Side 1: Overbilkk

Introduksjon

 

Ultrazoomer – det vil si kameraer med minst 10x zoom – er en populær kategori hvor nesten alle de store produsentene har modeller. Canon har vært på banen lenge med sin S-serie og dagens versjon heter S5 IS. Dette er en populær modell, men er også et relativt stort og tungt kamera.

SX100 IS ble lansert høsten 2007 som et mindre og rimeligere alternativ til S5 IS. Canon har ofret litt funksjonalitet for å få et mer lommevennlig kamera. Canon er forøvrig ikke den eneste som har tenkt denne tanken. Fujifilm (S5800), Panasonic (TZ3/TZ5) og Sony (H3/H10) har lignende modeller.

 

Les hele testen her.

Fysisk

SX100 IS er litt mer plastikkaktig en storebror S5IS, men det virker likevel solid nok. En fordel med SX100 IS fremfor S5 IS er lameller som beskytter objektivet slik at det ikke er noe objektivdeksel å ta vare på. 10x zoom er ganske vanlig blant de rimeligste ultrazoomene, men 36mm som vidvinkel gjør at kameraet retter seg mer mot de som er interessert i tele enn vidvinkel.

I bruk

Vi savnet elektronisk søker, og ladetiden for blitsen var lang, men bortsett fra det gjorde SX100 det bra. Brukervennlighet og hastighet ved fokusering og bilde-til-bilde var meget bra.

Bildekvalitet

SX100 IS har bildekvalitet som er typisk for dagens kompaktkameraer. Bildene blir bra i godt lys, men med lite lys/høy ISO preges bildene av støy og støyfjerning. Store kontraster gir lett utbrente høylys.

Konklusjon

	-	10x zoom i et kompakt kamera	-	Mangler søker
	-	Rask fokusering	-	Skjermen har lav oppløsning
	-	Bildestabilisator	-	Batterikapasitet med alkaliske batterier
	-	Brukervennlig	-	Blitsen lades sakte
	-	Bildekvalitet i bra lys	-	Utbrente høylys i noen bilder
			-	Bildekvalitet ved høy ISO

 

Bildegallerier

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

 

Side 2: Fysisk

Fysisk

 

Kamerahus
Vurdering:

Canon SX100 IS virker solid nok, men finishen er ikke helt på høyde med litt dyrere modeller. Det føles litt plastikkaktig og har en ganske glatt overflate. Noen gummierte felt ville gjort det bedre å holde.

Utformingen ellers er det lite og si på. Canon har valgt et ganske tradisjonelt design med et grep på høyre side og avrundede former. Vi vil karakterisere det som middels stort. Canon oppgir målene til 10.9x7.1x4.7 cm og vekten inklusiv to alkaliske batterier, minnekort og bærestropp målte vi til ca 315 gram. S5 IS veier til sammenligning 614 gram.

På baksiden av SX100 IS er de største forskjellene til S5 IS. For det første er LCD-skjermen fast montert, men SX100 IS bærer også preg av å være et litt rimeligere kamera med enklere utforming av knapper og ratt. Layouten er uvanlig med en del knapper under skjermen.

Under SX100 IS er luken for batterier og minnekort og stativfeste. Luke for USB, A/V og batterieliminator (ekstrautstyr) sitter øverst på høyre side. Rett under denne er festet for en håndstropp.

Modusrattet og av/på-knappen er plassert på toppen av kameraet. Zoombryteren sitter rundt utløserknappen og blitsen er nedfelt rett over objektivet og må vippes opp manuelt.

Ergonomien er vi rimelig fornøyd med, men det mangler litt på toppkarakter. Til det er kameraet litt for glatt å holde og knappene gir heller ikke den helt gode følelsen.

Siden prisforskjellen til S5 IS og andre ultrazoomer med kraftigere zoom ikke er så stor må noe av poenget med SX100 IS være størrelse og vekt. Diagrammet under viser vekt for SX100 IS og en del av de nærmeste konkurrentene.

Av disse er det bare Panasonickameraet som er lettere. Sony H3 er ikke med i grafen siden vi ikke har testdata for dette, men ligner mer på SX100 IS enn H50 og er oppgitt til å veie 264 gram uten batteri og minnekort.

 

 

 

Optikk
Vurdering:

Sx100 IS er utstyrt med et stabilisert 10x zoomobjektiv. For 3-4 år siden var dette det største zoomområdet du kunne finne nesten uansett prisklasse. I dag er 12-20x zoom standarden for de avanserte modellene, men for mange holder det lenge med 10x zoom.

Og det er ikke bare ulemper med mindre zoomområde. Objektivet kan selvfølgelig gjøres litt mindre og lettere og billigere, men kanskje vel så interessant er det at produsentene nå har design som tillater bruk av lameller for å beskytte frontlinsen når kameraet er skrudd av – og det betyr et objektiv deksel mindre å miste.

Brennvidden er 6.0-60mm og det tilsvarer 36-360mm – flott hvis du trenger mye tele og mindre bra for den som ønsker seg kraftig vidvinkel. Største blender ved vidvinkel er F2.8 som avtar til F4.3 ved full tele. Dette er ganske normale verdier for ultrazoomer.

Det var få steg mellom vidvinkel og tele og vanskelig å lage akkurat nøyaktige utsnitt.

For å illustrere forskjellen mellom en 10x zoom og de litt større ultrazoomene har vi sammenlignet med Sony H50 som er midt på treet i neste klasse ultrazoomer med 15x zoom. Sony har valgt å ta ut dette i litt bedre vidvinkel og litt mer tele.

Optisk kvalitet kommer vi tilbake til på siden om bildekvalitet.

 

 

Skjerm og søker
Vurdering:

Canon SX100 IS er første ultrazoom fra Canon uten elektronisk søker. Det oppfatter vi som et ganske stort minus for et ultrazoomkamera, men det er en skjebne SX100 IS deler med andre modeller i denne klassen som Panasonic TZ3/TZ5 og Sony H3.

LCD-skjermen er 2.5 tommer stor og oppløsningen er på 172000 punkter, det vil si litt dårligere enn ”standarden” som ligger på 200000-240000 punkter. I bruk var den likevel slett ikke verst. Oppløsningen er viktig når man skal bedømme skarphet, men betyr ikke så mye for å komponere bilder. Da er lysstyrke, kontrast og innsynsvinkel vel så viktig og på disse områdene var skjermen helt OK. I sterkt fungerte den middels bra.

Batteri
Vurdering:

SX100 IS bruker to vanlige AA-batterier. Canon sender med alkaliske, men opplyser at batterilevetiden kun er 140 med denne batteritypen. Med to oppladbare NiMh-batterier øker imidlertid batterilevetiden til 400 i følge CIPA-standarden, og det er utrolig bra med kun to batterier.

Vi har tidligere sett at bare to AA-batterier ikke er en ideell løsning, blant annet blir oppladningstiden for blitsen ganske lang og ute i kaldt vær holder to batterier ganske kort tid. Fire batterier løser disse problemene, men krever selvsagt mer plass og blir tyngre.

For vanlig bruk i plussgrader er det egentlig bare ladetiden for blitsen som er en ulempe.

 

 

 

 

Side 3: I bruk

I bruk

Funksjoner
Vurdering:

Selv om Canon har kuttet en del kostnader på konstruksjon, skjerm og søker er det lite å si på antall funksjoner. SX100 IS har mulighet for full manuell kontroll av eksponering. Lukker og blenderprioritert eksponering er også på plass og selv om mange sikkert vil bruke kameraet mest med programautomatikk eller den grønne AUTO-innstillingen gir vi Canon plusspoeng for å ikke kutte de manuelle mulighetene selv på de rimeligste modellene.

Og når vi først er inne på manuelle muligheter så har SX100 IS også manuell fokus (med forstørret senter av bilde) hvis man skulle ønske det.

Menyene gir mulighet for justering av bildeparametre. Under ”My colors” som står til ”Off” som standard finner man flere ferdigdefinerte alternativ. Vivid, Nøytral, Sepia og Sort/Hvit burde være selvforklarende, men man kan også velge ”Custom” og kommer da inn i en undermeny hvor kontrast, fargemetning oppskarping kan justeres individuelt. I menyen er det også mulig å sette blitskompensasjon, mens vanlig eksponeringskompensasjon ligger på en egen knapp.

Standard bildeformat er 4:3, men 16:9-format kan velges i menyen. Oppløsningen er maksimalt 8 megapiksler og det er tre komprimeringsnivåer for JPG-filene. RAW finnes ikke.

Stabilisator

Canons bildestabilisator er av typen som beveger et element i objektivet. Vi har ikke testet SX100 IS spesielt på dette området, men Canons stabilisator er normalt av de bedre.

Makro

SX100 IS har en bra makromodus. Vi fikk fokusbekreftelse ned til ca 5mm fra frontlinsen ved vidvinkel. Bildet til høyre er tatt på denne avstanden og dekker et område på ca. 20x27mm. Det blir litt fortegning, men hjørneskarpheten er slett ikke verst.

På full tele var resultatet ikke fullt så bra. Nærgrensen var da en knapp meter. Uten makro varierte nærgrensen fra 33cm til en meter.

Video

S5 IS har en av de beste videofunksjonene, men her har Canon valgt å differensiere modellene litt. SX100 IS har riktignok VGA (640x480) oppløsning og 30 bilder per sekun, men du kan ikke zoome (optisk) mens du filmer og heller ikke ta vanlige bilder uten å avbryte filmingen.

 

Autofokus
Vurdering:

Canon SX100 IS gjør det bra i autofokustestene og ligger veldig nær tidene til S5 IS, ikke direkte uventet siden begge har samme generasjon elektronikk fra Canon.

Ved 100mm fikk vi nesten samme resultat som ved vidvinkel og omtrent like bra som S5 IS.

Ved full tele er resultatet igjen veldig likt S5 IS.

Det tok som normalt lengre tid å fokusere i dårlig lys, men SX100 IS er utvilsomt en av de beste ultrazoomene på fokushastighet.

Nøyaktigheten var bra og vi så ingen uskarpe bilder hvor vi kunne skylde på autofokusen. Man kan velge mellom autofokus i senter med to alternativ for størrelsen av fukuspunktet eller fokus basert på ansiktsgjenkjenning. Dette velges i menyen, men det er også en egen knapp for å skru på (eller av) ansiktsgjenkjenning. Canons vanlige AiAf som velger fokuspunkt selv finnes ikke på Sx100 IS, men det er uansett en funksjon som aldri har fungert fantastisk bra.

 

Hurtighet
Vurdering:

SX100 IS blir grundig slått på oppstartstid av S5 IS, men sammenlignet med andre ultrazoomer er det likevel et bra resultat.

Utløserforsinkelse uten blits er neglisjerbar, og med blits målte vi den til to tideler og det er ganske bra i forhold til konkurrentene.

Bilde-til-bilde hastigheten er målt med et Sandisk Ultra II 1GB SD-kort. Fem bilder på ti sekunder er gjennomsnittlig, og et hakk dårligere enn S5 IS.

Med blits er resultatet dårlig. Selv med to helt friske batterier klarte vi ikke å få til mer enn to bilder på ti sekunder. Dette er felles problem for kameraer som bruker to AA-batterier. Er ladetid for blitsen viktig så anbefaler vi kameraer med fire batterier eller et Li-Ion batteri.

Filoverføringshastigheten var bra og nesten identisk med resultatet til Canon G9, og raskere enn S5 IS.

Totalt sett gjorde SX100 IS det bra i hastighetstestene, men resultatet for bilder med blits trekker litt ned.

 

Betjening / Brukervennlighet
Vurdering:

Canons menyer er oversiktlige og greie å bruke. Hovedmenyen kommer man til med menyknappen som er plassert under LCD-skjermen, mens FUNC/SET-knappen gir en enkel meny med mye brukte innstillinger. Rundt denne knappen er det plassert et hjul/fireveiskontroller som skal vris eller trykkes på avhengig av operasjonen som skal utføres. Dette fungerer rimelig greit, men vi synes likevel det blir ryddigere med separat fireveiskontroller og hjul (eller joystick).

LCD-skjermen er Ok, men har litt lavere oppløsning enn normalt for denne skjermstørrelsen. Mangler på søker er en ulempe når kameraet skal holdes rolig på full tele.

Ergonomien er bra uten å være helt i toppklasse. Som vi kommenterte tidligere i testen er kamerahuset laget av ganske glatt plast, men et grep på høyre side gjør at det likevel sitter ganske godt i hånden.

Vi har ikke testet programvarepakken, men Canons standardpakke for kompaktkameraer følger med. Dette er en av de mer komplette pakkene. I kameraet kan man velge mellom en rekke språk, inklusiv norsk.

Side 4: Bildekvalitet

Bildekvalitet

 

Bildekvalitet
Vurdering:

Se bilder i full størrelse i galleriet.

Det er en rekke kameraer det er naturlig å sammenligne SX100 IS med. Nærmest i størrelse og zoomområde er imidlertid et vi ikke har testet, nemlig Sony H10. Panasonics TZ3 testet vi for noen måneder siden og det har også 10x zoom, men Panasonic har valgt et helt annet zoomområde med mer vidvinkel og tilsvarende mindre tele. Etterfølgeren til TZ3 (TZ5) er forøvrig lansert, men var da SX100 IS ble testet ikke tilgjengelig ennå.

I tillegg til disse to modellene finnes det en rekke ultrazoomer med 12x-20x zoomområde som dermed også blir litt større, men har omtrent samme sensorstørrelse og oppløsning som SX100 IS. Vi har tatt med sammenligningsbilder fra flere av de mest interessante modellene.

Oppløsning

Vi har plukket ut fem sammenligningskameraer i oppløsningstesten. I andre rad til venstre har vi Fujifilm F40fd som er et 8MP kompaktkamera – og dette er med som eksempel på hvordan det kan gjøres. Av ultrazoomene er det Panasonic Fz18 som gjør det best med et bilde uten moiré og med bedre oppløsning enn konkurrentene. SX100 IS gjør det rimelig bra og ganske jevnt med S5 IS, men begge har en del moiré. Både Sony og Olympus har moiré som starter tidligere enn hos SX100 IS.

Panasonic FZ18	Canon SX100 IS	Sony H7
Fujifilm F40fd	Canon S5 IS	Olympus SP-560UZ

I tabellen under er alle bildene tatt med ISO 1600. Her har bildet endret seg litt. F40fd er i særklasse best, men FZ18 har tapt mye detaljer på grunn av kraftig støyreduksjon. Canonkameraene er igjen ganske like, og beholder mest av oppløsningen av ultrazoomene.

Panasonic FZ18	Canon SX100 IS	Sony H7
Fujifilm F40fd	Canon S5 IS	Olympus SP-560UZ

Figurene under viser resultatet fra Imatest.

 

Hovedkort

Tabellen under viser hovedkortbildet fra SX100 IS og en rekke andre ultrazoomerme med 8 megapiksler. Utsnittene av hovedekortet i 100% viser at det er forskjell først og fremst i hjørnet (kolonnen til høyre), og SX100 IS har et av de beste resultatene.

Canon SX100 IS
Canon S5 IS
Fujifilm S8000fd
Olympus SP-560UZ
Panasonic FZ18
Sony H7
Fujifilm F40fd

 

For å illustrere effekten av å øke ISO viser vi i tabellen under utsnitt fra senter av hovedkortet ved ISO 400, 800 og 1600 for noen 8MP ultrazoomkameraer samt Fujifilm F40fd som referanse for hvordan det kan se ut.

SX100 IS og S5 IS ser ganske like ut opp til Iso 1600, men det ser ut som Canon har justert opp støyfjerningen ved høyeste Iso for SX100 IS. Sammenlignet med de andre kameraene er det F40fd som er i best, mens alle ultrazoomer gir svært dårlig bildekvalitet ved ISO 1600.

Iso 400	Iso 800	Iso 1600
Canon SX100 IS
Canon S5 IS
Fujifilm S8000fd
Olympus SP-560UZ
Panasonic FZ18
Sony H7
Fujifilm F40fd

 

Rådhuset

Vi hadde denne gangen et Sony H50 (9MP, 15x zoom) og et eldre Nikon 8800 (8MP, 10 zoom) som sammenligningskameraer. Vi viser først hele bildet fra alle kameraene resizet til 560 piksler bredde.

Merk at bildene over ikke er helt identiske fordi kameraene ikke kan zoomes til eksakt samme (ekvivalente) brennvidde. Spesielt bildet fra Nikon 8800 har litt større bildevinkel og det er en liten ulempe når utsnitt i 100% vises i tabellen lenger nede på siden. Til tross for det har 8800-utsnittene minst like mye detaljer som SX100 IS.

Første rad med utsnitt fra hjørnet har såpass grove detaljer at det er vanskelig å skille de tre kameraene. Neste rad skiller mer. Canon SX100 IS og Nikon 8800 bedømmer vi som veldig jevne, men til tross for en ekstra megapiksel i bildet fra Sony H50 gjengir dette kameraet den bakerste murveggen dårligere enn de to andre.

Neste rad er ikke med for å vise forskjellen i himmelfargen selv om den er markant nok, men som eksempel på at bildene har synlig støy i jevne flater selv ved laveste ISO. Unntaket er det eldre Nikon-kameraet med større sensor som har en ganske støyfri himmel. Til gjengjeld er støyreduksjonen i nyere kameraer blitt så mye bedre at de er overlegne ved høyere ISO-verdier.

Siste rad er et nytt utsnitt med mye detaljer, men fra et område mye nærmere senter av bildet. Sony H50 har fortsatt ikke bedre detaljgjengivelse en de andre, men forskjellen er i hvert fall mindre så dårligere ytelse ut mot hjørnene er i hvert fall delvis årsaken til manglende detaljnivå hos H50 i de andre utsnittene.

Nikon 8800	Canon SX100 IS	Sony H50

Neste bilde et annet av Akams standardbilder. Igjen hadde vi problem med å få til samme utsnitt med alle kameraene. Canon SX100 IS har relativt få steg i forhold til zoomområde. Vi fant et utsnitt som ble nesten identisk for Nikon 8800 og Sony H50, mens bildet fra SX100 IS enten fikk med lit mindre eller en del mer. Begge alternativer er vist under, mens utsnittene i tabellen nedenfor er hentet fra bildet med minst bildevinkel, så her har SX100 IS altså en liten fordel i forhold til 8800 og H50.

SX100 IS har valgt en litt lysere eksponering enn 8800 og H50 og i det første utsnittet virker murveggen som er i direkte sollys for lys. Til gjengjeld gror ikke skyggeområdene like mye igjen, men de fleste oppfatter utbrente høylys som et større problem enn for mørke skygger. Ennå tydeligere er problemet med for lyse høylys på båten nede til høyre i bildet. Når det gjelder detaljoppløsning synes vi SX100 IS greier seg bra mot sammenligningskameraene. Igjen ser vi at H50 ikke klarer å omsette flere piksler i mer detaljerte bilder. I andre raden er dette ennå tydeligere hvor H50s objektiv gir dårligere skarphet og oppløsning ut mot kanten av bildet.

Nikon 8800	Canon SX100 IS	Sony H50

Bildet av Stortinget er tatt med samme tre kameraer. Vi har også tatt med et bilde fra Nikon 8800 tatt i RAW-formatert og konvertert for å redusere utbrente høylys.

Utsnittene under er i 100%, og i venstre kolonne ser vi igjen at SX100 IS gir litt utbrente høylys i kontrastrike motiv med direkte sollys. De andre kameraene er heller ikke perfekte, men litt mørkere eksponering reduserer problemet både hos Nikon 8800 og Sony H50. Nederste rad viser Nikon 8800, samme eksponering, men RAW-format og justert i RAW-konverteringen for å ”redde” høylysene.

Vegetasjon er ofte et problem for støyfjerningsalgoritmene og midterste kolonne er fra et skyggeområde og SX100 IS gjør det ganske bra. Kanskje ett hakk dårligere enn Nikon 8800, men bedre enn Sony H50.

Siste kolonne er fra et område hvor vi forventer feilbrytning (hvis det er noe). SX100 IS har noe kromatisk aberrasjon, men ikke verre en at det skal ganske store forstørrelser til før det blir synlig. Nikon 8800 ligger på omtrent samme nivå mens Sony H50 har større problemer. Siste rad er RAW fra Nikon 8800, først en versjon uten justering og så en hvor CA er redusert i RAW-konverteringen. Dette kan også gjøres på JPG-bilder og Panasonic gjør det i sine kameraer.

Canon SX100 IS
Nikon 8800
Sony H50
Nikon 8800 - RAW

Støy

Diagrammet under viser støynivåer målt med Imatest, og her får vi bekreftet det hovedkortbildene lenger oppe på siden viste, nemlig at Canon bruker en kraftigere støyreduksjon i SX100 IS enn i det mer avanserte S5 IS.

Canon SX100 IS gir bra eksponering i de fleste situasjoner, men som testbildene lenger oppe på siden viser fikk vi utbrente høylys på noen bilder. SX100 IS var også litt mer utstatt for dette enn de to modellene vi samnelinget med. Høylysene kan selvfølgelig reddes med eksponeringskompensasjon og SX100 IS har mulighet for histogram ved opptak, men hovedproblemet er begrenset dynamisk omfang.

Figuren under viser Imatestresultat for dynamisk omfang (høy kvalitet) og resultatet for lav kvalitet ligger ganske nært snittet av testkameraene. For høy kvalitet havnet SX100 IS litt under snittet, og også litt dårligere enn S5 IS.

Farger/Hvitbalanse

Fargegjengivelsen er testet med Imatest både med manuell og automatisk hvitbalanse. Ser vi på resultatet med manuell hvitbalanse så er det ok resultat, men avviket fra det ideelle resultatet er noe større enn på S5 IS.

 

Blits

Mens S5 IS har blitssko så mangler dette på SX100 IS. Det er som forventet, for få koameraer i denne klassen har mulighet for ekstern blits. Den innebygde blitsen vippes opp når den skal brukes. Denne løsningen er ganske vanlig på ultrazoomkameraer og gir litt mer avstand til objektivet enn på et typisk kompaktkamera. Fordelen med større avstand er litt mindre sjanse for røde øyne. SX100 IS har dessuten mulighet for å korrigere røde øyne med en funksjon i bildevisningsmenyen.

Oppsummering bildekvalitet

Canon SX100 IS gir generelt bra bildekvalitet med bra fargegjengivelse og ingen store svakheter. Skal vi trekke frem ett minuspunkt så er det eksponering av motiv med høy kontrast hvor det lett blir utbrente høylys. Dette er et generelt problem for kameraer med liten sensor og mange piksler, men SX100 IS er litt mer utsatt enn snittet. De to kameraene vi sammenlignet med ga begge litt mørkere eksponeringer av ”utsatte” motiv, men forskjellen var ikke stor.

Positivt med SX100 IS var oppløsning og ikke minst hjørneskarphet helt på høyde med de litt dyrere ultrazoomene.

Side 5: Konklusjon

Konklusjon

 

Sammenlignet med siste generasjon ultrazoom fra Olympus med 20x zoom virker Canon SX100 IS med sin 10x zoom litt puslete, men det er da heller ikke toppmodellene SX100 IS skal konkurrere med. Den jobben har Canon S5 IS.

Det SX100 IS tilbyr er lavere pris, mindre kamera og objektiv som beskyttes av lameller isteden for løst objektivdeksel. Nærmeste konkurrent er nok Sony H10 som har lignende spesifikasjoner, og Panasonic TZ5 som også har 10x zoom, men mer vidvinkel og mindre tele.

SX100 IS minner på mange måter om Canons A-serie med bruk av AA-batterier, mye plast og enkel, men bra byggekvalitet. Til tross for plastikkfølelsen er ikke dette noe billigkamera. Objektivet er utstyrt med bildestabilisator og blender F2.8 til F4.3 er et hakk bedre enn H10 og TZ5 som starter på henholdsvis F3.5 og F3.3 ved vidvinkel. SX100 IS har dessuten både blenderprioritert og lukkerprioritert automatikk samt full manuell kontroll. Canons grønne innstilling og motivprogram er på plass for de som ønsker at kameraet skal bestemme alt.

Bildekvaliteten var jevnt over bra med god fargegjengivelse og skarphet – også i hjørnene av bildet. Største ulempe vi fant er litt mer enn middels tendens til å gi utbrente høylys i bilder med stor kontrast. I svakt lys er SX100 IS som andre kompaktkameraer. Det vil si at resultatene kan bli helt OK hvis man bruker lav ISO og lange lukkertider, men økes ISO-verdien får man mye støy, mister detaljer og får mindre dynamisk område. Igjen er dette ting som plager nesten alle kompaktkameraer, og her er SX100 IS minst like bra som konkurrentene.

Ergonomien er vi middels fornøyd med. SX100 IS har et bra grep på høyre side, men plastmaterialet er litt for glatt og noen gummierte områder med større friksjon ville vært en fordel. Brukervennligheten er imidlertid bra med godt brukergrensesnitt, gode menyer og stort sett ganske rask fokusering og respons.

Skjermen er lys og fungerer rimelig greit, men oppløsningen er lavere enn vi forventer i dag. SX100 IS mangler søker og det er en ulempe både i sterkt sollys og ved lange lukkertider der muligheten for å støtte kameraet mot hodet er en stor fordel.

Totalt sett synes vi SX100 IS er et bra kamera, og spesielt mulighetene for full kontroll over både eksponering og bildeparametre er positivt. Det vi ikke er så sikre på er om prisforskjellen til de mer avanserte modellene er stor nok. Canons toppmodell i ultrazoomklassen (S5 IS) kostet for eksempel omtrent 500 kroner mer da vi sjekket i begynnelsen av april 2008. Og for de ekstra kronene får du bedre (og vridbar) skjerm, elektronisk søker, større zoomområde, bedre videofunksjon og bedre byggekvalitet.

	-	10x zoom i et kompakt kamera	-	Mangler søker
	-	Rask fokusering	-	Skjermen har lav oppløsning
	-	Bildestabilisator	-	Batterikapasitet med alkaliske batterier
	-	Brukervennlig	-	Blitsen lades sakte
	-	Bildekvalitet i bra lys	-	Utbrente høylys i noen bilder
			-	Bildekvalitet ved høy ISO