Bildekvalitet

Vurdering:

Som de fleste alt vil ha lagt merke til, har vi i denne testen valgt å sammenlikne Canons "vanntett-debut" med to andre vanntette kameraer som vi testet her på akam sist vinter:

Olympus µ 1050 SW: 38 til 114 mm, 10 megapiksler.
Pentax Optio W60: 28 til 140 mm, 10 megapiksler.

Både 1050 SW og W60 har vært på markedet en stund, men det kan være interessant å se hvordan disse eldre kameraene gjør det sett i forhold til nye kameraer.

I tillegg har vi tatt med resultater for et kamera vi i skrivende stund holder på å teste:

Panasonic Lumix DMC-FT1: 28 til 128 mm, 12,1 megapiksler.

Videre har vi inkludert to "vanlige" kameraer som har gjort det godt i tidligere tester:

Canon Ixus 870 IS: 28 til 112 mm zoom, 10 MP.
Fujifilm F100fd: 28 til 140 mm zoom, 12 MP.

Oppløsning – sinekart

Vi begynner som vanlig med sinekartet, som er en plansje som blant annet viser en rekke fine og til dels hårfine horisontale og vertikale linjer. Bilder av sinekartet kan fortelle mye om et kameras evne til å skille mellom og gjengi fine detaljer. Det er også avslørende hva kvaliteten på konvertering av rådataene fra sensoren angår. Ingen av kameraene nevnt over tilbyr noen mulighet for arkivering av råfiler, men man kan ha i bakhodet at alle bilder begynner sitt liv som samlinger av rådata fra bildebrikken. I de fleste kompaktkameraer blir imidlertid disse dataene straks konvertert til JPEG-bilder i kameraet, uten at brukeren har noen særlig mulighet til å påvirke det som skjer.

Tabellen under viser resultatene fra fotograferingen av sinekartet med Canon PowerShot D10.

Canon PowerShot D10, ISO 80	Canon PowerShot D10, ISO 100	Canon PowerShot D10, ISO 200
Canon PowerShot D10, ISO 400	Canon PowerShot D10, ISO 800	Canon PowerShot D10, ISO 1600

Ved laveste ISO, 80, kan vi følge linjene helt ned til tallet 24, og kanskje vel så det. Det er absolutt et respektabelt resultat. Det er heller ikke noen fargefeil å se. Det vi kan se, er en antydning til moire, men det er ikke snakk om noe mer enn en antydning. Går vi videre til ISO 100 og 200, ser vi resultatene for disse to verdiene er nesten identiske med dem for ISO 80. Nesten. Vi kan se at det begynner å dukke opp litt støy, og linjene blir grøtete en tanke tidligere. Men det er små forskjeller vi snakker om.

Ved ISO 400 er det imidertid lett å se at det har skjedd en viss forverring. Likevel leverer D10 fortsatt et resultat som er betydelig bedre enn resultatene vi fikk ved testing av Olympus 1050 SW og Pentax Optio W60.

Ved ISO 800 blir støyen så dominerende at det går tydelig utover detaljene, og ved ISO 1600 er tendensen ytterligere forsterket. Men de færreste kompaktkameraer takler så høye ISO-verdier særlig bra, så dette er som forventet. Vi har sett klart dårligere resultater enn dette.

Så er tiden kommet for å sammenlikne sinekart-bildene fra D10 med dem fra de andre kameraene:

Canon PowerShot D10, ISO 100	Panasonic Lumix DMC-FT1, ISO 100	Pentax Optio W60, ISO 100
Olympus μ 1050 SW, ISO 100	Canon Ixus 870 IS, ISO 100	Fujifilm F100FD, ISO 100

D10 kommer meget godt ut av denne sammenlikningen, ja, vi er fristet til å si at D10 leverer det beste resultatet av alle. Panasonic Lumix DMC-FT1 gjør det også bra, men bildet fra DMC-FT1 har mindre kontrast og er mye "slappere" i uttrykket. I bildet fra DMC-FT1 stopper dessuten linjene ved tallet 22.

Det er også interessant å se at D10 slår resultatet fra det andre Canon-kameraet, Ixus 870 IS, og heller ikke Fujifilm F100FD klarer å overgå resultatet til D10.

MTF målt med Imatest

Det noe kryptiske begrepet MTF står for "Modulation Transfer Function". Kort fortalt gir det en mulighet til å måle et systems evne til å gjengi detaljer - på en objektiv måte. Noen sammenlikner MTF med frekvens. De fleste av oss kjenner begrepet frekvens fra lydverdenen, og MTF kan også sies å handle om frekvens (linjepar per måleenhet). I motsetning til i lydverdenen måles altså frekvensen i forhold til avstand, ikke i forhold til tid. De som ønsker å lese mer om dette, vil finne en meget grundig forklaring (på engelsk) ved å klikke her.

Grafen under viser resultatene fra vår vanlige analyse av sinekartbildene med Imatest, som er programmet vi bruker til å vurdere oppløsning på en objektiv måte. Resultatene gjelder bilder tatt ved ISO 100.

Denne gangen sier Imatest seg helt enig med øynene våre. D10 er vinneren, og vinner med et tall som er blant de høyeste vi hittil har sett fra slike små kompaktkameraer, og helt tydelig bedre enn mengden.

MTF regnes for øvrig for å kunne gi en pekepinn på hvor store bilder man kan skrive ut. Derav tabellen under.

Det store spørsmålet nå blir hvorvidt resultatene fra sinekartet også gjelder andre typer fotografering der gjengivelsen av slike hårfine detaljer som på sinekartet kanskje er mindre viktig. Sinekartbildene tas dessuten vanligvis ved brennvidde (zoom-innstilling) på cirka 50 mm, sinekart-resultatene sier lite eller ingenting om kantskarphet ved bruk av vidvinkel.

Hovedkortet

Utsnittene under viser hovedkortet i 100 prosent. Det første utsnittet er fra midten, det andre fra nedre venstre hjørne. Alle bilder er tatt ved ISO 100, med en zoom-innstilling et sted omtrent midt mellom vidvinkel og tele.

Canon PowerShot D10
Panasonic Lumix DMC-FT1
Pentax Optio W60
Canon 870 IS
Fujifilm F100fd
Olympus μ 1050 SW

Senterutsnittet fra hovedkort-bildet tatt med D10 holder høy kvalitet, og er sågar hakket bedre enn utsnittene fra bildene tatt med Canon Ixus 870 IS og Panasonic DMC-FT1. Dette stemmer overens med resultatene fra fotograferingen av sinekartet. Ser vi på utsnittet fra hjørnet, skjønner vi imidlertid at kantskarpheten kunne ha vært bedre.

Ved første øyekast kan det se ut som DMC-FT1 gjør det bedre når det gjelder hjørneskarphet. Men bildet fra DMC-FT1 innholder ikke flere detaljer. Forskjellen er i stor grad kontrasten som er langt bedre i hjørnet på Panasonic-bildet. D10 er ganske blass i hjørnet.

Så er vi kommet til sammenlikningen av hovedkortbilder ved høyere ISO-verdier. Her blir forskjellene mellom kameraene mer tydelige.

Canon PowerShot D10 ISO 400	Canon PowerShot D10 ISO 800	Canon PowerShot D10 ISO 1600
Panasonic Lumix DMC-FT1 ISO 400	Panasonic Lumix DMC-FT1 ISO 800	Panasonic Lumix DMC-FT1 ISO 1600
Canon 870 IS ISO 400	Canon 870 IS ISO 800	Canon 870 IS ISO 1600
Fujifilm F100fd ISO 400	Fujifilm F100fd ISO 800	Fujifilm F100fd ISO 1600
Olympus μ 1050 SW ISO 400	Olympus μ 1050 SW ISO 800	Olympus μ 1050 SW ISO 1600
Pentax Optio W60 ISO 400	Pentax Optio W60 ISO 800	Pentax Optio W60 ISO 1600

Ille, verre og verst er hva man ofte kan si om bilder fra kompaktkameraer tatt ved de tre ISO-verdiene 400, 800 og 1600. Som ved fotograferingen av sinekartet gjør Canon D10 det relativt bra ved ISO 400 - det er omtrent på nivå med Canon 870 IS og Fujifilm F100fd. Panasonic DMC-FT1 må sies å havne etter disse tre, men (heldigvis for Panasonic) før Olympus μ 1050 SW og Pentax Optio W60.

D10 gjør det ikke så helt galt ved ISO 800 heller, men her vil vi nok si at Fujifilm F100fd stikker av med seieren.

Ved ISO 1600 er det i stor grad "game over" for D10, men støyen er ikke så "stygg" som i bildene fra Panasonic DMC-FT1 og Olympus 1050 SW. Fujifilm F100fd blir igjen vinneren, vil vi hevde, selv om Canon 870 IS også leverer et brukbart resultat, ISO-verdien tatt i betraktning.