Reflektor (Cassegrain-type)

Cassegrain-teleskop finnes det mange undertyper av, men av prishensyn er det stort sett Schmidt–Cassegrain og Maksutov-Cassegrain som er vanligst for amatører med budsjett noe under NASAs.

Begge typene har det til felles at lyset går tre ganger gjennom teleskopet før det når øyet (eller kameraet), og på grunn av dette er teleskoper av disse typene ofte forholdsvis korte i forhold til brennvidden. De har i likhet med Newton-teleskopene et sekundærspeil, og derfor også den samme blinde flekken i midten, men i Cassegrain-teleskop er ikke sekundærspeilet vinklet, men reflekterer i stedet lyset tilbake mot primærspeilet og gjennom et hull i midten av dette til et okular eller kamera. Bildet over viser et Schmidt-Cassegrain-teleskop, og ved å føre muspilen over bildet vil du få se lysbanen i det. Som vanlig er det rødt som markerer lysbanen, og blått som markerer speilene.

I Schmidt-Cassegrain-teleskop er imidlertid sekundærspeilet festet i glassplaten i fronten av teleskopet, og man unngår derfor diffraksjonsstrålene som man ofte ser i bilder fra Newton-teleskop. Denne glassplaten er en korreksjonsplate som ikke er helt flat, men korrigerer lysbanen. Det samme gjelder Maksutov-Cassegrain-teleskop, men her er konstruksjonen gjort enda enklere ved at man i stedet for a benytte en vanlig korreksjonsplate i fronten har kurvet den mye mer. Dermed kan man i stedet for å feste et separat (sekundær-)speil i glasset bare lage et felt pøå innsiden av glasset som er reflekterende og fungerer som sekundærspeil. Lysbanen er praktisk talt identisk, og fordeler og ulemper er også mye det samme, med få unntak: Teleskop av Maksutov-Cassegrain-type er vanskelige å produsere i store størrelser, og rimelig i små utgaver, i tillegg til at sekundærspeilet ikke stjeler like mye lys, så i teleskoper med relativt liten diameter er denne typen konstruksjon vanligst. Dette gjelder opp til ca 4-5 tommers diameter, mens det derfra og oppover er vanligst med Schmidt-Cassegrain-type.

Schmidt-Cassegrain-teleskoper kan tilby forholdsvis god lysstyrke i forhold til brennvidden, mens Maksutov-Cassegrain-teleskoper har en tendens til å ha større brennvidde i forhold til diameteren, noe som gir tilsvarende mindre blenderåpning. Meade ETX-125 på 5" diameter og Meade ETX-90 på 3,5" diameter er begge av Maksutov-typen, og har for eksempel brennvidder på henholdsvis 1900 mm og 1250 mm. Største (og eneste) blender er henholdsvis f/15 og f/13.8.

Til sammenligning kan Celestron NexStar 5SE, som også har 5" diameter men er av Schmidt-Cassegrain-typen, tilby en brennvidde på 1250 mm med blender f/10. Husk på at som vi påpekte tidligere er det et teleskops evne til å samle lys som er det viktigste, ikke hvor lang tele det kan tilby. "Aperture is king" er et utrykk mange utenlandske hobbyastronomer sverger til.

På grunn av alt glasset i dem, er Cassegrain-teleskoper relativt tunge i forhold til den korte lengden, men de er forholdsvis rimelige å konstruere med stor diameter sammenlignet med refraktor-teleskop. Ikke fullt så rimelige som Newton-typen, men så har de heller ikke alle ulempene man finner med den, og er dermed et godt kompromiss mellom størrelse, vekt og pris målt mot ytelse.

Flere kjente og kjære teleskoper er av Cassegrain-typen, blant annet Hubble, og de største teleskopene som noensinne er bygget er også spesialtilfeller av en slik konstruksjon. Det absolutt største er for tiden Gran Telescopio Canarias på Kanariøyene, med et hovedspeil satt sammen av mange sekskantede speil som er datastyrte til å fungere som ett enkelt speil med en diameter på til sammen 10,4 meter. Brennvidden er 16500 mm, noe som gir en blender på ca f/1.59 dersom man ikke tar hensyn til lystapet på grunn av sekundærspeilet. Hubble, på sin side, har et hovedspeil på 2,4 m og en brennvidde på 57600 mm, noe som gir en blender på f/24, også det uten å ta hensyn til sekundærspeilet. Det snakkes om å konstruere et teleskop med primærspeil på 100 meter, men det er fremdeles en del år og mange milliarder dollar unna å bli virkelighet. Hubbles etterfølger, James Webb Space Telescope skal imidlertid etter planen skytes opp i 2014, og får et primærspeil med en diameter på 6,5 meter og en brennvidde på 131400 mm.

Med dette håper vi på å ha lagt et grunnlag for den astrofotografiinteresserte leser når vi senere skal komme tilbake til hvilke teleskoper man bør vurdere å kjøpe når man skal ta opp denne hobbyen. Som hobbyer flest er det kostbare saker, og best å gjøre så få bomkjøp som mulig.