I bruk

Funksjoner
Vurdering:

Dette kameraet er helt klart rettet mot entusiasten. Her er det mange muligheter for manuell kontroll av de aller fleste fotografiske parametre. Menyene gir deg omtrent alt det du trenger av innstillingsmuligheter. Kameraet er likevel helt enkelt i bruk, dersom du ikke ønsker å bruke alle de avanserte mulighetene. Det er med andre ord ikke noe i veien for å ha det som familiekamera, selv om ikke alle i huset er like avanserte brukere.

Programhjulet gir deg mulighet for full automatikk, programmodus der du kan stille mye selv, men kameraet håndterer eksponeringen. Du har også mulighet for blenderprioritet i programmodusen. Nå skal det sies at det er bare to blenderverdier på kameraet, så mulighetene er litt begrensete. Det er ingen ekte blender i kameraet, så du har ingen kontroll over dybdeskarpheten. Til gjengjeld slipper du problemer med diffraksjon på liten blender, noe som ville gitt mindre skarpe bilder.

Videre har du full manuell innstilling, der du også stiller lukker og blender manuelt. Kameraet foreslår en eksponeringsverdi som den mener er korrekt, så kan du justere ut fra det. Kameraet har også en del motivprogrammer du kan velge ved spesielle behov. Det er også egen funksjon for å ta bilder i svakt, naturlig lys. Her er det to alternativer. Det ene er uten bruk av blits, der kameraet skrur opp ISO-verdien i stedet. Det andre alternativet tar to bilder rett etter hverandre, ett med blits og ett uten, slik at du selv kan vurdere hva som ble best.

Fujifilms kameraer har normalt bedre støyegenskaper enn konkurrentenes modeller, og det gjør at de kan tillate høyere ISO-verdier. Du kan gå til ISO 3200 med full oppløsning. I tillegg kan du få ISO 6400 med 6 megapiksler og ISO 12800 med tre megapiksler. Mer om dette under kapittelet om bildekvalitet.

EXR

Men det viktigste er EXR-funksjonen, som er en måte å utnytte Fujifilms spesielle CCD-brikke til det maksimale.

Du kan velge mellom tre ulike EXR-modi. Prioritet for oppløsning, som i praksis fungerer som programfunksjonen nevnt over, men der ISO-verdien ikke kan stilles høyere enn 800.

Trenger du høyere ISO-verdier enn det, kan kameraet slå sammen to og to piksler for å redusere støynivået. Bildebrikken er konstruert på en annen måte en tradisjonelle brikker, og du har ikke vanlig Bayer-filter. Plasseringen av de ulike fargene gjør at du alltid har to piksler ved siden av hverandre med samme farge. Slår man sammen disse, kan man lettere fjerne støy ved å se på en gjennomsnittsverdi for begge pikslene. Dette gjør at bildet blir på 6 megapiksler, og du kan skru ISO-verdien opp til 1600.

Et problem med mange kompaktkameraer er at det er lett å få utbrente høylys (hvite områder blir helt uten detaljer – for eksempel skyer). Med EXR kan du velge høyere dynamisk omfang, ved at kameraet også her slår sammen informasjon fra to piksler. Men denne gangen undereksponerer kameraet den ene pikselen, og dermed beholder den informasjonen i de lyse områdene.

Dette gir entusiasten muligheter til å velge hva han eller hun vil prioritere. Implementeringen av funksjonen er litt komplisert, så du skal holde tunga rett i munnen når bruker det.

Andre funksjoner

Ellers har kameraet det du forventer. Det har bildestabilisator, ansiktsgjenkjenning og videoopptak i 640x480 med 30 bilder pr. sekund og uten mulighet for å zoome mens du filmer.

Makrofunksjonen lar deg ta bilder ned til 4cm fra motivet. Det gir deg et utsnitt på ca 60x45mm, som er ganske gjennomsnittlig, men tilstrekkelig med mindre du har spesielle behov.

En litt spesiell funksjon som Fujifilm tilbyr er muligheten til å gi bildene litt samme ”look” som analoge filmer. Du kan velge mellom Provia, Velvia og Astia samt svart/hvit og sepia. Hvis du ikke kjenner disse filmene, gir kameraet deg også informasjon om hvilke egenskaper de ulike valgene har.

Kameraet har ikke RAW. Grunnene til det er sikkert flere, men en av dem er at EXR-funksjonen ikke fungerer med RAW-filer. Hadde kameraet hatt RAW, hadde du altså ikke kunnet bruke EXR når RAW var valgt som filformat.

Autofokus
Vurdering:

Det som for et år siden var en god autofokushastighet, er i dag godt under gjennomsnittet. På vidvinkel ligger F200 litt etter kameraer det er naturlig å sammenlikne med, men antakelig ikke så mye at du vil irritere deg over det.

Zoomer du inn til full tele, går det ikke særlig mye langsommere, og F200 gjør det dermed relativt sett bedre, og er nå på nivå med de andre.

Autofokusen virket presis, og bommet ikke mer enn alle andre kameraer gjør. I dårlig lys har kameraet hjelpelampe som når et par meter, ellers klarer kameraet å fokusere i lyssnivåer ned til 0,8 EV på vidvinkel og 1,5 EV på tele, som er omtrent som gjennomsnittet.

Hurtighet
Vurdering:

Oppstartstiden til et kamera har betydning hvis det for eksempel dukker opp et flyktig motiv. Selv tar jeg mye bilder av ungene mine på under to år, og de er aldri i samme positur lenge av gangen. Fujifilm F200 EXR bruker 3,35 sekunder fra du trykker ned av/på-knappen til det første bildet er tatt. Dette er så lenge at ungene mine antakelig er i et annet fylke innen kameraet er klart (vi bor ganske nær fylkesgrensa). Raske kameraer gjør dette på under halve tiden, og et speilreflekskamera på et kvart sekund. Her har Fujifilm litt jobb å gjøre, selv om det vanligvis ikke er den viktigste egenskapen ved et kamera.

Når kameraet allerede har fokusert, er ikke tiden det tar fra du trykker ned utløseren til bildet blir tatt målbar med vårt utstyr. Det betyr at den i praksis er ikke-eksisterende. Det er det som er vanlig på digitalkameraer i dag. Slår du på blitsen, får alle kameraer en forsinkelse. På F200 er denne på 0,14 sekunder som er svært bra, og langt foran kameraene vi sammenlikner med.

Hvis vi tar for oss øvelsen ”antall enkeltskudd på 10 sekunder”, klarer kameraet 5 bilder som er der de fleste kameraene ligger. Med seriebildefunksjonen rekker vi akkurat 6 bilder før tida er ute.

Skrur vi på blitsen, blir vi litt overrasket, når vi ser at det fortsatt klarer 5 bilder. Omtrent alle andre kameraer klarer færre bilder med blits.

Når du skal overføre bildene dine til en PC, kan du bruke en kortleser, eller du kan koble kameraet direkte med en USB-kabel. Velger du det siste, klarer kameraet å flytte bildene med en hastighet på 4,79 MB/s. Det vil si at et 4GB minnekort tar litt under ett kvarter å tømme. Dette er omtrent på nivå med de fleste andre, eller litt under. Ønsker du høyere hastighet, kan du bruke en kortleser. Da vil du normalt få høyere hastighet.

Betjening/brukervennlighet
Vurdering:

I vanlig bruk, er kameraet lett å ta bilder med. Det har flere elementer vi liker, slik som at zooming gjøres ved hjelp av en ring rundt utløserknappen.

Kameraet har en egen knapp for å se på bilder, og trykker du utløseren halvveis ned, er du tilbake i opptaksmodus. Det gjør at du ikke går glipp av et motiv, selv om du ser på bilder når noe plutselig dukker opp.

Hvis du tar bilder med standardinnstillingene, er kameraet svært enkelt i bruk, slik alle kameraer er i dag. Dersom du skal bruke noen av de mulighetene som skiller dette kameraet fra mengden, er det derimot viktig å holde tunga rett i munnen.

Her finnes det et program P, som vi ikke har klart å skille fra EXR Resolution Priority på annen måte enn at førstnevnte gir deg mulighet for høyere ISO-verdier.

Du kan kjøre EXR på auto, slik at kameraet selv velger om det skal prioritere oppløsning, lite støy eller stort dynamisk omfang. Men det betyr igjen at du ikke har tilgang på alle ISO-verdier, og at du aldri vet om bildet blir tatt i 6 eller 12 megapiksler.

Kameraet har en funksjon for å øke dynamisk omfang, og den er tilgjengelig ikke bare i spesialfunksjonen for dynamisk omfang, men du har en ekstra, høyere innstilling når du bruker DR-funksjonen. Det er med andre ord ikke helt intuitivt hvordan dette fungerer. For å forvirre ekstra, fungerer DR-funksjonen bedre på ISO 400 eller høyere.

For å velge manuelt hvilken EXR-metode som skal brukes må du inn i hovedmenyen, mens for alle andre funksjoner du bruker ofte, har du en egen F-meny. Det gjør det hele ganske forvirrende.

Etter å ha prøvd kameraet en del i de ulike funksjonene fant vi ut at EXR-auto fungerte bra i de aller fleste tilfeller. Da fikk vi det vanligvis slik vi ville ha det. Hvis du nøyer deg med det, blir kameraet igjen ganske lett å bruke.