Side 1: Overblikk

Introduksjon

Et av de viktigste kriteriene for valg av superzoommodell er naturlig nok zoomområde, og Canons forrige toppmodell S5 IS hadde en 12x zoom. Det var ikke så mye selv da kameraet ble lansert, og i løpet av det siste året har konkurrentene har fått både 15x, 18x og 20x zoom. Høsten 2008 lanserte Canon to nye modeller med 20x zoom og Canon er dermed mer konkurransedyktige igjen på dette området. SX1 IS har fått mulighet for opptak i RAW-format med en firmware oppdatering som kom i mars 2009, og det er en funksjon som mange entusiaster setter pris på, men som dessverre ikke er tilgjengelig i SX10 IS.

De nye modellene, SX1 IS og SX10 IS er to versjoner av samme kamera. Kamerahus, optikk og elektronikk er nesten identiske mens bildesensorene forskjellige. Begge har 10 megapiksler, men SX1 IS har en nyutviklet CMOS-sensor og er dermed første kompaktkamera fra Canon med denne teknologien. SX10 IS har en CCD-sensor som hittil har vært nesten enerådende i denne typen kameraer. CMOS-sensoren gir SX1 IS mulighet for å ta opp full HD i videomodus og bildefrekvensen ved serieopptak er også høyere. Det er jo vel og bra, men det vi i Akam er aller mest interessert i er om SX1 IS også har fått bedre bildekvalitet enn SX10 IS.

 

Les hele testen her.

Fysisk

SX1 IS og SX10 IS er ultrazoomkameraer med 20x zoom. De er små sammenlignet med speilreflekser, men noe større enn de nærmeste konkurrentene. Byggekvaliteten virker bra selv om kameraene er laget i plast. Objektivet er utstyrt med bildestabilisator, og det trengs for blenderen ved full tele er bare F5.7.

Kameraene bruker vanlige AA-batterier, og vil du ha oppladbare så er det ekstrautstyr. Batterikapasiteten til SX10 IS er bra, mens SX1 IS gjør det litt dårligere på det området. LCD-skjermen er vridbbar i alle retninger og kameraene er også utstyrt med elektronisk søker.

I bruk

Med unntak av RAW har SX1 IS og SX10 IS nesten alt av funksjoner, og får plusspoeng for blitssko som er en sjeldenhet i dette segmentet. SX1 IS utmerker seg også med Full HD videomodus, mens SX10 IS kun støtter VGA-kvalitet. Begge har imidlertid stereo lyd og mulighet for bruk av optisk zoom under opptak.

Autofokusen er stort sett rask og presis, men sliter av og til i lite lys. Kameraene fungerer raskt i de fleste situasjoner og SX1 IS har en seriebildefunksjon som greier tre bilder i sekundet selv med beste bildekvalitet og over lengre perioder. Brukergrensesnitt og ergonomi er også bra, men hjulet på baksiden som brukes for å navigere i menyer og lister kunne gjerne vært litt større og mer presist i bruk.

Bildekvalitet

Canon leverer som vanlig god bildekvalitet med presis eksponering og bra farger. I likhet med andre kameraer med så små bildebrikker og fryktelig mange piksler er det en markant forverring av bildekvaliteten når ISO økes og for beste kvalitet er det Iso 80 eller 100 som gjelder. I mange situasjoner vil Iso 200 eller 400 gi grei kvalitet. Iso 800 og 1600 er kun for nødstilfeller. Vi så litt feilbrytningsproblemer på noen bilder, men vi oppfatter det ikke som noe problem med "vanlige" bildestørrelser. Bildekvaliteten er nesten identisk for SX1 IS og SX10 IS, så den nye CMOS-sensoren i SX1 IS gir ikke forbedret bildekvalitet. Tvert i mot, SX10 IS ga et marginalt bedre resultat i de testene hvor vi fant noen forskjeller. RAW-støtte gir imidlertid SX1 IS større fleksibilitet.

 

Etter at denne testen ble publisert i februar 2009 annonsert Canon at det ville komme RAW-støtte for SX1 IS i midten av mars 2009. Dersom RAW-støtte er viktig for deg, er dette en svært viktig oppgradering. Testen er oppdatert i mai 2009 med kommentarer og testresultat med RAW-format. Det er gjort noen endringer på alle sider bortsett fra side to (fysisk), men vesentlig på "I bruk" og "Bildekvalitet". Har du allerede lest testen kan du finne de oppdaterte avsnittene enkelt ved å søke på RAW.

Konklusjon

 

	-	Bra vidvinkel, bra zoomområde	-	Bildekvalitet ved høy ISO
	-	Bildestabilisator	-	Ikke RAW-format på SX10 IS
	-	Vridbar skjerm, bra søker på SX10 IS	-	Dårlig elektronisk søker på SX1 IS
	-	Brukervennlighet	-	Bare F5.7 ved full tele
	-	Solblender	-	Litt feilbrytningsproblemer
	-	Blitssko
	-	Full HD video på SX1 IS
	-	RAW-støtte på SX1 IS

Bildegallerier

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriene til SX1 IS og SX10 IS.

 

Side 2: Fysisk

Fysisk

 

Kamerahus
Vurdering:

SX1 IS og SX10 IS er begge varianter av samme kamera og en direkte erstatning for S5 IS. De nye modellene har fått litt mer avrundede former, men ligner fortsatt mye på forrige generasjon. SX1 IS og SX10 IS er typisk ”mellomklasse” superzoomer som betyr et middels stort kamera med masse zoom, men liten sensor og uten zoomring. Nikon P90, Olympus SP-590UZ, SP-570UZ og SP-565UZ samt Panasonic FZ28 og til en viss grad Sony H50 er de viktigste konkurrentene i denne klassen (februar 2009). Olympus SP-570UZ er den modellen som ligger nærmest både i størrelse og zoomområde.

Sett forfra er det lett å se hvor nært beslektet disse kameraene er. Canon har bare gjort noen små kosmetiske endringer i designet for skille modellene.

 

Baksiden av kameraene er også så og si identiske, men fordi SX1 IS har litt større (bredere) skjerm er det noe bedre plass mellom skjermen og knappene helt til høyre på SX10 IS. Det er en ring rundt fireveiskontrolleren og den brukes for å scrolle i menyer og lister. Den fungerer greit nok, men både den og knappene kunne gjerne vært litt større, og det er det hadde det vært plass til på SX10 IS, men ikke på SX1 IS.

Skjermen kan vris i alle retninger, inklusiv fremover eller inn mot kamerahuset slik at den beskyttes. På bildene til høyre er SX1 IS øverst og SX10 IS nederst. SX1 IS har en ekstra knapp til venstre for søkeren som bytter mellom 4:3 og 16:9-format.

Felles for begge er video-knappen til høyre for søkeren som gjør videomodus veldig lett tilgjengelig. Området rett til høyre for videoknappen har ruglet overflate for å gi bedre grep for tommelen.

Bildet til høyre viser SX1 IS, mens bildene under er SX10 IS. Igjen er det bare noen mindre forskjeller i design som skiller – og Full HD-merket på SX1 IS.

På venstre side sitter høytaleren, mens høyre side har tre luker, den øverste for batterieliminator og A/V ut, rett bak den er dekslet for en standard mini USB-kontakt, og på SX1 IS er det en HDMI-utgang også. Den nederste luken skjuler sloten for SD/SDHC-kort.

Bildet under til venstre viser SX10 IS med batteriluke og grep på høyre side og stativfeste som ikke er sentrert. Toppen av kameraene er vesentlig mer innholdsrike. Igjen er SX1 IS og SX10 IS helt identiske bortsett fra fargevalg. Bildet til høyre viser SX1 IS.

Som bildene over viser er Canon-modellene typiske ultrazoomkameraer med ganske stort grep. Canon har valgt å lage kameraene av plast uten at det har gått ut over byggekvaliteten, men materialet har bare middels friksjon og et gummibelegg på grepet hadde gjort seg.

Med 4 alkaliske AA-batterier, objektivdeksel, minnekort og bærerem veide SX1 IS 722 gram mens SX10 IS veide 690 gram. Solblenderen øker vekten med omtrent 10 gram. Vi antar litt større LCD-skjerm, en HDMI-utgang, en ekstra knapp og noen små forskjeller i kamerahuset er årsaken til vektforskjellen. Canon-kameraene er dermed noen av de største og tyngste i klassen, og det er bare de mest avanserte modellene som Fujifilm S100fs og Panasonic FZ50 som er større og tyngre blant ultrazoomene.

 

Optikk
Vurdering:

Canons gamle objektivkonstruksjon som ble brukt på S3 IS og S5 IS med 12x zoom begynte å trekke litt på årene. Olympus lanserte en modell med 20x zoom for et år siden og Casio kom med en tidligere i år. I tillegg har Fujifilm, Nikon og Panasonic modeller med 18x zoom og selv om S5 IS var et veldig bra kamera er zoomområde naturlig nok en viktig egenskap i denne klassen. Canons nye konstruksjon som brukes i både SX1 IS og SX10 IS har 20x zoom og Canon var dermed helt i toppen igjen på dette området – for en kort stund. For Nikon, Olympus og Kodak har lansert modeller med ennå mer zoom.

SX1 IS mot SX10 IS

Canon har beholdt USM-motoren fra forrige generasjon. Den gir nærmest lydløs zooming, noe som er gunstig for unngå forstyrrende lyder ved zooming i videomodus. Det som ikke er så bra er lysstyrken er dårligere enn på S5 IS. Det er selvsagt vanskeligere å lage et kompakt og lyssterkt 20x objektiv enn 12x, for mens S5 IS hadde et av de mest lyssterke objektivene i klassen er de nye modellene blant de dårligste. Med vidvinkel er største blender F2.8, men ved full tele er den bare F5.7.

Brennviddeområdet er 5.0-100mm som i 35 millimeter ekvivalent brennvidde er 28-560mm. Det gir Canon-modellene en av de lengste telene og det kan jo forklare litt dårligere blender. Vidvinkel på 28mm er bra, men flere av konkurrentene starter på 26mm eller 27mm. Forøvrig fant vi at det var en ørliten forskjell i bildevinkel mellom SX1 IS og SX10 IS så sensorene er sannsynligvis ikke eksakt like store.

Mekanisk virker objektivet bra uten egentlig å utmerke seg verken i positiv eller negativ retning. Det stikker langt ut ved full tele, mye lenger enn for eksempel på Panasonic Fz28, men diameteren er større enn på Olympus SP-570UZ og virker dermed litt mer solid – uten at vi har gått hard til verks og testet dette. Canon har utstyrt objektivet med markeringer for både reell og 35mm ekvivalent brennvidde som er nyttig for kameratestere som skal zoome kameraer til samme brennvidde, men kanskje ikke for så mange andre. Objektivet har stabilisator og Canon sender med en ganske liten solblender som kanskje ikke gir like god beskyttelse som Sonys og Panasonics, men den er vendbar og mye enklere å ha med. Objektivdekslet er derimot et av de få som ikke kan festes med en snor til kamerahuset eller bæreremmen.

Canon SX10 IS - zoomet til full tele.

 

 

Skjerm og søker
SX1 IS:
SX10 IS:

 

Skjerm og søker er et av områdene hvor det er forskjeller på SX1 IS og SX10 IS. SX1 IS har en spesifikasjon som i utgangspunktet ser best ut med 2.8 tommers skjerm mot 2.5 tommer på SX10 IS. Begge har oppløsning på 230000 punkter. Problemet er bare at mens SX10 IS har skjerm i 4:3 format så har SX1 IS 16:9 format og det er jo flott for visning av HD-video eller bilder i dette formatet, men med standard 4:3-bilder utnyttes oppløsning og skjermareal dårlig. Resultatet er at skjermen til SX10 IS er vel så bra ved fotografering i 4:3-format. Her synes vi Canon har tabbet seg litt ut på SX1 IS og burde enten valgt en litt større 4:3 skjerm eller en 3:2-skjerm som ligger midt mellom de to formatene slik Panasonic har gjort på noen kameraer.

Bortsett fra skjermstørrelsen for SX1 IS er det egentlig lite å klage på. Skjermene er av typen som kan vris i nesten alle retninger, inklusiv forover og inn mot kamerahuset. Skjermens posisjon bestemmer om bildet vises på skjermen eller søkeren, men det kan overstyres.

Egenskaper i kraftig lys virket OK, selv om norsk vintervær gjorde det umulig å sammenligne i virkelig sterkt sollys. Det at skjermen kan vris er for øvrig en stor fordel i vanskelig lys fordi det nesten alltid er mulig å finne en vinkel hvor skjermen fungerer bra.

Den elektroniske søkeren til SX10 IS har relativt ordinær oppløsning med 235000 punkter, mens størrelsen på 0.44 tommer er merkbart større enn på for eksempel Panasonic FZ28. Søkeren til SX1 IS er marginalt mindre (0.4 tommer) og har samme ulempe som skjermen, nemlig breddeformat og en del bortkastet plass med 4:3-format. SX1 IS har forøvrig den dårligste oppløsningen vi har sett på en elektroniks søker på lenge med kun 148000 punkter. Side ved side er den tydelig mer ”kornete” enn søkeren til SX10 IS. For å komponere bildet spiller dette liten rolle, men det er vanskeligere å bedømme fokus på SX1 IS. Både SX1 IS og SX10 IS har mulighet for diopterkorreksjon av søkeren.

 

Batteri
SX1 IS:
SX10 IS:

Både SX1 IS og SX10 IS bruker fire vanlige AA-batterier som strømkilde, og det følger bare vanlige alkaliske batterier med kameraene. Canon anbefaler å bruke oppladbare NiMH-batterier for beste batterilevetid. Canon oppgir CIPA-tall på 160 og 340 eksponeringer for henholdsvis SX1 IS og SX10 IS med alkaliske batterier. Tilsvarende tall med Canons NiMH batterier (NB4-300, 2500 mAh) er 420 og 600. Med bruk av søker i steden for skjermen varer batteriene litt lengre. Canon anbefaler dessverre ikke bruk av Litsium AA-batterier. Batterieliminatorer finnes som ekstrautstyr.

Vi har brukt CIPA-tallene for NiMh-batterier i tabellen under. SX10 IS har et meget bra resultat mens SX1 IS er mer middels. Canon oppgir ikke batterikapasitet for HD-filming, men det medfølgende settet ble ganske raskt brukt med en blanding av vanlige bilder og filming. Batteriindikatoren fungerte dårlig, i hvert fall med alkaliske batterier. Varsel om dårlig batteri kom på bare noen få sekunder før kameraet ga opp.

 

Side 3: I bruk

I bruk

Funksjoner
SX1 IS:
SX10 IS:

Canon SX1 IS og SX10 IS er Canons toppmodeller i ultrazoomsegmentet. SX1 IS gir mulighet for RAW, har bedre videokvalitet og raskere seriebildefunksjon enn SX10 IS, men bortsett fra det har kameraene nesten identisk muligheter. Vi kommer tilbake til forskjellene lenger nede på siden.

Det er ikke mange funksjoner som mangler på disse kameraene, men Canon hadde i utgangspunktet valgt å utelate RAW-støtte. I februar 2009 annonserte imidlertid Canon at SX1 IS vil få en ny firmware som vil gi mulighet for lagring av bilder i RAW-format. Dessverre ser det ikke ut til at SX10 IS vil få denne oppgraderingen, så hvis RAW er viktig så er det SX1 IS eller konkurrentene fra Panasonic og Olympus som er alternativene.

I øyeblikket er det kun Canon som lager ultrazoomkameraer med skjerm som kan vris i alle retninger og det er en finesse som er veldig nyttig i en del sammenhenger. Det finnes riktignok noen modeller med vippbar skjerm, men det er ikke en like fleksibel løsning.

Blitssko er en finesse som gjør det mye enklere å få gode innebilder i lite lys. Vi tok en del bilder med en ganske kraftig Metz blits (for Canon) og du verden hvor stor forskjellen ble i forhold til bilder tatt med den innebygde blitsen. Det var ingen overraskelse, men forskjellen er ennå større enn med speilrefleks som håndterer høy Iso mye bedre. Canon anbefaler 220EX, 430EX II og 580EX II med SX1 IS og SX10 IS. Av de nærmeste konkurrentene er det bare Olympus som har blitssko. Fujifilm S100fs har også blitssko, men det kameraet er så mye større at vi ikke oppfatter det som en direkte konkurrent.

Som bildene under viser er alle de vanlige formene for eksponeringsautomatikk på plass, og det er full manuell også. Layout på modusratt og på knapper så og si identisk.

SX1 IS	SX10 IS

Både SX1 IS og SX10 IS tillater Iso-verdier fra 80-1600, og 3200 er tilgjengelig i et motivprogram. Bildene lagres i JPG-format og man kan velge mellom flere komprimeringsgrader og bildestørrelser. Som nevnt er det bare SX1 IS som har RAW, men det er bra med muligheter for å justere egenskapene til bildene og ”Super Fine” kvalitet gir ganske lav komprimering. Kontrast, fargemetning og oppskarping kan justeres individuelt, og det finnes en rekke ferdigdefinerte kombinasjoner å velge mellom. 10MP er største oppløsning i 4:3-format, mens 16:9-fomat gir litt lavere oppløsning. På SX10 IS gir 16:9 ikke større horisontal bildevinkel enn 4:3 og er kun en beskjæring av bildet oppe og nede. På SX1 IS får man derimot 192 ekstra piksler horisontalt, men det er ikke nok til å gi samme diagonale bildevinkel som 4:3. Canon oppgir ”største” vidvinkel til 29mm ekvivalent med 16:9 og 28mm med 4:3.

Av en er eller annen grunn er menyene ikke helt identiske, og på SX1 IS ligger valget for kvalitet (komprimering) på toppnivå i hurtigmenyen slik som vist på bildet fra brukerveiledningen som er gjengitt til høyre. På SX10 IS må man først velge bildestørrelse og så trykke Display-knappen for å sette bildekvalitet så denne innstillingen er litt mer omstendelig på SX10 IS.

SX1 IS leveres med en trådløs fjernkontroll som gir kontroll over de viktigste funksjonene på kameraet, både for fotografering og styring av kameraet ved bildevisning på TV. Canon har mulighet for å styre kameraet fra PC via USB-kabelen på mange a sine modeller, inklusiv på G10 som vi nylig testet, men dette er dessverre ikke mulig med SX1 IS og SX10 IS.

Lukkertider er 1/8 sekund til 1/3200 sekund i programmodus, men tider opp til 15 sekunder er mulig med manuell innstilling av lukkertid.

Lysmåleren bruker matrisemåling som standard, men spot og gjennomsnittsmåling er også tilgjengelig. Bruker man ansiktsgjenkjenning tas belysning på ansikt også med i betraktningen. Eksponeringen kan overstyres med eksponeringskompensasjon og det er også mulig å stille inn kompensasjon for blitsen. Autofokus er tilsvarende med automatisk eller manuelt valg av fokuspunkt. Begge kameraer tillater valg av størrelsen på fokuspunkt (normal eller lite), og fokusbracketing er tilgjengelig.

Canons bildeprosessor styrer det hele og i likhet med Canon G10 bruker SX1 IS og SX10 IS den nye Digic IV-prosessoren. Automatisk kontrastoptimalisering er en av de nye funksjonene og heter i-Contrast. Den skrus på eller av i menyene, og alternativene er av eller Auto. Funksjonen kan også brukes på ferdige bilder i avspillingsmenyen.

SX10 IS uten iContrast	SX10 IS med iContrast

RAW

Som nevnt over er det bare SX1 IS som støtter RAW-format. Vi kommer tilbake til RAW på siden om bildekvalitet, så her skal vi bare si litt om funksjonaliteten. SX1 IS har mulighet for både RAW og RAW+JPG og kameraet fungerer rimelig raskt i begge disse modusene. Dessverre er JPG låst til Fine når RAW er valgt og vi skulle gjerne sett at det var mulighet for Super Fine også, men Fine-kvalitet er bra nok for mange formål.

RAW er kun tilgjengelig i 4:3-format og bytter man format til 16:9 går kameraet automatisk ut av RAW-modus. Det er litt merkelig, for ved konvertering av RAW med DcRAW fant vi at RAW-filen faktisk inneholder data for 16:9 format også (pluss ennå noen piksler) slik at et RAW-bilde er vel bredt som 16:9-format og høyt som 4:3-format. Konverteres bildene med Canons programvare beskjæres bildene til automatisk til 4:3 og samme antall piksler som for JPG-bilder.

Bildet under er konvertert både med Dcraw og Canons programvare. Dcraw hadde ikke fått støtte for SX1 IS ennå da denne konverteringen ble gjort, noe som blant annet gir rare farger, men poenget med denne illustrasjonen er å vise de ekstra pikslene som ligger i RAW-filen. Vi antar at Canon beskjærer til et område hvor de mener bildekvaliteten holder mål, men det er altså mulig å hente ut noen ekstra piksler i et nødstilfelle ved å bruke alternative konverteringsprogram. Raw-formatet har ca 3955x2749 piksler, mens JPG i 4:3 format er 3648x2736 og 16:9 gir 3840x2160 piksler.

Fra RAW - Dcraw	Fra RAW - Canons programvare

Vi fant forøvrig samme effekt ved konvertering av Pansonic LX3-bilder med Dcraw, og mange speilreflekskameraer har også ekstra piksler som ikke vises med produsentenes konverteringsprogram, noe vi beskrev i denne artikkelen om UFraw.

Stabilisator

SX1 IS og SX10 IS har bildestabilisator i objektivet. Vi har ikke testet effekten av stabilisatorene, men så en klar økning av antall skarpe bilder med lange lukkertider når stabiliseringsfunksjonen var i bruk. Vi har laget to korte videoer i lav opplsøning som viser SX1 IS håndholdt zoomet til full tele, med og uten stabilisering.

Canon SX1 IS med IS Vis større Canon SX1 IS med IS

Canon Sx1 IS uten IS Vis større Canon Sx1 IS uten IS

Bildet under er tatt med 560mm ekvivalent brennvidde og uten stabilisator på 1/40 sekund, med rimelig bra resultat. Dette er et ustnitt og forminsket kraftig for å passe inn på siden, men hele bildet ligger i galleriet til SX1 IS.

 

Makro

Canon oppgir at SX1 IS og SX10 IS fokuserer til 0 cm med Supermakro. Det kan jo gi noen morsomme effekter, men særlig praktisk er det ikke. Supermakro låser objektivet til korteste brennvidde og fokuserer fra 0 til 10 cm.

Supermakro

Makro med vårt vanlige millimeterpapir på avstand 0 cm fungerer jo ikke, og som i fjorårets test av S5 IS har vi brukt en gjennomsiktig linjal isteden.
Bildet til høyre viser ”testoppsettet” med supermakro, kameraet på rygg, LCD-skjermen utbrettet og linjalen plassert på toppen av objektivet.

Neste bildet viser resultatet, og minste område er ca. 24x32 mm. Det er rimelig bra, men altså vanskelig å utnytte i praksis. S5 IS hadde forøvrig kraftigere forstørrelse siden nærgrensen var den samme, men brennvidden var lengre. Bildet ble skarpt i midten, men dårligere utover mot hjørnene. Supermakroen gir ganske kraftig fortegning.

Standard makro er ikke så imponerende med nærgrense på 10 cm ved 28 mm i følge Canons spesifikasjoner. Ved bruk av zoomen økes nærgrensen og ved rundt 100 mm brennvidde er nærgrensen 1 meter, det vil si det samme som uten makro. Fokusområdet vises på skjermen når man zoomer så det er lett å se når nærgrensen blir for lang. I praksis kan man like gjerne zoome til full tele hvis man først bruker zoomen en del for nærgrensen er konstant når man først har passert 100 mm brennvidde. Selv om den offisielle nærgrensen er 100 cm ga kameraet fokusbekreftelse ned til omtrent 80 cm. Bildet under til venstre er tatt på 80 cm, men skarpheten spesielt i hjørnene imponerte ikke. Bildet til høyre er tatt på 100 cm og det hjalp på skarpheten, men hjørnene var fortsatt ikke bra. Fortegningen er imidlertid mye mindre enn ved vidvinkel.

SX10 IS – 560mm, 80cm	SX10 IS – 560mm, 100cm

Video

SX10 IS har VGA-oppløsning og 30 bilder per sekund som beste kvalitet. Det er samme som på forgjengeren S5 IS, og ikke spesielt imponerende i dag. Helhetsinntrykket løftes en del av stereo lyd og mulighet for å bruke optisk zoom mens man filmer. Canon har utstyrt begge modeller med en ultrasonisk motor for zooming og den er nesten helt lydløs slik at lydopptaket ikke skal fortyrres.

To mikrofoner	Egen "utløserknapp" for video

Kameraene har en egen ”utløserknapp” for video og den sitter på baksiden rett til høyre for søkeren. Det er dermed ikke nødvendig å gå inn i en egen videomodus for å starte opptak, og mens man filmer kan utløseren brukes som vanlig. Videoen får da et avbrudd og lyden av lukkeren er forstyrrende, så en del av opptaket blir i praksis ødelagt, men det er likevel en nyttig funksjon siden man slipper å gå ut av videomodus, ta bilde og så starte opptaket på nytt.

Det er tydelig at Canon satser på videofunksjonen i disse kameraene og i tillegg til at lyden er i stereo er det også mulig å justere opptaksnivået og et vindfilter i menyen. Bildet til høyre viser menyen og hentet fra brukeveiledningen til SX1 IS. SX10 IS har samme muligheter.

Videomodusen til SX1 IS er mye bedre enn på SX10 IS, og dette er en av de store forskjellene mellom disse modellene. SX1 IS har selvfølgelig alle mulighetene til SX10 IS, men støtter i tillegg opptak i full HD-kvalitet. SX1 IS har en ekstra knapp til venstre for søkeren som bytter mellom 4:3-format som gir VGA-video og 16:9 som gir 1920x1080-oppløsning.

Canon oppgir ikke batterilevetid ved bruk av HD-funksjonen, men vårt inntrykk var at batteriene blir oppbrukt ganske raskt. Det gjør minnekortene også, og skal du bruke HD-funksjonen mye er det bare å handle de største du kan finne. Vi kjørte en test og HD-funksjonen fungerte bra med et 8GB Sandisk Extreme III SDHC-kort. Et opptak på knappe 8 minutter ga en filstørrelse på rundt 2.5GB.

Bildevisning

SX10 IS har kun vanlig (eller skal vi si gammeldags) analog utgang, mens SX1 IS har HDMI-utgang i tillegg.

 

Autofokus
Vurdering:

Canons ultrazoomer har gjerne ligget bra an i vår test av fokushastighet og SX1 IS og SX10 IS scorer også bra i denne testen. Vi hadde forventet tilnærmet identiske resultater for de to kameraene, men det fikk vi ikke. Avviket på vidvinkel er ikke større enn at det kan skyldes unøyaktigheter i testprosedyren, og her var også resultatet nesten identisk med S5 IS.

Ved 100mm var avviket større, og SX10 IS ga best resultat, mens S5 IS vare ennå ett hakk bedre.

På full tele var SX10 IS igjen raskere enn SX1 IS, og S5 IS ennå bedre.

SX1 IS og SX10 IS har en ny objektivkonstruksjon i forhold til S5 IS med mer zoom, og dårligere blender gjennom hele zoomområdet og vi antar det er årsaken til litt tregere autofokus. Forskjellene med vidvinkel og 100mm tele var små og det var først ved full tele hvor de nye kameraene skal fokusere en 560mm ekvivalent brennvidde at forskjellen var signifikant. Ser vi på de andre 18x-20x modellene så er både SX1 IS og SX10 IS raskere i alle de tre testene.

Forskjellen mellom SX1 IS og SX10 IS er vanskeligere å forklare. Eneste opplagte forskjell er sensoren så en mulighet er at videosignalet fra CMOS-sensoren ikke er like bra for kontrastbasert autofokus. Vi så dessverre en del fokusproblemer med både SX1 IS og SX10 IS, men synes nok SX1 IS var mest plaget uten at vi kan tallfeste dette. Når fokusrammen lyser grønt betyr det at kameraet tror det har greid å fokusere, men lyser den gult betyr det i følge brukerveiledningen ”Focus difficulty”, ikke den mest entydige beskrivelsen og sier ikke eksplisitt at fokuseringen feilet. Vi opplevde i flere tilfeller at kameraet viste gult, men bildene ble skarpe likevel. Bildet under er et eksempel på dette, og horisonten var plassert midt i fokusfeltet under fokusering, kameraet prøvde en stund og markerte så at det ikke klarte å fokusere, men bildet ble skarpt. Et Fujifilm S2000hd hadde forøvrig ingen problem i samme situasjon.

Canon SX10 IS	Fujifilm S2000hd

Neste bilde er et eksempel hvor det ikke gikk så bra, igjen markerte kameraet fokusproblemer og denne gangen ble bildet uskarpt. Jeg tok knappe ti bilder med ulike zoominnstilling og fokuspunkt uten å få et eneste skarpt bilde av dette motivet.

SX1 IS, 15mm brennvidde, 0.4 sek, stativ	Utsnitt

 

Til Canons "forsvar" har vi sett lignende problemer med modeller fra andre fabrikanter, men synes likevel at dette er motiv autofokusen burde klare. Vi så ingen opplagte fokusfeil hvor kameraene markerte fokus uten at det var korrekt, og det er tross alt det viktigste. I godt lys ute fungerte forøvrig fokusen upåklagelig på begge modeller med kjapp og sikker fokus selv på lengste brennvidde.

 

Hurtighet
Vurdering:

Oppstart har blitt litt tregere siden S5 IS og det skyldes nok et større og mer komplekst objektiv som skal skyves frem. I forhold til konkurrentene gjør Canon-kameraene det bra.

Utløserforsinkelse uten blits er neglisjerbar. Med blits var resultatet dårligere enn S5 IS og varierte overraskende mye fra SX1 IS til SX10 IS.

Bilde-til-bilde hastighetene er målt med 8GB Sandisk Extreme III SD-kort. Resultatene på henholdsvis syv og seks sekunder er greit nok og ganske typisk for denne typen kameraer.

Nesten alle modeller i denne klassen har en seriebildefunksjon og for eksempel Olympus reklamerer med 13.5 bilder i sekundet for SP-570UZ, men oppløsningen er da 3MP og antall bilder er begrenset til 30. Det er for så vidt nyttig nok, men full oppløsning og lengre serier gir mye lavere hastighet. SX1 IS og SX10 IS har seriebildefunksjoner som ikke kan matche 13.5 bilder i sekundet, men som gir full oppløsning og konstant frekvens så lenge det er plass på minnekortet. Vi har ikke målt de andre sammenligningskameraene i denne modusen så figuren under viser kun Canon-kameraene. Canon oppgir 4 biler i sekundet for SX1 IS, vi målte tre med beste JPG-kvalitet og det er uansett et veldig bra resultat for et ultrazoomkamera, og det er bare Casios ultrazoomer som kan konkurrere. Canon oppgir at det er CMOS-sensoren i SX1 IS som tillater raskere seriebilder enn CCD-sensoren i SX10 IS. Testresultatene er uten autofokus for hvert bilde.

Med blits er resultatet ganske dårlig, men en av Canon-kameraenes styrker er mulighet for ekstern blits.

Canon SX1 IS fikk RAW-støtte med en firmware oppdatering i mars 2009 og vi har derfor oppdatert testen med hurtighet i RAW-format. Siden SX10 IS ikke har RAW-støtte er utvalget kameraet i tabellen under litt annerledes enn i de andre grafene.

Resultatet til SX1 IS er rimelig bra, kun S100fs er raskere i denne klassen, og antall bilder ser ikke ut til å være begrenset av skrivehastigheten for med kameraet innstilt på seriebilde (uten autofokus) greide SX1 IS 16 bilder på ti sekunder. Med RAW+JPG klarte SX1 IS 6 bilder på ti sekunder med enkeltbilde og 13 i seriebildemodus.

Filoverføringstesten med USB-tilkobling ga bra resultat.

 

Betjening / Brukervennlighet
Vurdering:

Canons menysystem er velprøvd og bra med en hurtigmeny for de mest brukte valgene og en hovedmeny for de litt mer obskure. Canon tilbyr norsk som menyspråk. Fireveiskontrolleren brukes for å navigere og velge i menyene, og det er også et hjul rundt denne som kan brukes for scrolling. Det er forøvrig litt puslete og litt mer kronglete å bruke enn det som sitter på G10.

Takket være ganske stort kamera og grep er det god ergonomi og plass nok ved objektivet til å at venstre hånd kan brukes for ekstra støtte, og det kan trenges med 560mm tele og noe lyssvakt objektiv selv om Canons stabilisator fungerer bra.

LCD-skjermen som kan vris er også med på å gjøre kameraet brukervennlig, både for å få tatt bilder der det er vanskelig å se kameraet rett bakfra, og for å justere skjermen slik at bildet ikke ødelegges av sollys.

Byggekvalitet er helt grei selv om både SX1 IS og SX10 IS gir litt plastikkfølelse. Relativt rask fokusering og bra bilde-til-bilde hastigheter gjør kameraet til to av de raskeste ultrazoomene i de fleste situasjoner. Det som trekker inntrykket litt ned er at autofokusen av og til gir opp i vanskelig lys.

Canons programvarepakke er en av de mest komplette som følger med kameraer, men vi har ikke testet den her.

 

Side 4: Bildekvalitet del 1

Bildekvalitet del en

Vurdering:

Se bilder i full størrelse i galleriene til SX1 IS og SX10 IS.

SX1 IS og SX10 IS har fått 67% økning i zoomområde og 20% flere piksler i forhold til S5 IS. Samtidig har elektronikken blitt oppgradert så i praksis er nesten alle komponenter som påvirker bildekvaliteten endret.

Spesielt denne gangen er at Canon har brukt to sensor-teknolgier i ellers nesten identiske kameraer, så resultatene her sier en del om hvor bra de nye CMOS-sensorene er i forhold til CCD-sensorene som har vært nesten enerådende for denne sensorstørrelsen frem til 2008 da Casio lanserte EX-F1. CMOS-sensorer er imidlertid ikke noe nytt og Canon revolusjonerte speilrefleksmarkedet da de kom med CMOS-sensor i D30 for 8-9 år siden. Siden det har både CMOS- og CCD-sensorene blitt stadig forbedret og bildekvaliteten i speilreflekser er ikke nødvendigvis bedre med en CMOS-sensor, men det er verdt å merke seg at toppmodellene fra alle de største merkene bruker denne teknologien. EX-F1 utmerket seg med mulighet for raske seriebilder mens bildekvaliteten ikke var bedre enn på tilsvarende kameraer. SX1 IS har også bra seriebildefunksjon, men vel så interessant er det å se hva Canons CMOS-sensor betyr for bildekvaliteten.

Oppløsning

Sammenlignet med S5 IS (bildet til høyre) er oppløsningen forbedret, men det skulle bare mangle med to ekstra megapiksler. Mer interessant er en sammenligning med andre 10 megapiksel ultrazoomer.

Vi har tatt med konkurrenter fra Nikon, Olympus og Panasonic, samt S100fs fra Fujifilm med 11 megapiksler, større sensor og dobbelt så stort kamera. S100fs er da også i en egen klasse når det gjelder oppløsning, mens det er mye jevnere mellom resten. FZ28 har det reneste bildet av de resterende, mens Canon-kameraene er ganske jevne og hakket bedre enn Nikon og Olympus.

Canon SX1 IS	Canon SX10 IS	Panasonic FZ28
Fujifilm S100fs	Nikon P80	Olympus SP-570UZ

RAW og SX1 IS

RAW-støtte var opprinnelig ikke tilgjengelig i SX1 IS, men en oppdatering av firmware som Canon gjorde tilgjengelig i mars 2009 ga mulighet for RAW. Vi hadde håpet å få
støtte i tredjeparts konverteringsprogram før vi oppdaterte testen, men det var fortsatt ikke tilgjengelig i begynnelsen av mai 2009 så vi har kun konvertert med Canons programvare. Det er brukt standard innstillinger og lagret i 16-bit TIF. Utsnittet under er så konvertert til PNG-format for publisering.

Siden vi fikk et nytt testkamera for RAW-testen har vi også tatt med en JPG-versjon som er tatt samtidig. SX1 IS har mulighet for RAW+JPG, men JPG er da låst til Fine. I tabellen under vises RAW-versjonen i midten, mens bildet til venstre er samme eksponering lagret som JPG – Fine i kameraet. Bildet til høyre er JPG Super Fine, og hentet fra tabellen over (altså fra det originale testkameraet).

SX1 IS - JPG - Fine	SX1 IS - RAW	SX1 IS - JPG - Super Fine

Som bildene viser er det forskjeller mellom JPG og RAW, men det er vanskelig å si at RAW-bildet er bedre - eller dårligere. Det er klart mer artefakter enn på begge JPG-versjoner, men ser vi bort fra det virker linjene litt klarere.

Neste eksempel er et utsnitt i 100% fra hovedkortbildet som i likhet med oppløsningstavlen har masse detaljer, men likevel er mindre regulært og litt nærmere et ”normalt” motiv. Bildet er konvertert med Canons programvare og default innstillinger, og sammenlignsbildet er JPG-versjonen lagret med Fine-kvalitet i kameraet. Sammenligningen er litt urettferdig siden dette ikke er beste JPG-kvalitet, men bildet ble vel 4.5MB og det er ikke alt for kraftig komprimering av et 10MP bilde, og faktisk lavere komprimering enn både Nikon P80, Sony H50 og Olympus SP-570UZ med beste JPG-kvalitet. Canon med Super Fine ga knappe 7MB filstørrelse. Uansett, her er det små, men synlige forskjeller og RAW-versjon gir marginalt mer detaljer. Forskjellene er imidlertid for små til at oppløsning blir et viktig argument for å bruke RAW på SX1 IS.

RAW - Canons konverteringsprogram	JPG fra kamera

 

Oppløsning ved Iso 1600

I neste tabell er alle bildene tatt med ISO 1600. Ikke akkurat noe vakkert syn, og igjen er S100fs best. Canons modeller ligger på andreplass tett fulgt av FZ28, mens Nikon og Olympus har dårligst støyfjerning.

Canon SX1 IS	Canon SX10 IS	Panasonic FZ28
Fujifilm S100fs	Nikon P80	Olympus SP-570UZ

Diffraksjon

Diffraksjon reduserer oppløsningen på alle kameraer når objektivet blendes ned og problemet blir større jo mindre pikslene er (på samme blender). 10MP fra en 1/2.3 tommers sensor gir diffraksjonsproblemer og redusert oppløsningen allerede ved F5.6, og det er jo litt kjedelig når F5.7 er største blender ved full tele. Nå skal vi ikke overdrive problemet ved F5.6, men stort mer er det dumt å blende ned hvis man ikke har en veldig god grunn. Bilder med SX10 IS ga nesten eksakt samme resultat.

SX1 IS – F4.0	SX1 IS – F5.6	SX1 IS – F8.0

Grafene under viser resultatet fra Imatest-analysen av oppløsningskartet. Verken SX1 IS eller SX10 IS fikk noe fantastisk bra resultat i Imatest, og det var relativt stor forskjell mellom senter av bildet og kantene. Resultatene som er vist under er (for alle kameraer) basert på et utsnitt ganske nær kanten av bildet.

Hovedkort

Bildene under er tatt med kameraene innstilt på laveste Iso og blenderen så nærme F3.5 som mulig. Kolonnen til venstre viser hele bildet, mens midterste kolonne er et utnitt fra senter og den høyre fra nedre venstre hjørne. Canon-kameraene gir bra resultat selv om det ikke er helt på høyde med Panasonic FZ28 ut mot hjørnet. Hjørnene er imidlertid bedre enn på S5 IS, selv om det er litt feilbrytningsproblemer rundt de hvite strekene.

Canon SX1 IS
Canon SX10 IS
Panasonic FZ28
Fujifilm S100fs
Nikon P80
Olympus SP-570UZ
Sony H50

Rådhuset

Bildene fra Rådhuset er tatt med noen få minutters mellomrom, og som forventet ble bildene fra SX1 IS og SX10 IS nesten identiske, mens G10 noe overraskende ga en litt annen og litt vel for mørk eksponering.

Selv med utsnitt i 100% er det nesten umulig å skille mellom SX1 IS og SX10 IS. G10-bildet er lett å kjenne igjen på den mørkere eksponeringen, men selv når bildene er redusert fra 15MP til 10MP er det tydelig at G10 gjengir de minste detaljene litt bedre. Nederste rad i tabellen er G10-bildene i originalstørrelse.

Canon SX1 IS
Canon SX10 IS
Canon G10 - forminsket
Canon G10 - original

Bildene av Akershus er tatt på 28mm siden det var mulig å få (nesten) eksakt samme bildevinkel fra de tre kameraene.

Utsnitten er i 100% viser igjen at SX1 IS og SX10 IS gir nesten identisk resultat – inklusiv omtrent like mye feilbrytning på bildet i kolonne to. Som på rådhusbildet ser G10 litt skarpere ut nedskalert til samme oppløsning som de ta andre kameraene. G10 har dessuten mindre feilbrytningsproblemer. Nederste rad viser G10-bildene i original størrelse.

Canon SX1 IS
Canon SX10 IS
Canon G10 - forminsket
Canon G10 - original

SX1 IS og SX10 IS sliter litt med feilbrytning og selv om det finnes modeller med langt større problemer så hadde vi ønsket oss ennå bedre resultat. Vi bruker ofte et bilde av Stortinget for å illustrere feilbryting og igjen er det SX1 IS, SX10 IS og G10 som er sammenlignet.

Problemene er størst ut mot hjørnet av bildet og ganske likt på SX1 IS og SX10 IS. G10 er heller ikke feilfri, men har behersket forholdene bedre. G10-bildet er forminsket fra 15MP til 10MP for å gjøre det enklere å sammenligne.

Canon SX1 IS	Canon SX10 IS	Canon G10

 

Omtalen av bildekvalitet fortsetter på neste side.

Side 5: Bildekvalitet del 2

Bildekvalitet del to

 

Bildekvalitet ved høy ISO

I tabellen under viser vi utnitt fra senter av hovedkortet med høy Iso-innstilling. Det ville jo vært fantastisk hvis Canons nye CMOS-sensor hadde revolusjonert ytelsen ved høy ISO, men det ser vi ingen tegn til. SX10 IS gjør det minst like bra. De to Canon-modellen er omtrent like bra (eller dårlig) som Panasonic FZ28, mens Olympus og spesielt Nikon gjør det dårligere.

Iso 400	Iso 800	Iso 1600
Canon SX1 IS
Canon SX10 IS
Panasonic FZ28
Nikon P80
Olympus SP-570UZ
Fujifilm S100fs
Canon S5 IS

Støynivå i bildene er en av egenskapene vi var spent på å se. Vi hadde et lite håp om at CMOS-sensoren i SX1 IS ville være bedre på dette området, men ingen av testbildene tydet på det. Det er likevel interessant å se tallene fra Imatest, og de stemte godt med inntrykket bildene gir, nemlig at CCD-brikken i SX10 IS gir et vel så bra resultat. Den blå kanalen har riktignok litt mer støy enn de andre, men SX10 IS ga likevel marginalt lavere støyverdier enn SX1 IS på alle ISO-verdier. Forskjellen til S5 IS er stor, og de nye modellene har mye lavere støynivåer ved høy Iso og det stemmer også godt med bildene i tabellen over.

Det gjøres støyfjerning på alle bilder, men mer støyfjerning betyr også mindre detaljer. Kurvene under viser derfor ikke hvor mye støy det er i signalet fra sensoren, men hvor mye støy den enkelte produsents velger å la passere gjennom støyfjerningen. En flat kurve er derfor ikke en fordel uten at bildene også er detaljrike og ser bra ut.

Vi har tatt med en serie med utebilder av Stortinget. Bildene er tatt med 28mm og ulike ISO-verdier. Først viser vi hele bildet fra SX1 IS, SX10 IS og G10.

Utsnittene under er i 100% fra SX1 IS og SX10 IS mens G10-kolonnen til høyre i tabellen er redusert fra 15MP til 10MP med Bicubic Sharper i Photoshop CS3. Pikseltettheten på de tre sensorene er nesten identisk, men G10s sensor er større og har dermed også høyere oppløsning. Så alt ligger egentlig til rette for best bildekvalitet fra G10, og det er det da også ved lave og middels Iso-verdier. Ved høyeste Iso-verdi er det tydelig at Canon har brukt mindre støyreduksjon på G10 enn på de to superzoomene, uten at det gir mer detaljer. Igjen synes vi SX10 IS er litt bedre enn SX1 IS.

SX1 IS	SX10 IS	G10
Iso 80
Iso 100
Iso 200
Iso 400
Iso 800
Iso 1600

 

Eksponering og dynamisk omfang

Figuren under viser resultat fra testen av dynamisk omfang i Imatest. Kurvene for lav kvalitet er veldig like, mens resultatet for høy kvalitet er nesten likt for ISO 80 og ISO 1600, men i området mellom er SX10 IS noe bedre.

Figuren under er samme data som den over, men her er SX1 IS og SX10 IS sammenlignet med noen av konkurrentene, og på lav kvalitet ligger de midt i feltet. Det gjør SX10 IS på høy kvalitet også, mens SX1 IS er noe dårligere.

 

Figurene over sier litt om hvort stort kontrastomfang kameranene kan gjengi, men for optimalt resultat er det vel så viktig at eksponeringen blir korrekt. Det hjelper lite med masse detaljer i skyggeområder hvis alle høylys er overkesponert. På dette området oppførte SX10 IS og SX1 IS seg nesten identisk, og traff generelt bra med eksponeringen.

RAW

Vi har ikke laget noe eget diagram for dynamisk omfang fra RAW, men etter å ha sett på en del bilder med utbrente høylys konvertert til 16-bit TIF med DPP kan vi slå fast at det er lite ekstra å hente ved å bruke RAW. Det er derimot en fordel å kunne velge kontrast i RAW-konverteringen og et 12-bits bilde tåler en del mer editering enn et 8-bits.

Farger/Hvitbalanse

Fargegjengivelsen er testet med Imatest både med manuell og automatisk hvitbalanse. Resultatene er ikke identiske, men som forventet ganske like. Der det er avvik mellom ideal og kamera er avvikene generelt i samme retning og samme størrelsesorden. Målingene er gjort med standardinnstiling for fargemetning og kontrast for begge kameraer.

 

Fortegning

Med unntak av Panasonic som korrigerer noe fortegning i FZ28 har alle modeller med så mye zoom en del fortegning som varierer fra tønneformet med vidvinkel til puteformet, men mer nøytralt på lengere brennvidder. SX1 IS og SX10 IS har svakt tønneformet fortegning igjen på full tele.

Oppsummering bildekvalitet

SX1 IS og SX10 IS gjør det svært likt på bildekvalitet. Det er ingen stor overraskelse med to kameraer fra samme produsent og nesten identiske spesifikasjoner - og type sensor har altså liten betydning. Vi så forskjeller på noen bilder, men bortsett fra på støynivåer var de så små at det like godt kan være variasjoner i produksjonen som spiller inn som sensortypen.

Begge kameraene eksponerte bra, og fargene ble bra. Støyfjerningen/høy ISO var av de bedre for denne typen kameraer, men selvsagt langt fra speilrefleksnivå og SX10 IS var litt bedre enn SX1 IS på dette området. Det som skuffet var litt feilbrytning ut mot hjørnene. Hjørneskarpheten kunne godt vært bedre spesielt på kort avstand og i makromodus. Vi forventer ikke perfekt ytelse fra et 20x superzoomobjektiv, men Panasonic FZ28 ga bedre resultat i en del tester.

Canon hadde opprinnelig ikke utstyrt disse modellene med RAW-støtte og det er en svakhet i forhold til konkurrentene fra Olympus og Panasonic. Hvor viktig det er må du avgjøre selv, og SX1 IS har fått mulighet for lagring i RAW-format gjennom en firmware oppdatering i mars 2009. Vi har nå oppdatert testen med en del kommentarer til RAW-støtten, men den endrer ikke karakteren for bildekvalitet.

Side 6: Konklusjon

Oppsummering og Konklusjon

 

Kamerahus:

Kamerahuset er i plast og virker ganske solid. Kameraene sitter godt i hånden, men det kunne gjerne vært brukt et material i grepet med mer friksjon.

 

Optikk:

20x zoom, bra vidvinkel og masse tele er positivt. Objektivet har bildestabilisator og solblender følger med. Største blender varierer fra F2.8 til F5.7. Det er gjennomsnittelig for vidvinkel, men noe svakt ved full tele.

 

Skjerm og søker
SX1 IS:
SX10 IS:

LCD-skjermen fungerer bra selv om oppløsningen bare er gjennomsnittelig. Canon får plusspoeng for at skjermen er vridbar i alle retninger. SX1 IS har litt større skjerm enn SX10 IS, men 16:9-format gir dårligere utnyttelse av arealet ved fotografering i 4:3-format. Vi vurderer derfor SX10 IS-skjermen som vel så bra. Den elektroniske søkeren til SX1 IS har samme problem - grei til filming og bilder i 16:9-format, men ikke så bra til andre format. Søkeren til SX1 IS har dessuten lav oppløsning og totalt sett oppfatter vi skjerm og søker til bedre på SX10 IS.

 

Batteri
SX1 IS:
SX10 IS:

Bra batterikapasitet for SX10 IS, middels for SX1 IS. Kameraene bruker 4 vanlige AA-batterier, alkaliske følger med mens oppladbare er ekstrautstyr.

 

Funksjoner
SX1 IS:
SX10 IS:

RAW mangler, så å si alt annet er på plass. Det følger en fjernkontroll med SX1 IS, men ikke til SX10 IS. SX1 IS tilbyr dessuten video i full HD-kvalitet, mens SX10 IS er begrenset til VGA-kvalitet. Vi var i tvil her, men ga til slutt SX1 IS en halv stjerne ekstra. SX1 IS kan oppgradres til å støtte RAW med en firmware oppdatering - og da fortjener SX1 IS definitivt litt høyere karakter enn SX10 IS.

 

Autofokus:

Både SX1 IS og SX10 IS er rimelig raske på autofokus, hvem som var raskest varierte litt med brennvidde og forskjellene var ikke så store at vi ser noe poeng i å skille på karakter. Litt usikker autofokus i svakt lys eller med kontrastløst motiv trekker litt ned.

 

Hurtighet:

SX1 IS knuser SX10 IS på seriebilder uten autofokus, men på enkeltbilde og seriebilder med autofokus og andre områder er forskjellene så små at vi ikke skiller på karakter. SX1 IS er et av de raskeste superzoomkameraene i RAW-modus.

 

Betjening / Brukervennlighet:

Kameraene har bra ergonomi og et bra brukergrensesnitt. Ikke mye å trekke for her, men vi fikk heller ikke en overveldende følelse av kvalitet så det blir ingen highscore.

 

Bildekvalitet:

Bildekvaliteten er generelt bra med gode farger og bra eksponering på lav Iso. På høy Iso blir kvaliteten raskt dårligere, men SX10 IS er marginalt bedre enn SX1 IS. Litt feilbrytning er synlig på en del bilder, men først ved store forstørrelser.

 

Konklusjon

Canon SX1 IS og SX10 IS er en ganske stor oppgradering fra forgjengeren S5 IS. Først og fremst er det objektivet som har fått vesentlig større zoomområde, men elektronikken er også fornyet. Oppløsningen er øket fra 8MP til 10MP på de nye modellene.

Med unntak av at SX1 IS har en ny CMOS-sensor og SX10 IS har en mer vanlig CCD-sensor er modellene nesten identiske. Ny sensorteknologi gir SX1 IS raskere seriebildefunksjon og mulighet for full HD (1080) video mens SX10 IS er begrenset til VGA-video. Begge kameraer har forøvrig stereo lyd i videomodus og mulighet for å bruke optisk zoom mens man filmer. Når det gjelder bildekvalitet er imidlertid SX10 IS er minst like bra som SX1 IS, og batterikapasiteten er bedre på SX10 IS.

I forhold til konkurrentene gjør Canon-kameraene det bra på noen områder og dårligere på andre. Positivt er vridbar skjerm og mulighet for ekstern bilts. Videomodus med stereo lyd – og full HD-kvalitet for SX1 IS gir også plusspoeng. Kameraene er rimelig raske i de fleste situasjoner, og gir bilder med bra eksponering og farger. Bildekvaliteten er imidlertid ikke helt topp og får trekk for noe feilbrytningsproblemer og middels hjørneskarphet. En del entusiaster vil nok også savne RAW på SX10 IS siden Canon (igjen) har valgt å utelate denne funksjonen, men SX1 IS har fått RAW-støtte via en gratis oppgradering og med den er på plass blir SX1 IS et av de mest komplette ultrazoomkameraene.

SX1 IS og SX10 IS er relativt store og tunge i forhold til mange av konkurrentene. Det er ikke nødvendigvis noen ulempe for det er lettere å få til bra ergonomi med et større kamera.

Vi mener at Panasonic FZ28 og Olympus SP565 UZ/SP570 UZ er de nærmeste konkurrentene i øyeblikket, men det finnes også andre aktuelle modeller, for eksempel Casio EX-FH20. Når dette skrives i begynnelsen av februar 2009 er PMA-messen rett rundt hjørnet og Olympus og Nikon har allerede lansert nye modeller (henholdsvis SP590 UZ og P90) i denne klassen.

Vi sjekket priser i Akams produktguide og SX10 IS lå ganske gunstig an med en pris på rett under 3000 i rimeligste nettbutikk. FZ28 og SP-565UZ var noen hundrelapper dyrere og SP-570UZ startet på omtrent 3500. SX1 IS var derimot ganske dyrt – omtrent 4500 kroner.

SX1 IS eller SX10 IS?

Har du først bestemt deg for Canon så blir neste spørsmål SX1 IS eller SX10 IS. Vi har ikke noe fasitsvar for begge modeller har noen fordeler og ulemper. SX1 IS frister med RAW-støtte og full HD-video og det er jo nyttige funksjoner, men er de verdt 1500 kroner ekstra? I tillegg til høyere pris har SX1 IS også dårligere batterikapasitet og noe dårligere søker. Så selv om begge modeller er bra synes vi SX10 IS gir mest for pengene i øyeblikket.