ColorMunki Photo

Vi begynte med ColorMunki – vi koblet instrumentet til en ledig USB-port ved hjelp av den medfølgende kabelen, og startet opp programvaren (se skjermbilder under). Dette brakte oss til et vindu der vi valgte kalibrering av skjerm - "Profile My Display". (Når man kalibrerer en skjerm, lages det en profil (vanligvis i form av en såkalt ICC-profil) for skjermen som inneholder informasjon om skjermens karakteristika. Derfor snakker man om også om "profilering".)

En liten digresjon: Ved å klikke på File i vinduet over, og så på Preferences, kan man hente opp det følgende vinduet:

"ICC Profile Version" går på formatet til profil-filen (versjon 2 er en eldre standard enn versjon 4, som kom i 2001). "Tone Response Curve" er i dette tilfellet det samme som gamma. Både disse og de øvrige innstillingene skulle være unødvendige å endre på her med mindre man er en profesjonell bruker med særskilte behov.

Etter å ha klikket på "Profile My Display" kom vi til vinduet under, der vi ble bedt om å velge hva vi ville kalibrere (stasjonær LCD, laptop-skjerm eller projektor), samt type kalibrering (”Easy” og ”Advanced”). Vi begynte med Easy.

Det neste som skjedde, var at vi ble bedt om å klargjøre enheten for bruk ved å dreie hjulet til posisjonen for ”selv-kalibrering” og trykke på "Calibrate"-knappen.

Muspekeren ble til et timeglass, og ColorMunki avga i alt tre korte blink over et tidsrom på noen få sekunder. Etter noen sekunder var klargjøringen over, og vi ble bedt om å dreie hjulet til posisjonen for skjermkalibrering:

Det eneste som gjensto før kalibreringen kunne begynne var å plassere ColorMunki på skjermen, innenfor den gule rammen:

Vi la ColorMunki i "bagen", og hengte "apen" på på skjermen:

Deretter klikket vi på "Next", og dermed var selve kalibreringsprosessen (målingen av skjermens egenskaper) i gang. En rekke ulike varianter av rødt, grønt, blått og grått ble vist på skjermen, og ColorMunki blinket kort hvitt ved hver nye visning for å indikere aktivitet.

Etter om lag 60 sekunder var prosessen over, og programmet ba oss å lagre resultatet som en ICC-profil. Da det var gjort, fikk vi anledning til å studere effekten av kalibreringen ved å klikke på "Before" (for retur til utseende før gjeldende kalibrering) og "After" (utseende med den nye kalibreringen aktiv).

(Merk at skjermbildene i denne omtalen (laget ved hjelp av printscreen) ikke er ment å vise leseren den faktiske effekten av eller kvaliteten på kalibreringen. De er kun ment å illustrere skrittene i prosessen. Det er altfor mange variabler involvert - som lagring for web og leserens egen skjerm - til at disse skjermbildene kan si noe pålitelig om kalibreringsresultatet.)

Vi var ikke hundre prosent fornøyd med resultatet av ColorMunkis Easy-modus. Skjermen var blitt vel mørk, selv med tanke på simulering av printing. Dette skyldes at programvaren opererer med et veldig lavt standard-mål for luminans, et mål som man i "Easy"-mode ikke får endret.

Ville Advanced gi et bedre resultat? Vi gikk tilbake til start, og valgte Advanced istedenfor Easy. Dette ga oss muligheten til å velge mellom kalibrering basert på ambient light, og kalibrering basert på selvvalgt mål for luminans. For førstnevnte er tommelfingerregelen denne: Jo mer ambient light man har, jo lysere bør skjermen være, og omvendt.

Vi valgte å gjøre en ambient light-måling - den mest omfattende prosessen. Vi ble da bedt om å dreie hjulet på ColorMunki til ambient light-modus, og målingen ga et resultat på 28 lux. Dette, sa programmet, tilsa et mål for luminans på ferdig kalibrert skjerm på 80 cd/m2 (candela per kvadratmeter).

Resten av kalibreringsprosessen var stort sett lik Easy, men underveis ble vi bedt om å justere skjermens luminans ned ved hjelp av skjermmenyen, til en indikator ”klikket” på plass på en skala. I vårt tilfelle skjedde dette da vi hadde senket brightness til 23 prosent.

Noe vi stusset litt over i forbindelse med avslutningen på begge disse to prosessene, var at programmet i forbindelse med lagringen av resultatet anbefalte rekalibrering av skjermen hver uke.

For vanlige brukere er det normalt sett helt unødvendig å rekalibrere skjermen hver uke, så vi synes det er litt spesielt at X-Rite har satt denne hyppigheten som ”default”, særlig når man tar med i betraktningen at dette kom opp i forbindelse med ”Easy”-kalibrering, som er den prosessen som er beregnet på nybegynnere og amatører.

Målet på 80 cd/m2 resulterte i en skjerm som etter vår mening fortsatt var noe for mørk for vårt bruk, så vi kjørte programmet en tredje gang, og satte da et mål for luminans på 100 cd/m2. Det ga et resultat som passet oss bedre. Ellers var det lite på si på kvaliteten på skjermbildet etter kalibrering. Toneovergangene var jevne, detaljer var synlige både i skygger og høylys, og fargene så naturlige ut.