Fysisk

Kamerahus
Vurdering:

Produktesken sier det meste om hva dette kameraet er beregnet på. Den er blå som stillehavsvann og hvit som vinter, og har et bilde av kameraet på bardus vei ned i det våte element.

På esken står også de oppsiktsvekkende spesifikasjonene – kameraet hevdes å være vanntett ned til ti meters dyp, det skal tåle fall fra høyder på opptil 1,2 meter, og det skal fungere uten problemer selv i ti blå grader. Så vidt vi vet er det for øyeblikket bare Olympus μ Tough 8000 (test av dette kameraet er på vei) som har liknende eller bedre spesifikasjoner.

Utseendemessig er D10 et kamera som lokker fram smilene. Det er sært, så sært at man blir nysgjerrig, og selv om noen nok vil si at det er klumpete, synes vi i grunnen at det er ganske så stilig. Det har asurblå og sølvgrå deksler, og knapper i sølv og grått. Det tar seg godt ut, og er samtidig så artig å se på at man blir fristet til å leke med det. Hadde designeren en dykkerklokke i tankene da det ble tegnet? Det skulle ikke overraske oss om så var tilfelle.

Hva vekt angår er D10 relativt "tungt" målt i gram. Men i praksis oppleves det som lett i forhold til størrelsen.

Andre små detaljer forsterker inntrykket av originalitet – håndleddsstroppen er av en type vi aldri har sett før – den har basert på en festeanordning som kan skrus inn i et av kameraets fire hjørner. Batteriladeren og USB-kabelen og er også uvanlige – de er begge hvite.

Optikk
Vurdering:

Objektivet, som stikker en drøy centimeter ut fra selve kamerakroppen, befinner seg i en forseglet enhet som skal beskytte det mot støy og fuktighet. Den kraftige innbygningen og det faktum at fronten er forsenket, gir et godt inntrykk med tanke på robusthet, men ideelt sett kunne fronten gjerne ha vært enda bedre beskyttet. Det er den på for eksempel Olympus μ Tough-8000.

Selve objektivet har ikke det helt store zoom-omfanget – det begynner på 35 mm og slutter på 105 mm. Det mangler med andre ord både en kraftig vidvinkel og en kraftig tele. Særlig en bedre vidvinkel vil kunne bli et savn hvis man tar landskapsbilder og andre typer bilder som krever et vidt ”utsyn”. Men vi legger ikke særlig vekt på disse ”manglene”, siden dette først og fremst er det kamera for ekstreme forhold som undervannsfoto, vintersport og liknende, situasjoner der vidvinkel trolig ikke vil være særlig viktig.

Det positive med objektivet er at det er relativt lyssterkt – det har en største blenderåpning på f. 2,8 ved 35 mm, og f. 4,9 ved 105 mm. Det er bra i kompaktkameraverdenen. I praksis innebærer det blant annet at det vil være mindre behov for å skru opp ISO (lysfølsomhet) i dårlige lysforhold. Og når man har med kompaktkameraer å gjøre, er det nesten alltid en fordel å holde ISO på et så lavt nivå som mulig hvis man vil ha best mulig bildekvalitet.

Skjerm og søker
Vurdering:

Som på de fleste nyere kompaktkameraer er LCD-skjermen eneste "søker". Den fungerer helt greit, men kan ikke sies å være mer enn gjennomsnittlig hva spesifikasjoner angår. 230.000 punkter, fordelt på skjerm på 2,5 tommer, er ikke noe som får oss til å hyle av begeistring. Som sagt, det er greit nok, men heller ikke mer.

Lysstyrken på skjermen kan økes en del i forhold til det som er standardverdi, og godt er det, for med fabrikkinnstillingen er det vanskelig å se noe særlig på skjermen når sollyset faller på den.

Batteri
Vurdering:

Det er alltid positivt når det følger med en separat batterilader, siden det gjør det mulig å anskaffe et ekstra batteri og lade opp dette mens man bruker kameraet med det andre. Det kan bli fort aktuelt hvis man er ivrig, for batterilevetiden er ikke voldsomt god – et CIPA-tall på 220 plasserer D10 omtrent midt på treet hva batterilevetid angår – og i kulde vil levetiden sannsynligvis være lavere.

Selve batteriet er et proprietært Litium-ion av typen 3,7 V, 1.000 mAh. Hvitt, altså i samme stil som laderen. Men strømkabelen er svart. Ka farsken? Kunne ikke den ha vært hvit, den også? Nu vel. Videre til neste punkt på programmet …