Side 1: Oversikt

Introduksjon

Der Nikon har vært en udiskutabel leder innen digitalt speilrefleks de siste årene, har de ikke fulgt helt opp i kompaktklassen. De har satt standarder for bildekvalitet og design innen de større og dyrere kamerasystemene, men det er en stund siden de har overbevist med skikkelig gode og nyskapende lommekameraer. Eksempelvis var det mye som stemte med S620 som vi testet tidligere i år - bortsett fra bildene. De var ok, men ikke mer enn det.

Så, mens vi venter på noe nytt og bedre, bryter Nikon mønsteret helt, og lanserer verdens første kamera med innebygget projektor. Ok, ideen kan kanskje virke desperat, i hvert fall litt på siden, men den rører i alle fall ved noe i denne gamle åttitalls-sjelen. For det var noe fint, litt magisk, ved lysbildestundene, med eksotiske ferieminner projisert hjemme på stueveggen. Det er også noe sosialt og samlende ved projeksjonen, som vi synes mangler i dagens digitale bildedeling.

Vi ønsker S1000pj velkommen, men har ikke glemt håpet om også bedre bilder fra Nikon i lommeformat.

Les hele testen her.

Fysisk

Til tross for innebygget projektor og 5x zoom, er ikke Nikon S1000pj mer enn moderat større enn gjennomsnittet av dagens kompaktkameraer. Kamerahuset måler 96 x 62 x 23 mm. Det meste er av metall, og fint utformet. Zoomobjektivet som spenner fra 28 - 140 mm er riktig nok av den kompakte foldetypen som er bygget helt inn i kamerahuset, og der ligger noe av forklaringen. Det ubeskyttede projeksjonsvinduet virker litt utsatt. Nikon S1000pj er utstyrt med en skjerm på 6,8 cm, det vil si 2,7 tommer. Oppløsningen er på 230 000 punkter. Batteri med en kapasitet på 220 bilder per oppladning er litt slapt sammenlignet med andre kompaktkameraer, der gjennomsnittet ligger opp mot 300 bilder. Dette kan virke litt svakt for et kamera til over 3000 kroner, men her kompenserer den innebygde projektoren, i alle fall med tanke på visning av bilder.

I bruk

Med innebygget projektor er det vel riktig å kalle Nikon S1000pj en hybridmaskin. Kombinasjonen kan kanskje virke litt som en kuriositet på papiret, men vi håper andre produsenter følger opp med tilsvarende løsninger. Opplegget fungerer nemmelig overraskende bra. Projektorspesifikasjonene er beskjedne sammenlignet med større videokanoner. Lysstyrken på 10 lumen er vel som peanøtter å regne, og anbefalt projeksjonsavstand mellom 26 cm til to meter, med opp til en meter bildeflate låter kanskje begrensende. Det er likevel overraskende hvor mye du kan få ut av dette lille maskineriet, bare du vet å utnytte omgivelsene.

Sett bort fra innebygd projektor, er Nikon S1000pj et relativt enkelt kompaktkamera. Du kan velge i 16 ulike scener - eller på norsk, motivvalg - fra portrett til museum og panorama. Du kan også stille til såkalt smart portrett-innstilling, der kameraet både skal kjenne igjen ansikter, omgå blunking og glatte ut rynker.

Bildekvalitet

Dette blir det svakeste punktet på Nikon S1000pj. Hjørnegjengivelsen er tåkete og detaljer vaskes ut med støyfjerning ved høyere ISO. Auto hvitbalanse er heller ikke alltid til å stole på, da bildene tenderer til det gule med et litt skittent preg. Bildene vil fungere greit til små utskrifter, men de store formatene takler S1000pj best ved å projisere dem på vegg.

Konklusjon

 

Bildekvaliteten har tydelig vis blitt et kompromiss i den indre konstruksjonen, og foldeobjektivet ga oss en anelse om dette, allerede da vi begynte å leke oss med kameraet. Skal du ta bra bilder er ikke S1000pj det rette valget. Snur vi det litt på hodet, kan vi derimot si at S1000pj er kul, liten projektor, med innebygget, helt brukbart kamera. Og helhetlig sett, fungerer det meget bra. Her er det rom for forbedringer, men vi håper projektorkameraet vil få fotfeste.

	-	Innebygget projektor!	-	Kan alltid bli mer lyssterk
	-	Gunstige brennvidder til vidvinkel og telefoto	-	Lav batterikapasitet
	-	Optisk bildestabilisator...	-	Bildekvalitet under gjennomsnittet.

 

Bildegalleriet

Se bilder tatt med Nikon S1000pj i galleriet.

 

Side 2: Fysisk

Fysisk

Til tross for innebygget projektor og 5x zoom, er ikke Nikon S1000pj mer enn moderat større enn gjennomsnittet av dagens kompaktkameraer. Kamerahuset måler 96 x 62 x 23 mm. Zoomobjektivet som spenner fra 28 - 140 mm er riktig nok av den kompakte foldetypen som er bygget helt inn i kamerahuset, og der ligger noe av forklaringen.

Det mest iøynefallende ved dette kameraet er de to objektivene. Litt uventet er det objektivet i høyre hjørne som brukes til å ta opp bilder, mens bildeinformasjonen sendes ut av kameraet gjennom det midtre, såkalte projeksjonsvinduet. Kameraet virker ellers stort sett solid og tett konstruert. Med 200 gram er ikke S1000pj blant de letteste kameraene, men det er kanskje greit å ha litt ballast når man skal bruke kameraet som fremviser. Kameraet leveres i sort eller varm sølvgrå, børstet metall.

Kamerahus
Vurdering:

Forsiden preges altså av det doble settet objektiver, hvor av kun kameraobjektivet beskyttes av lameller. Projektorobjektivet, eller projeksjonsvinduet som Nikon kaller det, sitter delvis, trygt montert inne i kameraet. Det er uvisst om projeksjonsvinduet er et linseelement, eller kun et filter. Likefullt er det helt ubeskyttet, og dermed utsatt for både riper, fett og støv. Dette er vår eneste innvending mot et ellers robust kamerahus. Kameraet bør oppbevares ekstra varsomt og etui er nok ingen dum idé.

Blits er plassert sentralt, foran, rett over projeksjonsvinduet, mens en liten høytaler sitter rett under, til fordel for publikum under fremvisning av for eksempel video. Hjelpelampe for autofokus og infrarød port for medfølgende fjernkontroll sitter helt ytterst ved siden av kameraobjektivet.

På toppen av kameraet sitter både av/på-bryter for kameraet, og en egen knapp for å starte projisering. Mellom de to har Nikon plassert en såkalt glideskala for å justere fokus på projektoren. Den skal vise seg å gjøre fokusering rask og presis. I likhet med de fleste av Nikons kompaktkameraer sitter vanlig zoomkontroll rundt utløserknappen.

Nikon har plassert ytteligere en infrarød port bak på kameraet, slik at fjernkontroll kan brukes fra forskjellige vinkler. Her bak finner vi resten av kameraets knapper og brytere, med egen knapp for scene eller videomodus, men ingen hurtigmenyknapp. Mange vil nok foretrekke et opplegg med egen knapp for viktige parametre som ISO og hvitbalanse, men her vektlegger altså Nikon helautomatikken. Fireveisvelgeren er til gjengjeld definert for direkte innstilling av selvutløser, blits, eksponeringskompensasjon og makro, og det er bedre enn ingenting.

Under er både batteriluke og stativfeste av plast, USB-luken på siden av kameraet, er av gummi. Stativfestet sitter ikke i objektivets optiske akse, og er sånn sett ikke helt optimalisert for større panoreringsjobber.

I tillegg til fjernkontroll, leveres S1000pj med et lite projektorstativ av som hektes innpå stativfeste.

Optikk
Vurdering:

Nikon S1000pj er altså utstyrt med foldeobjektiv. Ved å fungere med et speil og montert i 90 grader på opptaksretningen, inne i kamerahuset, er disse svært kompakte, men ikke alltid optisk på høyden. De optiske egenskapene til Nikons versjon ser vi på under avsnittet Bildekvalitet. Zoomområdet er uansett relativt sjenerøst, med 28 mm vidvinkel og 140 mm tele omregnet til i 35 mm standard. Til høyre ser vi effekten av 28 mm sammenlignet med 24 mm, som ikke uventet inkluderer enda litt mer av omgivelsene rundt Stortinget. Nederst i ser vi hva forskjellen på Canons 120 mm og Nikons 140 mm tele utgjør i praksis. Bildene er tatt fra det samme punktet.

Der zoomomfanget er rimelig godt, er lysstyrken heller moderat, trolig på grunn av foldekonstruksjonen. Over åtte zoomtrinn reduseres maks blender fra f/3,9 til f/5,8. Objektivet er utstyrt med optisk bildestabilisator.

Kameraets andre "objektiv", projeksjonsvinduet er spesifisert med en lysstyrke på opptil 10 lumen, og fungerer på avstander fra 26 cm til to meter, med bildestørrelse som varierer fra 13 cm til ca en meter. Oppløsningen skal tilsvare VGA, altså 640x480 punkter. Til sammenligning er rimelige videokanoner til hjemmebruk typisk spesifisert med 1024x768 punkter oppløsning, og mellom 2000 og 3000 lumen. Vi skal se nærmere på projektoregenskapene til S1000pj på neste side.

Nikon S1000pj: 140 mm tele	Canon Ixus 200IS: 120 mm tele

Batteri
Vurdering:

I Nikon S1000pj sitter det et Li-Ion batteri med en kapasitet på 220 bilder per oppladning. Det er litt slapt sammenlignet med andre kompaktkameraer, der gjennomsnittet ligger opp mot 300 bilder. Kameraet leveres med lader.

Skjerm og søker
Vurdering:

Nikon S1000pj er utstyrt med en skjerm på 6,8 cm, det vil si 2,7 tommer. Oppløsningen er på 230 000 punkter. Dette kan virke litt svakt for et kamera til over 3000 kroner, men her kompenserer den innebygde projektoren, i alle fall med tanke på visning av bilder. Et større problem er at bildene kan synes overeksponert på skjermen, sammenlignet med det egentlige resultatet. Ved flere anledninger brukte vi eksponeringskompensasjon unødvendig på grunn av dette. Vel og merke var skjerm stilt til maks styrke, men det synes ofte nødvendig, fordi skjermen generelt sett ikke er spesielt lyssterk. Gjengivelsen polariserer også ved innsyn fra vinkler ovenfra og nedenfra.

Side 3: I bruk

I bruk

Funksjoner
Vurdering:

Med innebygget projektor er Nikon S1000pj et unikt kamera. Snarere enn kamera, er det vel riktig å kalle dette en hybridmaskin. Kombinasjonen kan kanskje virke litt som en kuriositet på papiret, men vi håper andre produsenter følger opp med tilsvarende løsninger. Opplegget fungerer nemmelig overraskende bra.

Som vi har nevnt tidligere er projektorspesifikasjonene beskjedne sammenlignet med større videokanoner. Lysstyrken på 10 lumen er vel som peanøtter å regne, og anbefalt projeksjonsavstand mellom 26 cm til to meter, med opp til en meter bildeflate låter kanskje begrensende. Her er heller ingen justeringsmulighet av keystone-fortegning. Det er likevel overraskende hvor mye du kan få ut av dette lille maskineriet, bare du vet å utnytte omgivelsene. Vi fikk for eksempel brukbare resultater med en projeksjonsavstand på 3-4 meter og en bildeflate på opp under to meter bredt. Riktig nok i et relativt mørkt rom.

Med litt under en meter fra kamera til vegg blir bildeflaten i overkant av 30 cm, altså litt under en 20-tommer skjerm. Vi tror avstanden tilsvarer ganske typiske forhold i folksomme sammenhenger, som på fest eller kafé. Men utendørs er mulighetene helt andre. Mørketida er ypperlig, og vi ser for oss mye kreativ bruk av hvite snøflater som lysbildeduk.

Det ligger forøvrig en god del demonstrasjoner av projektoren på nettet, og vi anbefaler en titt for eksempel på you tube. Der finner dere blant annet disse sjarmtrollene.

Ser vi litt nærmere på det projiserte bildet er det klart at detaljnivået ikke er helt på topp, og bildet preges av både blå og gule feilbrytninger, men på avstand synes vi det fungerer bra nok.

Vi vil også påpeke at originalfilen produsert med S1000pj, heller ikke er plettfri. litt av feilbrytningen ligger også her. Vi skal se nærmere på dette under siden om bildekvalitet.

Forøvrig kan projektoren vise alt som lar seg spille av på kameraet. Dette inkluderer filer fra andre kameraer, men ut i fra hva vi har undersøkt, ikke andre videoformater enn AVI-standarden. Vi forsøkte å spille en MPEG4-fil generert med iMovie, men uten hell. Litt synd, for det kunne jo være gøy å projisere for eksempel egenredigerte eller nedlastede filmer.

Ellers kan lysbildevisning programmeres med ulike intervaller, i sorterte mapper, som loop og med mer eller mindre cheezy bakgrunnsmusikk - alt etter smak. Denne gråværssekvensen fra Oslos botaniske hage, demonstrerer Nikon S1000pj, stilt til tre-sekunders intervaller med moderat bakgrunnsmusikk.

Andre funksjoner

Sett bort fra innebygd projektor, er Nikon S1000pj et relativt enkelt kompaktkamera. Du kan velge i 16 ulike scener - eller på norsk, motivvalg - fra portrett til museum og panorama. Du kan også stille til såkalt smart portrett-innstilling, der kameraet både skal kjenne igjen ansikter, omgå blunking og glatte ut rynker.

Av mer avanserte funksjoner finner vi følgefokus. Hvitbalanse kan stilles manuelt, men vi savner muligheten til å bestemme lysmålemetode, som her er låst til matrise.

Bildestabilisering

Nikon S1000pj har optisk bildestabilisator, i dette tilfellet dreier det seg om et bevegelig linseelement som justeres i forhold til ytre bevegelser. Vi har ikke gjort noen gjennomgående test av stabiliseringen hos Nikon S1000pj, men funksjonen synes å virke helt greit. Nikon tilbyr også såkalt hybrid bildestabilisering og bevegelsessensor med dette kameraet. I tillegg til linsejusterende bevegelseskompensasjon, kan kameraet dermed også hjelpe til med å fryse bildet ved å øke ISO og redusere lukkertiden. Er bildekvalitet prioritet anbefales vi å kun bruke optisk bildestabilisering, da digital prosessering innskrenker fotografisk kontroll, og kan resultere i økt bildestøy. Dessuten blir prosesseringstiden også noe lenger.

Makro

I makro vidvinkel får vi en nærgrense på 2 cm, og det må sies å være bra. Nikon oppgir en maks nærgrense på ca 3 cm. I tele fikk vi en nærgrense på 23 cm. Makrobildene viser oss også at dette kameraet har god kontroll på fortegningen, med bare en mild tønnefortegning i vidvinkel og en mild putefortegning i tele. Et lite, optisk fortrinn for S1000pj, altså.

Makro tele	Makro vidvinkel

Stryk musepilen over den grønne teksten for å se fotegningen.

Video

Nikon S1000pj produserer to videokvaliteter: VGA (640x480 punkter), en standard i digitalkameraer, og QVGA (320x240 punkter), som er vanlig i mobiltelefoner. Begge innstillinger kan spille inn enten 15 eller 30 bilder i sekundet. Maks opptakslengde er 25 minutter.

Autofokus
Vurdering:

Etter tvungen defokusering i vidvinkel responderer Nikon S1000pj nest raskest, og er klar til å ta et bilde på omtrent en tredjedels sekund. Ved tele, sakker alle kameraene, og S1000pj havner på en tredjeplass, rett etter Nikon S640.

Hurtighet
Vurdering:

I oppstartstid går det tregere for vår kandidat, men S1000pj er fjerde raskest. I dette selskapet er Nikon S640 i en klasse for seg selv, men så skal dette også være tidenes raskeste Coolpix.

Utløserforsinkelse er tiden det tar for et allerede fokusert kamera fra utløseren trykkes helt ned, til bildet er tatt. Uten blits blir så og si null for alle kameraene her. Med blits aktivert tar det litt mer tid å respondere for alle, men vår kandidat er i det minste nest raskest.

Her tester vi hvor mange bilder av høyeste jpg-kvalitet kameraet klarer i løpet av 10 sekunder, stilt på enkeltbilde slik at vi må trykke utløseren ned på nytt for hvert bilde. Her snur inntrykket seg, med slappest prestasjon fra Nikon S1000pj. Tre bilder på ti sekunder altså, og åtte på tretti sekunder.

Med blits aktivert rekker S1000pj tre eksponeringer. Det er akkurat gjennomsnittlig. På tretti sekunder klarte vi å fyre av syv ganger.

Nikon S1000pj kommer under gjennomsnittet og er halvparten så rask som Panasonic FX150, med litt over to megabyte bilder overført til datamaskinen per sekund.

Betjening/brukervennlighet
Vurdering:

Med projektor kan du vise bildemateriale til et større publikum samtidig, enten det er blant familie og venner, eller i jobbsammenhenger. I så måte er Nikon S1000pj svært brukervennlig, eller kanskje heller, meget anvendelig. Medfølgende stativ og fjernkontroll gjør presentasjonen så behagelig som den vel kan bli med en såpass liten og lett maskin, med liten fare for irriterende rystelser. Stativet kan til nød også brukes til fotografering, selv om den lille vinklingen tipper kameraet en smule bakover.

Heller ikke dette Nikon-kameraet har hurtigmeny, ei heller direkteknapp til ISO eller hvitbalanse. Det er et lite savn. Menyen kan stilles til å vise tekst på norsk eller ikoner. Det meste er selvforklarende, men flere av konkurrentene tilbyr nå en gjennomgående, men kortfattet skjermguide. Det kunne vi godt kunne vi godt også tenkt oss her.

Side 4: Detaljgjengivelse

Detaljgjengivelse

Bildekvalitet
Vurdering:

Oppløsning

Med all moroa rundt projektoren, kan man kanskje glemme at Nikon S1000pj også er et kamera. Vi håper Nikon virkelig sementerer det gode inntrykket vi har så langt, med skikkelig skarpe og detaljerte bilder. Dette er et område de har skuffet på en stund, men vi gir selvsagt ikke opp håpet om et fullverdig lommekamera fra denne legendariske produsenten. Til å sammenligne bildekvaliteten fra S1000pj har vi med oss et knippe kameraer til omtrent samme pris, som er spesifisert tilsvarende, eller som har litt ekstra fancy teknologi. Vel - Canons berøringssensitive skjerm er temmelig ordinært i forhold til projektor, men så har Nikon gjort noe helt nytt denne gangen. Vi har også med oss et annet, relativt nytt, men mer ordinært kompaktkamera fra Nikon, Coolpix S640.

Canon Ixus 200IS: 12 MP, 5x zoom (24-120 mm), 151 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2500.

Samsung WB1000: 12 MP, 5x zoom (24-120 mm), 186 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2000.

Panasonic FX150: 14,7 MP, 3,6x zoom (28-100 mm), 179 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2800.

Fujifilm F100fd: 12 MP, 5x zoom (28-140 mm), 192 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2200.

Nikon S640: 12 MP, 5x zoom (28-140 mm), 137 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2000

Nikon S1000pj har zoomområde tilsvarende både den temmelig nye Coolpix S640 og den noe aldrende Fujifilm F100fd. Begge koster nærmere tusenlappen under, og sistnevnte har allerede bevist at den er en habil bildeprodusent. Det er også Panasonic FX150: som også koster mindre enn S1000pj. Med det kameraet får du i tillegg støtte for råfiler og masse manuelle muligheter. Samsung WB1000: Ikke like sterk på bildesiden, men det har manuelle innstillingsmuligheter, klasse-ledende vidvinkel, og koster bare rundt 2000 kroner. Canon Ixus 200IS er ikke blant de beste når det gjelder bildekvalitet, men med 24 mm som korteste brennvidde og berøringssensitiv skjerm har dette kameraet både imponerende vidvinkel og noe for tech-fetishisten. Litt konkurranse blir det her altså.

Bilder tatt med Nikon S1000pj kan beskues her.

Vi begynner som vanlig med sinekartet, og utsnitt i 100% fra et av de tettere og fin-linjerte områdene av denne testplansjen.

Ved 100 ISO klarer alle kameraene å skille linjene nesten ned til 23-24-tallet, men der begynner det å tetne seg til, for Samsung WB1000, Canon Ixus 200IS - og Nikon S1000pj. Det er interessant å observere forskjellen mellom utsnittene fra de to Nikon-kameraene her. De har samme spesifikasjoner på oppløsning og brennvidder, men der S1000pj er ullen, skinner S640 kanskje mest av alle kandidatene her. Det tetner seg til litt ved 26-tallet, men linjene kan fortsatt skilles lenger ned forbi 28-tallet.

Nikon S1000pj	Nikon S640	Panasonic FX150
Canon Ixus 200IS	Samsung WB1000	Fujifilm F100fd

1600 ISO

Ved 1600 ISO blir rangeringen en litt annen. Fremdeles er det S1000pj Ixus 200IS og WB1000 som leverer de sløveste resultatene, men her synes Panasonic FX150 og Fujifilm F100fd å bevare en tanke mer tegning enn Nikon S640.

Nikon S1000pj	Nikon S640	Panasonic FX150
Canon Ixus 200IS	Samsung WB1000	Fujifilm F100fd

Skarphet

Skarphet handler om kameraets evne til å gjengi detaljer, og overgangene mellom dem. I begge tilfeller vil mindre og tettere detaljer kreve mer av kameraet. Resultatene påvirkes blant annet av objektivkvalitet, sensortype og prosessering internt i kamera. Derfor måles kameraene under identiske lysforhold. Utgangspunktet for Imatests målinger er igjen Sinekartet som er trykket slik og slik.

Ser vi på resultatkurven for "Modulation Transfer Function" - MTF50 (corr) er tallet justert (i rødt) for mer realistisk oppskarping. Imatest måler antall horisontale linjer per tomme for utskrift med en viss detaljrikdom. De fleste fotoskrivere klarer for eksempel ikke å gjengi mer enn ca 150 linjer. I våre tester bruker vi 100 linjer per tomme som standard og refererer i kvalitetsskalaen til største utskriftsmulighet i den kvaliteten.

Nikon S1000pj skal på papiret være i stand til å levere pene utskrifter i ca A2-størrelse. Men det er på papiret. Vi har allerede sett at for eksempel Panasonic FX150 produserer skarpere bilder, selv om disse tallene skulle indikere noe annet.

På grafen nedenfor ser vi på dette litt mer detaljert, i form av en kurve som representerer kameraets evne til å gjengi detaljer og kanter. Vi ser en reell kurve som heltrukken, svart strek, og ideell kurve som stiplet strek.

For de spesielt interesserte er det mer å lese om dette her.

Hovedkortet

I neste bildeserie vises hovedkortet i sin helhet i kolonnen til venstre. Her får vi et mer realistisk blikk på kameraets egenskaper i forhold til skarphet og oppløsning. Trykk på det venstre bildet for å se det i 100% størrelse. I midten og til høyre ser vi 100% utsnitt av hovedkortets senter og nedre, venstre hjørne, som illustrerer både skarphet og detaljgjengivelse. Bildene er tatt ved ISO 100 og ca midt i zoomfeltet.

Utsnittene speiler inntrykket sålangt: Nikon S1000pj, Canon Ixus 200IS og Samsung WB1000 slører mest og bevarer færrest detaljer. Men der Canon og Samsung holder seg innenfor det akseptable i hjørnegjenngivelsen, kladder S1000pj det til ganske så ille. Nikons andre kamera i testen, Coolpix S640, hevder seg i selskap med Panasonics entusiastkamera, og velrespekterte Fujifilm F100fd.

Nikon S1000pj
Nikon S640
Panasonic FX150
Fujifilm F100fd
Canon Ixus 200IS
Samsung WB1000

De følgende utsnittene viser hovedkortet fotografert ved ISO 400, 800 og 1600. Utsnittene demonstrerer forskjellig grad av støyrens, og ulik evne til å bevare detaljer. Og her kjører Panasonic FX150 og Fujifilm F100fd fra også Nikon S640. Dog foretrekker vi Nikons rimeligere modell mot S1000pj, som ikke bare har prosessert bort det meste av detaljer, men som også trekker fargene ut av bildet, på vei oppover ISO-stigen.

Nikon S1000pj ISO 400	Nikon S1000pj ISO 800	Nikon S1000pj ISO 1600
Nikon S640 ISO 400	Nikon S640 ISO 800	Nikon S640 ISO 1600
Panasonic FX150 IS ISO 400	Panasonic FX150 IS ISO 800	Panasonic FX150 ISO 1600
Fujifilm F100fd ISO 400	Fujifilm F100fd ISO 800	Fujifilm F100fd ISO 1600
Canon Ixus 200IS ISO 400	Canon Ixus 200IS ISO 800	Canon Ixus 200IS ISO 1600
Samsung WB1000 ISO 400	Samsung WB1000 ISO 400 ISO 800	Samsung WB1000 ISO 400 ISO 1600

Når vi tester kameraer mot hovedkortet setter vi objektivene midt i zoomfeltet for å få et noenlunde likt sammenligningsgrunnlag. Erfaringsmessig yter også kameraene best der. Unntakene dukker opp. Da vi testet Canon Ixus 100IS fikk vi for eksempel best resultater i vidvinkel. Vi erfarer forøvrig at kompaktkameraer ofte leverer skarpere bilder ved største blender, og den sammenfaller normalt også med vidvinkel.

Resultatene fra Nikon S1000pj viser at ingen brennvidde er optimal både for senter- og hjørneskarphet. Den virkelig labre hjørneskarpheten oppstår i vidvinkel og ca midt i zoomområdet, mens hjørnet klarner til helt i teleenden. Men der blir også senterskarpheten verre.

Nikon S1000pj 28 mm f/3,9	Nikon S1000pj 46 mm f/4,1	Nikon S1000pj 140 mm f/5,8

Nikon S1000pj 28 mm f/3	Nikon S1000pj 46 mm f/4,1	Nikon S1000pj 140 mm f/5,8

Rådhuset

Vi har varierende lyskvalitet i rådhusutsnittene, fra solskinn til overskyet og flatere lys, og ulike årstider. Sammenligningsgrunnlaget blir derfor ikke så nøytralt som i studio. Da vi var ute med Nikon S1000pj hadde vi grått og kontrastløst vær. Vi hadde også med oss Nikon S640 denne dagen, et kamera som så langt har imponert, i alle fall ved lav ISO. Sammenligningen vil dermed gi oss et nokså objektivt vurderingsgrunnlag.

Det vi i første omgang ser på her er igjen hjørneskarphet, et område vår kandidat ikke har overbevist på ennå. Bildet er tatt med en 46 mm brennvidde, der nettopp hjørnegjengivelsen har vist seg ujevn så langt.

Igjen ser vi stor forskjell mellom de to Nikon-modellene. Nikon S1000pj synes å være omgitt av tåke, mens utsnittet tatt med S640 lar oss telle mursteinen.

Nikon S1000pj	Nikon S640	Panasonic FX150
Canon Ixus 200IS	Fujifilm F100fd	Samsung WB1000

Vi ser det her også: Bildene fra Nikon-modellene ser ut ti å være tatt på to forskjellige dager.

Nikon S1000pj	Nikon S640	Panasonic FX150
Canon Ixus 200IS	Fujifilm F100fd	Samsung WB1000

Vi vender oss mot Akershus festning for å vurdere forskjellen mellom Nikon S1000pj og S640 videre. Ved å stryke musepila over den grønne teksten, ser vi først og fremst en ganske ulik fargegjengivelse. S1000pj produserer varmere, nesten gulaktig helhet, der S640 gir et mer balansert og renere inntrykk.

I disse utsnittene ser vi betydelig forskjell i detaljgjengivelsen, men også i fargegjengivelsen. Der for eksempel den grå veggen virker mer blålig i det høyre utsnittet fra S640, synes veggen gulere hos S1000pj. Vi skal se nærmere på nettopp fargegjengivelsen på neste side.

Nikon S1000pj 140 mm f/5,8

Nikon S640 140 mm f/6,6

Side 5: Hvitbalanse

Fargegjengivelse

Så ser vi på hvitbalanseprestasjonene til Nikon S1000pj. Hvitbalanse testes for å måle kameraets evne til å gjengi farger i overensstemmelse med hvordan våre øyne opplever dem. Hvit refereres til som et nøytralt utgangspunkt for å vurdere nøyaktigheten i gjengivelsen - eller balansen - av fargespekteret. Som vi så i utsnittene fra Akershus festning, tenderte S1000pj mot det litt gule.

Først ser vi på manuell hvitbalanse testet under de nokså nøytrale dagslyslampene i vårt studio. Hvitbalansen kan stilles manuelt hos S1000pj, og vi kunne dermed måle hvitbalanse med hvitt kort. Og her virker projektorkameraet å ha god kontroll.

I det neste diagrammet ser vi nærmere på fargegjengivelsen til Nikon S1000pj. Firkantene representerer korrekt farge, plassert i sRGB-fargerommet, og sirklene angir slik kameraet gjengir samme farge. Linjene mellom de to viser uoverensstemmelsen. Omrisset øverst til høyre og nederst til venstre indikerer forøvrig fargerommets grenser.

I test av automatisk hvitbalanse - der kameraet gjerne er stilt til hverdags - utsetter vi fargekartet for en blanding av dagslyslamper, halogenpærer og varmt tempererte lysrør. Kanskje ikke den mest normale lyssituasjonen, men skal det testes, så er det greit å se ytterpunktet. Her oppførte S1000pj seg mer uregelmessig. Ved ISO 80 og 100, og ISO 3200 og 6400, ble avviket nokså stort, slik vi ser det i den følgende grafen. Imatest har her vurdert bildet tatt ved ISO 100.

I diagrammet ser vi at linjene trekkes mot det gule og det røde, i motsetning til i det manuelle diagrammet, der sirklene er mer jevnt distribuert over sRGB-fargerommet.

Dette diagrammet illustrerer Imatests vurdering av et bilde tatt med automatisk hvitbalanse ved ISO 6400. Og her ser vi at S1000pj drar ytterligere mot det gule.

For å undersøke hvitbalansen nærmere, tok vi flere eksponeringer i ulikt lys, også i tandem med Nikon S640. Resultatene varierer, men det kan virke som S1000pj sliter med mer kompliserte lyssituasjoner. Vi ser det i de følgende bildene, der kameraene er utsatt for både høsthimmel og lamper av ulik temperatur. Det hvite intereiøret ser betraktelig mer nøytralt ut i bildet fra S640, enn det tatt med S1000pj, som virker oransje. Men igjen, med enklere lyssetting oppførte kameraene seg mer identisk - det vil si, mer balansert.

Nikon S1000pj ISO 100, AWB	Nikon S640 ISO 100, AWB

Bildestøy

I disse kurvene ser vi resultatet fra test av bildestøy ved ulike ISO-verdier. Den gule linjen representerer luminansstøy - eller ujevnheter i lysintensitet - mens de andre linjene representerer ujevnheter i kameraets fargefrekvenser RGB = Rødt, Grønt, Blått.

Uten råfiler tar Imatest utgangspunkt i allerede støyprosesserte bilder. Dette kan noen ganger gi et litt misvisende inntrykk, da mye støyreduksjon kan gi bedre uttelling i målingene. Disse resultatene må derfor vurderes i forhold til bildeeksempler, slik som hovedkortbildene, der vi kan se forholdet mellom kameraets takling av høy ISO, implementering av støyfjerning og bevaring av detaljer. Disse kurvene demonstrerer poenget, ved å gi fordel til både Nikon S1000pj og S640, og Canon 200IS og Samsung WB1000 - de kameraene med mest tåkete resultater ved høy ISO. Fra Fujifilm F100fd og Panasonic FX150 er kurvene brattere, mens studier av bildeeksempler viste fler ivaretatte detaljer.

Eksponering og dynamisk omfang

I foto handler dynamisk omfang om kameraets evne til å fange nyanser av lys. Vi tester dynamisk omfang ved å måle hvor mange gråvalører kameraet klarer å gjengi på en 41-trinns graderingsplansje (1/3 EV per trinn), fra nesten sort til nesten hvitt. Under måling av dynamisk omfang påvirker bildestøy resultatet i mørke områder. For å få et mest mulig korrekt resultat måler vi med to ulike toleransegrenser for støy. På den følgende plansjen vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn).

Kromatisk feilbrytning

Kromatisk feilbrytning skyldes en ujevn fargebrytning av lyset i linsen, der lilla ofte er vanskeligst å kontrollere. Dette oppstår gjerne ved vidvinkel, der lysets brytningsvinkel er på sitt mest ekstreme, og i skarpe overganger mellom lys og mørke. Bildet av Stortinget er tatt i vidvinkel og med masse kontrastområder som vi vil studere nærmere.

Igjen viser Nikon S1000pj seg som et kamera med varierende prestasjoner. For der vi ser tydelige, blå bånd i noen bilder, er de så godt som fraværende her.

Vi tar med noen utsnitt fra bildet av Akershus festning for å illustrere poenget. Her ligger riktig nok de blå båndene gjennomgående horisontalt, mens problemet oftest er vertikale feilbrytninger.

Side 6: Konklusjon

Oppsummering og konklusjon

Kamerahus:

Solid kamerahus i metall og plast, men projeksjonsvinduet kunne kanskje hatt bedre beskyttelse. Til tross for innebygget projektor er kameraet ikke spesielt stort.

 

Optikk:

God vidvinkel og litt ekstra tele: 28-140 mm. Ikke blant de mest lyssterke.

Batteri:

220 bilder per oppladning er litt slapt sammenlignet med andre kompaktkameraer, der gjennomsnittet ligger opp mot 300 bilder. Vi regner med at projektorfunksjonen heller ikke sparer batteriet.

Skjerm og søker:

Med 6,8 cm - mot 7,6 cm og oppløsning på 230 000 punkter er skjermen litt lavt spesifisert for et kamera til over 3000 kroner. Den er heller ikke blant Nikons mest lyssterke skjermer. Det kan tenkes at det er projektoren krever plassen. Her må det selvsagt nevnes at projektoren kompenserer for den litt svake skjermen.

Funksjoner:

Med innebygget projektor er Nikon S1000pj et unikt kamera. Snarere enn kamera, er det vel riktig å kalle dette en hybridmaskin. Opplegget fungerer meget bra. Lysstyrken på 10 lumen er vel som peanøtter å regne, og anbefalt projeksjonsavstand mellom 26 cm til to meter, med opp til en meter bildeflate låter kanskje begrensende. Her er heller ingen justeringsmulighet av keystone-fortegning. Det er likevel overraskende hvor mye du kan få ut av dette lille maskineriet, bare du vet å utnytte omgivelsene. Forøvrig er dette et ganske enkelt kompaktkamera, og leveres med standarder som scene-modi og ansiktsgjenkjenning, men også bildestabilisator.

Autofokus:

Etter tvungen defokusering i vidvinkel responderer Nikon S1000pj nest raskest, og er klar til å ta et bilde på omtrent en tredjedels sekund. Ved tele, sakker alle kameraene, og S1000pj havner på en tredjeplass, rett etter Nikon S640.

Hurtighet:

Gjennomsnittlig oppstartstid, relativt lite utløserforsinkelse, men litt treg på seriefotografering.

Betjening/brukervennlighet:

Med projektor kan du vise bildemateriale til et større publikum samtidig, enten det er blant familie og venner, eller i jobbsammenhenger. I så måte er Nikon S1000pj svært brukervennlig, eller kanskje heller, meget anvendelig. Medfølgende stativ og fjernkontroll gjør presentasjonen så behagelig som den vel kan bli med en såpass liten og lett maskin, med liten fare for irriterende rystelser.

Bildekvalitet:

Dette blir det svakeste punktet på Nikon S1000pj. Hjørnegjengivelsen er tåkete og detaljer vaskes ut med støyfjerning ved høyere ISO. Auto hvitbalanse er heller ikke alltid til å stole på, da bildene tenderer til det gule med et litt skittent preg. Bildene vil fungere greit til små utskrifter, men de store formatene takler S1000pj best ved å projisere dem på vegg.

Konklusjon:

Vi var spente da vi mottok Nikon S1000pj til test for noen uker siden. Ideen om innebygget projektor virket både interessant, men også en tanke far fetched. Det er noe litt smalfilm over det å skulle projisere på vegg, etter en tid med digitale skjermer på moten. Men her ligger også sjarmen, og i tillegg den store styrken til S1000pj. Mer enn med noe annet kamera, blir nemmelig presentasjonen en del av foto-opplevelsen. Du kan knipse, og umiddelbart dele bildene med vennene - utenfor den bitte lille kameraskjermen, eller via en e-post tre dager senere, slik vi har blitt vant til. Med en projektor i lomma kan du skape ditt eget visningsteater omtrent hvor som helst, og gjenoppta glemte, men fine tradisjoner fra lysbildets, og i og for seg også smalfilmens tidsalder.

Bildekvaliteten har tydelig vis blitt et kompromiss i den indre konstruksjonen, og foldeobjektivet ga oss en anelse om dette, allerede da vi begynte å leke oss med kameraet. Skal du ta bra bilder er ikke S1000pj det rette valget. Snur vi det litt på hodet, kan vi derimot si at S1000pj er kul, liten projektor, med innebygget, helt brukbart kamera. Og helhetlig sett, fungerer det meget bra. S1000pj kan dermed trygt settes på ønskelisten til jul.