Test: Canon EOS 7D

Fattigmanns proffkamera

Vi tester Canons hotteste kamera til under 30 000 kroner. Her er det flusst med alt, men hva har det å si i praksis?

Hvitbalanse

Så godt som alle kameraer vi tester har feil på hvitbalansen i større eller mindre grad. Dette tester vi ved å ta bilde av vår testplansje med fargetemperaturen innstilt på det samme som vi vet dagslyslampene våre holder og deretter måle differansen. Autohvitbalansen tester vi ved å gjøre det så vanskelig som mulig for kameraet å måle riktig hvitbalanse, ved at vi belyser testplansjen med dagslyslamper, halogenlamper og lysrør. Resultatet er et salig virrvarr av lys som så godt som ingen kameraer klarer å vise korrekt, men som gir et godt grunnlag for å teste automatikken. Vi må derfor gjøre oppmerksom på at det i det virkelige liv er svært sjelden, om noensinne, at et kamera vil møte på så vanskelige lysforhold som vi gir det på testrommet. Man må også ha i tankene at hvitbalanse er av begrenset viktighet når man fotograferer i RAW, slik at man kan justere hvitbalanse i ettertid.

På grafen nedenfor er autohvitbalanse representert av heltrukken linje, mens den stiplede representerer manuelt innstilt hvitbalanse. EOS 7D er representert ved rød farge, mens gjennomsnittet av sammenligningskameraene er vist med grønn farge.

Som vi ser av grafene over, så er autohvitbalansen god, mens den manuelle hvitbalansen er omtrent som for alle de andre kameraene. Det betyr at du i de fleste tilfeller kommer svært langt med å bruke autohvitbalanse, og fotograferer du attpåtil i RAW, kan du lett justere dette i etterkant, hvis resultatet ikke skulle bli slik du ønsket.

Fargegjengivelse

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til i forhold til andre kameraer. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

Som vi ser, er avvikene bedre enn på de andre Canon-kameraene i oversikten, og sammenliknbart med Nikon D300. Særlig bra er det i midten av fargerommet, der fargene er helt korrekte.


Dynamisk omfang

Dynamisk omfang vil si hvor store kontrastforskjeller kameraet er i stand til å fange opp og gjengi, fra det mørkeste som ikke er helt svart og det lyseste som ikke er helt hvitt. Dette måles ved hjelp av en meget nøyaktig plansje med 41 trinn på 1/3 EV hver, som er bakbelyst med et lys på 8000 grader Kelvin og blir avfotografert og analysert.

Dynamisk omfang er en svært viktig faktor i et kameras bildekvalitet, fordi den bestemmer hvor naturlig overgangen mellom mørkt og lyst vil bli på bildet. Til sammenligning med resultatene nedenfor har det menneskelige øyet et dynamisk omfang på ca 5-6,5 EV hvis "blenderen", dvs iris, forblir uendret. Når vi måler dynamisk omfang vil bildestøy påvirke resultatet i de mørke områdene, og for å unngå dette måler vi med to ulike toleransegrenser for støy, slik at vi får et mest mulig korrekt resultat. På plansjen nedenfor vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn).

Her var det vel ingen revolusjonerende resultater. Kameraet legger seg pent inn i mengden. På lav kvalitet, ligger kameraet litt over gjennomsnittet, men skiller seg ikke ut. Dynamisk omfang er ofte proporsjonal med pikseltetthet, og siden dette kameraet har omtrent samme pikseltetthet som Olympus E30, så ser vi at relativt sett er resultatet noe bedre enn det.

Heller ikke her blir vi overrasket. EOS 7D legger seg midt i gruppa og utmerker seg verken positivt eller negativt. Resultatet er bra til å ha så høy pikseltetthet, men vi ser også at det skårer dårligere enn de fleste kameraene med lavere pikseltetthet. Det er noe av prisen man betaler for de 18 megapikslene Canon har presset inn på brikken.

Alt i alt må vi si oss fornøyde med blidekvaliteten. Vi ser likevel at du etter hvert får mindre igjen for det høye antallet piksler. Med større støyproblemer og lavere dynamisk omfang som resultat av mindre piksler, spørs det om ikke brukerne hadde vært bedre tjent med at Canon hadde holdt seg på 15 megapiksler, slik som på EOS 50D. Likevel, støynivået ikke dårligere enn på 50D, og dermed får du litt mer detaljer i bildene dine enn du gjør med lillebroren. På de fleste andre områder er bildekvaliteten på de to kameraene svært like.