3. Opptak i større målestokk enn 1:1 generelt

Det er flere metoder for å gjøre opptak i større målestokk enn 1:1, og noen av disse fremgangsmåtene er enkle og lrever ikke store utlegg til spesialutstyr, se avsnittet nedenfor om forsatslinser og mellomringer til makrooptikk . Andre løsninger, hvor man kan komme opp i de helt stor forstørrelser ved opptaket er krevende å bruke og kan betinge ganske store anskaffelser, se avsnittene nedenfor om bruk av vendering/makrobelg og spesialobjektivet Canons MP-E 65mm f/2.8 1-5X Macro Photo.

Men her er det kanskje på plass med en liten advarsel. Opptak i større målestokk enn 1:1 (altså fra 2:1 og videre) er selvsagt fristende, detaljer i insektkropper, bilde bare av et øye osv. Da skal man imidlertid være svært oppmerksom på at mange regner opptak i 1:1 som en slags praktisk grense for opptak i felten. Kravene til å få til det på en ordentlig måte er sannelig store nok, uansett om det skjer på frihånd eller med mer eller mindre avanserte stativløsninger og eventuelt fokuseringsskinne. Det kan derfor være fornuftig å skaffe seg god erfaring med næropptak/makro i området inntil 1:1 før man tar sikte på å gå videre. Men den som er forberedt på å investere i egen tid, egne ressurser og ikke ubetydelige økonomiske utlegg skal selvsagt forsøke, og da er det godt om man i forkant er oppmerksom på at man gir seg inn på noe som IKKE er lettvint!

3.1 Forsatslinser og mellomringer til makrooptikk

Den aller enkleste fremgangsmåten for å få til dette er å bruke et vanlig makroobjektiv av den typen som (uten hjelpemidler) kan fokuseres til 1:1 – og det altså gjelder for de aller fleste. Med mellomringer eller forsatslinser (jfr. artikkelen del 1) kan man oppnå opptaksmålestokk på bortimot 2:1.

Da blir det viktig å bruke rett hjelpemiddel på rett objektiv.

Mellomringer forkorter nærgrensen og gir størst effekt på relativt korte brennvidder, i makrosammheng er det 50-60mm. Effekten på et ca. 100mm makroobjektiv blir mindre, og forholdsvis liten for et makroobjektiv med brennvidde i området 150 – 200 mm.

Forsatslinser egner seg ganske bra til makroobjektiv med brennvidde i området 150 – 200 mm. Dersom filterfatningen ikke passer har Hama – www.scandiafilm.no - ringer for step up/step down i mange filterfatningsdimensjoner. Forsatslinser egner seg mindre bra (=gir mindre effekt) på et ca. 100mm makroobjektiv og er ikke noe nyttig alternativ for så korte brennvidder som 50-60mm (om man i det hele tatt får dem til å passe).

Man kan selvfølgelig sette telekonverter (1.4x el. 2x) også på et makroobjektiv, opptaksmålestokk/nærgrense blir ikke endret på den måten. En del telekonvertere er konstruert slik (en ”tut” stikker ut mot objektivsiden) at de ikke passer på alle objektiv.

3.2 Opptak med vendt objektiv/vendering/makrobelg

Dette er den tradisjonelle metoden for å gjør opptak med forholdsvis stor forstørrelse.

Objektivkonstruksjon må alltid være preget av kompromisser, det er ikke mulig å konstruere optikk som virker like like godt på alle avstander, på uendelig, i området for nærfoto/makro og når optaket skjer med forstørrelse. Objektiver for alminnelig bruk er beregnet for å virke best (=med færrest mulig optiske feil) når motivet er et stykke unna objektivet og fokusplanet (bildebrikken, filmplanet) ligger ganske nær objektivet. Dersom objektivet vendes, og står ”bak/frem” på kamerahuset, blir den delen av objektivet som virker best på meget kort avstand nær motivet, og den som virker best på noe lengre avstand vendt mot fokusplanet (bildebrikken, filmplanet) – og der blir også avstanden størst mellom optikk og fokusplan.

Det går selvsagt an å konstruere optikk som virker best når opptaket skjer i forstørrelse, se f.eks. eget avsnitt om spesialobjektivet MP-E65mm f/2.8 1-5X Macro, og det fins egne objektiver beregnet for forstørrelse i bruk bl.a. med mikroskop. Men skal vi greie oss uten slike kostbare spesialiteter er et ”vanlig” objektiv som brukes ”bak/frem” et utmerket alternativ. Å fotografere med vendt objektiv gir mye bedre optisk resultat (bedre ”bildekvalitet”) enn å gjøre opptak i forstørrelse uten å snu objektivet.

Bildet viser et opptak på film med denne teknikken, som forøvrig fører til svært lange eksponeringtider.

Hvordan fester man så et objektiv ”bak/frem” på kameraet?

Enkelt, man får tak i en såkalt vendering (eng. reverse adapter). En slik ring har på den ene siden samme bajonettfatning som objektivet ordinært bruker mot kamerahuset, på den andre siden har venderingen gjenger som (med eller uten overgangsadapter) passer til objektivets filterfatning. Mellom venderingen og kamerahuset kan man sette et passende antall mm. med mellomringer eller en makrobelg for å tilpasse/øke til ønsket opptaksforstørrelse.

Den ”enkle” løsningen med vendering som ikke har noen form for elektronisk overføring betyr at man må fotografere på M (manuelt), og med noen kamera får man ikke lysmåling. Det viktigste problemet er at man må bruke et objektiv med blenderring – og det er noe moderne objektiver ikke har. Uten elektronisk overføring kan man selvsagt ikke styre blenderen fra kamerahuset – hva så? Vel, det fins haugevis av eldre (og optisk helt utmerkete) objektiver med blenderring – de er å få på ebay, annonse på finn.no eller på bruktmarkedet på foto.no, og slik får man for noen få hundre kroner. Objektiver med Canons gamle fatningstype FD er veldig brukbare, men fatningstypen spiller egentlig ingen rolle, eldre objektiver med fatningstypen ”standard skru” er like bra, og fra Nikon fins mengder av eldre kvalitetsoptikk. Bildet av regnkleggens øyne er laget på denne måten – hvor alt er manuelt. Såfremt man bare fester objektivet med vendering og mellomringer, trenger man en fokuseringskinne, belger er ofte utstyrt med fokuseringskinne, se bilder for det Novoflex kan levere.

La meg gjøre det helt klart at jeg ikke har noe oppdrag fra Novoflex og at jeg ikke har noen fordel fra av å omtale Novoflex sine produkter. Novoflex har et meget bra sortiment av utstyr for makrofoto, og jeg har valgt å bruke dette utstyret som illustrasjon og eksempler – noe kan nevenyttige også lage selv etter idé el. mønster av de sakene Novoflex tilbyr. All publikasjon av bilder skjer selvsagt i samråd med Novoflex. Se ellers http://www.novoflex.com

En makrobelg har prinsippielt samme funksjon som mellomringer – en makrobelg er en fleksibel og variabel nellomring, om man vi si det slik.

For Canonbrukere har Novoflex et særskilt vendeadapter som sikrer elektronisk kommunikasjon mellom EF og EF-S -objektiver (uten blenderring) og kamerahuset, se disse bildene for å få tak i hvordan dette er konstruert:

Det særskilte reverseringsadapteret fra Novoflex brukt alene sammen med et 24mm objektiv gir litt over 2x (2:1) i opptaksmålestokk. Med 56mm mellomringer mellom reverseringsadapteret og kamerahuset får man litt over. 4x forstørrelse. Da er avstanden mellom forreste del av utstyret og fremre fokusplan (motivet) bare ca. 1.5 cm, så veldig enkelt å bruke i felten er dette ikke!

Tabell Del 3-1 viser formelen for utregning av forholdet mellom nominell og effektiv blender ved forskjellig opptaksmålestokk:

Som vi ser av tabellen blir effektv blender alt for liten ved 8x opptaksforstørrelse (8:1), blenderverdien er så liten at diffraksjonsuskarphet gjør seg gjeldende. På mange måter er 4:1 en slags grense, ihvertfall for den kombinasjonen som er nevnt , dvs. et objektiv med 28/2.8, men man kan nok strekke tingene noe lenger med et objektiv med bedre åpningsforhold, f.eks. f/2 eller f/1.4.

Tabell Del3-2 viser motivutsnitt i millimeter med opptaksmålsetokk fra 1:4 – 4:1:

3.3 Spesialobjektivet Canons MP-E 65mm f/2.8 1-5X Macro Photo

Dette objektivet er for makrofotografering fra "life-size to 5x magnification" (som Canon selv uttrykker det), dvs. det kan gjøre opptak fra 1:1 til 5:1 uten noen form for ekstra hjelpemidler, men også bare det.

Objektivet gir vel i og for seg en høy grad av praktisk brukbarhet for feltmessig makrofotografering med forstørrelse når det gjelder slik som blomster, insekter osv., og må sies å være en enklere løsning enn f. eks. å bruke makrobelg for samme formål. Objektivet har "floating" (dvs bevegelige) linseelementer for å sikre mot optiske feil (herunder kromatisk aberrasjon) som ellers kan være et problem når opptaksmålestokken er høy. Objektivet kan også håndtere TTL måling med endel kamerahus ved blitzopptak.

Canons MP-E 65mm f/2.8 1-5X Macro Photo må beskrives som et kvalitetsprodukt for dem som krever maksimal kvalitet på sluttresultatet, og finner at prisen står i forhold til det man får igjen. Men annet utstyr - belger og automatiske reverseringsadaptere – er ikke akkurat billige de heller. Her blir det om å gjøre å tenke seg meget grundig om før eventuelle anskaffelser, dels på grunn av kostnadene, dels må man passe på at utstyret er kompatibelt med den kameratype og modell etc. det skal brukes sammen med.

Uansett hvor gode resultater dette objektivet kan gi er det ikke enkelt i bruk. Det går an å bruke dette objektivet på frihånd, det er gjort i bildet av svevefluen som fly mot en åkertistel, jeg hold fokus på åkertistelen, det var det endel aktivitet frem og tilbake:

Objektivet går i og for seg å bruke på frihånd, ihvertfall i 1:1, men ellers må nok en fokuseringsskinne brukes. Manfrotto har også en grei fokuseringsskinne, Manfrotto M454.

Spesifikasjonen 65mm brennvidde med åpningsforholdet f/2.8 må leses med innsikt. Det angitte åpningsforholdet skal med dette objektivet, som med alle andre, referere seg til fokus på uendelig. Dette objektivet fokuserer ikke på uendelig, så her er det nødvendig å se på tabellene i forrige avsnitt for effektiv blenderverdi, jfr. tabell Del3-1 i avsnitt 3.2.