S640 enda en tanke lettere enn Nikon S620. Kameraet levers i sort og varm, grå metall, med sort plastdeksel bak.

Kamerahus
Vurdering:

Det modne preget understrekes av en matt gullfarget ring rundt objektivet foran. Blits sitter gunstig plassert, på motsatt side av utløserknappen, med god klaring fra fingrene. På forsiden finner vi også mikrofon (høytaler finner vi på siden av kamerahuset) og autofokuslampe. Grep er ofret for den strømlinjeformede profilen, men kameraet er såpas lite og velbalansert, at savnet ikke blir alt for stort.

På toppen av kameraet sitter zoomspak omkring utløserknapp, mens av/på knappen er felt godt ned i overflaten.

Bak har Nikon montert et sort deksel av solid plast, og det fremhever skjermen på en god måte når den er i bruk. Dekselet er støpt med et slags tommelgrep, men som i praksis har lite å si, da det er mer behagelig å gripe fatt, innenfor knappene i utkanten av skjermområdet. Forøvrig er plassering av knapper standard Nikon, med fireveisvelger i senter og knapper for modusvalg, tilbakespilling, meny og slette omkring. Fireveisvelgeren er konstruert som et hjul for blaing i bilder og innstillinger, noe for de fleste vil bety et mer effektivt kamera.

Stativfestet sitter helt ytterst i kamerahuset under på motsatt side av batteriluken. Ikke en spesielt stabil løsning, men greit med tanke på tilgjengelighet til batteri og minnekort når kameraet er montert på stativ.

Batterikluke er av plast, og festes med skyvelås. USB-luke er festet i gummi og trekker litt ned på det ellers solide preget. En liten luke sitter forøvrig nederst på siden tilknyttet batterirommet, tiltenkt ekstern strømforskyning.

Optikk
Vurdering:

Nikon har utstyrt S640 med et zoomobjektiv som spenner fra 28mm til 140 mm over tolv zoomtrinn, omregnet til småbilde-standard. De optiske egenskapene til dette objektivet skal vi se på under avsnittet Bildekvalitet, men spesifikasjonene er på mange måter gode, med skikkelig vidvinkel. pluss litt ekstra teleegenskaper. 140 mm tele er en god del bedre forgjengerens lengste brennvidde på 112 mm. Forskjellen ser vi nederst i avsnittet. Til høyre ser vi forskjellen mellom Nikons 28 mm og Canons 24 mm vidvinkel.

Som hos S620 er maks lysstyrke f/2,7 hos S640 i vidvinkel. I teleenden er riktig nok lysstyrken ikke like god, med f/6,6 mot f/5,8 hos S620. Med et større zoomspenn overrasker kanskje ikke dette, men det er uansett ikke spesielt bra hvis vi ser hva andre kameraer presterer. Sammenligner vi for eksempel med Fujifilm F100fd, som også har 140 mm som lengste brennvidde, leverer det en maks lysstyrke på f/5,1. Vi har forøvrig F100fd med til videre sammenligning i denne testen. Nikon S640 har optisk bildestabilisator.

Nikon S620: 112 mm tele	Nikon S640: 140 mm tele

Batteri
Vurdering:

I Nikon S1000pj sitter det et Li-Ion batteri med en kapasitet på bare 270 bilder per oppladning. Det er akkurat gjennomsnittlig i dette selskapet. Batteriet lades i kameraet og leveres med strømadapter som kobles til kameraets USB-port.

Skjerm og søker
Vurdering:

Nikon S640 er utstyrt med en såkalt Clear Colour Display på 6,8 cm, eller 2,7 tommer. Oppløsningen er på 230 000 punkter. Spesifikasjonene virker identiske med Coolpix S620, men kontrasten skal være bedret, takket være såkalt Air Gapless-teknologi, som minker avstand mellom LCD og skjermdekselet. Ny antirefleksbehandling kombinert med kontrastjustering og fargekorrigering, skal gi både bedre vinkelinnsyn og gjengivelse utendørs. Og skjermen virker god den, med både bra innsyn fra alle vinkler og kontrastrik gjengivelse. Nikon kunne likevel godt øket oppløsningen.

Side 3: I bruk

I bruk

Funksjoner
Vurdering:

I følge Nikon er Nikon S640 ikke bare tidenes raskeste Coolpix, med autofokushastighet på speilrefleksnivå, men det skal også ha kjappere oppstart enn noe annet kompaktkamera på markedet. Vi skal se på responsen til dette lille kameraet lenger ned, men la oss først belyse noen av de funksjonelle aspektene.

S640 er i store trekk en helautomatisk maskin. Mest kontroll har du i standard auto-modus, der blant annet hvitbalanse kan stilles manuelt mot hvitkort. Du kan velge mellom senterdominert og matrisemåling, men ikke punktmåling, en mulighet som var tilgjengelig hos Coolpix S620.

Vi finner videre et utvalg fargeparametere som blant annet lar oss fotografere med litt ekstra spark i fargene, eller nå også i cyanotype, eller blåkopi slik det oppgis i den norske menyen. Vi ser variasjonene her.

Standard	Vivid	Sort/hvit
Sepia	Cyanotype

Ellers er også S640 tilrettelagt med et utvalg automatiserte funksjoner. Noen av dem er nyttige, slik som for eksempel Best Shot Selector, anbefalt til fotografering under dunkle lysforhold. Her tar kameraet en fortløpende serie på opp til ti bilder, hvor av det skarpeste blir valgt.

I tillegg til et utvalg på 17 motivvalg, stiller S640 også med en relativt avansert portrettfunksjon. Stilt til Smart Portrett låser kameraet seg på opp til tre ansikter, med fokus på det midterste. Dertil kan du stille kameraet til å registrere smil og unngå blunking og forhåndsbestemme ulike grader digital hudutjevning.

Skrur vi kameraet til tilbakespilling kan vi her foreta ytterligere manipulasjon, med D-lighting for øket kontrast og løfting av mørke partier. I Quick Retouch kan du justere kontrast og øke fargemetningen parallelt, og brukte du ikke Smart Portrait under opptak, kan du også jevne ut hud, under tilbakespilling. Er bildet for stort kan det beskjæres eller forminskes etter behov, selv om mange nok foretrekker å gjøre dette på en skikkelig PC-skjerm hjemme. De manipulerte bildene lagres forøvrig som en kopi i tillegg til originalen på minnekortet.

Den kanskje mest avanserte funksjonen er følgefokus, som i kombinasjon med den påstått lynraske autofokusen bør gjøre dette kameraet egnet til sportsfotografering. Med et trykk på ok-knappen låser du fokus på et subjekt som da forblir i fokus til bildet er tatt. Funksjonen virker velfungerende med fokus låst til subjektet langt ut i bilderammen, enten det er subjektet eller kameraet som beveger seg, slik bildet illustrerer.

Bildestabilisering

Nikon S640 har optisk bildestabilisator, med et bevegelig linseelement som justeres i forhold til ytre bevegelser. Funksjonen synes å virke bra, med kontinuerlig stabilisering som standard. Det vil si at stabiliseringen er aktiv både før og under opptak, og gjør komponeringen enklere. I tillegg til linsejusterende bevegelseskompensasjon, kan kameraet med såkalt bevegelsessensor også hjelpe til med å fryse bildet ved å øke ISO og redusere lukkertiden. Er bildekvalitet prioritet anbefales vi å kun bruke optisk bildestabilisering, da digital prosessering innskrenker fotografisk kontroll, og kan resultere i økt bildestøy. Dessuten blir prosesseringstiden også noe lenger.

Vi ser effekten av bildestabilisatoren her. Bildene ble tatt ved ISO 100, full tele (140 mm), ved blender f/6.6 og lukker 1/20 lukker.

Uten bildestabilisator	Med bildestabilisator

Makro

I makro vidvinkel får vi en nærgrense på 1,7 cm, og det er bra. Nikon oppgir 2 cm som beste nærgrense. I makro tele blir nærgrensen 50 cm. Makroutsnittene viser forøvrig relativt beskjeden fortegning, men litt tønnefortegning i vidvinkel, og kanskje en tanke nålepute i teleenden.

Makro tele	Makro vidvinkel

Her ser vi igjen fortegningen ved vidvinkel og tele: Noe tønnefortegning ved 28 mm, og et snev nålepute ved 140 mm.

Video

Nikon S640 produserer to videokvaliteter: VGA (640x480 punkter), en standard i digitalkameraer, og QVGA (320x240 punkter), som er vanlig i mobiltelefoner. Ved begge innstillinger spiller kameraet inn med 30 bilder i sekundet. Maks opptakslengde er 25 minutter i beste oppløsning, det vil si ca 2 GB.

Autofokus
Vurdering:

Så har vi kommet til hurtighet og Nikons påstand om uovertruffen autofokushastighet og oppstartstid. Autofokushastighet skal være sammenlignbar med speilreflekskameraet Nikon D40. Akkurat det er ikke all verden å skryte av, hvis vi ser tilbake på dette ellers kurante begynnerkameraet. Vel og merke hadde vi kun et kit-objektiv å teste med, men da tikket D40 inn på 1,25 sekunder i vidvinkel, sammenlignet med for eksempel D80, som lander på halvsekundet i autofokushastighet.

Ganske riktig. Etter tvungen defokusering i vidvinkel responderer Nikon S640 raskere enn D40 med kitobjektiv, men tregest blant de andre kompaktkameraene i denne testen. Ved tele retter Nikon S640 opp inntrykket og er nest raskest, men fremdeles tregere enn forgjenger S620.

Hurtighet
Vurdering:

I oppstartstid ser det ut til at Nikon innfrir løftet om markedets raskeste, i alle fall blant disse kompaktkameraene.

Utløserforsinkelse er tiden det tar for et allerede fokusert kamera fra utløseren trykkes helt ned, til bildet er tatt. Uten blits blir så og si null for alle kameraene her. Med blits aktivert tar det litt mer tid å respondere for alle, også vår kandidat, som legger seg på et mer bedagelig nivå, og igjen så vidt forbigått av S620.

Her tester vi hvor mange bilder av høyeste jpg-kvalitet kameraet klarer i løpet av 10 sekunder, stilt på enkeltbilde slik at vi må trykke utløseren ned på nytt for hvert bilde. Her leverer S640 gjennomsnittlig, med tre bilder på ti sekunder, og elleve på tretti sekunder.

Med blits aktivert rekker S640 tre eksponeringer, og igjen gjennomsnittlig. På tretti sekunder klarte vi syv eksponeringer.

I overføring av bildemateriale er Nikon S640 helt ok, med opp i mot tre megabyte bilder overført til datamaskinen per sekund.

Betjening/brukervennlighet
Vurdering:

Da vi testet Nikon S1000pj savnet vi hurtigmeny. Ellers var dette et brukermessig ukomplisert kamera. Også S640 er enkelt lagt opp, men heller ikke her har Nikon spandert hurtigmeny, ei heller direkteknapp til ISO eller hvitbalanse. Dette gjør innstillingen av kameraet unødvendig omfattende, med flere trykk inn i hovedmenyen for å stille det helt elementære. At blits, selvutløser, eksponeringskompensasjon og makro er lagt til fireveisvelgeren er selvsagt hyggelig. Men hva med en hurtigknapp til fargeparametrene, slik Olympus har løst det med sin OR knapp? Som Olympus, kunne også Nikon greit ha implementert denne med sletteknappen, og lagt inn ISO- og hvitbalansekontroll i samme slengen. Når vi er inne på effektivitet, så bør det ikke være nødvendig på et ellers velresponderende kompaktkamera, å måtte bruke menyknappen for å komme tilbake til opptaksmodus. Et halv-trykk på utløserknapp burde holde. På den andre siden har Nikon konstruert fireveisvelgeren som et dreiehjul for effektiv blaing i bilder og innstillinger, noe ikke alle kameraprodusenter kan skryte av - så det er bra.

Menyen kan stilles til å vise tekst på norsk, eller ikoner, selv om vi gjerne hadde sett kortfattede skjermguide her, som hos flere av konkurrentene. Det kunne vi godt kunne vi godt også tenkt oss her. Altså: Litt pluss og minus til Nikon her, som med et stort sett brukervennlig menysystem kunne gjort det perfekt med noen få utbedringer.

Side 4: Detaljgjengivelse

Detaljgjengivelse

Bildekvalitet
Vurdering:

Oppløsning

Det kan virke som om Nikon har slitt litt på bildefronten når det gjelder deres kompaktkameraer. Der de har vært en udiskutabel leder innen digitalt speilrefleks, har de ikke fulgt helt med de aller minste kameraene, enten det skyldes underprioritering, eller teknologiske mangler. Det var mye som stemte med S620 som vi testet tidligere i år - bortsett fra bildene. Heller ikke projektorkameraet S1000pj overbeviste på dette området. I løpet av vår test av det kameraet, fikk vi samtidig øynene opp for en annen Coolpix-nykommer, nemmelig Coolpix S640. Her hadde vi et kamera, som i hvert fall ved lav ISO viste lovende takter.

Til å sammenligne bildekvaliteten fra S640 har vi med oss et knippe kameraer til omtrent samme pris eller er spesifisert tilsvarende. Vi har med oss Coolpix S620, bare for å se at vi ikke drømte - at bildekvaliteten virkelig var blitt bedre siden forgjengeren. Ellers har vi solide modeller fra Fujifilm, Panasonic, Samsung og Canon.

Nikon S640 har zoomområde tilsvarende Fujifilm F100fd. Kameraene koster omtrent det samme, og sistnevnte har allerede vist seg som en habil bildemaker. Det er også Panasonic FX150 , og med det kameraet, får du støtte for råfiler, pluss flere manuelle muligheter. Prisen er riktig nok litt høyere. Samsung WB1000 har manuelle innstillingsmuligheter, klasse-ledende vidvinkel, men er ikke like sterk på bildesiden. Canon Ixus 200IS er heller ikke i topp når det gjelder bildekvalitet, men tilbyr både 24 mm vidvinkel og berøringssensitiv skjerm. Og igjen: S620 var spesifisert nokså likt S640, men nykommeren har øket zoomområdet, med 140 mm mot 112 mm som lengste brennvidde.

Canon Ixus 200IS: 12 MP, 5x zoom (24-120 mm), 151 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2500.

Samsung WB1000: 12 MP, 5x zoom (24-120 mm), 186 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2000.

Panasonic FX150: 14,7 MP, 3,6x zoom (28-100 mm), 179 g, støtte for råfiler. Pris: Ca 2800.

Fujifilm F100fd: 12 MP, 5x zoom (28-140 mm), 192 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2200.

Nikon S620: 12 MP, 5x zoom (28-112 mm), 144 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 1500

Bilder tatt med Nikon S640 kan beskues her.

Vi begynner som vanlig med sinekartet, og utsnitt i 100% fra et av de tettere og fin-linjerte områdene av denne testplansjen.

Ved 100 ISO klarer alle kameraene å skille linjene nesten ned til 23-24-tallet, men der begynner det å tetne seg til, for Samsung WB1000, Canon Ixus 200IS og Nikon S620. Og neida, vi drømte ikke S640 viser oppløsning av en ganske annen klasse i forhold til forgjenger, og hevder seg i tet her. Det tetner seg til litt ved 26-tallet, men linjene kan fortsatt skilles lenger ned forbi 28-tallet.

Nikon S640	Nikon S620	Panasonic FX150
Canon Ixus 200IS	Samsung WB1000	Fujifilm F100fd

1600 ISO

Ved 1600 ISO gjør Nikon S640 det fremdeles betydelig bedre enn S620, som må sies å vise sløvest takter her. Likevel bevarer Panasonic FX150 og Fujifilm F100fd mer tegning enn de øvrige i feltet.

Nikon S640	Nikon S620	Panasonic FX150
Canon Ixus 200IS	Samsung WB1000	Fujifilm F100fd

Skarphet

Skarphet handler om kameraets evne til å gjengi detaljer, og overgangene mellom dem. I begge tilfeller vil mindre og tettere detaljer kreve mer av kameraet. Resultatene påvirkes blant annet av objektivkvalitet, sensortype og prosessering internt i kamera. Derfor måles kameraene under identiske lysforhold. Utgangspunktet for Imatests målinger er igjen Sinekartet som er trykket slik og slik.

Ser vi på resultatkurven for "Modulation Transfer Function" - MTF50 (corr) er tallet justert (i rødt) for mer realistisk oppskarping. Imatest måler antall horisontale linjer per tomme for utskrift med en viss detaljrikdom. De fleste fotoskrivere klarer for eksempel ikke å gjengi mer enn ca 150 linjer. I våre tester bruker vi 100 linjer per tomme som standard og refererer i kvalitetsskalaen til største utskriftsmulighet i den kvaliteten.

I følge Imatest skal Nikon S640 være i stand til å levere pene utskrifter i ca A2-størrelse. Og det virker realistisk med tanke på det vi så ved 100 ISO over. At Nikon S620 og Samsung WB overgår Fujifilm F100fd og Panasonic FX150, er rart, men betyr lite. Vi har allerede sett at de sistnevnte kameraene leverer langt skarpere bilder.

På grafen nedenfor ser vi på dette litt mer detaljert, i form av en kurve som representerer kameraets evne til å gjengi detaljer og kanter. Vi ser en reell kurve som heltrukken, svart strek, og ideell kurve som stiplet strek.

For de spesielt interesserte er det mer å lese om dette her.

Hovedkortet

I neste bildeserie vises hovedkortet i sin helhet i kolonnen til venstre. Her får vi et mer realistisk blikk på kameraets egenskaper i forhold til skarphet og oppløsning. Trykk på det venstre bildet for å se det i 100% størrelse. I midten og til høyre ser vi 100% utsnitt av hovedkortets senter og nedre, venstre hjørne, som illustrerer både skarphet og detaljgjengivelse. Bildene er tatt ved ISO 100 og ca midt i zoomfeltet.

Det er hyggelig at inntrykket vedvarer også her. Spesielt i hjørneutsnittet ser vi en klar forbedring fra S620 til S640. Coolpix S640, hevder seg i selskap med Panasonics entusiastkamera, og velrespekterte Fujifilm F100fd. Panasonics konverterte, 14,7 megapiksel råfiler ivaretar likevel flest detaljer her. Canon Ixus 200IS og Samsung WB1000 slører mest og bevarer færrest detaljer. Det er særlig i hjørnet det skorter.

Nikon S640
Nikon S620
Panasonic FX150
Fujifilm F100fd
Canon Ixus 200IS
Samsung WB1000

De følgende utsnittene viser hovedkortet fotografert ved ISO 400, 800 og 1600. Utsnittene demonstrerer forskjellig grad av støyrens, og ulik evne til å bevare detaljer. Panasonic FX150 og Fujifilm F100fd kjører fra Nikon S640, men sistnevnte bevarer både detaljer, farger og dybdefølelse langt bedre enn S620. ISO 1600 fra S640 er faktisk ikke langt unna ISO 400 fra S620.

Nikon S640 ISO 400	Nikon S640 ISO 800	Nikon S640 ISO 1600
Nikon S620 ISO 400	Nikon S620 ISO 800	Nikon S620 ISO 1600
Panasonic FX150 IS ISO 400	Panasonic FX150 IS ISO 800	Panasonic FX150 ISO 1600
Fujifilm F100fd ISO 400	Fujifilm F100fd ISO 800	Fujifilm F100fd ISO 1600
Canon Ixus 200IS ISO 400	Canon Ixus 200IS ISO 800	Canon Ixus 200IS ISO 1600
Samsung WB1000 ISO 400	Samsung WB1000 ISO 400 ISO 800	Samsung WB1000 ISO 400 ISO 1600

Når vi tester kameraer mot hovedkortet setter vi objektivene midt i zoomfeltet for å få et noenlunde likt sammenligningsgrunnlag. Erfaringsmessig yter også kameraene best der. Unntakene dukker opp. Da vi testet Canon Ixus 100IS fikk vi for eksempel best resultater i vidvinkel. Vi erfarer forøvrig at kompaktkameraer ofte leverer skarpere bilder ved største blender, og den sammenfaller normalt også med vidvinkel.

Resultatene fra Nikon S640, viser at midten av zoomområdet er best både for senter- og hjørneskarphet. Forskjellene mellom korteste og lengste brennvidde er relativt store - særlig i vidvinkel er hjørneresultatet tydelig mindre skarpt. Men det er fint at optikken yter best rundt de midtre brennviddene, for det er nok der kameraet vil bli mest brukt.

Nikon S640 28 mm f/2,7	Nikon S640 54 mm f/3,7	Nikon S640 140 mm f/6,6

Nikon S640 28 mm f/2,7	Nikon S640 54 mm f/3,7	Nikon S640 140 mm f/6,6

Rådhuset

Vi har varierende lyskvalitet i rådhusutsnittene, fra solskinn til overskyet og flatere lys til ulike årstider. Sammenligningsgrunnlaget blir derfor ikke så nøytralt som i studio. Da vi var ute med Nikon S640 hadde vi grått og kontrastløst vær. Vi hadde også med oss Nikon S1000pj denne dagen, og vi så allerede klare forskjeller mellom de to, med klar fordel til S640. S1000pj-testen kan leses her. Denne gangen har vi med oss S620. Kameraet er en naturlig sparring-partner for S640, med tilsvarende spesifikasjoner, ytre likheter, men til litt hyggeligere pris.

Det vi i første omgang ser på her er igjen hjørneskarphet, et område vår kandidat har overbevist på så langt. Bildet er tatt med en 46 mm brennvidde, og vi husker at det var nettopp i de midtre brennvidder at S640 gjorde det best foran hovedkortet.

Til tross for at S620 hadde solen med seg da vi testet det i vår, er gråværsutsnittet tatt med S640 langt skarpere.

Nikon S640	Nikon S620	Panasonic FX150
Canon Ixus 200IS	Fujifilm F100fd	Samsung WB1000

Vi ser det her også. Skal det være Nikon, er S640 verdt de ekstra hundrelappene.

Nikon S640	Nikon S620	Panasonic FX150
Canon Ixus 200IS	Fujifilm F100fd	Samsung WB1000

Vi klatrer opp på Akershus festning og vender blikket mot Aker brygge for å vurdere forskjellen mellom Nikon S640 og S620 videre. Vi tar med Fujifilm F100fd, for å bringe inn en konkurrent utenfra Nikon-familien.

De ulike opptaksdagene gjør det vanskelig å vurdere hvitbalanse, så det er detaljgjengivelse vi først og fremst ser på her. Vi skal se nærmere på fargegjengivelsen på neste side.

Nikon S640 senter zoom

Nikon S620 senter zoom
Fujifilm F100fd senter zoom

Og vi avslutter denne siden med klapp på skulderen til Nikon, for her har det skjedd ting siden sist. Tegningen fra S640 er klar og tydelig, og står seg fint i forhold til Fujifilm. Nå led nok S620 litt ekstra under det sterke sollyset, men i tillegg til middelmådig detaljgjengivelse, forverres utsnittene av nokså kraftig blå feilbrytninger i kontrastområdene. Men altså: Coolpix S640 viser at Nikon forhåpentligvis har snudd trenden, og igjen vil gi oss kompaktkameraer vi kan regne med.

Side 5: Hvitbalanse

Fargegjengivelse

Så ser vi på hvitbalanseprestasjonene til Nikon S640. Hvitbalanse testes for å måle kameraets evne til å gjengi farger i overensstemmelse med hvordan våre øyne opplever dem. Hvit refereres til som et nøytralt utgangspunkt for å vurdere nøyaktigheten i gjengivelsen - eller balansen - av fargespekteret.

Først ser vi på manuell hvitbalanse testet under de nokså nøytrale dagslyslampene i vårt studio. Hvitbalansen kan stilles manuelt hos S640, og vi kunne dermed måle hvitbalanse med hvitt kort. S640 gir et meget nøytralt resultat.

I det neste diagrammet ser vi nærmere på fargegjengivelsen til Nikon S640. Firkantene representerer korrekt farge, plassert i sRGB-fargerommet, og sirklene angir slik kameraet gjengir samme farge. Linjene mellom de to viser uoverensstemmelsen. Omrisset øverst til høyre og nederst til venstre indikerer forøvrig fargerommets grenser.

I test av automatisk hvitbalanse - der kameraet gjerne er stilt til hverdags - utsetter vi fargekartet for en blanding av dagslyslamper, halogenpærer og varmt tempererte lysrør. Kanskje ikke den mest normale lyssituasjonen, men skal det testes, så er det greit å se ytterpunktet. Her er ikke resultatet like nøytralt, men både Fujifilm og Samsung bommer omtrent like mye.

I det neste diagrammet ser vi igjen på fargegjengivelsen til Nikon S640, under auto hvitbalanse.

Bildestøy

I disse kurvene ser vi resultatet fra test av bildestøy ved ulike ISO-verdier. Den gule linjen representerer luminansstøy - eller ujevnheter i lysintensitet - mens de andre linjene representerer ujevnheter i kameraets fargefrekvenser RGB = Rødt, Grønt, Blått.

Uten råfiler tar Imatest utgangspunkt i allerede støyprosesserte bilder. Dette kan noen ganger gi et litt misvisende inntrykk, da mye støyreduksjon kan gi bedre uttelling i målingene. Disse resultatene må derfor vurderes i forhold til bildeeksempler, slik som hovedkortbildene, der vi kan se forholdet mellom kameraets takling av høy ISO, implementering av støyfjerning og bevaring av detaljer. Disse kurvene demonstrerer poenget, ved å gi fordel til både Nikon S640, og Canon 200IS og Samsung WB1000 - de kameraene med mest støyfjerning og mer tåkete resultater ved høy ISO. Fra Fujifilm F100fd og Panasonic FX150 er kurvene brattere. Studier av bildeeksempler viser samtidig fler, ivaretatte detaljer.

Eksponering og dynamisk omfang

I foto handler dynamisk omfang om kameraets evne til å fange nyanser av lys. Vi tester dynamisk omfang ved å måle hvor mange gråvalører kameraet klarer å gjengi på en 41-trinns graderingsplansje (1/3 EV per trinn), fra nesten sort til nesten hvitt. Under måling av dynamisk omfang påvirker bildestøy resultatet i mørke områder. For å få et mest mulig korrekt resultat måler vi med to ulike toleransegrenser for støy. På den følgende plansjen vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn).

Kromatisk feilbrytning

Kromatisk feilbrytning skyldes en ujevn fargebrytning av lyset i linsen, der lilla ofte er vanskeligst å kontrollere. Dette oppstår gjerne ved vidvinkel, der lysets brytningsvinkel er på sitt mest ekstreme, og i skarpe overganger mellom lys og mørke. Bildet av Stortinget er tatt i vidvinkel og med masse kontrastområder som vi vil studere nærmere.

Resultatet fra S640 er ikke fri for blå fargebånd, men effekten er redusert sammenlignet med det vi ser hos S620.

Vi tar med de samme utsnittene tatt med S620. I likhet med eksemplene fra Aker brygge på forrige side er den kromatiske feilbrytningen mer uttalt her.

Side 6: Konklusjon

Oppsummering og konklusjon

Kamerahus:

I likhet med forgjenger Nikon S620 gir S640 et elegant og litt voksent inntrykk, uten annen pynt enn en matt, gullfarget ring rundt objektivet.

 

Optikk:

God vidvinkel og litt ekstra tele: 28-140 mm. F/2,7 er bra lysstyrke i vidvinkel, mens f/6,6 er mindre imponerende.

Batteri:

270 bilder per oppladning er gjennomsnittlig. Batteriet lades i kameraet, og leveres med strømadapter som kobles til kameraets USB-port.

Skjerm og søker:

Nikon S640 er utstyrt med en såkalt Clear Colour Display på 6,8 cm, eller 2,7 tommer. Oppløsningen er på 230 000 punkter. Spesifikasjonene virker identiske med Coolpix S620, men kontrasten skal være bedret, takket være teknologi som minker avstand mellom LCD-elementene og skjermdekselet. Skjermen er lyssterk, og gir god innsikt fra alle vinkler.

Funksjoner:

S640 er i store trekk en helautomatisk maskin. Mest kontroll har du i standard auto-modus, der blant annet hvitbalanse kan stilles manuelt mot hvitkort. Du kan velge mellom senterdominert og matrisemåling, men ikke punktmåling, en mulighet som var tilgjengelig hos Coolpix S620. S640 tilbyr et utvalg fargeparametere som blant annet lar oss fotografere med litt ekstra spark i fargene, eller nå også i cyanotype, eller blåkopi slik det oppgis i den norske menyen. Den kanskje mest avanserte funksjonen er følgefokus, som i kombinasjon med den påstått lynraske autofokusen bør gjøre dette kameraet egnet til sportsfotografering.

Autofokus:

Nikon påstår at S640 er tidenes raskeste Coolpix. Og ganske riktig, kameraet responderer kjappere enn D40 med kitobjektiv, men tregest blant de andre kompaktkameraene i denne testen. D40 var heller ikke spesielt raskt da det kom for tre år siden. Ved tele retter Nikon S640 opp inntrykket og er nest raskest, men fremdeles tregere enn forgjenger S620.

Hurtighet:

I oppstartstid ser det ut til at Nikon innfrir løftet om markedets raskeste, i alle fall blant kompaktkameraene i denne testen. I test av utløserforsinkelse og seriefotografering er S640 helt gjennomsnittlig.

Betjening/brukervennlighet:

S640 er enkelt lagt opp, men heller ikke her har Nikon spandert hurtigmeny, ei heller direkteknapp til ISO eller hvitbalanse. Dette gjør innstillingen av kameraet unødvendig omfattende, med flere trykk inn i hovedmenyen for å stille det helt elementære. At blits, selvutløser, eksponeringskompensasjon og makro er lagt til fireveisvelgeren er selvsagt hyggelig.

Bildekvalitet:

Det har tydelig skjedd ting hos Nikon siden S620 som kom tidlig i 2009. Tegningen fra S640 er klar og tydelig. Ved lav ISO står S640 seg fint i forhold til konkurransedyktige kompaktkameraer fra både Panasonic og Fujifilm. Kromatisk feilbrytning begrenses betydelig sammenlignet med forgjengeren. Kameraet yter ujevnt ved ytterste vidvinkel og tele, og best midt i zoomområdet, men like fullt: S640 er blant de tre beste i denne testen.

Konklusjon:

Vi så allerede tendensen i vår test av projektorkameraet S1000pj: Bildene fra det langt rimeligere Coolpix S640 var lovende. Og anelsen bekreftes her. Vi likte forøvrig forgjenger S620 godt. Det var et nett lite kamera med det viktigste installert, der iblant bildestabilisator og en god normalzoom. Dessverre skortet det på bildesiden. Med S640 får vi det meste av det gode fra S620, men i tillegg bedre tele, og som sagt bildekvalitet Nikon kan være stolt av.

Nikon bør selvsagt ikke hvile på sine laurbær. Her er rom for forbedringer. Både ved høyere ISO og i korteste brennvidde er resultatene mindre imponerende, og punktmåling kan gjerne introduseres igjen. Men i sum gir vi klapp på skulderen til Nikon, for igjen å ha kommet på banen med sine minste kameraer.