Refraktor

Refraktor-teleskop fungerer som de fleste vanlige kameraobjektiver i at de former bildet ved å bryte lyset ved hjelp av et antall linseelementer. Ovenfor ser du et eksempel på et refraktor-teleskop (400mm f5.0 for de spesielt interesserte), og ved å føre musen over bildet vil du få se omtrent hvordan lysbanen på dette er. Rødt er lys, blått er speil. Speilet helt bakerst er ikke nødvendig for at selve teleskopet skal fungere, og er der for å rettvende bildet og gjøre det lettere og mer komfortabelt å bruke teleskopet.

For vanlig hobbybruk er refraktor-teleskoper både forholdsvis rimelige og velegnede til det meste, men de har også en del mulige problemer og ulemper. For det første er det langt enklere å lage små linseelementer av god kvalitet enn store, og store og lyssterke refraktorer er derfor svært kostbare. Bare se på objektiver: Et 200mm-objektiv med blender 2.0 koster mange ganger som et med blender 2.8, som igjen er langt dyrere enn et med blender 4.0. Lysåpningens diameter på et 2.0-objektiv er imidlertid "bare" dobbelt så stor som på tilsvarende objektiv med blender 4.0.

Mange tror at et teleskop er bedre jo lenger brennvidde det har, men det er ikke tilfelle. Et teleskops hovedoppgave er å samle mest mulig lys, og stor blender blir dermed langt viktigere enn brennvidde, noe som gjør at prisen på et refraktorteleskop øker raskt jo større man må ha det.

Det største teleskopet av denne typen som noensinne er bygget ble laget til verdensutstillingen i Paris i 1900. Det var ikke laget for astronomisk bruk, og hadde en brennvidde på 57 meter og et frontelement med diameter på 125 cm. Selve teleskopet ble siden solgt som skrap, men den dag i dag ligger linseelementene på lager i Paris. Det nest største som noensinne er konstruert er refraktor-teleskopet i Yerkes Observatory som er tilknyttet universitetet i Chicago. Også dette stammer fra rundt århundreskiftet, og med sine 19400 mm brennvidde og frontelement-diameter på 102 cm er det det største refraktor-teleskopet som noensinne er brukt til vitenskaplige observasjoner. Nedenfor ser du et bilde av dette teleskopet.

Effektiv blender på Paris-teleskopet er rundt f/45, mens Yerkes faller ned på ca f/19, så i fotografisk målestokk er det ikke spesielt lyssterke saker vi snakker om her, til tross for at dette er de største som noensinne er bygget. Størrelsen på linseelementene er i denne størrelsesordenen et problem i seg selv, og vekten av selve glasset vil få dem til å sige litt og dermed endre form nok til at det går ut over bildekvaliteten. At verdens største eksemplarer ble bygget for godt over 100 år siden bør også være et hint om at man har funnet bedre løsninger, og det var det faktisk en ikke ukjent mann som gjorde: