Side 1: Oversikt

Introduksjon

Casio produserer interessante kameraer. De har introdusert nye ideer innen design og teknologi. Etter hvert har de vist riktig lovende takter også på bildefronten, med muligheten til å produsere råfiler, også fra noen av deres mindre kameraer. Summen gjør Casio til en litt utradisjonell utfordrer til de mer veletablerte kameraprodusentene.

Casio FH100 tilbyr høyhastighetsvideo i et lite, men seriøst spesifisert kamera. Side om side med helmanuelle innstillinger og råfiler, fremstår funksjonen som mer en et gimmick. Alt ser bra ut på papiret, men det gjenstår å se om det innfrir.

Les hele testen her.

Fysisk

FH100 gir umiddelbart inntrykk av å være solid og velutrustet: Stor skjerm, grep, og det meste laget av metall. Casio fortjener honnør for objektivet de har montert i dette kameraet. Tilsvarende 24 mm vidvinkel og 240 mm tele, relativt til fullformat, passer til de aller fleste situasjoner - fra landskap og interiør til portrett og avstandsfoto.

Casio kliner til med et lithium-ion-batteri som vi skulle tro vil kunne vare både to og tre dager. 520 bilder per oppladning er klart best her.

Kameraet kommer med stor skjerm - 7.6 cm (3 tommer) - og den er både lyssterk og gir godt innsyn fra vinkler. At oppløsningen ikke er høyere enn 230 400 punkter er litt dårlig, særlig fordi kameraet er nokså luksuriøst priset.

I bruk

Casio har pakket mange funksjoner og eksponeringsinnstillinger inn i FH100, fra et helmanuelt arbeidsområde, der både blender og lukker kan stilles uavhengig fra hverandre, til blender- eller lukkerprioritet, der blender og lukker bestemmer over de øvrige eksponeringsinnstillingene. Som om ikke helmanuell kontroll skulle være nok, lar FH100 oss fotografere i råformat (DNG), riktig nok bare mellom 100 og 200 ISO.

Casio er inne på et bra spor med sine høyhastighetskameraer. FH100 kan spille inn video i såkalt HS med en bilderate fra 30 til 1000 bilder per sekund. HS gjør det dagligdagse til noe nesten vakkert og kontemplativt. I likhet med tidligere kompaktkameraer fra Casio, er heller ikke FH100 spesielt responsiv. Spesielt tregt går det i oppstart. Over tre sekunder tar det fra kameraet startes opp til første eksponering er mulig.

Bildekvalitet

Casio FH100 har gode egenskaper også på bildefronten. Holder du deg ved lavere ISO, og bruker råformatet etter behov, kan du få bilder som er relativt nøytralt eksponert, med god bevaring av detaljer i høylys. Klatrer vi forbi ISO 400 begynner Casios støyreduksjon å skape kunstige effekter. Her gjør flere andre kameraer en bedre jobb.

Konklusjon

 

Casio FH100 er lite, men solid. Optikken er optimalisert til både panoramamotiver og avstandsfoto. Casio gir deg valget mellom å styre helt selv i manuelle modi, eller la kameraet gjøre jobben for deg. Men også da med smarte løsninger, slik som definerbare Best Shot-motiver. Som et bonus får vi tilgang på råfiler, selv om disse også avslører objektivsvakheter som kromatisk feilbrytning og fortegning. Men alt i alt er Casio FH100 nesten alt vi ønsker oss i et kompaktkamera.

Høyhastighetsfunksjonen (HS) forvandler det til noe mer. Med opptakshastigheter som varierer fra 30 til 1000 bilder per sekund kan FH100 brukes både til lek og eksperimenter, og studier av bevegelse i sakte film. Oppløsningen begrenser riktig nok detaljgjengivelsen ved de høyeste hastighetene. HS fungerer best ved 120 og 240 bilder per sekund, der bildevinduet er stort nok til å trekke oss inn i handlingen.

Av kritikk, synes vi responsen er for dårlig i oppstart og utløser. At Casio begrenser råfunksjonen til bilder tatt med maks 200 ISO gjør arbeidsflyten noe ujevn. Bildefilene er detaljerte og tegner bra, og FH100 virker å takle kontrastfulle motiver bedre enn mange andre kameraer. Men også i dette kameraet støter vi på problemer ved høyere ISO. Fra 400 ISO forringes det gode inntrykket av kraftig støyreduksjon. Kan Casio utbedre dette området, og også gjøre neste versjon raskere, har det klart å lage et kompaktkamera i toppklasse innen sin priskategori.

	-	24-240 mm objektiv	-	Senter- og hjørneskarphet varierer avhengig av brennvidde
	-	Høyhastighetsopptak!	-	Litt lav oppløsning ved høyeste hastigheter
	-	Råfiler...	-	...kun mellom 100 og 200 ISO
	-	Bra bildekvalitet ved lav ISO	-	Støyfjerning skaper kunstig effekt ved høyere ISO
	-	Manuelle innstillinger	-	Tregt i oppstart og utløser

 

Bildegalleriet

Se bilder tatt med Casio FH100 i galleriet.

 

Side 2: Fysisk

Fysisk

Casio FH100 gir umiddelbart inntrykk av å være solid og velutrustet: Stor skjerm, grep, og det meste laget av metall. Det gjennomgående sorte hjelper å peke ut speilrefleks som en trolig inspirasjonskilde.

Og vi liker det. Ikke bare er kameraet solid, det ligger også godt i hånden. Vel og merke er FH100 ikke blant de netteste kameraene, med et ytre omfang på 104 x 60 x 28 mm, og 225 gram vekt. Men med 10x zoom kommer litt ekstra ballast godt med. Elegant blir FH100 aldri, så hvis du ønsker et kamera som står til dressen, finnes bedre alternativer. Nå er FH100 uansett ikke noe hvilken som helst lommekamera, men et spesialkamera som står godt til det proffe designet. Belteetui er nok en mer naturlig bolig for dette kameraet.

Kamerahus
Vurdering:

Foran sitter blits til venstre for objektivet. Ikke helt ideelt, men erfaringsmessig har blits stort sett forblitt fri for blokkerende fingre under fotografering. Grepet er så vidt gummiert, men det er først og fremst utformingen som skaper god heft for fingrene her. Igjen faller tankene på speilrefleks.

Objektivet er omgitt av et lite utbygg, men strekker seg en hel del lenger ut når kameraet er i bruk. På grunn av vekten blir kameraet likevel aldri ubalansert.

Bak har Casio fått plass til 7,6 cm skjerm (3 tommer) samt god avstand mellom knapper og brytere. Øverst sitter knapp for start av videoopptak kombinert med vekselbryter for HD opptak og høyhastighetsopptak. Rett under sitter Casios velkjente REC-knapp, en slags hurtigknapp for oppstart av kamera. Vi ser ikke helt hensikten bak denne, etter som vi finner en vanlig av/på-knapp på toppen av kameraet. Dernest har Casio plassert fireveisvelger med integrert skjermknapp og blits, og helt nederst sitter knapper for avspilling og meny.

På undersiden fortsetter det skikkelige intrykket. Riktig nok er stativfestet laget av plast, men det sitter perfekt i objektivets optiske akse.

Høytaler sitter rett ved siden av stativfestet, så regn med blokkering av lyden når kameraet brukes å stativ. Batteriluka er metallforsterket og lukkes med skyvelås. Utmerket.

Luka som dekker HDMI og USB-utganger er ikke like skikkelig, men av den sedvanlige gummikvaliteten som vi finner på de fleste kompaktkameraene.

Vi snakker om et kamera med hele 10xzoom. Nå har produsentene blitt flinkere til å komprimere optikken, og zoomer vi FH100 helt ut til 240 mm strekker heller ikke Casios objektiv seg så alt for langt ut.

Optikk
Vurdering:

Casio fortjener honnør for objektivet de har montert i dette kameraet. I alle fall hvis vi ser på spesifikasjonene. 24 mm vidvinkel og 240 mm tele relativt til fullformatpasser til de aller fleste situasjoner - fra landskap og interiør til portrett og avstandsfoto.

Vi ser utsnitt fra FH100 og Samsung ST550 her, og selv om ST550 har relativt god vidvinkel med 27 mm, så får vi med oss en god del mer med 24 mm. Beste lysstyrke på korteste brennvidde er 3,2 og det er ikke like imponerende. Forøvrig gir Casio oss manuell kontroll over lukker og blender, det vil si to alternativer per brennvidde.

Nedenfor ser vi igjen utsnitt tatt med de samme kameraene, og som vi ser byr teleobjektivet på ganske andre muligheter enn standardobjektivet som sitter i Samsung ST550.

Her tilbyr Casio beste lysstrke på 5,7. De optiske egenskapene skal vi se på under Bildekvalitet.

Samsung ST550: 124,2 mm tele	Casio FH100: 240 mm tele

Batteri
Vurdering:

Casio kliner til, med et lithium-ion-batteri som vi skulle tro vil kunne vare både to og tre dager. 520 bilder per oppladning er klart best her. Batteriet bruker 3 timer med kontinuerlig opptak av video eller høyhastighetsvideo på å lade ut. Kameraet leveres med lader.

Skjerm og søker
Vurdering:

Kameraet kommer med stor skjerm - 7.6 cm (3 tommer) - og den er både lyssterk og gir godt innsyn fra vinkler. Egen skjermknapp har kameraet også, slik at histogram og andre eksponeringsdetaljer kan leses eller gjemmes bort ved et trykk. Hjelpelinjer kan skrus på via hovedmenyen. At oppløsningen ikke er høyere enn 230 400 punkter er litt dårlig, særlig fordi kameraet er nokså luksuriøst priset. Kameraet har ikke søker.

Side 3: I bruk

I bruk

Funksjoner
Vurdering:

Casio har pakket mange funksjoner og eksponeringsinnstillinger inn i FH100. Med modusrattet kan vi stille oss fra et helmanuelt arbeidsområde, der både blender og lukker kan stilles uavhengig fra hverandre, til blender- eller lukkerprioritet, der blender og lukker bestemmer over de øvrige eksponeringsinnstillingene. Lukker kan justeres fra 30 sekunder til 1/2000 sekund. Blender begrenses til to blendertrinn per brennvidde. Det er lite trolig at det sitter en ekte irisblender i objektivet, men erfaringsmessig har vi fått skarpest bilder ved størst blender med dette kameraet.

Som om ikke helmanuell kontroll skulle være nok, lar FH100 oss fotografere i råformat (DNG), riktig nok bare mellom 100 og 200 ISO. Og det tar ca 13 sekunder å lagre de parallelle RAW og JPG-filene. Vi kan også stille hvitbalanse manuelt.

Automatikk

Skrur vi modusrattet forbi vanlig Automatikk, havner vi i Casios Best Shot motivinnstillinger tilpasset forskjellige opptaksforhold. Blant 27 hurtiginnstillinger finner ikke bare motivvalg optimalisert for stillfoto, men også innstillinger som utnytter kameraets høyhastighetsegenskaper. Vi bys på ulike motivvalg for høyhastighetsvideo, samt innstillinger som utnytter høyhastighetseksponering til å slå sammen flere eksponeringer som en slags bracketing.

Med High Speed night scene og portrett; Kameraet kombinerer flere eksponeringer med blits til ett, etter sigende, krystallklart bilde - ikke ulikt Sonys Handheld Twilight-funksjon.

En annet bonus er muligheten til å registrere 999 egne fotografier som utgangspunkt for skreddersydde Best Shot-eksponeringer. Kameraet lagrer eksponeringsdata fra både manuelt og automatisk eksponerte foto, inkludert oppløsning, ISO, hvitbalanse og eksponeringskompensering i internminnet. Denne dataen brukes deretter som innstillinger for senere eksponeringer. En meget interessant løsning spør dere oss.

Høyhastighetsvideo

Casio er inne på et bra spor med sine høyhastighetskameraer. FH100 kan spille inn video i såkalt HS med en bilderate på opp til 1000 bilder per sekund.

Funksjonen er gir kameraet en spesiell dimensjon. I kombinasjon med teleobjektivet, byr FH100 på mye moro, men opptakene kan også brukes til å studere bevegelser. Det vil si - når vi kommer opp i 1000 bilder per sekund er oppløsningen så redusert, at detaljene reduseres forbi et kritisk punkt. Men likevel kan HS gjøre det dagligdagse til noe nesten vakkert og kontemplativt. Vi har med eksempler spilt inn ved 120, 420 og 1000 bilder per sekund. Fra laveste til høyeste bilderate reduseres oppløsningen fra 640x480 til 224x64 punkter. Klippene er ned/oppjustert til 564 punkter, som gir et inntrykk av detaljtapet ved de høyere bildefrekvensene.

Muligheten for å veksle mellom normalhastighet med 30 bilder per sekund og 120 eller 240 bilder sekund ved ett enkelt trykk, kan gjøre norsk tog-utsikt til en nesten kinematisk opplevelse. Vi har med et klipp fra Bergensbanen her:

F seriebilder

Ved å benytte seg av høyhastighetsteknologien gjør Casio det mulig å ta superraske serier med 40 bilder per sekund med FH100 (men kun 30 bilder av gangen), dog i litt redusert oppløsning (9 MP). Vel og merke kan CMOS-brikkens egenskaper skape en forvrengning av motiver i bevegelse. Da anbefaler Casio å stille kameraet til såkalt F seriebilde, der kameraet bruker den mekaniske lukkeren til å eksponere hvert enkelt bilde. Hastigheten reduseres til 10 bilder per sekund og 20 bilder per serie, men til gjengjeld leverer kameraet filer i full oppløsning.

Bildestabilisering

Casio har integrert sensorjusterende teknologi i FH100. Dette er altså ekte stabilisering, som kompenserer for risting, uten at du trenger å øke ISO-verdien. Det er ekstra greit å ha med teleobjektiver av sorten som sitter i FH100. Casio tilbyr også kombinasjonen av sensorjustering og øking av ISO, for å minimere både kamerabevegelser og motivbevegelser.

Makro

Stilt til makro har kameraet en nærgrense på ni cm i vidvinkel, og 48 cm i tele. Casio oppgir fra 7-50 cm. Akkurat på dette området imponerer dermed ikke FH100 like mye. De fleste kameraer er i dag nede i under 5 cm i makro ved vidvinkel.

Makro tele	Makro vidvinkel

Video

I tillegg til kameraets diverse høyhastighetsmodi, kan Casio FH100 også spille inn vanlig video. Det vil si: 1280x720 HD-oppløsning med 30 bilder i sekundet, og 640x480 VGA-oppløsning, også da med 30 bilder i sekundet.

Vi tar med et klipp fra FH100 og et fra Nikon S8000. Vel og merke er oppløsningen redusert for å passe inn i vårt streaming-system, men de gir et inntrykk.

Vårt inntrykk, er at der Nikon-bildet taper detaljer i høylys og gror igjen i de mørke områdene, er bildet fra Casio mer balansert, men kanskje litt blast. Nikons stereomikrofon gir på den andre siden en fordel til S8000 med et mer fyldig lydopptak.

Så langt bra. Men hvor raskt er egentlig Casio FH100? Det er ingen tvil om at videofunksjonen og korte serie-bursts er i toppklasse, men på områder som oppstart og utløserhastighet har Casio ikke alltid hevdet seg like sterkt.

Hurtighet
Vurdering:

I likhet med tidligere kompaktkameraer fra Casio, viser FH100 seg som en sinke i oppstart. Over tre sekunder tar det fra kameraet startes opp til første eksponering er mulig. Det synes vi er for tregt.

Utløserforsinkelse er tiden det tar for et allerede fokusert kamera fra utløseren trykkes helt ned, til bildet er tatt. Uten blits blir så og si null for alle kameraene her. Med blits aktivert er igjen FH100 tregest i gruppen.

Her tester vi hvor mange bilder av høyeste jpg-kvalitet kameraet klarer i løpet av 10 sekunder, stilt på enkeltbilde slik at vi må trykke utløseren ned på nytt for hvert bilde. Med fire bilder på ti sekunder ligger Casio FH100 på gjennomsnittet i denne testen. På 30 sekunder fikk vi forøvrig inn ti eksponeringer med blits.

Stiller vi kameraet til RAW blir kameraet betydelig tregere. Tre bilder fikk vi tatt på 30 sekunder, med en buffertid på ca 13 sekunder.

Betjening/brukervennlighet
Vurdering:

Med litt tilvenning er Casio FH100 enkelt å arbeide med. Det tar litt tid å sette seg inn i brukerveiledningen, som bærer preg av en litt rask oversettelse fra engelsk. Med ulike burst-innstillinger og høyhastighetsmodi føles kameraet til tider noe overlesset. For i tillegg kommer de manuelle innstillingene, og råformatet som bare fungerer ved laveste ISO. Frihet krever ansvar, i alle fall litt selvstudier.

Men vi ville ikke være valgmulighetene foruten. Høyhastighetsfunksjonene åpner for interessante opptaksmuligheter. Og blir det for komplisert, kan man skru kameraet over til helautomatikk. Kameraet har en grei hurtigmeny, og hovedmenyen er så enkel som det vel går å få den. Menyene kan leses på norsk.

Side 4: Detaljgjengivelse

Detaljgjengivelse

Bildekvalitet
Vurdering:

Casio FH100 har så langt imponert oss, med høyhastighetsvideo, et vell av automatiserte funksjoner og manuelle innstillingsmuligheter. Men for mange, vil stillbildeegenskapene fremdeles være viktigst. Også her viser Casio seg som seriøse, med RAW-format og ny, bakbelyst brikke som skal sørge for lavere signalstøy og bedre egenskaper ved lav belysning - det vil si ved høyere ISO. Med relativt moderate 10 megapiksler virker det heller ikke som om Casio forsøker å selge FH100 med skryt, men heller appellere med mer realistiske spesifikasjoner, med tanke på støy/pikselantall-forholdet.

Bilder tatt med Casio FH100 kan beskues her.

RAW vs JPG

Vi innleder med å studere noen utsnitt fotografert med parallell lagring av råfiler og høyeste kvalitet JPG. Råfilene er konvertert til PNG med Adobe Camera Raw.

Det som først slo oss i behandling av disse bildene, var nivået av objektivkorrigering som påføres JPG-filene i kameraets prosessor. Tønnefortegningen er relativt ekstrem i vidvinkel, og den er dertil kraftig korrigert, slik at filene ikke er sammenlignbare, i alle fall ikke i hjørnene. Fra ca midt i zoomområdet bikker det over til putefortegning, som også korrigeres internt. Skal råfilene brukes, vil etterjustering på PC-en ofte være nødvendig.

Berør den grønne teksen for å se forskjellen:

Sidestiller vi råfila og JPG-en er ikke forskjellen så stor, hva angår detaljgjengivelse og farger. Råfila er litt mildere oppskarpet, og virker mer kornet i mangel på støyreduksjon. Den er også blassere, men i våre øyne virker den mer naturlig.

Casio FH100 RAW	Casio FH100 JPG

Og til tross for at det tilsynelatende ikke er mye å hente ved å gå via råfila, vil fordelen være et større justeringsrom for farger og nyanser og detaljer i for eksempel Adobe Camera Raw. Dette er spesielt relevant i forberedelse av store utskrifter, der oppskarping ideelt sett påføres etter farger, skyggenivåer og eksakt størrelse er bestemt.

Oppløsning

For å utfordre Casio FH100, har vi stort sett med oss kompaktkameraer som i likhet med FH100 har objektiver med 10x zoomsområde eller mer. Riktig nok har de andre en oppløsning på 12-14 megapiksler, med unntak av Fujifilm F70 EXR som har en brikke med 10 megapiksler. Med EXR-teknologien byr Fujifilm forøvrig på enten lavere støynivåer eller øket dynamisk omfang mot en halvering av oppløsningen. Vi har valgt å holde oss til kameraets beste, vanlige jpg-filer her, der kameraet gir full oppløsning.

Følgende kameraer er med i testen:

Casio FH100: 10 MP, 10x zoom (24-240 mm), 225 g, støtte for råfiler mellom 100 til 200 ISO. Pris: Ca 2300.

Panasonic ZX3: 14 MP, 8x zoom (25-200 mm), 161 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2900.

Panasonic TZ6: 12 MP, 12x zoom (25-300 mm), 222 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 3000.

Panasonic ZX1: 12 MP, 8x zoom (25-200 mm), 158 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 1600.

Nikon S8000: 14 MP, 10x zoom (30-300 mm), 185 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 1900.

Samsung WB500: 10 MP, 10x zoom (24-240 mm), 245 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 1800.

Fujifilm F70 EXR: 10 MP, 10x zoom (27-270), 202 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 1700.

Vi begynner som vanlig med sinekartet, og utsnitt i 100% fra et av de tettere og fin-linjerte områdene av denne testplansjen.

Ved 100 ISO klarer alle kameraene å skille linjene nesten ned til 24-tallet. Med Casio FH100 må vi riktig nok til JPG-fila for best definisjon. Råfila er myk, men vi har heller ikke gitt denne mer en standard oppskarping i Adobe Camera Raw. Av de to kameraene med flest megapiksler, er resultatet fra Panasonic ZX3 å foretrekke fremfor utsnittet fra Nikon S8000. Tegningen er renere, og mindre preget av effekter som moaré og kornethet.

Casio FH100 RAW	Casio FH100 JPG	Panasonic ZX3
Nikon S8000	Fujifilm F70 EXR 10MP	Samsung WB500

Panasonic TZ6

1600 ISO

Ingen av kameraene leverer stjerneresultater stilt til ISO 1600. Fra Casio er ikke tegningen spesielt godt definert, men støynivået virker en tanke bedre kontrollert enn hos de andre produsentene. Det ville være interessant å se en råversjon av fila, men vi antar at støyen ville ha skygget over det som måtte være å hente av bevarte detaljer. Med et såpass abstrakt motiv er det vanskelig å slå fast hvor vidt dette er effekten av kraftig støyfjerning, og hvor mye detaljer som eventuelt også vaskes ut. Dette skal vi se nærmere på, på neste side.

Panasonic TZ6	Panasonic ZX3	Casio FH100
Nikon S8000	Fujifilm F70 EXR	Samsung WB500

Skarphet

Skarphet handler om kameraets evne til å gjengi detaljer, og overgangene mellom dem. I begge tilfeller vil mindre og tettere detaljer kreve mer av kameraet. Resultatene påvirkes blant annet av objektivkvalitet, sensortype og prosessering internt i kamera. Derfor måles kameraene under identiske lysforhold. Utgangspunktet for Imatests målinger er igjen Sinekartet som er trykket slik og slik.

I test av "Modulation Transfer Function" - MTF50 (corr) er 1880 beste resultat fra Casio FH100. Imatest måler antall horisontale linjer per tomme for utskrift med en viss detaljrikdom. De fleste fotoskrivere klarer for eksempel ikke å gjengi mer enn ca 150 linjer. I våre tester bruker vi 100 linjer per tomme som standard og refererer i kvalitetsskalaen til største utskriftsmulighet i den kvaliteten.

Her får vi et litt mer detaljert inntrykk av skarpheten på ulike steder i bildeflaten. Fra topp til bunn representerer de fire søylene skarphet i hjørnene (723), halvveis til hjørnene (1313), bildesentrum (1749). 1880 er beste resultat målt uansett plassering i bildeflaten, noe som skulle tilsi gode utskrifter til ca A2, men det spørs altså hvor stor bit av bildeflaten dette gjelder. For som vi ser i grafene er det relativt stor forskjell mellom hjørne og senterprestasjonene hos FH100. Her bør man vurdere utskriftene fra bilde til bilde. Til sammenligning viser søylene jevnere resultat hos Panasonic ZX3.

For de spesielt interesserte er det mer å lese om dette her.

Hovedkortet

Akam har oppgradert sitt fotostudio, og i tillegg til en ny, såkalt SFR-plansje for vurdering av blant annet oppløsning, fortegning og kromatisk feilbrytning, har vi fått ny og bedre belysning. Vi har også montert fargekart, sinekart, og også hovedkortet sammen i én "superplansje". Denne gjør testingen mer presis og effektiv, men gjør at akkurat hovedkortutsnittene blir noe annerledes en før. Etter som vi nå fotograferer tettere innpå hovedkortet, lar utsnittene seg ikke sammenligne med de gamle. Inntil vi får opparbeidet oss et nytt kartotek med utsnitt, håper vi et litt begrenset utvalg hovedkortbilder, sammen med de øvrige testutsnittene, vil dekke illustrasjonsbehovet. Vi har med eksemplene fra de tidligere testede kameraene, men de bør altså vurderes for seg.

Hovedkortutsnittene matcher MTF-grafene ganske bra. Casios minimalt behandlede råfil gir god detaljgjengivelse i senter av bildeflaten, og samtidig temmelig håpløs skarphet i hjørnet. Der utsnittene fra Nikon S8000 virker jevnt mer kornet og mindre detaljrikt, viser Panasonic-utsnittene mer punch, klarere tegning og mindre forskjell mellom senter og hjørne.

Casio FH100 RAW	Casio FH100 RAW hjørne

Panasonic ZX3	Panasonic ZX3 hjørne

Nikon S8000	Nikon S8000 hjørne

Vi har med hovedkorteksemplene fra de tidligere testede kameraene, men de bør altså vurderes for seg.

Fujifilm F70 EXR
Samsung WB500
Panasonic TZ6

Tre brennvidder

Når vi tester kameraer mot hovedkortet setter vi objektivene midt i zoomfeltet for å få et noenlunde likt sammenligningsgrunnlag. Erfaringsmessig yter også kameraene best der. Unntakene dukker opp, og med ekstreme brennvidder er forskjellene ofte større.

Vi tar med utsnitt hentet fra både råfilene og JPG. Det er interessant å se at resultatene er bedre i korteste og lengste brennvidde. Mot senter av zoomområdet er spesielt hjørneutsnittet som taper detaljer, og virker generelt uskarpt.

Casio FH100 24 mm	Casio FH100 66 mm	Casio FH100 240 mm

Casio FH100 24 mm	Casio FH100 66 mm	Casio FH100 240 mm

Vi ser det samme i rå-utsnittene. Her blir forøvrig tønnefortegningens påvirkning i hjørnet påfallende.

Casio FH100 24 mm RAW	Casio FH100 66 mm RAW	Casio FH100 240 mm RAW

Casio FH100 24 mm RAW	Casio FH100 66 mm RAW	Casio FH100 240 mm RAW

Rådhuset

Vi har varierende lyskvalitet i rådhusutsnittene, fra solskinn til overskyet og flatere lys, og ulike årstider. Sammenligningsgrunnlaget blir derfor ikke så nøytralt som i studio. Da vi parallelltestet Nikon S8000, Casio FH100 og Panasonic ZX3 hadde vi relativt bra vær, med kraftig belysning av rådhusveggen.

Det vi i første omgang ser på her er igjen hjørneskarphet. I dette tilfellet har vi brukt JPG-fila fra Casio, fotografert ved 40 mm. Vi beveger oss altså mot de svakere brennviddene i forhold til hjørneprestasjoner. Tegningen er relativt klar, om mulig litt overoppskarpet. Har du tid, vil råformatet være en fin mulighet til å skarpe bildet etter smak.

Fujifilm F70 EXR	Nikon S8000	Samsung WB500
Panasonic ZX3	Panasonic TZ6	Casio FH100

I disse utsnittene plukket sentralt i bildet synes Casio å takle det kraftige lyset bra, og bevarer godt med detaljer i de hvite gardinene og gullornamentene. Utsnittet fra ZX3 å foretrekke fremfor det fra S8000. Sistnevnte virker sløret og en tanke overeksponert.

Fujifil F70 EXR	Nikon S8000	Samsung WB500
Panasonic ZX3	Casio FH100	Panasonic TZ6

Vi skal se nærmere nettopp på taklingen av høylys og skyggeområder, samt detaljgjengivelse i de neste utsnittene.

Bildene av festningen er tatt ved ISO 100, beste kvalitet JPG og ca i senter, mot vidvinkel. Berør den grønne teksten for å se eksemplene fra FH100, S8000 og ZX3.

Casioen eksponerer generelt mørkere enn de to andre kameraene, og bevarer derfor mer informasjon i de lyse områdene. Resultatet virker også skarpere, men er kanskje litt vel overoppskarpet for vår smak. Heller ikke Panasonic klarer å bevare detaljene i den hvite båtduken, men bildeflaten virker relativt ren, uten de blå og røde fargeskjærene vi ser fra Nikon.

I de neste utsnittene ser vi på mellomtonene.

Casio synes å ha best kontroll her. Nikon-utsnittet bærer fremdeles preg av å være litt utvasket, men det meste kan nok hentes inn igjen ved litt etterbehandling på PC-en. Eventuelt kunne vi undereksponert motivet litt. Panasonic presenterer et mer kraftig, renere og mer appellerende bilde, men med tendenser til gjengroing i de mørkeste området under venstre takrenne.

De samme tendensene fortsetter i disse utsnittene: Detaljene er bedre bevart med FH100, både i de lyse og mørke områdene, om mulig litt for skarpt i omrissene.

På neste side skal vi blant annet se på dynamikkomfang, støy og fargegjengivelse. Vi avslutter denne siden med noen eksempler tatt ved vidvinkel, senterzoom og tele, igjen fra Casio FH100, Panasonic ZX3 og Nikon S8000.

Side 5: Hvitbalanse

Fargegjengivelse

Vi starter med å se på hvitbalanseprestasjonene til Casio FH100. Hvitbalanse testes for å måle kameraets evne til å gjengi farger i overensstemmelse med hvordan våre øyne opplever dem. Hvit refereres til som et nøytralt utgangspunkt for å vurdere nøyaktigheten i gjengivelsen - eller balansen - av fargespekteret.

Stilt til autohvitbalanse, leverer FH100 nokså nøytrale resultater i dagslys, helt til høyeste ISO, der gjengivelsen kjølner til. og blandet lys. I blandet er kurven nesten parallell, men plassert et godt stykke ned blant de kjølige tonene.

Bildestøy

I disse kurvene ser vi resultatet fra test av bildestøy ved ulike ISO-verdier. Den gule linjen representerer luminansstøy - eller ujevnheter i lysintensitet - mens de andre linjene representerer ujevnheter i kameraets fargefrekvenser RGB = Rødt, Grønt, Blått.

Uten råfiler tar Imatest utgangspunkt i allerede støyprosesserte bilder. Dette kan noen ganger resultere i et litt misvisende inntrykk, da mye støyreduksjon kan gi bedre uttelling i målingene. I denne sammenheng er det interessant å observere kurven fra Casio FH100. Kameraet produserer råfiler ved ISO 100-200, og her ser vi at støykurven stiger, nettopp ved laveste ISO, der vi brukte råfiler til test. Tendensen vi ser kan muligens forklare hvorfor Casio ikke lar oss fotografere i rå ved høyere ISO - resultatene ville trolig være for skjemmende.

I hovedkort ser vi også kraftig støyrens fra Casios side. I likhet med sinekart-utsnittet på forrige side er førsteinntrykket rent og pent, men så kryper den rare, litt kunstige følelsen frem. Dette gjelder spesielt fra ISO 800, der effekten kan minne om et mosaikkfilter fra photoshop eller annen programvare.

Da er vi mer enige med Nikon og Panasonics mildere støyfjerning, selv om inntrykkene er mer grumsete. Av de to lar vi oss overbevise mest av utsnittene fra Panasonic. Detaljene er litt bedre bevart, men kanskje viktigere, er fargene kraftigere, og dybdefølelsen bedre.

Casio FH100 ISO 400	Casio FH100 ISO 800	Casio FH100 ISO 1600
Nikon S8000 ISO 400	Nikon S8000 ISO 800	Nikon S8000 ISO 1600
Panasonic ZX3 ISO 400	Panasonic ZX3 ISO 800	Panasonic ZX3 ISO 1600

Blant de øvrige kameraene er det Fujifilm F70 EXR og Panasonic TZ6 som takler de høyere ISO-innstillingene best.

Fujifilm F70 EXR ISO 400	Fujifilm F70 EXR ISO 800	Fujifilm F70 EXR ISO 1600
Panasonic TZ6 ISO 400	Panasonic TZ6 ISO 800	Panasonic TZ6 ISO 1600
Samsung WB500 ISO 400	Samsung WB500 ISO 800	Samsung WB500 ISO 1600

Eksponering og dynamikkomfang

Vi tester dynamikkomfang ved å måle hvor mange gråvalører kameraet klarer å gjengi på en 41-trinns graderingsplansje (1/3 EV per trinn), fra nesten sort til nesten hvitt. Under måling av dynamisk omfang påvirker bildestøy resultatet i mørke områder. For å få et mest mulig korrekt resultat måler vi med to ulike toleransegrenser for støy. På de følgende plansjene vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn).

Da Imatests analyser av støy kan tendere mot å favorisere kameraer med mye støyfjerning, vil heller ikke resultatene her alltid gi et realistisk inntrykk av forholdet mellom detaljer og dynamisk omfang. Programmet kan produsere imponerende tall, mens motivet viser at de gode resultatene ved lav toleransegrense har gått på bekostning av detaljene.

Resultatet fra Casio illustrerer dette, nettopp fordi vi her har testet både konverterte råfiler (100-200 ISO) og JPG-filer. Med Casios aggressive støyfjerning i minne, er det påfallende at dynamikkomfanget øker betydelig fra 400 ISO - akkurat der JPG-filene tar over.

Kromatisk feilbrytning

Vi avslutter ved Stortinget. Kromatisk feilbrytning skyldes en ujevn fargebrytning av lyset i linsen, der lilla ofte er vanskeligst å kontrollere. Dette oppstår gjerne ved vidvinkel, der lysets brytningsvinkel er på sitt mest ekstreme, og i skarpe overganger mellom lys og mørke. Bildet av Stortinget er tatt i vidvinkel og med masse kontrastområder som vi vil studere nærmere.

Vi tar med eksempler fra både råfil og JPG. I den øverste rekka med rå-utsnitt er det lilla fargebåndet langs lykta noe mer uttalt, mens Caso har forsøkt å skjule effekten i prosesseringen av JPG-fila, gjengitt i nederste rekke.

Vi konkluderer med at Casio FH100 har gode egenskaper, også på bildefronten. Holder du deg ved lavere ISO, og bruker råformatet etter behov, kan du få bilder som er relativt nøytralt eksponert, med god bevaring av detaljer i høylys. Klatrer vi forbi ISO 400 begynner Casios støyreduksjon å skape kunstige effekter. Her gjør flere andre kameraer en bedre jobb.

Side 6: Konklusjon

Oppsummering og konklusjon

Kamerahus:

Casio FH100 gir umiddelbart inntrykk av å være solid og velutrustet: Stor skjerm, grep, og det meste laget av metall.

 

Optikk:

Casio fortjener honnør for objektivet de har montert i dette kameraet. 24 mm vidvinkel og 240 mm tele relativt til fullformatpasser til de aller fleste situasjoner - fra landskap og interiør til portrett og avstandsfoto.

Batteri:

Casio kliner til, med et lithium-ion-batteri som vi skulle tro vil kunne vare både to og tre dager. 520 bilder per oppladning er klart best her.

Skjerm og søker:

Kameraet kommer med stor skjerm - 7.6 cm (3 tommer) - og den er både lyssterk og gir godt innsyn fra vinkler. At oppløsningen ikke er høyere enn 230 400 punkter er litt dårlig, særlig fordi kameraet er nokså luksuriøst priset.

Funksjoner:

Casio har pakket mange funksjoner og eksponeringsinnstillinger inn i FH100, fra et helmanuelt arbeidsområde, der både blender og lukker kan stilles uavhengig fra hverandre, til lukker- eller lukkerprioritet, der blender og lukker bestemmer over de øvrige eksponeringsinnstillingene. Som om ikke helmanuell kontroll skulle være nok, lar FH100 oss fotografere i råformat (DNG), riktig nok bare mellom 100 og 200 ISO.

Casio er inne på et bra spor med sine høyhastighetskameraer. FH100 kan spille inn video i såkalt HS med en bilderate fra 30 til 1000 bilder per sekund. HS gjør det dagligdagse til noe nesten vakkert og kontemplativt.

Hurtighet:

I likhet med tidligere kompaktkameraer fra Casio, er heller ikke FH100 spesielt responsiv. Spesielt tregt går det i oppstart. Over tre sekunder tar det fra kameraet startes opp til første eksponering er mulig.

Betjening/brukervennlighet:

Med litt tilvenning er Casio FH100 enkelt å arbeide med. Det tar litt tid å sette seg inn i brukerveiledningen, som bærer preg av en litt rask oversettelse fra engelsk. Men vi ville ikke være valgmulighetene foruten. Høyhastighetsfunksjonene åpner for interessante opptaksmuligheter. Og blir det for komplisert, kan man skru kameraet over til helautomatikk.

Bildekvalitet:

Casio FH100 har gode egenskaper også på bildefronten. Holder du deg ved lavere ISO, og bruker råformatet etter behov, kan du få bilder som er relativt nøytralt eksponert, med god bevaring av detaljer i høylys. Klatrer vi forbi ISO 400 begynner Casios støyreduksjon å skape kunstige effekter. Her gjør flere andre kameraer en bedre jobb.

Konklusjon:

Casio FH100 er lite, men solid. Optikken er optimalisert til både panoramamotiver og avstandsfoto. Casio gir deg valget mellom å styre helt selv i manuelle modi, eller la kameraet gjøre jobben for deg. Men også da med smarte løsninger, slik som definerbare Best Shot-motiver. Som et bonus får vi tilgang på råfiler, selv om disse også avslører objektivsvakheter som kromatisk feilbrytning og fortegning. Men alt i alt er Casio FH100 nesten alt vi ønsker oss i et kompaktkamera.

Høyhastighetsfunksjonen (HS) forvandler det til noe mer. Med opptakshastigheter som varierer fra 30 til 1000 bilder per sekund kan FH100 brukes både til lek og eksperimenter, og studier av bevegelse i sakte film. Oppløsningen begrenser riktig nok detaljgjengivelsen ved de høyeste hastighetene. HS fungerer best ved 120 og 240 bilder per sekund, der bildevinduet er stort nok til å trekke oss inn i handlingen.

Av kritikk, synes vi responsen er for dårlig i oppstart og utløser. At Casio begrenser råfunksjonen til bilder tatt med maks 200 ISO gjør arbeidsflyten noe ujevn. Bildefilene er detaljerte og tegner bra, og FH100 virker å takle kontrastfulle motiver bedre enn mange andre kameraer. Men også i dette kameraet støter vi på problemer ved høyere ISO. Fra 400 ISO forringes det gode inntrykket av kraftig støyreduksjon. Kan Casio utbedre dette området, og også gjøre neste versjon raskere, har det klart å lage et kompaktkamera i toppklasse innen sin priskategori.