Diskusjonen rundt skanning av film kontra direkte opptak med digitalkamera er en sak for seg. Her skal vi først av alt slå fast at begge metoder forutsatt tilstrekkelig kunnskap og øvelse hos fotografen gir utmerkede resultater hva bildekvalitet angår. Hva som uansett er et stort poeng, er hensiktsmessigheten av å lage digitale filer. En digital bildefil som enten stammer fra et digitalt opptak eller er skannet fra film og deretter lagret i et tapsfritt format gjerne i stor bitdybde for senere optimal redigérbarhet, gir typisk et bedre utgangspunkt for senere bruk enn hva et fotolaboratoriums standardtjenester gjør. Med en slik bildefil har fotografen alle muligheter for justeringer av farger, kontrast og andre faktorer, samt å selv foreta den endelige oppskarping av filen før den brukes til ulike fremtidige formål. Alt dette innebærer også at fotografer av alle kategorier i "den digitale tidsalder" står overfor utfordringer som var ukjente da valget kun var å bruke lysbilder og negativfilm med vanlige standard fotoprint. Mulighetene som nå foreligger til å digitalisere film med verktøy som ligger på et prisnivå som gjør det realistisk også for privatpersoner å anskaffe dem gjør også filmbruken mer allsidig, og filmen som opptaksmedium er fortsatt aktuell.

Et moment som taler sterkt for digitalisering av all film, er at all film som ikke digitaliseres i høyeste grad er forgjengelig. Fargematerialene vil blekes både i negativer, lysbilder og papirkopier, og mer desto mer man viser frem bildene eller projiserer lysbildene. En digital bildefil vil derimot ha en i teorien ubegrenset holdbarhet, gitt at fotografen og andre som senere ivaretar bildene sørger for en uavbrutt kjede av kopiering og migrasjon til nye medier når dette er nødvendig. Slik kan alt digitalt innhold bevares, og det er den sikreste og i praksis eneste måten å unngå tap. Behovet for digitalisering er derfor alltid til stede. Når man lager bilder med et digitalkamera får man automatisk digitale filer som uten videre kan kopieres, konverteres og lagres. Når en fotograferer med film, må filmen skannes i en dertil egnet skanner for at man skal få digitale bildefiler. Da blir spørsmålet om man må kjøpe en spesialisert filmleser, eller hvorvidt en kan klare seg med en planskanner med filmskanningsfunksjoner. Planskannere som selges i dag har mulighet til å skanne film, problemstillingen er om de er gode nok til formålet sammenliknet med en dedikert filmskanner.

For å finne ut dette, tok vi først to representative planskannere i de prisklassene som for de fleste hjemmebrukere er mest nærliggende å kjøpe, det vil si "budsjettklassen" og "semiproffklassen." Sistnevnte befinner seg hva planskanningsfunksjonen angår i skjæringspunktet mellom de rimelige modellene og hva som er tilstrekkelig for ikke altfor krevende yrkesbruk, mens førstnevnte koster omlag halvparten og har en langt enklere mekanikk. I denne testen ble begge planskannerne direkte sammenliknet med en spesialisert filmleser, Nikon LS-50. Denne er kjent for å være et verktøy som er i stand til å levere bildefiler på et nivå som kan tilfredsstille også yrkesfotografer som er avhengige av høy kvalitet. Nikons dyrere modell for 35 mm film, LS-5000, gir til tross for en høyere pris ikke bedre bildemessige resultater enn LS-50. Den mer kostbare modellens fortrinn er større skannerhastighet og mulighet for tilkopling av ekstrautstyr som rullefilmkassett og diasmagasin. Noen kvalitetsforskjell i selve de resulterende bildefilene har vi ikke vært i stand til å oppdage til tross for at den er oppgitt til å ha en 16-bits A/D konverter mot 14-bits i LS-50. Konstruksjonskvaliteten på LS-5000 er overraskende nok tilsvarende den vi finner i LS-50, som ble benyttet som vår referanse-filmskanner i denne testen. 

Filmleserne

I testen prøvde vi ut de følgende skannerne:

• Canon CanoScan 8400F, planskanner i "budsjettklassen"
  
• Canon CanoScan 9950F, planskanner i "semiproklassen"
  
• Nikon LS-50, (også kalt Coolscan 5) høykvalitets filmskanner
  

Selve testingen

Sammenlikningene ble foretatt ved at eksakt de samme filmrutene, fra negativfilm og lysbilder, ble lest inn med alle de tre nevnte skannerne. I alle tilfeller ble innlesingen av filmen foretatt med de respektive modellenes høyeste oppløsning og bitdybde. Vi testet imidlertid ikke støv/ripefjerningsfunksjoner (ICE) i denne omgang, ettersom formålet med denne testen var å finne ut hvilke forskjeller som avtegnet seg i skannernes evne til å levere detaljerte bildefiler med best mulig farger. Konklusjonene som kunne trekkes av resultatene var så vidt klare og utvetydige at hastighet på ICE-funksjon uansett ikke ville ha vært noen faktor i totalvurderingen. For hvert skann har vi tatt tiden som skanneren brukte for å lese inn filmen og lagre den avleste informasjonen i en TIFF-fil i maksimal oppløsning og bitdybde.

Småbildene er pekere, og ved å klikke på dem kommer du til større utsnitt som kan fingranskes og eventuelt skrives ut. Dessuten tilbyr vi optimaliserte, det vil si oppskarpede versjoner i web-størrelse. Mange regner med at kvalitetsforskjeller blir minimale og ubetydelige i skjermbildeformat, men dette er ikke korrekt. Kvalitet er nøyaktig like nødvendig på skjerm som i trykk. Forskjellen er utelukkende at andre fargerom (slike som Adobe RGB og Pro Photo RGB) gjerne benyttes, og naturligvis at antallet piksler som kreves for trykk og utskrifter i regelen er større avhengig av hvor stort bildet skal være. Pikseloppløsningen er i motsetning til hva mange feilaktig antar ikke et uttrykk for kvalitet, og selv om et høyt antall piksler betyr at man kan forstørre bildet mer, sier antallet piksler ingenting om kvaliteten på pikslene. Nettopp denne kvaliteten er det sentrale, og avgjør kvalitetsnivået på en hvilken som helst digital bildefil enten den stammer fra et digitalkamera eller en skanner. Derav følger at den absolutte kvaliteten er synbar uansett hvilket medium bildene publiseres i, og at forskjeller er lette å oppdage dersom de først er store nok til å være av betydning. For de optimaliserte skjermbildene i 800 pikslers størrelse er Unsharp Mask i Adobe Photoshop brukt, med verdiene 210-0.3-0 for henholdsvis Amount, Radius og Threshold. Ingen andre justeringer er foretatt, dermed blir alt fullstendig sammenliknbart.

Planskannerne

Hovedkorttesten, planskannerne

CanoScan 8400F		CanoScan 9950F
Provia 100F Tid: 2:58 min. 800 x 600	Superia 100 Tid: 4:44 min. 800 x 600	Provia 100F Tid: 3:02 min. 800 x 600	Superia 100 Tid: 3:02 min. 800 x 600

I alle tilfellene ble skanningene foretatt med maksimaloppløsningen, som var 3200 punkter per tomme (ppt) for 8400F, 4800 ppt for 9950F. Dette resulterte i store filer. Filene fra CS8400F ble typisk på 4326x2880 piksler, mens CS995F0 produserte filstørrelser på opptil 6690x4460 piksler. Vi understreker igjen at dette i utgangspunktet forteller svært lite om filenes kvalitetspotensiale, men pikselstørrelsen skulle være tilstrekkelig til å lage store bilder med. Vi ser at CS9950F lager filer med mer korrekt fargegjengivelse. Når vi klikker på pekerne til 800-pikselsversjonene, ser det ut som om bildene er noenlunde detaljerte.

Christian Radich, planskannerne  

CanoScan 8400F		CanoScan 9950F
Superia 100 Tid: 4:45 min 800 x 600		Superia 100 Tid: 3:01 min. 800 x 600

På de store utsnittene i full størrelse ser filene fra CanoScan 9950F mindre detaljerte ut når man ser dem på skjerm, noe som skyldes at en skjerm har et definert antall piksler. Når bildet får et svært høyt pikseltall, blir hver bildedetalj spredd på mange flere piksler slik at det ser dårligere ut enn det er. Imidlertid er det tydelig for et øvet øye at den detaljeringen som ligger i disse filene ikke er av toppklasse, og at dette er forholdet for begge skannerne. Når du klikker på pekerne til 800-piksels bildene får du øye på at kontrastene i bildet fra CS8400 er for harde. Her trekker den dyreste modellen det lengste strået, og klarer å trekke flere detaljer ut av bildet. Her kan man kanskje spørre om det ville vært mulig å trekke flere detaljer ut av bildene ved å manipulere skannerprogramvarens justeringsverktøy, eksempelvis kurvefunksjoner. Til det kan vi bare si at hensikten her var å illustrere skannernes innbyrdes ulike egenskaper, og derfor ble alle skann foretatt med helt flate kontroller, noe som var likt for både planskannerne og filmskanneren. Det relative styrkeforholdet mellom dem har vi dermed fått et godt bilde av. De nedskalerte 800-piksels bildene gir en pekepinn på hvor bra det kan bli, særlig til skjermbruk, og hvis en ser overfladisk på disse versjonene vil mange muligens mene at det er "godt nok" for enkel bruk. Er det i virkeligheten tilfelle, sammenliknet med hva en kan forvente av en filmskanner? Dét er spørsmålet.

Vannverket med Provia 100F lysbildefilm, planskannerne

CanoScan 8400F		CanoScan 9950F
Provia 100F Tid: 1:40 min. 800 x 600	Provia 100F Tid: 2:00 min. 800 x 600	Provia 100F Tid: 2:05 min. 800 x 600	Provia 100F Tid: 1:58 min. 800 x 600

Det ville vært mulig å forbedre farger og kontrast noe, men vi ser klart og tydelig at detaljeringen er mangelfull, noe vi ser helt tydelig også i 800-piksels versjonene. Ingen manipulering i Photoshop eller noe annet program kan trylle frem bildedetaljer som ikke eksisterer, og dette er hva som er problemet. Vi ser også at den dyrere modellen ikke leverer synbart mer detaljerte bilder enn CS8840F.

Vannverket med Superia negativfilm, planskannerne

CanoScan 8400F		CanoScan 9950F
Superia 100 Tid: 4:39 min. 800 x 600	Superia 100 Tid: 3:46 min. 800 x 600	Superia 100 Tid: 3:09 min. 800 x 600	Superia 100 Tid: 3:18 min. 800 x 600

Vi ser ganske raskt at her er detaljeringen fra negativfilmen bedre. Som tidligere Akam-tester har konkludert med, moderne negativfilmer er bedre enn de fleste kanskje tror, og med riktig bildebehandling er det virkelig mulig å få mye god bildeinformasjon ut av negativfilm. Tidligere var det slik at negativfilm ga dårligere resultater enn diasfilm. Slik er det ikke lenger. Ser vi på de nedskalerte versjonene av negativskannene virker det som om dette begynner å bli brukbart, og her har vi nådd et nivå hvor mange kanskje umiddelbart vil mene at kvaliteten er tilstrekkelig for enkel Internett-bruk. Det må likevel advares mot en forhastet konklusjon før vi har sett hva filmskanneren er i stand til å yte på de samme bildene. Vi legger også merke til at skannertidene er lenger, til dels mye lenger, enn for lysbildefilmen.