Fysisk

 

Kamerahus
Vurdering:

Det blir et langt avsnitt om kamerahuset denne gangen, for Fujifilm har virkelig laget noe som skiller seg fra mengden – på godt og vondt. For å gjøre unna byggekvaliteten først så er den helt OK, uten å være eksepsjonell. Det som gjør at S100fs skiller seg fra konkurrentene er størrelse og vekt.

Bildet under viser S100fs og Olympus E-510 rygg mot rygg. E-510 er et speilreflekskamera hvor Olympus har fått plass til vesentlig større bildesensor, stabilisator i kamerahuset og selvfølgelig speil og optisk søker. S100fs har stabilisator i objektivet, men E-510 er likevel mer kompakt og vi lurer virkelig på hva Fujifilm har fylt kamerahuset med. Objektivet på E-510 er en fast 35mm, så det er ikke noe poeng å sammenligne objektivstørrelsen.

Neste bilde er S100fs og Olympus SP-570UZ og her ser vi hva større sensor betyr for størrelsen av objektivet. Olympusen har 20x zoom, videre vidvinkel, mer tele og bedre blender enn S100fs. Begge er zoomet til full tele.

Vi har ikke sett noe så digert ultrazoomkamera siden vi testet Samsung Pro 815 for snart tre år siden. Dette kameraet hadde da også nesten identiske spesifikasjoner med samme senorstørrelse og (marginalt større) zoomområde. Tabellen under viser vekt for S100fs og en del av ultrazoomene vi har testet det siste året. Alle kameraer er veid av Akam med minnekort, batteri, objektivdeksel og bærerem, men uten solblender (siden bare noen få modeller har dette).

Med solblender veier S100fs 1055 gram. Med så stor forskjell i vekt, størrelse og til en viss grad funksjoner blir det ikke riktig å si at disse kameraene er direkte konkurrenter. Kameraene i diagrammet under ligger nærmere S100fs, men FZ50 er eneste modell som fortsatt er i salg og nettopp dette må regnes som nærmeste konkurrent selv om det er en to år gammel modell.

Sammenlignet med forgjengerne S9500/S9600 har vekten økt en del. Kameraet har også blitt større. Fujifilm oppgir S9500/s9600 til 12.8 x 9.3 x 12.9 cm, mens S100fs er 13.3 x 9.4 x 15.0 cm. Bortsett fra at kameraet har vokst litt er det lett å se slektskapet til tidligere modeller. På baksiden er det lite nytt, skjermstørrelsen er øket fra 2.0” på S9600 til 2.5” tommer og Fujifilm har beholdt løsningen med at skjermen kan vris opp og ned, men ikke til siden.

Fireveiskontrolleren stikker litt ut fra kamerahuset og skygger for symbolet for selvutløser når du ser kamerat ovenfra, eller makrosymbolet hvis du ser kameraet fra siden som på bildet under. Med så mye plass til rådighet kunne Fujifilm godt laget fireveiskontrolleren litt større, men de har i hvert fall utnyttet plassen til en rekke knapper og brytere. Det gir direkte tilgang til en del funksjoner som man vanligvis må inn i menyer for å justere. Lysmålermetode velges for eksempel med bryteren øverst på baksiden, og ansiktsgjenkjenning velges med en egen knapp til venstre for fireveiskontrolleren.

S100fs har stativfeste i metall og det sitter i den optiske aksen. Batteriluken sitter på høyre side under grepet og avstanden til stativfestet er stor nok til at luken kan åpnes selv med en (liten) hurtigkobling for stativ festet på kameraet.

 

 

På toppen av kameraet finner vi modusrattet og ett kontrollhjul. Det hadde vært fint med to, men det finner man vanligvis kun på de litt dyrere speilrefleksene – og Panasonic FZ50. Av/på-knappen er en vippebryter plassert strategisk rundt utløseren – der de fleste andre har zoombryteren. Kanskje kun et problem for en kameratester som bytter kameraer hele tiden, men personlig liker jeg de fleste andre løsninger bedre. Egen ISO-knapp får derimot S100fs plusspoeng for.

På venstre side har Fujifilm plassert flere knapper og luken som dekker kontaktene for batterieliminator, USB og A/V-ut. Zoomringen er ytterst på objektivet og er mekanisk koblet med tydelig endepunkter og det er markinger for 35mm-ekvivalente brennvidder. Fokusringen sitter klønete til halvveis under blitsen og er elektronisk koblet så du kan vri så mye du orker uten å merke om nærgrensen eller uendelig er nådd, men det er indikator i søkeren.

Luken for minnekort sitter på høyre side og S100fs kan bruke enten SD/SDHC eller xD kort. Mulighet for bruk av CF-kort som på S9600 er borte, men siden selv en del av de rimelige speilrefleksene nå bruker SD/SDHC var dette som forventet.

Grepet er i hvert fall stort nok og det litt mindre Olympus SP-570UZ satt faktisk bedre i mine hender, men det blir selvsagt en smakssak. Totalt sett oppfatter vi ergonomien som meget bra for S100fs.

 

Optikk
Vurdering:

28-400mm zoom ville for ti år siden vært helt utenkelig, men i dag er 14x zoom bare et middels stort zoomområde. Vi testet nylig Olympus SP-570uz med 20x zoom og det finnes mange modeller med 15x og 18x, men det som gjør disse kameraene mulig er mye mindre sensorer som gir mer kompakte objektiver. Det finnes ikke noen fysisk begrensing for hvor stort et zoomobjektiv kan være, men S100fs nærmer seg nok det som i praksis er salgbart på en ultrazoom. Vi oppfatter at 28-400mm er et bra kompromiss gitt begrensningene i størrelse som Fujifilm har valgt, men det er litt skuffende at største blender på full tele bare er F5.3. F2.8 ved vidvinkel er nærmest standard på denne typen kameraer.

Objektivet er Fujifilms første med bildestabilisator (S8000fd har også stabilisering, men sensorbasert) og det gir virkelig kameraet et løft i forhold til tidligere modeller. Som nevnt over er objektivet utstyrt med både zoomring og fokusring, og spesielt zoomringen med mekanisk kobling var veldig behagelig i bruk.

Objektivet har gjenger for filter med 67mm diameter. Solblender (reverserbar) følger med som standardutstyr, og det er en luke i bunnen som kan tas av for å justere polarisasjonsfilter. Når den åpnes står man igjen med en løs liten plastdings som det gjelder å ta godt vare på.

Objektivdekslet kan derimot festes med en snor til nakkestroppen slik at det aldri blir borte, og det følger med et feste slik at det kan monteres på bæreremmen når det er av. Objektivdekslet veier litt så det er mer behagelig å feste det enn å ha det hengende løst. Bildene til høyre er fra S9500-testen og viser festeanordningen som er uforandret.

Objektivet virker solid bygget og selv om lengden øker vesentlig ved full tele var det ikke noe slark i vårt testeksemplar. Hvor godt det holder seg over tid kan vi ikke si noe om etter bare noen uker med kameraet, men vi så ingen opplagte svakheter.

Optisk kvalitet vurderer vi senere i testen.

 

Skjerm og søker
Vurdering:

Skjermen til S100fs er relativt ordinær med en størrelse på 2.5 tommer og oppløsning på 230000 punkter. Dette er en helt grei spesifikasjon, men stadig flere kameraer får 2.7 eller 3.0 tommer skjermer. Sony har til og med fått plass til en vridbar tretommers skjerm på H50 som er et vesentlig mindre kamera.

Det som er positivt med skjermløsningen til S100fs litt er at den kan vris opp og ned slik at det blir enklere å ta bilder høyt og lavt. Løsningen ligner veldig på den som finnes på Sony H50, men er ikke like fleksibel som skjermen på Canon S5 IS som også kan vris til siden og inn mot kamerahuset for beskyttelse.

Skjermen fungerte bra under de fleste forhold, men som vanlig var det sterkt sollys som skapte størst problemer. Vi sammenlignet med Canon Sx100 IS, Sony H50 og Olympus SP-570UZ og i motlys var S100fs-skjermen en av de som fungerte dårligst sammen med SP-570UZ.

Hvis lysforholdene blir for vanskelig for skjermen kan den elektroniske søkeren brukes i stedet. Den fungerer bra også i kraftig sollys, men er ikke like praktisk når kameraet står på stativ. Fujifilm oppgir at den har 200000 punkter og det er litt lavere enn noen av konkurrentene. Panasonic FZ50 har for eksempel 230000 punkter. Størrelsen er 0.20 tommers og det er ganske vanlig på nyere modeller. Det som er spesielt med søkeren til S100fs er at hvert punkt kan vise RGB farger (i sekvens), mens det vanlige er at hvert punkt bare kan vise en farge. Resultater er uansett en bra søker, men vi kan ikke si den virket vesentlig bedre enn andre elektroniske søkere vi har brukt.

 

Batteri
Vurdering:

Mens S9500 og S9600 brukte standard batterier leveres S100fs med et Li-Ion batteri. Batterityper er først og fremst en smakssak. Li-Ion gir mer effekt i forhold til vekt og volum sammenlignet med Ni-Mh eller alkaliske batterier, men du mister fleksibiliteten som standardbatterier gir. Det hadde fint vært plass til fire AA-batterier i S100fs, så det kan ikke være årsaken til at Fujifilm har byttet teknologi.

Dessverre har batterikapasiteten gått vesentlig ned siden forrige modell. S9500 og S9600 hadde CIPA-tall på godt over 300, mens S100fs kun klarer 250 bilder på en ladning, og det er det dårligste resultatet vi har sett på lenge fra en ultrazoom. Vi sammenligner først med noen modeller vi har testet det siste året.

Og så et utvalg av andre relevante modellene, bare Canon G9 har like lav batterikapasitet.