Nikon har et av fotoverdenens aller mest solide merkenavn. Spesielt når det gjelder speilreflekskameraer. Men vil våre to nye testkameraer vise seg som verdige bærere av Nikon-navnet? Bildene av dem viser i alle fall at begge har utseendet med seg.

De to testobjektene ankommer redaksjonen i kullsvarte produktesker som oser seriøsitet. Her er det ingen glorete farger eller pompøse slagord. Selv faktaopplysninger må man til undersiden av eskene for å få tak i.  Der får man vite at S60, som utvilsomt er det lekreste av de to, har bildestabilisering og berøringsskjerm, mens S610C mangler berøringsskjerm, men er faktisk er ”WiFi Certified”. Noen nærmere forklaring på hva det sistnevnte består i, får man pussig nok ikke.

Ved oppakning er S60 det kameraet som umiddelbart fortoner seg som mest attraktivt, og Nikon har også valgt å produsere det i hele seks ulike farger. Men det mest slående ved S60 er kameraets bakside – den er en eneste stor LCD-skjerm.

S610C blir nesten en festbrems sett ved siden av S60. Men også dette kameraet tar seg godt ut, så sant man får vekk det klistremerket med kameraspesifikasjoner som dekker mye av fronten. Da kan man beundre et riktig stilig deksel i børstet, mørkt fiolett metall.

Fysisk

Begge kameraene oppleves som solide, selv om S60 nok må sies å ligge hakket over S610C. Førstnevnte framstår som minst takket være sine elegante linjer, men i realiteten er kameraene omtrent like store.

Hva optikk angår er kameraene ganske forskjellige – S60 har ikke noe objektiv som kommer ut av kamerakroppen når kameraet slås på, men byr likevel på et zoom-område som går fra 33 til 165 mm. Til tross for det heller vi til å foretrekke S610C hva optikk angår. Dette kameraet har et objektiv som stikker et par centimeter ut av kroppen når kameraet er på, og zoom-området er betydelig mindre i omfang enn det til S60 – det begynner på 28 mm, og slutter ved 112 mm. Men for mange vil nok dette området være mer nyttig. 28 mm er ”vidt nok” til å kunne kalles vidvinkel, og gir det lille ekstra som kan være bety forskjellen mellom middelmådige og spennende landskapsbilder, for eksempel.

Et annet forhold som skiller kameraene fra hverandre er brukergrensesnittet. S60 har ingen andre knapper enn en av-og-på-knapp og en utløser. Alle menyvalg og justeringer gjøres via den 3,5 tommer store berøringsskjermen, som nok er ment å gi assosiasjoner til skjermen på Apples berømte Iphone. Man kan sågar tegne på bildene man tar med fingeren eller med en bløt blyant. S610C er i så måte langt mer konservativt.

Videre er det betydelige forskjelliger på det to kameraene hva batterifunksjonen angår. S60 har det minste og svakeste batteriet, selv om den store berøringsskjermen sannsynligvis gjør at det er dette kameraet som bruker mest strøm. Ikke overraskende har S60 også den laveste batterikapasiteten. Heldigvis har Nikon valgt å legge ved en egen batterilader.

Det mest spesielle med S610C er at kameraet har en innebygd WiFi-sender, og dette er da også noe Nikon gjør et ganske stort nummer av. Hva dette innebærer er at man kan koble seg på trådløse nettverk, på flyplassen, for eksempel, og sende bilder man har tatt til epostmottakere eller lagringsservere som er tilknyttet Internett. En mulig ulempe med denne funksjonen er at kameraet automatisk skalerer bildene som sendes av gårde ned til langt under halvparten av original størrelse.

I bruk

S60 har som nevnt det klart mest innovative grensesnittet. Foreløpig er det få andre kameraer der nesten all betjening er basert på berøringsfølsomhet. Men brukeropplevelsen er dessverre ikke helt på nivå med de forventningene som skapes. Dette skyldes først og fremst en liten, men irriterende treghet i responsen når man vil gå ned i menyene for å forandre innstillinger. I tillegg synes vi at menysystemet er en tanke klønete utformet.

S610C har ingen berøringsbasert betjening overhodet, og kan slik sett ikke sammenliknes med S60. Menyene er omtrent like krøkkete å navigere i som på S60, og visuelt sett enda mindre attraktive, men enkelte viktige funksjoner er mye lettere tilgjengelige.

I tillegg er 610C mye mer responsivt når man først begynner å grave seg ned i menyene – her er forsinkelsene så godt som ikke-eksisterende.

Bildekvalitet

Begge kameraene tar kurante bilder, men de har sine styrker på ulike områder. S60 ga stort sett den beste fargegjengivelsen, mens S610C ga noe mindre naturtro farger. S60 leverte også den beste bildekvaliteten på lave ISO-verdier totalt sett, mens S610C var noe bedre enn S60 på ISO 800. Videre kom vi til at S610C ga bilder med vel mye kontrast og oppskarping, mens S60 ga bilder med et noe mer forsiktig uttrykk, og med flere av de fine detaljene bevart. Ingen av kameraene imponerte på video-området, men videoer fra S610C var å foretrekke framfor de fra S60.

Oppsummering S60

		Elegant ”look”		Noe tregt – ikke ”snappy” nok
		Kompakt		Ingen mulighet for å stille blender og lukker   manuelt
		Stort zoom-område med kraftig tele		Berøringsskjermen begynner å tøyse litt i kulde
		God og riktig fargegjengivelse		Kun middels oppløsning på LCD-skjermen
		Best bildekvalitet ved lave ISO-verdier		Elendig bildekvalitet fra og med ISO 800
		Fornuftig oppskarping		Ikke den beste skarpheten i kantene på   vidvinkel
		Mulig å skrive på bildene via skjermen med penn eller finger		Tar ikke opp video i HD (kun 640 x 480)
		Optisk bildestabilisering		Primitiv videofunksjon – knapt noen   manuelle innstillinger tilgjengelige

Oppsummering S610C

		Meget raskt		En tanke klumpete
		Passer for dem som ikke liker   berøringsskjermer		Ikke den beste fargegjengivelsen
		Vidvinkel-zoom – tilsvarer 28 til 112 mm		Dårlig bildekvalitet fra og med ISO 800 og oppover
		Noe bedre skarphet i hjørnene enn S60		Ingen mulighet for å stille blender og lukker   manuelt
		Tåler ISO 800 en tanke bedre		Oppskarping i kraftigste laget (selv på høyeste JPG-kvalitet, kan ikke endres)
		WiFi-mulighet – kan overføre filer via trådløst nettverk		Litt mye kontrast i bildene (kan ikke endres)
		God batterikapasitet		En del artefakter i bildene, i form av små hvite ”korn”
		Mulighet for serieopptak		Støyfjerning går utover de fine detaljene
		Optisk bildestabilisering		Tar ikke opp video i HD (kun 640 x 480)
				Primitiv videofunksjon – knapt noen   manuelle innstillinger tilgjengelige

Konklusjon

Verken berøringsskjermen til S60 eller WiFi-funksjonen til S610C er i seg selv gode nok til å rettferdiggjøre kjøp av et av disse kameraene framfor kameraer fra konkurrentene. Nikon stopper like før målstreken, uvisst av hvilken grunn. Men ingen av kameraene er spesielt dårlige, og måtte vi velge ett av dem, ville valget ha falt på S60. Det vil gi både nysgjerrige blikk og en stillbildekvalitet som tilfredsstiller de fleste vanlige brukere. Med noen forbedringer er det ingen tvil om at dette kameraet vil kunne bli en vinner, spesielt blant de som har en svakhet for gadgets med stil.

Klikk her for å lese hele testen.

Bildegalleri S60

Bildegalleri S610C

Sammenlign S60 og S610C her.