Side 1: Introduksjon og oversikt

Etter hvert som digitalkameraene, bærbare datamaskiner (PDAer) og bærbare MP3-spillere har gjort sitt inntog har behovet for lagringsplass bare økt og økt. Ikke minst fordi oppløsningen på kameraene også øker. Alle disse enhetene trenger lagringskapasitet utover hva vanlige floppydisker kan gi , selv om faktisk enkelte kameraprodusenter også har brukt disketter som lagringsmedium på digitale kameraer. Brukerne ønsker i dag å ha noe som er både lite og lett, raskt, bruker lite strøm samtidig som at det skal romme mange bilder. Det er derfor mange hensyn å ta for minnekortprodusentene.

I dagens marked for minnebrikker finnes det i hovedsak fire alternativer som blir brukt av digitalkamera-produsentene:

• CompactFlash (CF)
• Smartmedia  (SM)
• MemoryStick (brukes av bl.a. Sony)
• Secure Digital Card (SD)

CompactFlash Fordeler	CompactFlash Ulemper
Relativt rimelig Ingen bevegelige deler Beskyttet overflate – betyr bedre beskyttelse av dataene Forholdsvis lite Skalerbar kapasitet ATA-kontroller er innebygget i brikken slik at den kan styres gjennom et PC-card slot (PCMCIA) Lavt strømforbruk Standarden er støttet av mange produsenter	Noe større i fysisk størrelse enn konkurrentene
SmartMedia Fordeler	SmartMedia ulemper
Ingen bevegelige deler Særdeles lite og tynt Skalerbar kapasitet Lavt strømforbruk Standarden er støttet av mange produsenter Vha. Adaptere kan SM leses via diskettstasjon, PCMCIA-kort eller via USB port Noe rimeligere enn CF	Noe mindre skalerbart i lagringskapasitet enn CF Noe mer utsatt ift CF pga. ubeskyttet overflate
MemoryStick fordeler	MemoryStick ulemper
Lite og lett Ingen bevegelige deler Brukes av mange typer  apparater (MP3 spillere bl.a.) Innebygget MagicGate kopibeskyttelses-system som gjør det mulig å spille kopibeskyttet musikk Lavt strømforbruk	Lite brukt på kameraer foreløpig Dyrt Største minnebrikke per i dag 128 MB.
Secure Digital Card Fordeler	Secure Digital Card ulemper
Lite og lett Ingen bevegelige deler Planer eksisterer om å bruke denne standarden til MP3 spillere, mobiltelefoner, bilnavigasjons-systemer osv. Innebygget krypto-sikkerhet for DVD-audio med kopibeskyttelse	Foreløpig ikke så veldig utbredt, vanskelig å få tak i.

 

Side 2: Om de forskjellige teknologiene

Bakgrunn

Både CompactFlash,  SmartMedia, MemoryStick og Secure Digital Card er eksempler på utnyttelse av såkalt Flash-Memory teknologi (eller Solid State Memory som er et annet navn på det samme). Til dette blir det benyttet såkalte EEPROM chiper som effektivt lagrer dataene. Kjennetegnet for Flash-memory er at det er såkalt solid-state-teknologi, dvs informasjonen blir liggende på brikken inntil ny informasjon blir overskrevet, og man trenger ikke tilførsel av strøm til enhver tid, slik som man gjør med vanlige RAM-brikker i en PC. Mer informasjon kan finnes på http://www.howstuffworks.com/flash-memory.htm

CompactFlash (CF)

Det finnes to varianter av CompactFlash, CF I og CF II. Det som skiller de to er den fysiske størrelsen, og utbredelsen. CF I er mest brukt på digitalkameraer idag. Denne standarden brukes på kameraer fra bl.a. Agfa, Canon, Casio, Epson, HP, Kodak, Nikon, Minolta m.fl. Enkelte digitalkameraer støtter også CF type II, slik at IBM's Microdrive kan benyttes. Også enkelte andre CompactFlash-kort, særlig i de større størrelsene, bruker også type II.

SmartMedia (SM)

Det er Toshiba som først utviklet SmartMedia standarden, og som senere har overlatt ansvaret av standarden til SmartMedia Forum. Innledningsvis het standarden SSFDC, men den er altså blitt mer kjent under navnet SmartMedia. Hensikten med standarden har hele tiden vært å utvikle et kort som er velegnet til bruk for digitale kameraer.

(brukes av bl.a. Agfa, Fujifilm, Olympus, Leica, Ricoh, Toshiba m.fl.)

MemoryStick (MS)

Denne standarden er utviklet av Sony, men ansvaret for standarden er nylig overført til en uavhengig organisasjon, MemoryStick.org. På denne måten håper Sony at flere og flere vil adoptere denne nye standarden, og det ser ut til at de vil ha suksess med dette på sikt, særlig når man ser listen av selskaper som er interessert i å støtte standarden. Både Aiwa, Fujitsu, Hitachi, Casio, Minolta, HP, IBM, Olympus, Lexar, Ricoh, Seiko/Epson, Samsung, og Sony (naturlig nok) står på listen over firmaer som vil støtte standarden, men per i dag er det kun Sony som har produkter som faktisk benytter standarden.

I likhet med CompactFlash og SmartMedia bruker MS Flash-Memory, og i likhet med CF har minnebrikkene også en kontroller innebygget. Kontrolleren tar seg av oppgaver med å skrive til og lese fra minnet på brikken, og tar seg av feilhåndtering.

Secure Digital Card (SD)

Et siste alternativ er de nye små Secure Digital Card kortene som er på størrelse med en fingernegl. Standarden er relativt nyutviklet i samarbeid mellom Matsushita (dvs firmaet bak Panasonic), SanDisk og Toshiba. På flere måter likner det på hva Sony har forsøkt å gjøre med MemoryStick, ved at det bla. også inneholder kryptografi-teknologi for å kunne spille av kopibeskyttet musikk. SD-kortene inneholder også kontroller-programvare slik som på CF. Det sies videre at standarden gir høy overførselshastighet fram og tilbake til brikken, og vil komme i samme kortstørrelser som SM, CF osv.

MicroDrive

Det finnes også alternativer til Flash Memory som underliggende teknologi. I disse dager er det først og fremst IBM’s Microdrive som bør nevnes. MicroDrive er en løsning som passer inn på normale CompactFlash II kortplasser, og som benytter en ørliten harddisk (ihvertfall i fysisk størrelse i forhold til de som sitter i en PC). 

Til nå har disse små harddiskene vært å få tak i med størrelser fra 170 til 340 MB, men relativt nylig har de også blitt tilgjengelig i størrelsen 1 GB. Dette gir åpenbart meget høy lagringskapasitet og den laveste pris per megabyte, men den bruker også noe mer strøm.

En normal MicroDrive vil bruke omtrent 2,5W strøm på tomgang, noe mer når den leser/skriver til disk, og enda mer når den spinner igang. Det betyr at det er upraktisk å spinne igang disken, ta noen få bilder og skru den av igjen. Det betyr nemlig at belastningen på batteriet blir mye høyere.

Et annet ankepunkt mot harddisk-løsningen hevdes å være at varmeavgivning lager noe mer støy i bildet. Det siste er likevel noe som avhenger av hvordan kameraet er konstruert. Og vi ser at flere og flere kameraprodusenter nå begynner å akseptere at dette er en farbar vei uten kvalitetsproblemer.

Vi vil nevne at enkelte mener å ha opplevd problemer med harddisk-løsningen på grunn av det faktum at harddiskene har bevegelige deler inni seg, og av den grunn tåler de ikke å bli mistet i bakken eller å få slag slik som ett Flash Memory-kort gjør. Til det skal det sies at folk flest pleier å behandle kameraene sine pent, og vi vet at det er ingen grunn til å frykte datatap ved normal behandling av MicroDrive. Flere rapporterer at de til tross for at de har mistet den i bakken ikke har opplevd datatap. Les videre på: http://www.robgalbraith.com/reports/microdrive_feedback.html.

Det er ventet at MicroDrive kommer til å bli mer og mer populær på digitale kameraer i framtiden, såfremt prisene går nedover og strømforbruket holder seg på et fornuftig nivå.

Sony: CD-R og disketter

I tillegg til dette har bl.a. Sony eksperimentert med enkelte andre lagringsmekanismer, slik som CD-R formatet på enkelte kameraer. De introduserte høsten 2000 et Mavica kamera som lagrer bildene på en spesiell 3-tommers 156MB CD-R disk. Dette gir nok kapasitet til å lagre omtrent 300 JPG-bilder i oppløsningen 640x480.

Tidligere kunne man også finne Sony-kameraer som kunne lagre på vanlig 3,5 tommers disketter, men dette alternativet er på vei ut, da lagringsplassen på diskettene som kjent er begrenset.

 

		Compact Flash (II)	SmartMedia	IBM MicroDrive	Memory Stick	Secure Digital Card	CD-R
Brukes av bl.a.		Agfa, Canon, Casio, Epson, Fuji, HP, Kodak, Nikon, Olympus, Minolta	Agfa, Fuji, Olympus, Leica, Ricoh, Toshiba	Kan brukes i bl.a. Canon Pro70, Casio QV200UX, Hitachi MP-EG10W, Minolta RD 3000, + flere	Fujitsu, Sony		Sony
Fysisk størrelse	Lengde	36.4 mm	45.0 mm	43.0 mm	50.0 mm	32.0 mm	Ikke relevant
	Bredde	42.8 mm	37.0 mm	36.0 mm	21.5 mm	24.0 mm	8 cm (CD)
	Tykkelse	5.0 mm	0.76 mm	5.5 mm	2.8 mm	1.4 mm	2 mm
	Vekt	11,4 g	<2 g	16 g	< 4 g	<2 g
Lagrings-kapasitet		4MB til 256 MB (800MB er annonsert)	4MB til 128MB	70MB til 1GB	Opptil 64MB (1GB i år 2003)	opptil 128MB	156 MB
Prisnivå	(Typiske priser fra tilfeldig produsent, inkl. Mva)	32MB Kr 455,- (Apacer)	32MB Kr 453,- (Apacer)	1GB Kr 4.999,- (IBM)	32MB Kr 899,- (Lexar)	32MB Kr 1.638,- (SCM)	Foreløpig ukjent
Bevegelige deler		Nei	Nei	Ja	Nei	Nei	Ja
Strømforbruk		32-60mA	15-40mA	500mA	<40mA	<35mA	Ukjent
ATA-kontroller innebygget*(1)		Ja (normalt)	Nei	Ja	Ja	Ja	Nei
Oppgitt hastigheter	Lese	Opptil 1.5 MB/s	Opptil 1 MB/s	Opptil 1.2 MB/s	Opptil 2.45 MB/s	Opptil 2MB/s
	Skrive	Opptil 800KB/s	Opptil 1 MB/s	Opptil 1.2 MB/s	Opptil 1.8 MB/s
	Burst hastighet	Opptil 8 MB/s	Opptil 16 MB/s	Mellom 32-49 MB/s
	Respons* (2)	2 ms	2 ms	Typisk 15 ms		1ms
Annet		Standard utviklet av SanDisk (1994)	Standard utviklet av Toshiba (1995)	Utviklet av IBM (1998)	Standard utviklet av Sony (1998)	Standard utviklet av Siemens/ SanDisk (1997)	·   Kan bare brukes en gang (ingen slette-mulighet) ·   Noe proprietær i og med at den bruker spesiell størrelse på CD’en – kun tilgjengelig gjennom spesialforhandlere

*(1)Med en ATA-kontroller innebygget på kortet trenger man ikke å ha spesiell driverprogramvare i PC-en eller kameraet for å lese innholdet på brikken, dvs logikken for å lese kortet ligger på selve kortet.

*(2) Med respons menes hastigheten fra hvilemodus til operativ modus.

Side 3: Ofte stilte spørsmål (OSS)

Hvor mye kan du lagre?

Hvor mange bilder du kan lagre med ett minnekort avhenger av disse faktorer:

• Hvilken størrelse du har på minnebrikken (f.eks. 8MB, 16MB etc)
• Hvilken oppløsning du lagrer bildene i (f.eks. 1024x768, 1600x1200 etc)
• Hvilket format du lagrer det i (JPG er vanligst og dette vil komprimere bildet, TIFF og RAW er andre alternativ)
• Hvilken kompresjon som brukes når man velger JPG (f.eks. 1:8 eller 1:4 etc)

Et eksempel: Tar man bilder i størrelsen 1600x1200 og lagrer dette med normal JPG komprimering vil man kunne ta over 200 bilder på et 192MB CF-kort.

Se vår guide Hvor mye plass tar bildene på et minnekort? for detaljert informasjon om hvor mye plass et bilde tar, og en tabell over hvor mange bilder du får plass til på minnekort av forskjellige størrelser.

Får man bedre bilder med større kort?

Nei, men man får plass til flere “bedre” bilder dvs, flere bilder med høyere oppløsning. Større kort gir mere lagringsplass, og dermed kan man altså få flere bilder. Men høyere kvalitet i seg selv er det bare kameraet som kan yte.

Hvor lenger ”holder” kortene?

Compactflash kortene er kjent for å være et hakk mer holdbare enn SmartMedia kortene. Vi har selv opplevd enkelte problemer med Smartmedia-kortene, da de kan miste data etter noen tid, og de ser også ut til å være mer sårbare enn CF. Fra produsentene blir det sagt at SmartMedia kort gjennomsnittlig skal holde i bruk opptil 1 million ganger, og når det gjelder CompactFlash skal disse holde i opptil 1 million timer. Med andre ord skulle det rekke for de fleste behov.

Hvem er de mest kjente produsentene av CF- og SM-kort?

Noen kjente produsenter av kort både til CompactFlash og SmartMedia er bl.a. Lexar, Sandisk, Apacer, Delkin og Pretec. I tillegg produserer de fleste kamera-produsentene kort med sine egne navn på.  I bunn og grunn brukes likevel mange av de samme komponentene hos de forskjellige produsentene. De største produsentene av flash-memory er Toshiba, Hitachi og Samsung.

Er det nødvendig å bruke merkekort av typen Lexar eller Sandisk?

Både CF- og SM-kort er, i likhet med harddisker, ulike når det gjelder lese- og skrivehastigheter og holdbarhet. Dernest ligger det enkelte forskjeller i hvilke spesielle egenskaper ved kameraet som kortet støtter (f.eks. panorama funksjoner).

Produsentene vil fremheve at dere kort har spesialutviklede intelligente kontrollere innebygget. Disse logiske kretsene forbedrer ytelsen eller forenkler oppgaven for prosessoren i kameraet eller i PC’en. I forhold til enkelte andre kort vil altså programvaren som følger med kortet være i større eller mindre grad i stand til å støtte hva kameraet skal gjøre.

SanDisk oppfant CompactFlash formatet i 1994, og de har kommet langt når det gjelder kapasitet på CF-kortene. De har spesialisert seg på minnebrikker for digitale fotoapparater, men har også drevet med andre satsingsområder. SanDisk brikkene brukes nå i svært mange digitalkameraer, og en av fordelene med deres brikker er at de er lavt priset i forhold til de andre merkenavnene. Det sies fra kilder internt i selskapet at de i løpet av året også vil lansere nye raskere minnebrikker.

Lexar Media, en annen av de kjente produsentene, betegner seg selv som oppfinnerne av ”digital film”. Utviklingsingeniørene ved firmaet jobbet tidligere for Cirrus Logic, et firma som har vært kjent for sine integrerte kretser for videokort og diskkontrollere. Foruten minnebrikkene lager de også andre minneprodukter for andre markeder. Da de kom på markedet i 1998 med sine nye minnekort for digitale kameraer tilbød de patentert og proprietære CF-kort som ga opp til 300% raskere fil-prosessering enn tilsvarende kort. Den store fordelen med dette var selvsagt at brukerne hadde mulighet til å ta bilder raskere når man brukte disse kortene. Lexars patenterte Space Manager (TM) teknologi, ga etter deres utsagn den høyeste gjennomgående skrivehastigheten for CompactFlash kort – opptil 1.2 MB per sekund. Rent teknisk fungerte det slik at de optimaliserte slettefunksjonen på kortet, fordi Flash-memory krever at kortet blir initialisert (nullstilt) før man kan skrive til det. Måten de løste dette på var å slette innholdet i neste minnecelle, idet man skrev til en bestemt celle. Dette ga god hastighetsforbedring, særlig når det gjaldt vanlige skrive-operasjoner til kortet. Men kritikere hevder også at om man skal skrive til forskjellige plasser på kortet egner denne metoden seg i mindre grad.

Lexar merker kortene sine med en faktor (f.eks. 8x eller 10x) som indikerer hvor mange ganger raskere enn basisnivået (150kb/s) denne minnebrikken er. Denne faktoren er faktisk en minimumsfaktor. I realiteten kan kortet være raskere, siden Lexar bruker komponenter fra forskjellige produsenter som går inn i samme produktserien og de vil derfor garantere minimumshastigheten.

Hvorfor er billige kort billige?

Det finnes forskjellige teorier på dette. Noen vil forklare dette med at det ikke finnes så mange produsenter av minnekortene, og derfor er forskjellen mest det at produsentene vil merke sine egne kort med sitt eget navn, omtrent slik merkeleverandører av biler kun vil anbefale bruk av sine egne reservedeler. Dermed argumenteres det med at de billige kortene har samme muligheter og kvalitet som orginalkortene fordi de kommer gjerne fra samme produsent, men de har altså ikke samme ”merkevarenavnet” på.

Men det finnes argumenter mot dette. Skal man bruke f.eks. panoramafunksjoner på Olympus sine kameraer, må man ha SM-minnebrikker som faktisk støtter disse funksjonene. Dette betyr at det på selve brikken ligger programvare som støtter funksjonene som finnes i kameraet. Det er et faktum at ikke alle ”billig”-produsenter av SM-kort har inkludert slike funksjoner på sine kort. Derfor kan man si at skal man benytte spesielle funksjoner på kameraet sitt, så bør man ta en ekstra titt på om spesialfunksjonene støttes av minnebrikken.

Er det forskjell i hastighet?

Hastigheten ved CF eller SM-kort er omtrent den samme, men det er forskjeller i hastighet på minnekort. Men det er vanskelig å finne ut hvor raske disse minnekortene er hvis man bare studerer informasjon man får fra produsentene. Man skulle tro at forskjellene er minimale, men det er et faktum at disse forskjellene noen ganger kan måles i minutter.

Det er viktig å huske på at begrepet ”hastighet” som vi her vil fram til defineres som hastigheten for lesing og skriving til selve minnebrikken. Vi sikter derfor ikke til hastigheten på overføringsmedium fra kamera/kortleser til selve PC-en,  slik som USB-tilknytning eller seriell. Den sistnevnte tilknytningen spiller helt åpenbart en betydelig rolle når man skal overføre bilder.

Men når man opererer med selve kameraet så finnes det flere som registrerer forskjeller på kort. Et eksempel på dette er en fotograf som rapporterte at hans Nikon 16MB SmartMedia kort var raskere enn hans Sandisk 64MB. Det tok 6 sekunder for Nikon kortet hans å slette 8 bilder, mens på Sandisk kortet tok det hele 24 sekunder. Nå kan noe av dette skyldes at SanDisk kortet var større, noe som gir noe lengre aksesstid, men likevel viser det at det er forskjeller i hvordan kortene vil virke.

I en test hos PC Magazine allerede i 1999 da Microdrive var ny på markedet fant testerne at den var like rask som eller raskere enn CF: http://www.zdnet.com/products/stories/pipreviews/0,8827,189236,00.html .

En annen test fra www.steves-digicams.com sommeren 2000, avslører at IBM Microdrive i forhold til Lexar 8x Pro 80MB CF gir et klart utfall i favør av MicroDrive. Når de skulle skrive et ukomprimert råbilde til lagringsmediet, brukte  Microdrive 7 sekunder mens Lexar CF brukte 10 sekunder på det samme bildet. Det samme bildet ble også lagret på et SanDisk 80MB kort og et MicroTech 45MB CF kort. Resultatet var det samme hver gang – MicroDrive var raskere enn CF-kortene som alle klokket inn til omtrent 10 sekunder.

Ut i fra de nevnte tester ovenfor skulle man tro at det er MicroDrive som er kongen når det gjelder hastighet. Men det er også en sannhet med modifikasjoner. Når man leser testen hos Rob Galbraith,  http://www.robgalbraith.com/reports/2001_02_17_compactflash.html, ser man at visse hastighetsforskjeller også avhenger av hvilket kamera man bruker. I noen tester vil f.eks. Lexar sine kort komme raskere ut enn de andre, mens for andre kameraer så er det IBM MicroDrive som er vinneren.

Konklusjon og trender

Som nevnt kan det merkes hastighetsforskjeller mellom forskjellige kort, i og med at brukere opplever forskjeller både på skriving og lesing av kortene, men for den normale bruker vil ikke dette ha avgjørende betydning. Mer viktig er det da kanskje heller å se på egenskapene som har med størrelse og ekstra funksjoner (panorama) etc.

Prisene på kortene er også i fritt fall nedover. Det er ventet at prisene vil gå ned med så mye som 30-35% i løpet av året, denne antakelsen er basert på nedgangen i prisene på råvarene; kompontene som inngår i Flash-kortene.