Side 1: Overblikk

Introduksjon

Canons G-serie var lenge regnet som noen av de mest avanserte kompaktkameraene på markedet. Kjennetegn var lyssterkt objektiv, vridbar skjerm, mulighet for opptak i RAW-format, blitssko og selvfølgelig alle mulige andre finesser. Så kom G7 for drøyt et år siden, men uten lyssterkt objektiv, vridbar skjerm og RAW-format. Riktig nok var blitssko fortsatt på plass og objektivet hadde fått mer zoom og bildestabilisator, men mange mente G7 ikke var et ekte G-kamera. Et år er gått og G7 er erstattet med G9. Nå er RAW plass igjen, men lyssterkt objektiv og vridbar skjerm mangler fortsatt.

I forhold til G7 har G9 fått en litt større sensor, men også to ekstra megapiksler (tolv totalt). Andre endringer er noen små justeringer på kamerahuset.

Les hele testen her.

Fysisk

G9 er det mest solide kompaktkamera vi har sett på lenge – i hvert fall siden vi prøvd G7. Ikke mye å trekke for her, men ergonomien er ikke like bra som for eksempel Nikon P5100.

I bruk

Alt man kan ønske seg av funksjoner er på plass og G9 er rimelig raskt på de fleste områder. Menyer og knapper virker gjennomarbeidet og gir et meget bra brukergrensesnitt.

Bildekvalitet

Til tross for ennå flere piksler enn forgjengeren G7 gir vi G9 høyere score for bildekvalitet. Optikk og bildekvalitet med JPG er nesten uendret i forhold til G7, men G9s mulighet for RAW gir avanserte brukere større muligheter.

Konklusjon

	-	Skjerm og søker	-	Batterikapasitet
	-	Bra byggekvalitet og design	-	Middels ergonomi
	-	6x zoom	-	Bildekvalitet ved høy ISO
	-	Mulighet for ekstern blits	-	Ikke nok vidvinkel
	-	Bildesstabilisator
	-	God RAW-støtte

 

 

Bildegallerier

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

 

Side 2: Fysisk

Fysisk

Kamerahus
Vurdering:

Et av kjennetegnene ved Canons G-serie er bra konstruksjon og G9 skuffer ikke. Kamerahuset er laget vesentlig i metall, virker solid bygget og har en gjennomført bra finish. G9 blir dermed også relativt stort og tungt. Canon oppgir 320 gram, men det er uten batteri og minne. Vi sjekket og vekten inklusiv batteri, minnekort og bærerem er 385 gram. Det er mye mer enn Nikons nærmeste konkurrent P5000 (230 gram) og G9 nærmer seg vektmessig kameraer som ultrazoomen Panasonic Fz18 (435 gram). Canon oppgir målene til 106x72x43 mm.

Sammenlignet med G7 er forskjellene på fronten små – grepet er endret litt og det har blitt færre blanke detaljer.

Canon G9	Canon G7

Baksiden av G9 domineres av skjermen som har vokst fra 2.5 til 3 tommer siden G7. Optisk søker blir mer og mer sjeldent, men er fortsatt med på G9. Canon plasserer et kontrollhjul rundt fireveiskontrolleren på kompaktkameraer og det synes vi er litt mer kronglete å bruke enn ett hjul øverst til høyre slik man finner på mange speilreflekser og Nikons P5000/P5100. Men tross alt, dette er en smakssak og hjulet er uansett en stor fordel sammenlignet med kameraer som kun har fireveiskontroller.

Canon G9	Canon G7

 

Venstre side av G9 er helt ren, mens høyre side har en luke som beskytter A/V ut og USB-kontakt. Bildet til venstre viser objektivet i grunnstiling (dvs vidvinkel), men det blir ikke så mye lengre selv ved full tele.

Toppen av G9 er ganske innholdsrik med blitssko i midten og et eget ratt for ISO-innstilling til venstre. På høyre side er utløserknapp med zoombryter rundt, Av/på-knapp og modusrattet.

 

På undersiden av G9 er stativfestet og en luke for batteri og minnekort. Stativfestet er ikke er sentrert i den optiske aksen og sitter så nærme luken at det er umulig å komme til den uten å ta kameraet av stativet.

Vi er litt ambivalente til G9-designet. Positivt er den solide konstruksjonen som er kommentert tidligere på siden, men ergonomi ser det ikke ut til at Canon har prioritert veldig høyt. Det er litt forbausende for Canon var en av de første produsentene som tok i bruk mer avrundede former på sine kameraer. G9 er helt firkantet og dermed nesten uten grep. Utløserknappen er passert rett opp og ned mens på mange andre modeller har den en liten vinkling for å sitte riktigere i forhold til utløserfingeren. Kameraet er uansett for stort og tung til å være virkelig lommevennlig og et skikkelig grep hadde ikke gjort det så mye større. Her må vi si at Nikon har gjort en bedre jobb med sin P5000/P5100. G9 er forøvrig marginalt endret i forhold til G7 for å bli litt bedre å holde, men vi kan ikke si at vi merket noen stor forskjell.

 

Optikk
Vurdering:

G9 har samme objektiv som G7 med 6x zoom og stabilisator. Brennvidden tilsvarer 35-210mm. Ser vi på reell brennvidde er det 7.4-44.4mm og helt identisk med G7 til tross for at sensorstørrelsen er litt endret. Objektivet trekkes helt inn i kamerahuset når det er avslått og beskyttes av lameller slik at det ikke er noe objektivdeksel å holde styr på.

Største blender ved vidvinkel er 2.8, det er ganske gjennomsnittelig og det samme som for G7, men en hel blender dårligere enn tidligere kameraer i G-serien. F4.8 ved full tele er også ganske gjennomsnittelig og dårligere enn alle de tre 18x ultrazoomene vi testet nylig. Det er ikke kontinuerlig zoom, og antall steg kunne godt vært litt større. Ringen rundt objektivet kan tas av og erstattes med en adapter for montering av ekstrautstyr som telekonverter.

Optisk kvalitet kommer vi tilbake til på siden om bildekvalitet.

 

Skjerm og søker
Vurdering:

G9 er utstyrt med en 3-tommers skjerm med 230000 punkter og optisk søker. Selv om oppløsningen ikke er høyere enn normalt for denne skjermstørrelsen oppfatter vi G9-skjermen som en av de beste hittil. Både kontrast og lysstyrke er bra og i sterkt sollys fungerte den mye bedre enn snittet, det vil si så bra man kan forvente med dagens teknologi. Vi sammenlignet side ved side med Sony W200 og Panasonic FX100. I kraftig lys ute var den mye bedre enn Sony-skjermen og noe bedre enn den på FX100.

Som nevnt i innledningen har G9 også optisk søker som kan brukes under vanskelige forhold eller hvis man vil støtte kameraet mot hodet for ekstra stabilitet ved langelukkertider. Søkeren er ganske enkel, men fungerer helt greit i et nødstilfelle. Et kryss i midten markerer senter og det er eneste hjelp til å vite hva man fokuserer på, husk å stille G9 til senterfokus hvis du skal bruke søkeren. En elektronisk søker slik man finner på de fleste utlrazoomene ville vært mer nyttig.

DISPLAY-knappen brukes til å velge hvor mye tilleggsinformasjon man ønsker i skjermbildet, og gir mulighet for både hjelpelinjer og live histogram.

Vi må jo klage på noe, og Canon hadde vridbar LCD-skjerm på alle sine G-modeller frem til G7. Dette mangler på G9, men finnes på Canons ”billigversjon” av G9, nemlig A650IS og det er noe vi ønsker oss på neste G-kamera.

 

Batteri
Vurdering:

G9 er utstyrt med et Li-Ion batteri av samme type som brukes i G7 og i Canons rimeligste speilreflekser 350D og 400D (men ikke i 450D). Kapasiteten er litt forbedret i forhold til G7, men fortsatt ganske dårlig med CIPA-tall på 240.

 

 

.

 

 

 

Side 3: I bruk

I bruk

Funksjoner
Vurdering:

Som nevnt i innledningen fikk Canon mange negative tilbakemeldinger fordi RAW-format var fjernet fra G7. Nå er RAW på plass igjen og vi oppfatter dermed at Canon har fikset en av de store svakhetene med G7. Vi kommer tilbake til ytelsesmålinger senere i testen, men kan allerede nå slå fast at RAW-funksjonen på G9 er en av de beste (raskeste) vi har sett på et kompaktkamera, og selv med kameraet innstilt på RAW+JPG er hastigheten brukbar i mange sammenhenger.

Canons toppmodell blant kompaktkameraene må selvfølgelig ha alt av funksjoner og G9 skuffer ikke her heller. Du finner alt fra motivprogram til alle vanlige automatiske eksponeringsmoduser samt mulighet for full manuell kontroll av både eksponering, hvitbalanse og fokus. Som vanlig er det ikke spesielt enkelt å fokusere manuelt på LCD-skjermen, men funksjonen er altså på plass.

G9 er utstyrt med et ND-filter som kan brukes for å få lengere lukkertider. Det er veldig praktisk å ha kunne velge det fra menyen i steden for å skru på et filter.

Lukkertider er begrenset til 1 sekund med programautomatikk og blenderpioritert ekpsonering. Velger man derimot lukkerprioritet eller manuell kommer man opp til 15 sekunder. Bildet til høyre er tatt på F5.0, 15 sekunder, Iso 80, uten IS og med stativ.

Canon lager en del ekstrautstyr som blitser og forsatslinser som kan brukes sammen med G9.

Stabilisator

Canon har optisk bildestabilisator i alle sine avanserte modeller og G9 er intet unntak. Canons versjon er plassert i objektivet og selv om sensorbaserte stabilisatorer kan gi omtrent like god effekt så har en del kameraer med denne typen begrensinger på bruk ved filming. G9s stabilisator ga en klart bedre sjanse for skarpe bilder med lukkertider i området 1/100 sekund og langsommere (og med full tele så vi en forbedring allerede ved 1/200 sekund). Lukkertider lenger enn 1/10 sekund var det vanskelig å få skarpe selv med stabilisering og vidvinkel. Ved å sitte og/eller støtte kameraet fikk jeg en bra andel skarpe bilder på 1/10 sekund og full tele.

Makro

G9 har en egen makromodus som velges fra fireveiskontrolleren. Nærgrensen ved vidvinkel er det ingenting å klage på, G9 fokuserte ned til ca. 7mm og det ga et utsnitt på 20x27 mm. Hjørneskarpheten var dessverre ikke perfekt, og vi knipset et par bilder på ca 1cm avstand også for å se om det hjalp, men det gjorde det ikke i nevneverdig grad. Dette er forøvrig et problem vi ser på de fleste modeller. Vi fant litt softe hjørner også ved full tele (nærgrensen var da ca. 49 cm) og det er litt mer overraskende. Merk at hjørneuskarphet synes tydelig på helt flate motiver slik som vi bruker for vårt testbilde, mens det vil være et lite problem for mer vanlig motiver.

Uten makro varierer nærgrensen fra 30 til 50 cm avhengig av brennvidden.

Video

G9s videomode er ganske gjennomsnittelig med VGA-oppløsning (640x480) som beste kvalitet med 30 bilder per sekund. Det finnes en 1024x768-modus også, men da med bare 15 bilder i sekundet. Man kan ikke bruke optisk zoom mens man filmer.

 

Autofokus
Vurdering:

Canon G9 ligger litt etter de aller beste på fokushastighet. Ikke noe dårlig resultat, men vi målte faktisk litt lengre fokustider enn for G7 ved vidvinkel.

Ved 100mm fikk vi nesten samme resultat som ved vidvinkel og omtrent like bra som G7. Igjen mangler det litt på et toppresultat.

Ved full tele var resultatet også nesten identisk med G7. Fokustiden øker gjerne med brennvidden og siden de andre sammenligningskameraene bare har 3-4x zoom og lengste brennvidde så vidt over 100mm (mot 210 for G9) slipper de litt lett unna i denne testen.

Det tok som normalt lengre tid å fokusere i dårlig lys. Med standardinnstillinger skrur G9 på et hjelpelys for fokusering i dårlig lys, og det hjelper når det er virkelig mørkt. Lysstrålen er ganske konsentrert så det er viktig å sikte på riktig del av motivet. Lyset kan virke forstyrrende i noen situasjoner, men kan skrus av. Selv uten hjelpelys fokuserer G9 bra ned til ganske lave lysstyrker.

Nøyaktigheten var bra og vi så ingen uskarpe bilder hvor vi kunne skylde på autofokusen. G9 har i tillegg til Ai-Af (hvor kameraet velger fokuspunkt selv) også AF i senter (eller et av de andre fokuspunktene) og mulighet for AF basert på ansiktsgjenkjenning. Hurtighetstestene er utført med standard innstillinger. Ansiktsgjenkjenning fungerte for så vidt bra så lenge motivet ser mot kameraet, men ikke like godt som på Fujifilm F50fd som også greier ansikter i profil.

Hurtighet
Vurdering:

Tiden det tar å skru på G9 og ta første bilde målte vi til omtrent to sekunder for G9 med vårt testoppsett. Det er omtrent det samme som for G7 og ganske gjennomsnittelig for kameraer som trekker objektivet helt inn i kamerahuset.

Utløserforsinkelse uten blits er neglisjerbar, men med blits målte vi den til to tideler og det er ganske gjennomsnittelig – og litt bedre enn for G7.

Vi var litt spent på bilde-til-bilde hastigheten til G9. Med to ekstra megapiksler å behandle og samme generasjon bildeprosessor (Digic 3) kunne hastigheten fort blitt dårligere. Men Canon har tydeligvis gjort noen endringer for ytelsen har blitt litt forbedret. Seks bilder på 10 sekunder er rimelig bra for et kompaktkamera. Vi testet G9 med et Sandisk Extreme III Sd-kort.

Også med blits så vi en liten forbedring i forhold til G7.

Som nevnt tidligere i testen har Canon G9 fått mulighet for RAW. Ingen av de andre kameraene som vi har brukt for sammenligning i de andre grafene har RAW, så derfor har vi tatt med noen andre modeller i denne grafen. Det er bare ultrazoomen Panasonic Fz18 som holder følge med G9 på RAW-ytelse.

G9 har også mulighet for RAW+JPG. JPGen lagres i nest beste kvalitet (Fine). G9 greide tre bilder på 10 sekunder i denne modusen. Man kunne alltids ønsket seg mulighet for å justere JPG-kvaliteten til Superfine, men stort sett er Fine greit nok når man har RAW-filen å falle tilbake på.

Vi gjør alle hastighetstester med kameraene satt til enkeltbilde. Mange modeller har også mulighet for seriebilder, og G9 har en av de bedre seriebildefunksjonene. Man kan velge mellom standard modus som låser fokus og en modus som refokuserer mellom hvert bilde. Velger man fokusering mellom hvert bilde vil fokustiden selvfølgelig påvirke hastigheten. Vi gjorde kun en enkel test av kontinuerlig modus og registerte noe kortere ventetid mellom bildene. Man kan bruke kontinuerlig modus så lenge det er plass på kortet forutsatt at det har bra skrivehastighet.

Overføringshastigheten til Canon G7 var klasseleder hittil, men G9 ga ennå litt bedre resultat. Overføringshastigheten varierer gjerne litt med filstørrelsen (bedre hastighet med en stor enn flere små filer) så disse tallene må ikke tas som noen absolutt verdi. G9-testen ble gjort med en blanding av Superfine JPG og RAW-filer så gjennomsnittelig filstørrelse var relativt stor.

Totalt sett gjorde G9 det bra til veldig bra på hastighetstestene, men vi ønsker oss (alltid) ennå raskere fokusering.

Betjening / Brukervennlighet
Vurdering:

G9 har en knapp for hovedmenyen og en for mye brukte funksjoner som bildekvalitet, ISO, hvitbalanse osv. Menyene virker gjennomarbeidet og navigering går greit. Canon får et plusspoeng for kontrollhjul og man kan ofte velge mellom å bruke hjulet og knappene på fireveiskontrolleren. Hjulet er plassert rundt fireveiskontrolleren det er en ulempe i noen tilfeller. For eksempel med hansker på er det veldig lett å komme borti en av knappene. Her fungerer Panasonics joystick (for eksempel på FZ18) og Nikons hjul plassert øverst på kamerahuset (P5000/P5100) bedre.

Kamerahuset er veldig firkantet og ligger ikke like godt i hånden som konkurrentene med større grep. Byggekvaliteten virker derimot i særklasse for et kompaktkamera og gir et veldig solid inntrykk. G9 er også et av de få kompaktkameraene med blitssko, og det finnes også annet ekstrautstyr som telekonverter.

G9 har alt av funksjoner og justeringsmulighet. RAW-støtte er et stort pluss og RAW-funksjonen er logisk plassert sammen med andre valgene for bildekvalitet/størrelse. Bilde til bilde hastighet er også bra for et kompaktkamera. Fokushastighet er bedre enn middels, men vi hadde ønsket oss ennå raskere foksuering.

Canon har en av de bedre programvarepakkene som inkluderer ZoomBrowser og mulighet for RAW-konvertering. Vi har ikke gjort noen vurdering av programvarepakken.

 

 

Side 4: Bildekvalitet

Bildekvalitet

Bildekvalitet
Vurdering:

Se bilder i full størrelse i galleriet.

Det er ikke så mange direkte konkurrenter til Canon G9 når man tar zoomområde, byggekvalitet, mulighet for ekstern blits, RAW-format og pris med i betraktningen. For dem som liker zoomområdet til Ricoh GX100 (24-72mm) vil denne modellen kunne være et meget interessant alternativ. Ellers er ultrazoomene de kameraene som ligger nærmest G9 i funkjsonalitet, men oppløsningen til de nyeste modellene vi har testet er så forskjellig at det begrenser muligheten for direkte sammenligninger. Vi valgte derfor å sammenligne med andre 12MP kompaktkameraer selv om de vi har testdata for så langt er noe enklere modeller med 3-4x zoom. Fujifilm F50fd testet vi for noen måneder siden, mens Sony W200 har vært med en del som referansekamera. Vi har også med en del bilder fra et Panasonic FX100.

Oppløsning

Første serie med bilder er tatt med kameraenes beste JPG-innstilling og laveste ISO. Det betyr 80 for Canon G9 og Panasonic FX100 og 100 for Fujifilm F50fd og Sony W200. G9 gir et helt godkjent resultat, men linjene har noen ujevnheter som vi ikke finner hos de andre kameraene. Dette er prosesseringsartefakter, men vi fant ikke igjen noe lignende i noen testmotiver. Vi tok også oppløsningskartet i RAW-format og konverterte med Adobe Photoshop CS3/ACR og default innstillinger for støyfjerning og oppskarping. Dette resultatet ble heller ikke helt overbevisende. Artefaktene fra JPG-bildet er borte, men det har kommet litt moiré i stedet.

Fujifilm F50fd	Canon G9	Sony W200
Panasonic Fx100	Canon G9 - RAW

I tabellen under er alle bildene tatt med ISO 1600. Støyreduksjonen som slår til ved høyere ISO-verdier klarer gjerne bilder med kraftig kontrast ganske bra, men effekten av støy og støyreduksjon er likevel ganske ødeleggende. G9 greier seg middels med F50fd et hakk foran og FX100 på sisteplass. Interessant nok er artefaktene som var synlige ved ISO 80 borte ved ISO 1600. De var forøvrig vesentlig redusert allerede ved ISO 200.

Fujifilm F50fd - Iso 1600	Canon G9 - Iso 1600	Sony W200 - Iso 1600
Panasonic Fx100 - Iso 1600	Fujifilm F40fd - Iso 1600

Serien under viser G9 ved ISO 80 og ulike blendere. Diffraksjon er et optisk fenomen som alltid er til stede, men som blir mer og mer synlig desto mindre hver piksel er og desto mindre blender som brukes. I tillegg til støy er diffraksjon et problem som øker når antall megapiksler går opp, og her kan man tydelig se at ved F8.0 er oppløsningen vesentlig redusert i forhold til F4.0. Allerede ved F5.6 kan man se effekten, men den vil kun være synlig i helt spesielle motiver med veldig fine detaljer.

Canon G9 - F4.0	Canon G9 - F5.6	Canon G9 - F8.0

 

Figuren under viser resultatene fra testprogrammet Imatest gir fra oppløsningskartet.

 

Neste serie er hovedkortbildene. Venstre kolonne viser hele bildene mens de to nest er utsnitt i 100% fra henholdsvis midten og nedre venstre hjørne. Igjen gir G9 et greit resultat, men vi hadde ventet det litt bedre og det ultrakompakte Panasonic Fx100 har noe bedre hjørneskarphet.

Canon G9
Fujifilm F50fd
Panasonic Fx100
Sony W200
Canon G7

Tabellen under viser utsnitt fra hovedkortet ved ISO 400, 800 og 1600 (se tabellen rett over for laveste ISO-verdi). Den enkeltes kvalitetskrav er selvfølgelig helt avgjørende for hva som er ”bra nok”, men ved ISO 400 klarer alle kameraene å gjengi brukbart med detaljer, og dette er den høyeste ISO-verdien som kan anbefales. Og med anbefales mener vi ikke at det gir fantastiske resultat, men at bildene blir helt OK til mindre kopier eller webbruk. Ved høyeste ISO ser Fujifilm F51fd best ut (eller skal vi si minst ille). Fujifilm har altså klart å beholde litt av forspranget de hadde selv om deres SuperCCD sensor nå har like mange megapiksler som konkurrentene. G9 og Fx100 gjør det omtrent likt, muligens med G9 et hakk foran, mens W200 gir det mest grøtete bildet.

Iso 400	Iso 800	Iso 1600
Canon G9
Fujifilm F50fd
Panasonic Fx100
Sony W200

Julestemning preget Oslo da jeg skulle ta standardbilder ute, og stedet der vi vanligvis tar bildene våre var okkupert til fordel for førjulsarrangement. Derfor er bildene av Oslo Rådhus tatt på lenger avstand denne gangen. Bildene er dessuten tatt med lav vintersol bakfra og bør ikke vurderes mot våre vanlige Rådhusbilder. Bildene er tatt med få minutters mellomrom og kameraene har valgt litt forskjellig eksponering og fargebalanse. For et bilde som dette finnes det ikke noe fasitsvar for hva som er riktig, men Fx100 har eksponert såpass lyst at det blir mer utbrente høylys i det hvite teltet, spesielt ute til høyre hvor det er mye reflekser fra solen.

Utsnittene på andre rad og viser statuen litt til høyre for senter i 100%. G9-bildet virker skarpest med Fx100 ganske nærme, mens W200 er litt dårligere.

Sony W200	Canon G9	Panasonic Fx100

Støy

Diagrammet under viser støynivåer målt med Imatest, og Canon har relativt lave verdier selv ved høy ISO, noe som tyder på kraftig støyreduksjon. Ved å holde musmarkøren over navnet på et kamera får du se kurvene for dette. G7 og G9 ligger ganske likt opp til ISO 400, men så har G9 litt mindre støy ved de to høyeste ISO-verdiene.

RAW-formatet gir mulighet for et innblikk i sensorens egenskaper uten støyfjerning, eller i hvert fall med så lite som mulig. Ingen produsenter oppgir eksakt hva de gjør med dataene før RAW-filen lagres, og Photoshop gjør med bildene i RAW-konverteringen har vi heller ikke full kontroll over, så her må vi ta et forbehold.

Det vi har gjort er å konvertere RAW-versjoner av bildene som brukes til støyanalyse med samme program (Photoshop CS3/ACR) og samme innstillinger (uten oppskarping og støyfjerning, ellers med default verdier). Deretter er bildene lagret i JPG-format fra Photoshop med beste kvalitet og kjørt gjennom Imatest på samme måte som JPG-bildene brukt i grafen over. Merk at skalaen på den vertikale aksen i grafene under er endret for å få plass til alle målingene.

Resultatene fra G9s 12MP 1/1.7 tommer sensor og FZ18s 8MP 1/2.5 tommer sensor er ganske like. Olympus SP560UZ ender mye høyere, men det er vesentlig fordi Olympus gir full oppløsning opp til ISO 3200. Fra ISO 1600 og nedover er forskjellene til de to andre små. Her ser vi også at G9-kurvene er mye jevnere uten knekken ved ISO 200 som skyldes støyreduksjonen som utføres på JPG-filer.

Lenger oppe på siden viste vi utsnitt fra hovedkortbildet ved forskjellige ISO-verdier. Det er bortimot ideelle forhold for kameraene med jevn belysning og få virkelig mørke områder. Bildet under er fra Oslo S og er et mye vanskeligere motiv å eksponere riktig. Først viser vi hele bildet nedskalert til 560 piksler (bredde) ved ISO 80/100, 400 og 1600 for Canon G9 og Sony W200. Merk at utsnittene ikke identiske da ikke er mulig å få innstilt eksakt samme brennvidde på begge kameraer. Forskjellen er imidlertid så liten at den ikke kan forklare forskjellen i eksponering og hvitbalanse. Her har kamerane vanskelige valg både når det gjelder hvitbalansen og eksponering. Det finnes ingen perfekt løsning, men vi fortekker hvitbalansen til Canon og eksponeringen til Sony. G9 gir vel mye utbrente høylys i dette bildet.

På ISO 1600-bildet til Canon ser man støy i bildet selv når det er skalert ned 560 pikslers bredde, mens det gjør man ikke (i samme grad) på bildet fra Sony. Utsittene lenger ned på siden viser at G9 bevarer mer informasjon i bildet enn det Sony klarer ved ISO 1600, så her er det vanskelig å si hva som er riktig strategi. Det som imidlertid er sikkert er at detaljene er borte fra Sony-bildet for alltid, mens man kan etterprosessere Canon-bildet til å bli mer likt Sony-bildet hvis man ønsker det.

 

Canon G9 - Iso 80	Sony W200 - Iso 100
Canon G9 - Iso 400	Sony W200 - Iso 400
Canon G9 - Iso 800	Sony W200 - Iso 800
Canon G9 - Iso 1600	Sony W200 - Iso 1600

 

 

Canon G9 - Iso 80	Sony W200 - Iso 100
Canon G9 - Iso 200	Sony W200 - Iso 200
Canon G9 - Iso 400	Sony W200 - Iso 400
Canon G9 - Iso 800	Sony W200 - Iso 800
Canon G9 - Iso 1600	Sony W200 - Iso 1600

Eksponering og dynamisk omfang

G9 eksponerer stort sett bra, men det er ikke vanskelig å finne eksempler på utbrente høylys. G9 er imidlertid ikke verre enn andre kameraer i denne klassen. De som bruker RAW-format har litt mer å gå på og kan hente frem noe mer detaljer i RAW-konverteringen, men forskjellen er ikke overveldende stor.

Figuren under viser Imatestresultat for dynamisk omfang (høy kvalitet) og resultatet til G9 ligger ganske nært snittet av testkameranene.

Farger/Hvitbalanse

Imatestbildene er tatt med standard innstilling for bildeparametere og grafene under viser kameraets farger (sirkler) og reelle farger (firkanter). Ideelt skal disse overlappe.

 

Kromatisk Aberrasjon

G9 er ikke spesielt plaget av feilbrytningsproblemer, men som bildet til høyre viser er det heller ikke vanskelig å finne eksempler med litt feilbrytning i områder der det er kraftig kontrast. Utsnittet til er i 200%. Vi oppfatter dette som et lite problem det vil ikke være synlig uten at man lager veldig store kopier.

 

 

Blits

G9s blits sitter nærme objektivet og det blir lett litt røde øyner i blitsbilder. G9 store styrke her er jo at man kan montere ekstern blits som gir mye bedre resultater.

 

 

 

Oppsummering bildekvalitet

G9 er Canons toppmodell blant kompaktkameraene for tiden, og det reflekteres i byggekvalitet og mulighet for ekstrautstyr. Men vi kan dessverre ikke se at JPG-bilder blir spesielt bedre enn hos konkurrentene. Lavt komprimeringsnivå ved beste kvalitet er et plus, men når man putter 12MP inn i en så liten sensor blir det problemer og G9 sliter med samme begrensinger som andre kompaktkameraer. Vi så for eksempel en del utbrente høylys og så fort ISO-verdien økes blir støy og støyreduksjon synlig. Fujifilms F51fd som er et mye enklere og rimeligere kamera enn G9 ga både bedre resultat i oppløsingstesten og litt mindre støy ved høyeste ISO.

Vi ga forgjengeren G7 bare 2.5 stjerner for bildekvalitet og bruker du G9 i JPG-modus kan du forvente nesten identiske resultater. Det som redder G9s karakter er RAW-funksjonen som er kjapp nok til å være brukbar for mange formål. Vi skal ikke gå inn på RAW-formatets fordeler og ulemper her, men er du interessert i RAW blir G9 straks et mer attraktivt kamera.

 

Side 5: Konklusjon

Konklusjon

Canon har gjort mye riktig med G9 som har en byggekvalitet og finish som vi ser uhyre sjelden i kompaktkameraklassen. Kamerahuset i metall virker veldig solid, men samtidig blir G9 såpass stor og tung at det ikke er egnet til å ha med i en lomme. Så dette er opplagt et kamera som er laget for å appellere til entusiaster som er villige til å bære og betale for noe ekstra.

Vi tror imidlertid at fotoentusiaster er ennå mer opptatt av bildekvalitet enn av byggekvalitet og her har ikke G9 noe spesielt å tilby så lenge man tar bilder i JPG-format. En liten sensor med veldig mange piksler gir G9 akkurat de samme begrensingene som konkurrentene. Ved laveste ISO kan resultatet bli veldig bra, men så blir det fort mer støy. ISO 400 er det høyeste vi vil anbefale å bruke, men her må den enkelte vurdere ut fra motiv og egne kvalitetskrav. Sammenlignet med Fujifilm F50fd var det klart at G9 ble slått på bildekvalitet (riktignok marginalt) ved høy ISO og i oppløsningstesten.

Lite dynamisk omfang er ofte et problem på kompaktkameraer og heller ikke her utmerket G9 seg i forhold til konkurrentene. Ikke dårligere, men heller ikke bedre. Vi hadde håpet på litt mindre sjanse for utbrente høylys, men det fikk vi altså ikke denne gangen heller.

Med G9 er RAW-støtte er tilbake i G-serien, og det er en funksjon som vil appellere til litt mer avanserte brukere. Mens mange av konkurrentene gir ventetider på ti sekunder eller mer mellom to RAW-bilder klarer G9 3-4 bilder på ti sekunder. Det er det beste resultatet vi har sett på et kompaktkamera på lenge og av dagens modeller er det bare Panasonic FZ18 som er i nærheten.

Spesifikasjonene til G9 oppfatter vi som bra. Som nevnt over er byggekvaliteten utmerket, og mulighet for bruk av ekstern blits er positivt. Alle tenkelige funksjoner og justeringsmuligheter er på plass, inklusiv full automatikk og helt manuelle innstillinger. 6x zoom med stabilisering er OK, men brennviddeområdet forbauser litt. Beste vidvinkel er 35mm, men på et kamera i denne klassen hadde vi ventet minst 28mm. F2.8 som største blender er bare middels, og direkte dårlig sammenlignet med tidligere G-modeller. Hadde det ennå vært fast blender gjennom hele zoomområdet ville vi vært litt imponert, men ved 210mm tele er største blender F4.8. Panasonic FZ18 som vi testet nylig har for eksempel F4.2 ved full tele – og full tele for Panasonicen er 504mm. I praksis betyr det at G9 trenger mer lys enn de beste ultrazoomene når du bruker tele.

Ergonomien imponerte ikke. Canon G9 er veldig firkantet og grepet er lite. Her synes vi ultrazoomkameraer som Olympus SP-560UZ og Panasonic FZ18 er bedre, men de er også større. Nikon P5100 er derimot mindre, men har likevel et mye bedre grep.

G9s LCD-skjerm er en av de bedre vi har sett med bra oppløsning og en størrelse på tre tommer. Skjermen var også ganske bra i strekt lys ute, og G9 er også utstyrt med en (ganske enkel) optisk søker som gjør nytten under spesielt vanskelig lysforhold.

Er du opptatt av topp byggekvalitet, trenger ekstern blits eller vil ha markedets beste RAW-funksjon bør Canon Powershot G9 absolutt være blant favorittene. Er du ikke interessert i dette er G9 fortsatt et bra kamera, men da kan du finne rimeligere alternativ som gir omtrent samme bildekvalitet.

	-	Skjerm og søker	-	Batterikapasitet
	-	Bra byggekvalitet og design	-	Middels ergonomi
	-	6x zoom	-	Bildekvalitet ved høy ISO
	-	Mulighet for ekstern blits	-	Ikke nok vidvinkel
	-	Bildesstabilisator
	-	God RAW-støtte