Hvitbalanse

Så godt som alle kameraer vi tester har feil på hvitbalansen i større eller mindre grad. Dette tester vi ved å ta bilde av vår testplansje med fargetemperaturen innstilt på det samme som vi vet dagslyslampene våre holder og deretter måle differansen. Autohvitbalansen tester vi ved å gjøre det så vanskelig som mulig for kameraet å måle riktig hvitbalanse, ved at vi belyser testplansjen med dagslyslamper, halogenlamper og lysrør. Resultatet er et salig virrvarr av lys som så godt som ingen kameraer klarer å vise korrekt, men som gir et godt grunnlag for å teste automatikken. Vi må derfor gjøre oppmerksom på at det i det virkelige liv er svært sjelden, om noensinne, at et kamera noensinne vil møte på så vanskelige lysforhold som vi gir det på testrommet.

Måler vi hvitbalansen manuelt, blir resultatet meget bra, og bedre enn fra de fleste andre kameraer. Men det er ikke så ofte man gidder å gjøre det. Automatisk hvitbalanse er mye vanligere å bruke. På det området er kameraet dessverre ikke så bra. Himler hadde en tendens til å bli litt vel gulgrønne, og på målingene våre i studio, skåret kameraet langt dårligere enn vi hadde forventet.

Fargegjengivelse

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til F200 EXR. Firkantene representerer her korrekt farge, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

Vi ser her det samme som vi nevnte over, at fargene blir litt feil. De trekkes mot det gule. Grønnfargene er svært bra, men jo lenger unna gult og grønt du kommer, jo mer feil blir de.

Dynamisk omfang

Dynamisk omfang vil si hvor mange forskjellige lysintensitetsnivåer, som kameraet er i stand til å fange opp og gjengi, fra det mørkeste som ikke er helt svart og det lyseste som ikke er helt hvitt. Dette måles ved hjelp av en meget nøyaktig plansje med 41 trinn på 1/3 EV hver, som er bakbelyst med et lys på 8000 Kelvin og blir avfotografert og analysert.

Dynamisk omfang er en svært viktig faktor i et kameras bildekvalitet, fordi den bestemmer hvor naturlig overgangen mellom mørkt og lyst vil bli på bildet. Til sammenligning med resultatene nedenfor har det menneskelige øyet et dynamisk omfang på ca 5-6,5 EV hvis "blenderen", dvs iris, forblir uendret. Når vi måler dynamisk omfang vil bildestøy påvirke resultatet i de mørke områdene, og for å unngå dette måler vi med to ulike toleransegrenser for støy, slik at vi får et mest mulig korrekt resultat. På plansjene nedenfor vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn).

Dette er målinger gjort med standardinnstillinger på kamreaet.

Vi ser at Fujifilm F200 EXR ikke utmerker seg på noen måte. Det ligger omtrent midt i klyngen, og heller i den lavere delen enn den høye.

Men kameraet har egen innstilling for dynamisk omfang. Den fungerer best på høyere ISO-verdier, fra ISO 400 og oppover, for den gjør det mulig å operere med ulik ISO-verdi på annenhver piksel, og på den måten lettere få fanget et stort dynamisk område.

Vi har ikke gjort målinger på alle ISO-verdier (kameraet gir deg ikke manuell kontroll over ISO-verdi når du bruker optimalisering av dynamisk omfang), men på ISO 400, får vi verdier på 12,5 på lav kvalitet og 6,96 på høy kvaltiet. Dette er bedre enn mange profesjonelle speilreflekskamerer, og særlig på lav kvaltiet er det med stor margin det aller beste resulatet vi noen sinne har målt på et kompaktkamera.

Kromatisk feilbrytning

Feilbrytning er spesielt synlig i overgangen mellom mørke og lyse områder og gir misfargede piksler. Vi har som vanlig fotografert stortinget, og tatt med lyktestolpen på høyre side. Fenomenet er tydeligst på vidvinkel, ved store kontraster og ytterst i bildekanten. Vi bruker derfor denne lyktestolpen som eksempel, fordi den tilfredsstiller alle disse kritieriene, og bør derfor framprovosere mye kromatisk feilbrytning. Du vil med andre ord ikke se dette like tydelig til vanlig.

Nedenfor ser du resultatet fra fire kameraer, og F200 har nok mer kromatisk feilbrytning enn de andre tre. Resultatene er ikke helt sammenliknbare, siden bildene ikke er tatt på samme tid. Men vi er vandt til at kameraene fra Fujifilm har litt mer kromatisk feilbrytning enn gjennomsnittet.

Fujifilm F200 EXR	Samsung WB500
Olympus Mju-9000	Panasonic TZ6

Du vil ikke være voldsomt plaget av dette, men vi ville helst sett at Fujifilm gjorde noe med dette. De fleste andre produsenter har forbedret seg mer på dette området enn Fujifilm har gjort.

Nedenfor ser du tall for kromatisk feilbrytning, sammenliknet med noen andre kameraer. Vi ser den samme tendensen.

Fortegning

All optikk forvrenger linjer litt, særlig i kantene av bildet, og særlig på vidvinkel. Nedenfor ser du et diagram som sammenlikner dette mellom flere kameraer. Mange kameraer i dag har innebygd funksjon for å kunne rette opp dette. Det mangler i F200 EXR.

Vi ser her at F200 ligger omtrent på gjennomsninttet, og gjør det bedre enn flere andre kameraer. Dette vil ikke bli noe problem.

Oppsummering av bildekvalitet

Fujifilm har tidligere levert suveren detaljgjengivelse og lite støy. Denne gangen lovet de også høyt dynamisk omfang. De to første klarte de ikke å levere som forventet, og på det siste punktet leverer de til gangs på høye ISO-verider, hvis du bruker de kraftigste innstillingene. Bruker du normale innstillinger er det ikke så mye å hente der heller.

Fargegjengivelsen er ikke helt der vi hadde ønsket den heller.

Men stiller vi for høye krav? Hadde vi bare rett og slett ventet mer? Kameraet gir ikke dårlige deltajer, det har nok bedre støynivå enn de aller fleste andre, og trenger du stort dynamisk omfang, selv i dårlig lys, går F200 EXR i ring rundt alle andre. Dette er ikke dårlig i det hele tatt. Vi hadde bare trodd at denne teknologien kunne gjort enda mer.