Side 1: Oversikt

Introduksjon

Med Ixus 200IS introduserer Canon både 24 mm vidvinkel, og berøringssensitiv skjerm til sin mest kompakte kameraserie.

Zoomområdet 24-120 mm kan vi ikke annet enn å være begeistret for, der det lover både ypperlig vidvinkel og samtidig, litt ekstra tele. Vi har hatt litt blandete opplevelser med den berøringssensitive teknologien så langt i våre tester. Skjermsystemet i Nikon S60 sakket for eksempel fotoopplevelsen, mens Sony Cybershot T700 til tider forvirret. Panasonic FX500 presenterte på den annen side en rasjonell kombinasjon av skjerm og knapper for styring av kamera. Da spørs det hvordan opplegget til Canon fungerer. Et avgjørende spørsmål dreier seg selvsagt om bildekvalitet. Forrige Ixus vi testet, Ixus 100IS, produserte kun middels bra bilder. Vi håper Ixus 200IS kan rette på inntrykket.

Les hele testen her.

Fysisk

Fin blanding av ny og gammel Ixus-design, men den berøringssensitive skjermen gir deg lite å gripe fatt i uten å feilstille kameraet. Supert zoomområde med 24-120 mm, og med relativt god lysstyrke med f/2,8 som maks blender i vidvinkel. 230 000 bildepunkter spredt over 7,6 cm (tre tommer) skjerm er ikke mye å skryte av med tanke på hvor mye vekt Canon legger på bruk av skjerm til både avspilling og som manøvreringsflate.

I bruk

Hver for seg er både det berøringssensitive opplegget og menysystemet til Canon utmerket. Det relativt lille kamerahuset, den store skjermen og mangel på grepflater tvinger gjerne tommelen over skjerm når en fotograferer. Det umiddelbare klønet dette fører med seg - modus som skiftes tilfeldig og blits som skrur seg av og på irriterer. Vi skjønner ikke helt poenget med berøringsteknologien når det meste av knapper likevel er bevart. Ellers har dette kameraet det meste som trengs for til ferieknipsing og sosiale situasjoner: Bildestabilisator, sceneinnstillinger og HD videooppløsning. Kvaliteten på sistnevnte er riktig nok ikke stort bedre enn helt ok, i likhet med de andre ultrakompakte kameraene med HD vi har testet her.

Bildekvalitet

På bildekvalitet er Ixus 200IS omtrent på linje med Ixus 100IS, som leverte midt på treet. Støyprosesseringen slører til detaljene allerede fra 400 ISO. Hjørneprestasjonene varierer sterkt, avhengig av brennvidde.

Konklusjon

 

Det beste med dette kameraet er brennvidden. Med 24 mm vidvinkel åpner mulighetene seg både til landskaps- og interiørfoto, samt lek med litt fiskeøyeeffekt. Telekapasiteten er heller ikke dårlig, med 120 mm som lengste brennvidde. Med lite å gripe fatt i forruten den svært så følsomme, berøringssensitive skjermen, synes vi teknologien kommer i veien for fotoopplevelsen. Som motekamera, finner nok Ixus veien til mange hjem, selv om berøringssensitiv teknologi ikke har like mye wow-faktor nå som for noen år siden. Er du på ute etter et brukbart lommekamera med de fordelene 24 mm vidvinkel bør du i alle fall prøve ut skjermopplegget til dette kameraet før du kjøper.

	-	Fin, avrundet design	-	Pinglete batteri-og USB-luker
	-	Meget gunstige brennvidder til det meste	-	Heller ikke her lever HD video opp til navnet
	-	Berøringssensitiv skjerm fungerer bra...	-	...men det er lett å trykke feilaktig
			-	Bildekvaliteten overbeviser ikke helt

 

Bildegalleriet

Se bilder tatt med Canon Ixus 200IS i galleriet.

 

Side 2: Fysisk

Fysisk

Canon Ixus 200IS er en blanding mellom typisk Ixus - blank objektivinnfatning mot matt, børstet kamerahus - og andre, mer avrunnete nykommere fra Canon, som Ixus 100IS som vi testet her nylig, og 120IS.

Kameraet kommer i sølvgrått, champagne, lys blå og lilla, med sort, konkav grepflate langs siden av kamerahuset som signaliserer at dette også er et litt spesialisert kamera. Kameraet veier under gjennomsnittet i denne testen, og måler 100 x 53 x 23 mm. Kameraet er gitt små føtter både under og på den ene siden, slik at det kan balanseres både horisontalt og vertikalt - for eksempel når du bruker selvutløser. Bra saker.

Kamerahus
Vurdering:

Bortsett fra den blanke objektivinnfatningen, er det lite som bryter den sobre, børstede metalloverflaten foran på kamerahuset. En estetisk fin løsning, men som heller ikke gir mye å gripe fatt i. Den rue Canon-logoen blir en fattig trøst. Blits sitter på motsatt side av utløserknappen, noe som i stor grad vil hindre feilaktig tildekking av blitslyset - og det er bra.

Bak er det stort sett bare skjerm. Det skal vise seg som både et pluss og et minus: Størrelsen er utmerket med tanke på berøringsteknologien, men gir lite å gripe fatt i, og det er lett å trykke feil i forsøk på å få grep på kameraet. Tommelen trives nemmelig best circa midt på skjermen.

Helt i utkanten til høyre for skjermen vikarierer kontrollhjulet litt som tommelgrep, og det er vel heller ikke så bra med tanke på ulykksalige inntastinger. To store knapper er plassert bak: Tilbakespillingsknapp og knapp for hovedmeny. Modusvelger er plassert på toppen av kameraet. Her finner vi også av/på-knapp, og utløser med zoombryter omkring, slik det er vanlig på Canon-kameraer.

Canon Ixus 200IS virker stort sett solid, men heller ikke denne gang overrasker Canon med bedre løsninger for batteri- og overføringsluker. Batteriluka er av imitert metall, og USB- og HDMI-lukene er av gummi som nok ikke vil eldes like stilfullt som kamerahuset forøvrig. Under, sitter stativfeste utenfor objektivets optiske akse, og så tett på batterilukehengselet at kameraet må avmonteres stativ hver gang batteri eller minnekort skal byttes.

Optikk
Vurdering:

Ved siden av den berøringssensitive skjermen, er det objektivet som skiller dette kameraet fra mengden. Med en brennvidde som spenner fra 24 mm vidvinkel til 120 mm tele, er kameraet unikt også i Canon-parken. Med 24 mm vidvinkel får Ixus 200IS være med i en fremdeles ganske eksklusiv klubb med relativt sett, ekstremt vidvinklede ultrakompaktkameraer. Her finner vi også Samsung WB1000, Samsung WB500 og Casio EX-H10. Vidvinkelveteranen Panasonic har på sin side flere lommekameraer med 25 mm vidvinkel, der iblant FX500 som vi synes hadde mye bra for seg da vi testet det i fjor. Vi har også dette med her.

De optiske egenskapene til objektivet skal vi se på under siden om bildekvalitet, men de øvrige spesifikasjonene virker, foruten brennvidden, heller ikke verst. Over elleve zoomtrinn, reduseres maks blender fra f/2,8 til f/5,9, en hårsbredd unna Samsung WB1000 med sine f/5,8 i tele. Ved lengste brennvidde er lysstyrken helt standard, mens f/ 2,8 i vidvinkel er litt bedre enn gjennomsnittet. Optisk bildestabilisator bør også hjelpe til å låse motivet, der lysstyrken ikke holder.

I illustrasjonen til høyre får vi et inntrykk av hvor mye større utsnittet blir med 24, mot 28 mm vidvinkel fra Ricoh GR Digital og 36 mm hos Casio EX-S12. Bildene er tatt fra samme punkt foran Stortinget. Bortsett fra den umiddelbare fordelen ved fotografering av landskap og arkitektur, vil den økte vidvinkelen også gi mulighet for litt fiskeøyeeffekt ved fotografering av nære motiver.

Batteri
Vurdering:

I Canon Ixus 200IS sitter det et Li-Ion batteri med en kapasitet på 240 bilder per oppladning. I dette selskapet er det litt under gjennomsnittlig, og et godt stykke under Canon 870IS.

Skjerm og søker
Vurdering:

Ixus 200IS er Canons første lommekamera med berøringssensitiv skjerm. Vi skal gå nærmere inn på bruken av denne på neste side, men når det gjelder spesifikasjonene er skjermen forøvrig helt på det jevne. Som Canons skjermer flest, er den blant de mer lyssterke på markedet, men ikke spesielt høyoppløselig denne gangen. 230 000 bildepunkter spredt over 7,6 cm (tre tommer) er ikke mye å skryte av med tanke på hvor mye vekt Canon legger på bruk av skjerm til både avspilling og som manøvreringsflate. Til sammenligning spanderte Sony hele 921 000 punkter på sin Cybershot T700. Kameraet leveres med en styrepenn for skjermen som tres på bærestroppen. Kameraet har ikke søker.

Side 3: I bruk

I bruk

Funksjoner
Vurdering:

Mye av manøvreringen og innstillinger av Ixus 200IS foregår ved å peke og stryke over skjermen, enten med fingrene eller styrepennen som er festet til bærestroppen.

Opplegget til Canon helt ok. Fokusplassering med et fingertrykk fungerer fint, mens gjennomsyn og avspilling er rimelig presist, selv for de med store fingre. Bla fra bilde til bilde gjøres som hos iphone ved å stryke over skjerm. Stryke gjør du også for å stille eksponeringskompensasjon. Sceneinnstillinger velges via tast på skjerm, mens helautomatisk modus velges med en bryter på toppen av kameraet. Bikkes kameraet vertikalt dukker en virtuell utløserknapp på skjermen. Denne er der for at du skal kunne ta bilder slik du gjør med mobiltelefonen din, som om det var noe mål i seg selv.

Få oversikt	Velg bilder

Bla gjennom bilder	Spill av video

Bildestabilisering

Optisk bildestabilisator vil for mange være en viktig faktor i valg av små kameraer, som på grunn av størrelse er spesielt følsomme for risting. I Canon Ixus 200IS brukes justering av linseelement til å kompensere for risting. Canon tilbyr tre stabiliseringsmodi. Stilt til kontinuerlig kompenseres bevegelser hele tiden kameraet er på. For de fleste vil dette være den mest behagelige stabiliseringsmetoden, da det gjør det enklere å komponere motivet. Kontinuerlig kan være aktiv også under videoopptak. Du kan stille IS til å aktiveres kun når utløserknapp trykkes, en mulighet som sparer batterier, men som også gjør bildekomponeringen mer hakkete. En tredje mulighet er å bruke IS optimalisert for panorering, men husk at denne kun fungerer med horisontale bevegelser.

De følgende motivet ble fotografert håndholdt, med og uten optisk bildestabilisering ved lengste brennvidde, 100 ISO blender f/5,9 og lukker 0,5.

Stryk musepila over med/uten bildestabilisator og se forskjellen.

Makro

Canon oppgir en nærgrense på mellom 5 og 50 cm stilt til makro. Riktig nok lar ikke kameraet deg fokusere ved lengste brennvidde i makro. Dette indikeres med et gult område på zoomgrafen på skjermen, fra ca midt i zoomområdet. Uansett: Ved vidvinkel fikk vi en nærgrense på ca 3,5 cm, mens vi ca midt i zoomområdet klarte ca 20 cm.

Makro tele	Makro vidvinkel

Går vi fra et rutenett til et annet, ser vi i de følgende utsnittene at objektivet i Canon Ixus 200IS produserer litt tønnefortegning i vidvinkel, og kanskje en tanke tønnefortegning selv i tele.

Video

Ixus 200IS kan spille inn video i 320x240, 640x480 og 1280x720 punkter - eller såkalt HD-oppløsning oppløsning. 30 bilder i sekundet gjelder over hele fjøla. Ved HD beskjæres utsnittet oppe og nede til panoramaformat, og opptaket begrenses til ti minutter.

Etter å ha kikket på en del kompaktkameraer med HD video, er vi ennå ikke helt overbevist av resultatene. Men vi gir alle en fair sjanse, og til å sammenligne resultatene fra Canon Ixus 200IS tar vi med eksempler fra Samsung WB100, Sony W290 og Casio EX-S12.

Videoene ble skutt i vidvinkel, det vil si 24 mm for Canon og Samsung, 36 mm for Casio, 33 mm for Canon og 28 mm for Sony. Det er verdt å merke seg at Ixus 200IS tar med seg et litt videre utsnitt enn Samsung i videoopptak, selv om brennviddene på de to kameraene er identiske.

Vi minner om at komprimeringen som må til for opplasting til Akams sider reduserer kvaliteten for samtlige videosnutter, men kvaliteten reduseres i alle fall likt for alle tre. Det må også påpekes at været var betydelig gråere da vi testet Canon Ixus 200IS, Sony W290, og enda færre kontraster da vi testet Samsung WB1000, enn Casio.

Alle opptakene virker litt hakkete i bilenes horisontale bevegelser. Casio har blassest gjengivelse av dette motivet, mens Canon produserer en relativt god eksponering, mens himmelen blir nesten helt borte hos Samsung. Der det var mulig å stille, ble opptaket gjort med matrisemåling, som skal gi best mulig eksponering av hele motivet. Mikrofonene i disse kameraene er ikke mye å skryte av. Vår kandidat fikk i sær ungjelde for blesten på operataket på innspillingsdagen, men lydkvaliteten virker generelt også litt innelukket, sammenlignet med de andre eksemplene her. Sony W290 gjengir for eksempel lyden av motorveien i Bjørvika klarere og kraftigere.

Autofokus
Vurdering:

Som vi ser i disse grafene er ikke Canon Ixus 200IS blant de raskeste i autofokus. I midtsjiktet er riktig nok ikke forskjellene store blant disse kameraene. Panasonic og Nikon skiller seg likevel fra mengden, i hver sin ende av skalaen.

Hurtighet
Vurdering:

I oppstartstid er igjen Nikon S620 raskest. Ixus 200IS havner her på en tredjeplass, mens Panasonic og Fujifilm somler.

Utløserforsinkelse er tiden det tar for et allerede fokusert kamera fra utløseren trykkes helt ned, til bildet er tatt. Uten blits blir dette null for alle kameraene her. Med blits aktivert tar det derimot litt mer tid å respondere for alle, men Ixus 200IS gjør det forholdsvis bra.

Så tester vi hvor mange bilder av høyeste jpg-kvalitet kameraet klarer i løpet av 10 sekunder, stilt til enkelteksponering, slik at vi må trykke utløseren ned på nytt for hvert bilde. Ixus 200IS kommer akkurat gjennomsnittlig ut med fire bilder på ti sekunder. Kameraet klarer forøvrig 11 bilder på 30 sekunder.

Med blits aktivert rekker Ixus 200IS to eksponeringer på ti sekunder. På de neste 20 sekundene fikk vi tatt fire til, og det er litt under gjennomsnittet tregt.

Canon kommer ok ut her, med litt over tre megabyte bilder overført til datamaskinen per sekund.

Betjening/brukervennlighet
Vurdering:

På forrige side påpekte vi at kameraets utforming gjerne tvinger tommelen over skjerm når man fotograferer. Det umiddelbare klønet dette fører med seg - med feilinnstillinger, modus som skiftes og blits som skrur seg av og på, irriterer. I et større perspektiv skjønner vi ikke helt poenget med berøringsteknologien når det meste av knapper likevel er bevart. Sony gikk i alle fall hele veien med T700, der så og si alt av innstillinger gjøres via skjermen.

Med dagens teknologi og brukergrensesnitt er knapper og brytere stort sett fremdeles stødigere, og dessuten gjerne raskere - slik undertegnede opplevde Ixus 200IS. Det finnes unntak. Panasonic FX500 presenterte en mer rasjonell kombinasjon av skjerm og knapper for styring av kamera. Dessuten har kameraet bedre grepflater. Med Ixus 200IS ender man til stadighet med å bruke kontrollhjulet og fireveisvelger for å få fortgang på ting. Canon har et velinngått knappeopplegg, men tydeligvis er markedskreftene sterke nok til at også de føler behovet for å slenge seg på den berøringssensitive bølgen.

Canon har et stort sett ypperlig menysystem i sine kompaktkameraer, også her, men dette drukner litt under den nyintroduserte berøringsteknologien, der flere av innstillingene kan gjøres både via skjerm, óg via knapper.

Disse vurderingene er selvsagt personlige, så vi anbefaler at kameraet prøves i butikk hvis du vurderer å kjøpe det. Canon har, som flere andre produsenter, introdusert gjennomgående, korte menyforklaringer, og de er greie å ha. Menyen kan stilles til Norsk.

Side 4: Detaljgjengivelse

Detaljgjengivelse

Bildekvalitet
Vurdering:

Oppløsning

Med et objektiv spesifisert til 24-120 mm har Canon Ixus 200IS et litt skjeldent zoomområde, selv om grensen for vidvinkel hos kompaktkameraer stadig flyttes. Det er ikke lenge siden 28 mm ble ansett som meget bra, mens det nå begynner å bli standard.

Til å sammenligne bildekvalitet har vi med nylig testede Samsung WB1000, også det med 12 megapiksler, samme brennvidder, og nesten lik lysstyrke som Ixus 200IS. Panasonic FX500 skilter med 25-125 mm objektiv, ti megapiksler, og enn dessuten velintegrert, berøringssensitiv skjerm. Fujifilm F100fd og Canon Ixus 870IS er to gode, gamle travere som begge leverer stødige bilderesultater, dog med litt mer moderat vidvinkel - 28 mm i begge tilfeller. Nikon S620 er den rimeligste modellen her, men også den med 28 mm vidvinkel, ekte bildestabilisator og 12 megapiksler. Ingen av kameraene har støtte for råfiler.

Bilder tatt med Canon Ixus 200IS kan beskues her.

Vi begynner som vanlig med sinekartet, og utsnitt i 100% fra et av de tettere og finlinjede områdene av denne testplansjen.

Ved 100 ISO klarer alle kameraene å skille linjene nesten ned til 23-24-tallet. Fujifilm åker forbi et godt stykke lenger ned, og klarer seg best her, etterfulgt av Panasonic FX500, og deretter Canon Ixus 870IS på en delt tredjeplass. Canon Ixus 200IS og Samsung WB1000 gir veldig ulike førsteinntrykk - sistnevnte har en god del mer oppskarping rett ut fra kamera, men selve detaljgjengivelsen virker omtrent lik. Nikon S620 seiler inn så vidt etter disse to.

Canon Ixus 200IS	Samsung WB1000	Canon Ixus 870IS
Nikon S620	Panasonic FX500	Fujifilm F100fd

1600 ISO

Ved 1600 ISO jevner resultatene seg ut, men Panasonic, Canon Ixus 870IS og Fujifilm viser antydning til tegning forbi 20-tallet. Ixus 200IS og WB1000 danker på sin side klart ut S620, hvis linjer samles til én, vertikal grøt.

Canon Ixus 200IS	Samsung WB1000	Canon Ixus 870IS
Nikon S620	Panasonic FX500	Fujifilm F100fd

Skarphet

Skarphet handler om kameraets evne til å gjengi detaljer, og overgangene mellom dem. I begge tilfeller vil mindre og tettere detaljer kreve mer av kameraet. Resultatene påvirkes blant annet av objektivkvalitet, sensortype og prosessering internt i kamera. Derfor måles kameraene under identiske lysforhold. Utgangspunktet for Imatests målinger er igjen et utsnitt fra det ekstremt finoppløselige Sinekart-plansjen.

Ser vi på resultatkurven for "Modulation Transfer Function" - MTF50 (corr) er tallet justert (i rødt) for mer realistisk oppskarping. Imatest måler antall horisontale linjer per tomme for utskrift med en viss detaljrikdom. De fleste fotoskrivere klarer for eksempel ikke å gjengi mer enn ca 150 linjer. I våre tester bruker vi 100 linjer per tomme som standard og refererer i kvalitetsskalaen til største utskriftsmulighet i den kvaliteten.

Canon Ixus 200IS skal på papiret altså være i stand til å levere pene utskrifter i ca A2-størrelse, og kommer gjennomsnittlig ut i dette selskapet.

På grafen nedenfor ser vi på dette litt mer detaljert, i form av en kurve som representerer kameraets evne til å gjengi detaljer og kanter. Vi ser en reell kurve som heltrukken svart strek, og ideell kurve som stiplet strek.

For de spesielt interesserte er det mer å lese om dette her.

Hovedkortet

I neste bildeserie vises hovedkortet i sin helhet i kolonnen til venstre. Her får vi et mer realistisk blikk på kameraets egenskaper i forhold til skarphet og oppløsning. Trykk på det venstre bildet for å se det i 100% størrelse. I midten og til høyre ser vi 100% utsnitt av hovedkortets senter og nedre, venstre hjørne, som illustrerer både skarphet og detaljgjengivelse. Bildene er tatt ved ISO 100 og ca midt i zoomfeltet.

Midt i motivet gjør Canon Ixus 200IS det helt ok. Canon Ixus 870IS gjør det med færre megapiksler, likevel litt skarpere, mens Fujifilm F100fd må sies å toppe rangeringen. I hjørnet er forskjellene større. Ixus 200IS faller ganske stygt igjennom, omtrent som Samsung WB1000, etter Nikon S620, mens Fujifilm F100fd, Canon 870IS og Panasonic FX500 leverer skarpest og best definerte resultater.

Canon Ixus 200IS
Samsung WB1000
Canon Ixus 870 IS
Nikon S620
Panasonic Fx500
Fujifilm F100fd

De følgende utsnittene viser hovedkortet fotografert ved ISO 400, 800 og 1600. Her ser vi ulik grad av støyrens, og ulik evne til å bevare detaljer. Fujifilm takler høy ISO best. Det vil si - resultatene ser mer kornete ut, men fler detaljer bevares også. Det samme gjelder Canon 870IS og Panasonic FX500, hvis vi sammenligner med Nikon S620 og Samsung WB1000. Støyprosesseringen hos Ixus 200IS kan minne om det vi ser fra Ixus 870IS, men færre detaljer er bevart og dybdefølelsen er minimal.

Canon Ixus 200IS ISO 400	Canon Ixus 200IS ISO 800	Canon Ixus 200IS ISO 1600
Samsung WB1000 ISO 400	Samsung WB1000 ISO 400 ISO 800	Samsung WB1000 ISO 400 ISO 1600
Canon Ixus 870 IS ISO 400	Canon Ixus 870 IS ISO 800	Canon Ixus 870 IS ISO 1600
Nikon S620 ISO 400	Nikon S620 ISO 400 ISO 800	Nikon S620 ISO 400 ISO 1600
Panasonic Lumix Fx500 ISO 400	Panasonic Lumix Fx500 ISO 800	Panasonic Lumix Fx500 ISO 1600
Fujifilm F100fd ISO 400	Fujifilm F100fd ISO 800	Fujifilm F100fd ISO 1600

Når vi tester kameraer mot hovedkortet stiller vi objektivene midt i zoomområdet for å få et noenlunde likt sammenligningsgrunnlag. Erfaringsmessig yter også kameraene best der. Unntakene dukker opp. Da vi testet Canon Ixus 100IS fikk vi for eksempel best resultater i vidvinkel. Vi erfarer forøvrig at kompaktkameraer ofte leverer skarpere bilder ved største blender - der diffraksjonen er minst - og den sammenfaller normalt også med vidvinkel. Forøvrig har enklere kompaktkameraer som Ixus 200IS har sjelden ekte, variabel blender. I stedet brukes et digitalt ND-filter, noe som skulle unnta kameraet fra denne regelen.

Resultatene fra Ixus kan minne om det vi så hos Ixus 100IS: Midt i bildet er utsnittet skarpest ved vidvinkel, mens resultatene sløver til jo lenger ut mot teleenden vi kommer. I hjørnet er tendensen en litt annen, med overlegent skarpere gjengivelse ved 120 mm, helt ok i vidvinkel, og mest slørete utsnitt midt i zoomområdet.

Canon Ixus 200IS vidvinkel f2,8	Canon Ixus 200IS midt zoom f4,5	Samsung WB1000 tele f5,9

Canon Ixus 200IS vidvinkel f2,8	Canon Ixus 200IS midt zoom f4,5	Canon Ixus 200IS tele f5,9

Rådhuset

Vi har varierende lyskvalitet i rådhusutsnittene, fra solskinn til overskyet og flatere lys. Årstidene påvirker også lyskvaliteten. Sammenligningsgrunnlaget blir derfor ikke så nøytralt som i studio. Da vi var ute med Canon Ixus 200IS hadde vi strålende sol, så forholdene skulle være gode, omtrent som da vi testet Fujifilm F100fd og Canon 870IS. Det vi i første omgang ser på her er igjen hjørneskarphet.

Til tross for godværet klarer ikke Canon Ixus 200IS seg mer enn sånn middels bra i dette utsnittet, hentet mot hjørnet av bildet. Gjengivelsen er muligens noe bedre enn Nikon og Samsung. Fujifilm F100fd, Panasonic FX500 og Canon 870IS ligger på et nivå for seg selv - et nivå over altså.

Canon Ixus 200IS	Nikon S620	Samsung WB1000
Panasonic Fx500	Canon 870IS	Fujifilm F100fd

I utsnittet av balkongen, hentet lengre ned på bildets venstre utkant, er tendensen den samme. Litt sløv innsats fra Ixus 200IS, mens Panasonic FX500 synes å gjengi mursteinene klarest. Igjen snakker vi om utsnitt fra kanten av bildet, og inntrykkene korresponderer ganske bra med det vi så av hovedkortet der Panasonic, Fujifilm og Canons 870IS også leverte best.

Canon 200IS	Canon 870IS	Samsung WB1000
Panasonic Fx500	Nikon S620	Fujifilm F100fd

I disse utsnittene plukket sentralt i bildet, jevner resultatene seg litt ut. Panasonic FX500 gjengir både marmor, murstein noe av teksturen i skulptur-relieffet klart og fint, mens Canon 870IS, Fujifilm F100fd og Canon Ixus 200IS kommer litt, men ikke mye, sløvere ut.

Canon 200IS	Nikon S620	Samsung WB1000
Panasonic FX500	Canon 870IS	Fujifilm F100fd

For å vende blikket bort fra de små utsnittene tar vi med noen litt større, 100% senterutsnitt av vestbanen, og sammenligner dem med tilsvarende bilder tatt med Samsung WB1000. Dette kameraet har altså et nesten identisk spesifisert objektiv som Canon Ixus 200IS. Bildene fra Samsung-modellen er tatt litt lenger inn i zoomområdet, mens Canon-utsnittene er tatt ved samme brennvidde som ved hovedkorteksemplene - altså ikke helt optimalt for dette kameraet hva angår skarphet. Vi får likevel et sammenlignbart inntrykk av farger, detaljer og støyprosessering fra disse to kameraene.

Ved 100 ISO virker gjengivelsen litt mer naturlig fra Canon, sammenlignet med Samsung. Klatrer vi opp ISO-stigen ser vi uansett at begge kameraene prosesserer støyen på hver sin, ikke spesielt flatterende måte: Fra Canon får vi finkornet tåke, mens Samsung produserer klattete, nesten maleriske effekter.

Side 5: Hvitbalanse

Fargegjengivelse

Så ser vi på fargegjengivelsen til dette Canon-kameraet. Hvitbalanse testes for å måle kameraets evne til å gjengi farger i overensstemmelse med hvordan våre øyne opplever dem. Hvit refereres til som et nøytralt utgangspunkt for å vurdere nøyaktigheten i gjengivelsen - eller balansen - av det øvrige fargespekteret.

Først ser vi på manuell hvitbalanse testet under de nokså kjølige dagslyslampene i vårt studio. Hvitbalansen hos Canon Ixus 200IS kan ikke stilles i Kelvintemperaturer og dagslyslampenes 5600 grader. Vi målte derfor manuell hvitbalanse med kameraet stilt til dagslys. Ser vi på grafen fra Imatest er fargegjengivelsen relativt nøytral.

I det neste diagrammet ser vi nærmere på fargegjengivelsen til Ixus 200IS. Firkantene representerer korrekt farge, plassert i sRGB-fargerommet, og sirklene angir slik kameraet gjengir samme farge. Linjene mellom de to viser uoverensstemmelsen. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre indikerer fargerommets grenser.

I test av automatisk hvitballanse - der det ofte teller mest til hverdags - utsetter vi fargekartet for en blanding av dagslyslamper, halogenpærer og varmt tempererte lysrør. Kanskje ikke den mest normale lyssituasjonen, men skal det testes, så er det greit å se ytterpunktet. Her fortsetter Ixus 200IS å levere relativt nøytralt, i lag med Ixus 870IS.

Bildestøy

I disse kurvene ser vi resultatet fra test av bildestøy ved ulike ISO-verdier. Den gule linjen representerer luminansstøy - eller ujevnheter i lysintensitet - mens de andre linjene representerer ujevnheter i kameraets fargefrekvenser RGB = Rødt, Grønt, Blått.

Uten råfiler tar Imatest utgangspunkt i allerede støyprosesserte bilder. Disse resultatene må derfor ses i forhold til utsnittene av hovedkortet. Eksempelvis gir både Fujifilm F100fd og Canon Ixus 870IS sterkere utslag på målingen, mens hovedkorteksemplene viser både mer grovkornet støy, men også flere ivaretatte detaljer. Det kan forklare den relativt lave støymålingen fra Ixus 200IS, som i hovedkortbildene demonstrerte en mer aggressiv støyreduksjon, men igjen slapp færre detaljer gjennom.

Eksponering og dynamisk omfang

I foto handler dynamisk omfang om kameraets evne til å fange nyanser av lys. Vi tester dynamisk omfang ved å måle hvor mange gråvalører kameraet klarer å gjengi på en 41-trinns graderingsplansje (1/3 EV per trinn), fra nesten sort til nesten hvitt. Under måling av dynamisk omfang påvirker bildestøy resultatet i mørke områder. For å få et mest mulig korrekt resultat måler vi med to ulike toleransegrenser for støy. På den følgende plansjen vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn).

Kromatisk feilbrytning

Kromatisk feilbrytning skyldes en ujevn fargebrytning av lyset i linsen, der lilla og blåtoner ofte er vanskeligst å kontrollere. Dette oppstår gjerne ved vidvinkel, der lysets brytningsvinkel er på sitt mest ekstreme, og i skarpe overganger mellom lys og mørke.

Ixus 200IS produserer en del blå og lilla feilbrytning, og viser også litt grønnskjær i høykontrastområder. Til sammenligning tar vi med de samme utsnittene tatt med Samsung WB1000. Nå er det vanskelig å vite om fraværet av kromatisk feilbrytning skyldes prosessering. Råfiler kunne gitt svar på dette. Sidestilt på nytt, foretrekker vi her Canon framfor Samsung - selv med mer uttalte fargeskjær.

Side 6: Konklusjon

Oppsummering og konklusjon

Kamerahus:

Elegant kamerahus i matt metall. Litt lite å gripe fatt i, og fingrene har en tendens til å legge seg over den berøringssensitive skjermen.

 

Optikk:

24-120 gir meget god vidvinkel, og i tillegg litt å zoome med til avstandsfoto. Lysstyrke på 2,8 i vidvinkel er heller ikke verst.

Batteri:

Helt ok kapasitet på 260 bilder per oppladning.

Skjerm og søker:

Lyssterk skjerm, 7,6 cm (tre tommer), men ikke spesielt høyoppløselig. 230 000 punkter. Med et kamera som handler såpass mye om skjermen synes vi dette er litt slapt.

Funksjoner:

Med 14 sceneinnstillinger pluss panorama- og to fargeendringsfunksjoner er Ixus 200IS et ganske regulært kompaktkamera. Den berøringssensitive skjermen skiller det litt fra hopen. Canons berøringsopplegg er i så måte greit lagt opp. Problemet blir heller at ergonomien gjør det knotete å arbeide med. At det meste kan stilles både via skjerm óg knapper, gjør kameraet litt uoversiktlig. Kameraet har optisk bildestabilisator, og i likhet med andre Canon-kameraer fungerer denne bra. Video kan spilles inn i HD-oppløsning, men resultatene er i likhet med konkurrentenes, kun ok. Det største bruksmessige fortrinnet er zoomområdet.

Autofokus:

Litt tregere enn gjennomsnittet i denne testen.

Hurtighet:

I oppstart, utløserforsinkelse og hastighet på enkeltskudd ligger Canon Ixus 200IS stort sett litt bedre an enn konkurrentene i denne testen.

Betjening/brukervennlighet:

Det relativt lille kamerahuset, den store skjermen og mangel på grep tvinger gjerne tommelen over skjerm når en fotograferer. Det umiddelbare klønet dette fører med seg - med feilinnstillinger, modus som skiftes og blits som skrur seg av og på irriterer. Vi skjønner ikke helt poenget med berøringsteknologien når det meste av knapper likevel er bevart. Menyene, knappene og berøringsopplegget fungerer utmerket hver for seg - det er kombinasjonen som forvirrer her.

Bildekvalitet:

Moderat fortegning i vidvinkel, så og si ingen i tele. Fargegjengivelsen er god ved lav ISO, og støynivået er lavt - i alle fall på papiret. Problemet oppstår som med mange andre kompaktkameraet når støyreduksjonen setter inn ved høyere ISO. Fra ISO 400 og oppover forsvinner detaljene og definisjonen bak et slør av prosesseringseffekter. Hjørneprestasjonene avhenger dessuten sterkt av brennvidden, med best resultater i tele og vidvinkel.

Konklusjon:

Dette er Canons første kamera med berøringsteknologi innlemmet i skjermen. Canon installerte riktig nok et berøringssensitivt kontrollhjul i Ixus 860IS, noe de gikk bort fra i oppfølgeren. Det synes vi de gjorde rett i etter vår test av kameraet. Berøringshjulet fungerte nemmelig ikke nøyaktig nok. Slik kjennes det dessverre med Ixus 200IS også. Kameraets grepflater er for små og sjansen for å trykke feil på skjermen blir stor, da man tvinges til å legge fingrene over den. Resultatet er at opptaksmodi endres, blits skrus av og på og bilder tas, uten at man alltid selv er klar over det. Det er mulig at undertegnede er spesielt klønete, så vi anbefaler at kameraet prøves ut før ervervelse.

Det mest positive med dette kameraet er brennvidden. Med 24 mm vidvinkel åpner mulighetene seg både til landskaps- og interiørfoto, samt lek med litt fiskeøyeeffekt. Telekapasiteten er heller ikke dårlig, med 120 mm brennvidde.

Bilderesultatene er dessverre kun gjennomsnittlige, med helt ok detaljgjengivelse, varierende hjørneprestasjoner, og en del kromatisk feilbrytning. Ved høy ISO sløres disse svakhetene inn i finkornet støy. Ixus 200IS riktig nok ikke alene om middels bildekvalitet, men hvis dette området er avgjørende, finnes det bedre alternativer.