Reflektor (Newton-teleskop)

Du gjettet det. Isaac Newton konstrerte allerede i 1668 en type teleskop som har flere fordeler i forhold til refraktor-teleskopene. På grunn av at lys med ulike bølgelengder, i praksis farger, brytes forskjellig i linseelementer, var det med dentidens teknologi veldig begrenset hvor god optisk oppløsning det i prakssis var mulig å få til. I tillegg var det som nevnt svært kostbart og vanskelig å produsere virkelik store linser av god nok kvalitet, men Newton fant en løsning: Han brukte et krummet speil til å fokusere lyset med, i stedet for å bryte lyset gjennom glass.

På denne måten unngikk han hele problemet med feilbrytning, og i tillegg kunne teleskopene være kortere rent fysisk, siden lyset går gjennom "røret" to ganger i stedet for bare en. Dermed, og fordi man ikke trengte tunge glasselementer, ble også vekten markant redusert.

På bildet nedenfor ser du et reflektor-teleskop av Newton-type, og fører du muspilen over bildet får du ser lysbanen i det. Som tidligere er rødt lysbanen, og blått markerer speil. Det krummede hovedspeilet som er bakerst fokuserer lyset og reflekterer det til et såkalt sekundærspeil midt i teleskopet. Dette er vinklet 45 grader og reflekterer lyset ut av selve "røret" og inn i et okular som sitter på siden av teleskopet nær lysåpningen. På grunn av at sekundærspeilet sperrer for litt lys midt i bildet vil teleskopet av denne typen miste litt lys i forhold til reflektorteleskoper med samme diameter, men de har flere fordeler som veier opp for dette.

Som nevnt er de lettere, i tillegg til at de er enklere og rimeligere å konstruere i større størrelser. På den måten er de velegnet til selvbygging og som et første teleskop for hobbyastronomer. De fleste teleskoper av denne typen festes til stativet med et såkalt ekvatorial-oppheng (EQ) som vist på bildet over, men dette skal vi komme tilbake til i en annen artikkel. En kar ved navn John Dobson gjorde imidlertid en annen variant av denne typen teleskop populært, og den har derfor fått navnet "Dobsonian". Rent optisk er dette en teleskoptype som er identisk med Newton-typen, men er bygget på en enda enklere og rimeligere måte. Også denne typen har sine svakheter, men de største selvbyggerteleskopene som finnes er av denne typen. I stedet for et EQ-oppheng står de i en slags hengslet boks som kan roteres på en plate. Ofte er de også konstruert med et sett stenger mellom øvre og nedre del, for å spare vekt, som på bildet nedenfor:

På toppen av teleskopet ser man på dette bildet også de fire festene for sekundærspeilet, populært kalt en "spider", forstørret på bildet nedenfor:

Teleskoper av denne typen har som nevnt ikke de samme optiske ulempene som refraktor-teleskop har, men de har imidlertid sitt eget sett med ulemper. Festene til sekundærspeilet vil føre til diffraksjon, som viser seg i form av lange stråler fra lyskilder som stjerner og lignende, som på dette bildet av Pleiadene:

Desverre egner ikke Newton-type teleskoper seg spesielt bra til vanlig landjordsfotografering, på grunn av sekundærspeilet som gjør at alt som ikke er i fokus får smultring-form, omtrent som med vanlige speilteler, som for øvrig ikke er av Newton-typen, men derimot en videreutvikling av den, nemlig: