Side 1: Innledning

Introduksjon

 

Akam har nylig testet kompakte ultrazoomkameraer og her skal vi oppsummere fordeler og ulemper med kameraene. Dette er altså ikke en vanlig test og karakterene er hentet fra enkelttestene. De fire modellene er Canon SX200 IS, Olympus Mju-9000, Panasonic TZ6 og Samsung WB500. I tillegg inneholder testen av TZ6 en del informasjon om Panasonic TZ7 som er en nært beslektet modell, og tilsvarende er Samsung WB550 kommentert i WB500-testen.

Hverken ultrazoom, superzoom (som vi oppfatter som synonym) eller kompakt er klart definerte begreper, men her har vi brukt følgende kriterier:
• Minst 10x optisk zoom
• Objektivet trekkes inn i kamerahuset slik at kameraene kan lages relativt lommevennlige

I samme klasse er også Casio EX-H10 med 12MP og 10x optisk zoom, men det ble lansert mens testen pågikk og vi har ikke fått sett på dette. Både Fujfilm (S1000fd) og Sony (DSC-H20) har også modeller med lignende spesifikasjoner, men de er en del større siden objektivet (og grepet hos Fujifilm) stikker lenger ut og kameraet er mer klumpete.

I klassen med litt mindre zoom finnes det også interessante modeller. Ricoh har for eksempel CX1 med vel 7x zoom, spennende spesifikasjoner og ennå mer lommevennlig format. I tillegg finnes de ”voksne” ultrazoomene med 15-26x zoom, elektronisk søker og gjerne mer omfattende innstillingsmuligheter.

Gallerier

Vi har lagt ut bilder, til dels direkte sammenlignbare (tatt på sammetidspunkt med alle kameraene) i galleriet. Du finner galleriene her:

Canon SX200 IS	Olympus Mju-9000
Panasonic TZ6	Samsung WB500

 

 

 

Side 2: Fysisk og I bruk

Fysisk og I bruk

 

Kamerahus
SX200 IS:
Mju-9000:
TZ6:
WB500:

For å få detaljer om kameraene refererer vi til testene, og her ser vi bare på noen av de viktigste forskjellene. Alle modeler har en vekt mellom 200 og 250 gram og det er mange likeheter også i designet. Bildet under viser kameraene fra siden og Olympus Mju-9000 skiller seg ut som den slankeste modellen. Canon SX200 IS og Samsung WB500 er størst og tyngst, men Panasonic TZ6 ligger i midten.

Sx200 Is

Mju-9000

Tz6

WB500

Alle modellene er laget i metall og virker ganske solide, men når det gjelder ergonomi er det en del forskjeller. Vi likte grepet på WB500 best, fulgt av TZ6, mens SX200 IS var et hakk dårligere og Mju-9000 manglet grep.

Produsentene har selvsagt valgt litt forskjellige løsninger, men det er langt flere likheter i designene enn forskjeller.

SX200 IS skiller seg ut ved at blitsen er nedfelt slås opp så fort kameraet blir skrudd på mens de andre har fast blits.

Olympus har belyste knapper som er en stor fordel i dårlig lys, mens Samsung har små knapper og symboler plassert på knappene. De er dermed ennå mindre og nesten umulig å se i svakt lys. Panasonic har også små knapper, men der er symbolene plassert på kameraet slik at de kan være litt større.

Canons knapper er litt større og bedre i bruk, men til gjengeld er hjulet rundt fireveiskontroilleren ganske upresist.

Canon, Panasonic og Samsung har plassert zoombryteren foran utløseresen, og det synes vi fungerer bra. Olympus har valgt å plassere den på toppen av kameraet og der er det ikke like lett å finne den.

Tabellen under gir en oversikt over størrelse og vekt. Målene er hentet fra fabrikantenes spesifiksjoner, mens kameraene er veid av Akam klare til bruk, det vil si med batteri, minnekort og bærestropp inkludert.

	Canon SX200 IS	Olympus Mju 9000	Panasonic TZ6 / TZ7	Samsung WB500
Størrelse (cm)	10.3 x 6.1 x 3.8	9.6 x 6.0 x 3.1	10.3 x 6.0 x 3.3	10.5 x 6.1 x 3.7
Vekt	249	206	222	245

Totalt sett vurderer vi kamerahusene som relativt bra, og relativt like. Alle hadde noen svakheter, men vi synes Samsung har gjort en noe bedre designjobb og WB500 fikk derfor en halv stjerne bedre karakter.

Optikk
SX200 IS:
Mju-9000:
TZ6:
WB500:

 

Felles for disse modellene er 10-12x optisk zoom og at objektivene er laget slik at de trekkes inn i kamerahuset og beskyttes av lameller når de er skrudd av. Det er dermed ikke noe objektivdeksel å passe på slik vi finner på de litt større ultrazoomene og det betyr også at objektivet ligger godt beskyttet når det ikke er i bruk.

Vi opplevde ingen spesielle problemer med noen av kameraene i testperioden, men merket oss at objektivene til Canon og Olympus stikker ganske langt ut når de zoomes til full tele slik at det er større fare for å komme borti ting hvis man ikke passer på.

Samsung og Panasonic har også mye optisk zoom (henholdsvis 10x og 12x) uten at objektivene stikker like langt ut. Panasonic imponerer spesielt med best lysstyrke på tele og et meget kompakt objektiv, men TZ6 har litt mindre sensor enn de andre kameraene og det gjør det enklere å redusere størrelsen på objektivet.

Sammenlignet med større superzoomer som Canons SX1 IS, SP-serien til Olympus og Panasonic FZ28 koster det kompakte designet noe. Lysstyrken er rundt en halv blender dårligere på vidvinkel og zoomområdet er omtrent halvparten.

Bildene til høyre viser alle kameraene zoomet til full tele, og i tabellen under har vi laget en oversikt over objektivenes brennvidde og lysstyrke. Er du på jakt etter best mulig vidvinkel er det Samsung eller Panasonic som gjelder, mens Canon har lengst tele.

Olympus har stabilisator i kamerahuset mens Canon, Panasonic og Samsung har bildestabilisatoren bygget inn i objektivet.

	Canon SX200 IS	Olympus Mju 9000	Panasonic TZ6	Samsung WB500
Brennvidde	5.0-60.0mm	5.0-50.0mm	4.1-49.2mm	4.2-42.0mm
35mm ekvialent	28-336 mm	28-280mm	25-300mm	24-240mm
Største blender	F3.4-F5.3	F3.2-F5.9	F3.3-F4.9	F3.3-F5.8
Zoomomfang	12x	10x	12x	10x

Bildene under viser et eksempel på hvor mye forskjell de 3-4 millimeterne fra 28 til 24/25 betyr for vidvinkeleffekten. Forskjellen fra Panasonics 25mm til Samsungs 24mm er forøvrig hårfin, så her har nok Samsung tatt litt hardt i når de har beregnet 35mm-ekvivalent brennvidde.

 

I teleenden skal det flere millimeter til før forskjellen i bildevinkel blir like synlig, men 336mm på SX200 IS gir selvsagt vesentlig mer tele enn Samsungs 240mm.

Panasonic utmerker seg her med vidvinkel som nesten matcher Samsung, bra tele, litt bedre lysstyrke enn konkurrentene og TZ6 har derfor fått ett hakk bedre karakter for optikk.

 

Skjerm og søker
SX200 IS:
Mju-9000:
TZ6:
WB500:

Olympus utmerket seg med den beste skjermen i kraftig lys, Canon med den største skjermen og Panasonic med den dårligste. Panasonic TZ7 har forøvrig en skjerm med bedre spesifikasjoner enn TZ6, men vi har ikke testet denne. Vi valgte å trekke TZ6 litt, mens de andre er såpass jevne at de fikk samme karakter.

	Canon SX200 IS	Olympus Mju 9000	Panasonic TZ6 (TZ7)	Samsung WB500 (WB550)
Størrelse	3 tommer	2.7 tommer	2.7 (3.0) tommer	2.7 (3.0) tommer
Oppløsning	230000	230000	230400 (460800)	230000

Ingen kameraer i denne klassen har søker og det er synd for med så mye tele og moderat lysstyrke ville en elektronisk søker vært en fordel fordi det er lettere å holde kameraet stødig når det støttes mot hodet. Søker tar imidlertid plass, og som bildene viser er det ikke enkelt å få plass til søker uten at kameraene blir større.

 

 

Batteri
SX200 IS:
Mju-9000:
TZ6:
WB500:

Samsung har valgt å lade batteriet i kameraet og det er en ulempe siden ett ekstra batteri ikke kan lades mens kameraet er i bruk. De andre har ekesterne ladere og alle bruker batteri av typen Li-Ion. Batterieliminator er ekstrautstyr.

Fra venstere: Ladere fra Canon, Samung og Olympus. Laderen til Panasonic var dessverre ikke tilstede da bildet ble tatt.

Samsung oppgir ikke CIPA-tall for WB500, men deres testmetoden er tilsvarende. Vi oppfatter batteriløsningene som relativt jevne, men CIPA-tallet til Olympus trekker litt ned, Panasonics litt opp og ladeløsningen til Samsung litt ned.

	Canon SX200 IS	Olympus Mju 9000	Panasonic TZ6 (TZ7)	Samsung WB500
CIPA	280	250	320 (300)	270

 

Funksjoner
SX200 IS:
Mju-9000:
TZ6:
WB500:

 

Canon utmerker seg som eneste kamera med mulighet for blenderprioritert og lukkerprioritert automatikk. Canon og Samsung har i tillegg full manuell, men på grunn av at Samsung har kun to blendere, og den minste blenderen er implementert med et ND filter som ikke påvirker dybdeskarpheten er dessverre Samsungs manuelle funksjon ikke så veldig nyttig.

Panasonic TZ6 og Olympus Mju-9000 har ingen mulighet for manuell styring av tid og blender.

Olympus Mju-9000 har forøvrig færre funksjoner enn de tre andre og mangler for eksempel mulighet for å måle hvitbalansen manuelt, har kun ett intervall for selvutløseren og gir ganske begrenset mulighet for justering av bildeparametre.

Et fellestrekk for alle modellene er mye automatikk ved opptak og de har også en del editeringsfunksjoner og effekter som kan brukes i avspillingsmodus. Ingen av modellene har blitssko eller støtte for RAW. Dette er vanlige begrensinger i denne klassen som først og fremst er rettet mot brukere som ønsker et pek-og-klikk kamera med mye zoom.

Canon, Pansonic og Samsung bruker minnekort av typen SD/SDHC som er den vanligste typen. Olympus får litt trekk for at de fortsatt bruker xD-kort som har dårligere skrivehastighet og er begrenset til maks 2GB. Mju-9000 kan imidlertid også bruke Micro-SD kort ved hjelp av en adapter og disse finnes i opp til 16GB størrelse.

Makro

Tabellen under viser nærgrenser for de fire kameraene. WB500 mangler supermakro og med 24mm vidvinkel og en nærgrense på 3cm med vanlig makro har WB500 den svakeste makrofunksjonen.

	SX200 IS	Mju 9000	TZ6	WB500
Supermakro	0 cm/28mm	1.3 cm/40mm	1.4cm/25mm	-
Makro vidv.	1.7 cm	5.5 cm	1.4 cm	3 cm
Makro Tele	90 cm	80 cm	80 cm	70 cm
Normal, vidv.	33 cm	5.5 cm	5 cm	18 cm
Normal, tele	95 cm	80 cm	135 cm	95 cm

SX200 IS fokuserer til 0cm, men det er ikke spesielt nyttig for annet enn motiver som ikke skygger for seg selv. Vi liker løsningen til Olympus bedre, for selv om Mju-9000 ”bare” fokuserer til knappe 1.5 cm stilles brennvidden til 40mm i supermakromodus og det gir bedre forstørrelse ved samme avstand enn full vidvinkel som de andremodellene benytter. SX200 IS og Mju-9000 gir nesten eksakt samme forstørrelse, men selv om 1.5 cm er veldig lite er det en mye bedre arbeidsavstand enn 0 cm.

SX200 IS – 28mm, 0cm	Mju 9000  – 40mm, 1.3cm
TZ6 – AF Macro, 25mm, 1.4cm	WB500 24mm, 3cm

Video

Tabellen under viser noen nøkkeltall om video. SX200 IS og WB500 gir begge 720-oppløsning mens Mju-9000 er dårligst med VGA-kvalitet. TZ6 ligger midt mellom men 848x480 punkter. Er video viktig er imidlertid Panasonic TZ7 et interessant alternativ siden det gir stereo lyd, har flere valgfrie kompresjonsnivåer og støtter AVCHD Lite format.

	Canon SX200 IS	Olympus Mju 9000	Panasonic TZ6	Panasonic TZ7	Samsung WB500
Beste kvalitet	1280 x 720, 30bps	640x480, 30bps	848 x 480, 30bps	1280 x 720, 50/30bps	1280 x 720, 30bps
Lyd	Mono	Mono	Mono	Stereo	Mono
Optisk zoom	Nei	Nei	Ja	Ja	Kun uten lyd
Stabilisator	Ja	Nei (Digital)	Ja	Ja	Ja

 

Totalt sett vurderer vi SX200 IS, WB500 og TZ6 som ganske jevne når det gjelder funksjoner, men har valgt å belønne Canon med en halv stjerne ekstra for å ha tatt med lukkerprioritert, blenderprioritert og manuell eksponeringskontroll. Olympus Mju-9000 skiller seg ut med en del færre/dårligere funksjoner og er trukket for det.

 

Autofokus
SX200 IS:
Mju-9000:
TZ6:
WB500:

Karakterene her baseres seg på testene og inntrykket kameraene gir i testperioden med hensyn til nøyaktighet og hurtighet i ulike situasjoner. TZ6 skilte seg ut med noe tregere fokus enn de andre, men hadde bra nøyaktighet og bra muligheter for å konfigurere autofokusen. Det var ikke en helt opplagt avgjørelse, men vi valgte til slutt å gi TZ6 litt dårligere karakter enn de tre andre modellene som hadde ganske bra autofokushastighet. Alle kameraene var – som normalt – ganske raske i godt lys, men slet mer i dårlig lys. De ble også litt tregere ved full tele.

Hurtighet
SX200 IS:
Mju-9000:
TZ6:
WB500:

Hurtighet var en ganske jevn testserie hvor ingen av kameraene var perfekte, men alle hadde noen bra og dårligere resultat. Vi valgte til slutt å gi samme karakter til alle.

Betjening / Brukervennlighet
SX200 IS:
Mju-9000:
TZ6:
WB500:

Betjening og brukervennlighet var ennå en jevn test. Igjen fant vi både svakheter og sterke sider hos alle modeller.

• Menyer: Vi likte menyene til Canon og Panasonic best, men Olympus sin hjelp funksjon og grafiske hovedmeny vil sikkert falle i smak hos noen. Samsungs menyer var også greie nok, men skriften var liten og organiseringen manglet også litt.
• LCD-skjermen bedømmes med egen karakter, men påvirker også brukervennligheten til en viss grad. Fordeler og ulemper er de samme som i dette punktet, det vil si litt pluss for Canons større skjerm og Olympus pga egenskaper i sterkt lys og litt minus for Panasonic.
• Det var ikke store forskjeller i ergonomi, men vi synes WB500 var et lite hakk bedre, deretter fulgte Panasonic, Canon og Olympus. Til gjengjeld har WB500 noen av de minste knappene og fordi Samsung har plassert symboler på knappene er de nesten uleselige i dårlig lys. Canon har store nok knapper til at det går ganske greit, og Panasonic har plassert symbolene over/under sine knapper slik at teksten er synlig. Olympus slår til med belyste knapper som gjør det mye lette å se dem i svakt lys.

Etter å ha brukt kameraene i en periode fikk jeg selvsagt en favoritt når det gjelder betjening og det var SX200 IS, mest fordi brukergrensesnittet/menyene fungerer veldig effektivt. SX200 IS husker for eksempel at selvutløseren er skrudd på, mens de andre glemmer det for hvert bilde. Det er kjedelig når ett bilde skal tas med alle Iso-verdier og to-tre eksponeringer på hver verdi, men det er ikke akkurat noe typisk bruk av dette kameraet. Olympus var utrolig irriterende på enkelte områder, for eksempel fordi det bare er 10 sekunders forsinkelse på selvutløseren og når samme bilde skal tas på alle Iso-verdier og helst to-tre eksponeringer på hver verdi og en sky er på vei til å skygge for solen da er det kjedelig å vente åtte sekunder ekstra på hvert bilde. Igjen er det utypisk bruksmåte, men min personlige rangering er SX200 IS, TZ6, WB500 og Mju-9000. Ser vi på et mer typisk bruksmønster er forskjellene mindre, mange nybegynnere vil like Olympus sine menyer med et mer grafisk grensesnitt og en hjelpknapp selv om det krever et par ekstra trykk på knappene i forhold til Canons menyer.

Det er forskjeller, men de fire kameraene var veldig jevne og det blir i stor grad en smakssak hvilket man foretrekker. Jeg har derfor valgt å gi samme karakter til alle selv om Mju-9000 var ganske nærme å ryke ned en karakter.

 

 

Side 3: Bildekvalitet og Konklusjon

Bildekvalitet og Konklusjon

 

Bildekvalitet
SX200 IS:
Mju-9000:
TZ6:
WB500:

 

Det er ikke de helt store forskjellene i bildekvalitet mellom Canon SX200 IS, Panasonic TZ6 og Samsung WB500, men TZ6 er ett hakk bedre og har fått en halv stjerne ekstra for det. Mju-9000 er dessverre svakere enn konkurrentene på flere punkter og er trukket for det.

For å få alle detaljer om bildekvaliteten må du lese enkelttestene, men vi har tatt med noen eksempler her som viser noen av egenskapene.

Oppløsning

For å gjøre det litt enklere å sammenligne oppløsningskartet har vi i den andre raden redusert bildene fra SX200 IS og Mju-9000 til 10MP. Dette er ikke ideelt og en slik reduksjon påvirkes av algoritmen som brukes. Det er brukt ”Bicub Sharper” i Photoshop CS3 som Adobe anbefaler for forminsking av bilder. De originale 12MP-versjonene til Canon og Olympus kan du finne i enkelttestene. Canon SX200 IS gir det beste resultatet i denne testen med et veldig rent bilde uten moire.

Canon SX200 IS, F4.0 – 10MP	Olympus Mju-9000, F4.9 – 10MP
Panasonic TZ6 – F4.1	Samsung WB500 – F5.1

I neste tabell er alle bildene tatt med ISO 1600. Som "normalt" for kompaktkameraer er dette for høyt til at vi kan anbfale det til vanlig bruk, men i nødstilfelle er det kanskje bedre enn ikke noe bilde? Vi Oppfatter WB500 som dårligst, men igjen er forskjellene små.

Canon SX200 IS – 10MP	Olympus Mju-9000 – 10MP
Panasonic TZ6	Samsung WB500

 

Utsnittene under er hentet fra hovedkortbildene som er gjengitt i enkelttestene, men her har vi normalisert alle til 10MP og laget et utsnitt fra senter av bildet. SX200 IS har et ørlite forsprang til Panasonic når det gjelder å gjengi små detaljer, Samsung er dårligst og Olympus ligger i midten, men forskjellene er så små at vi ikke betrakter det som noen avgjørende forskjell.

Canon SX200 IS – 10MP	Olympus Mju-9000 – 10MP
Panasonic TZ6 – F4.1	Samsung WB500 – F5.1

Støy

I enkelttestene viste vi en god del eksempler på hvordan bildekvaliteten endrer seg når Iso økes, vi har tatt med ett eksempel her også, og viser først hele bildet ved laveste Iso, utsnittene lenger nede på siden er hentet fra senter av bildet.

 

Første utsnitt er med laveste Iso fra alle kameraer, og representerer beste bildekvalitet fra hvert kamera. Det er få kameraer som gir bilder som ser bra ut i 100% forstørrelse for da blir gjerne komprimeringsartefakter, feil som støyfjerningen gir og dårlig optikk veldig synlig. Her ser vi at Mju-9000 som greide seg rimelig bra i oppløsningstesten som består av sorte linjer på hvit bakgrunn sliter mer med et naturlig motiv, selv ved laveste Iso. Detaljer i blomstene, gresset og muren som SX200 IS, TZ6 og WB500 gjengir forsvinner helt eller delvis hos Mju-9000. Det er forskjeller mellom de tre andre også, men i mindre grad.

SX200 IS – Iso 80	Mju-9000 – Iso 64
TZ6 – Iso 80	WB500 – Iso 80

Neste eksempel er med Iso 400, og det er høyeste Iso-verdi som gir et rimelig brukbart resultat på mange av dagens digitalkameraer. I 100% forstørrelse ser det ikke bra ut fra noe kamera, men Mju-9000 er verst. WB500 er litt bedre mens SX200 IS og TZ6 er ennå litt bedre. I tillegg til at detaljer forsvinner blir også fargene dårligere.

SX200 IS – Iso 400	Mju-9000 – Iso 400
TZ6 – Iso 400	WB500 – Iso 400

Ved Iso 1600 ser vi mer av det samme, ennå mindre detaljer, ennå dårligere farger, mer støy og skyggeområder gror igjen. Rekkefølgen er stort sett som ved Iso 400, men TZ6 er nå ett hakk bedre enn SX200 IS.

SX200 IS – Iso 1600	Mju-9000 – Iso 1600
TZ6 – Iso 1600	WB500 – Iso 1600

For å få et inntrykk av hva høyere Iso-verdier kan brukes til har vi skalert bildene til 1920 pikslers bredde. Dette er største oppløsning som er vanlig på HDTV og projektorer i dag (1080/Full HD-bredde). Vi viser igjen laveste Iso samt 400 og 1600 i 100% av de forminskede bildene, og nødvenigvis et ustnitt siden Akam-siden er begrenset til 560 piklser.

 

 

Her må alle trekke sin egne konklusjoner, for det er personlige kvalitetskrav som avgjør hvor grensen for bruk av høy Iso går. Det vi kan si er at gitt valget mellom for lang lukkertid ved Iso 400 eller Iso 1600-kvalitet på bildet er det siste å foretrekke. Såpass med detaljer er det faktisk igjen, og tapet av fargemetning er nesten et større problem i Full HD-bredde.

Zoomområde

Bildene under illustrerer forskjellene i zoomområde, men viser også at Canon og særlig Samsug har valgt en mørkere eksponering enn Olympus og Panasonic (som vi mener har gjort det beste valget). Årsaken er sannsynligvis hvor mye kameranene vektlegger himmelen og de solbelyste områdene i bakgrunnen. På telebildet er det også forskjeller, men ikke så markante.

 

Utsnittene under viser ikke noe revolusjonerende, men er med full tele og illustrerer forskjellene i ”rekkevidden”. Med lengst brennvidde og størst antall piksler er SX200 IS åpenbart vinneren, mens Pansonic som har nest lengste tele gir likevel et mindre utsnitt enn Olympus som har mindre tele, men flere piksler. TZ6 viser likevel skriften på veggen noe tydeligere takket være skarpere optikk (eller bedre prosessering). Samsung med kortest tele og ”lavt” antall piklser gjengir naturlig nok minst detaljer.

SX200 IS	Mju-9000
TZ6	WB500

 

Konklusjon

 

Det er ikke helt enkelt å utpeke en vinner blant disse kameraene, til det er egenskapene litt for forskjellige.

Taperen er imidlertid ganske klar, og det er Olympus Mju-9000. Dette kameraet mangler funksjonalitet i forhold til konkurrentene, og når heller ikke helt opp på bildekvalitet. Positivt med Mju-9000 var lommevennlig størrelse og LCD-skjermen som ga minst problemer i sterkt lys.

Vi gir Samsung WB500 en tredjeplass blant disse modellene. Problemet for Samsung er ikke at WB500 er dårlig, men at konkurrentene er bedre på en del områder. 24mm vidvinkel er interessant, men i praksis viste det seg at TZ6 som er oppgitt til 25mm hadde omtrent like stor bildevinkel. Byggekvalitet og ergonomi er av de beste mens bildekvaliteten ikke er helt på høyde med Panasonic og Canon. Prisen er derimot et klart argument for Samsung og vil du spare noen hundrelapper kan WB500 være et fornuftig valg.

Da gjenstår Canon SX200 IS og Panasonic TZ6 som kandidater til førsteplassen, men vi klarte ikke å skille disse. Vi vurderer bildekvalitet og ergonomi som bedre på TZ6, men forskjellene er ikke store. LCD-skjermen er klart bedre hos Canon. Zoomområde er 12x for begge, men Panasonic har prioritert vidvinkel og Canon har prioritert tele. Panasonics objektiv har litt bedre lysstyrke, mens Canon gir mulighet for manuell, lukkerprioritert og blenderprioritert eksponeringskontroll.

Er du fornøyd med programatomatikk så mener vi TZ6 eller storebror TZ7 må være førstevalget, men mye bedre kontroll over eksponeringen redder SX200 IS fra et klart tap for TZ6. Ønsker du å kunne stille lukkertid og blender er SX200 IS det eneste alternativet og SX200 IS er også noe rimeligere, spesielt sammenlignet med TZ7.