Side 1: Overblikk

Canons tresifrede speilrefleksserie har hatt stor suksess opp gjennom årene, det meste av den mer enn berettiget. Det meste av den tiden har imidlertid denne serien vært Canons budsjettserie, tiltenkt de helt ferskeste speilrefleksbrukerne. Dette endret seg med lanseringen av Canon EOS 1000D, som essensielt var en 400D i ny innpakning, med kun små forskjeller. Dermed ble 450D ikke lenger et rent nybegynnerkamera, men mer en slags hybrid mellom det og et entusiastkamera, og i forhold til sin forgjenger 400D fikk det en tilsvarende kraftig oppgradering på flere fronter, i form av mer entusiastrettede muligheter og funksjoner. Canon EOS 500D er 450Ds etterfølger igjen, og hva slags oppgraderinger har det fått?

Sammenlign 500D med 450D og 1000D her.

På denne siden finner du en oppsummering av testen. Dersom du ønsker å lese mer kan du enten lese hele testen eller hoppe til de forskjellige delene ved å klikke på overskriftene. Du kan også se galleribilder vi har tatt med kameraet ved å klikke her.

Fysisk

Fysisk er nok 500D solid nok for de fleste potensielle kjøperes behov, men spesielt robust er det ikke, og det mangler selv en enkel form for sperre for fukt og støv. I tillegg er ergonomien langt fra ideell for mange, takket være en etter hvert ganske gammel basisdesign av kamerahuset, som skriver seg tilbake til 350D. Alt i alt er dette et kamera som ikke passer alle hender, og som er bra nok på innsiden til å fortjene et bedre ytre.

Heldigvis er det ikke alt med kamerahuset som henger fast i fortiden. Søkeren er god og gir mye informasjon på en oversiktlig måte, men selv om den er mer enn god nok, er den ikke spektakulær på noen måte. Det er imidlertid skjermen. Joda, denne typen skjerm er etter hvert mer og mer vanlig, men det forhindrer den ikke fra å være fremragende i seg selv og en nytelse å bruke, med sin høye oppløsning og gode innsynsvinkel. Ingen skjerm er mer enn såvidt brukbar i sterkt sollys, så at det også gjelder 500Ds skjerm holder vi ikke imot den.

Desverre er ikke kamerahuset eneste skuffelsen 500D har å by på, for vi synes batterikapssiteten er temmelig svak i forhold til 450D, som klarte langt flere bilder per lading, med nøyaktig det samme batteriet. Jo, man kan så klart kjøpe ekstrabatterier, men slikt er ikke billig, og dette begrenser naturlig nok hvem kameraet passer for.

I bruk

500D har de mest nødvendige funksjonene. Nok, faktisk, til at vi heller vil anbefale dette som et første kamera for dem som har latt fotobasillen bite enn det noe billigere 1000D, men ikke uten reservasjoner på grunn av den litt skuffende mangelen på instruksjonsmuligheter. Her er ikke noe hjelpemodus med eksempler og forhåndsvisning som mange av konkurrentene har, og når man kan stille inn en del parametre ved bildekvaliteten på 500D hadde det vært fint for nybegynnere med noe slikt for å tydeliggjøre effekten av de ulike innstillingene.

Funksjonen som for mange kan (og bør) være en viktig grunn til å kjøpe 500D fremfor 450D er muligheten til videoopptak i 1080p. Riktignok bare i 20 bilder per sekund, men like fullt er det en attraktiv funksjon for mange filmskaperspirer, og i praksis en av de få store oppgraderingene 500D har fått i forhold til 450D.

Autofokus og opptakshastigheten er omtrent som på forgjengeren, og er langt i fra noen grunn til å oppgradere til 500D i seg selv, selv om 500D har fått langt større buffer og dermed kan opprettholde full guffe lengre enn 450D klarer. Er opptakshastighet et viktig poeng for potensielle kjøpere, bør man i stedet vurdere andre modeller, som for eksempel Canon EOS 40D, som nå er på vei ut og dermed er en kraftpakke av et kamera til en relativt rimelig pris.

Bildekvalitet

Bildekvaliteten til 500D er god, og hører hjemme i et dyrere kamera med flere muligheter og bedre byggekvalitet og ergonomi enn dette. Den er riktignok ikke på høyde med bildekvaliteten fra Canon EOS 50D, men den er langt bedre enn 1000D og er også bedre enn 450D, selv om vi er usikre på om den lille forbedringen i forhold til sistnevnte er verdt prisforskjellen. Det må være et spørsmål for hver enkelt potensielle kjøper.

Sett i litt mer detalj kan 500D stille med 15 megapiksler og en god detaljgjengivelse, men ikke så mye bedre enn 450Ds 12 megapiksler. Akkurat som 50D sliter 500D litt med å gi full uttelling av alle megapikslene på detaljfronten. Fargegjengivelsen er derimot i toppklasse, og på 6400 ISO står 500D for noe av det beste vi har sett på dette området. Desverre mister det fullstendig snøringen på ISO-verdier høyeere enn det, både når det gjelder detaljgjengivelse, bildestøy, fargegjengivelse og dynamisk omfang. Alt i alt er imidlertid 500Ds bildekvalitet jevnt god, og i en høyere klasse enn resten av kameraet egentlig er.

Oppsummering

		God bildekvalitet generelt		Svak batterikapasitet
		Brukbar bildekvalitet på høy ISO...		... men ikke over ISO 6400
		Fargegjengivelse i toppklassen		Fortjener et bedre kamerahus enn dette
		Fremragende høyoppløselig skjerm		Direkte kjip batteriluke
		Videoopptak i 1080p...		...men bare med 20 bilder per sekund
		Kompensasjon for vignettering/kantbelysning		Ikke stor nok forbedring over 450D

Konklusjon

Canon EOS 500D er et absolutt hederlig kamera som passer relativt godt i sin nisje, og der er det problemet ligger. Nisjen er for trang, og kameraet går ikke ut over den. Her tilbys lite for folk som ikke har tatt i et speilreflekskamera før, og heller ikke all verden for folk som har en fotointeresse litt over det vanlige. Selv om kameraet i det store og hele er godt, så har Canon selv begrenset hvem det passer for, ved å gi det en skuffende batterikapasitet, et gammeldags kamerahus, og ved å inkludere verken funksjonanlitet spesielt tilpasset nybegynnere eller entusiaster.

Likevel gjenstår det faktum at 500D er og blir et godt kamera, selv om det på langt nær er så godt som det kunne (og burde) vært. Bildekvaliteten er god, og tempoet er mer enn bra nok for de fleste hobbybrukere, og tar man vare på tingene sine er også byggekvaliteten på trygg side av akseptabel.

Vi finner det dermed litt vanskelig å uten forbehold anbefale 500D, og det får derfor ikke den utmerkelsen av oss heller. Innmaten føler vi hører hjemme i en klasse over dette, mens mye av det ytre hører hjemme et trinn under, og kameraet fremstår dermed en smule schizofrent. Vi sitter tilbake med et inntrykk av at Canon her har hvilt litt lenge på sine laurbær, og ikke lagt så mye ettertanke i kameraet som de strengt tatt burde. 500D er nemlig blottet for alt som er ekstra, og den nesten rørende omtanken man har hatt for brukeren i kameraer som Pentax K20D er omtrent fraværende. Vårt inntrykk er at her har det vært markedshensyn som har vært alfa og omega i utformingen av kameraet, og når man bestemte hva det skulle få av muligheter og funksjoner.

Slikt kan det så absolutt bli et bra kamera av, men langt fra legendarisk.

Klikk her for å lese hele testen.

Bildegalleri

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Sammenlign Canon EOS 500D med noen alternativer her.

Side 2: Fysisk

Fysisk

Naturlig nok er 500D et av de minste speilreflekskameraene i Canons stall, og dermed er det ikke blant de mest solide eller motstandsdyktige mot vær og vind heller. For de fleste hobbybrukere er det imidlertid mer enn solid nok, og med normale forholdsregler burde man ikke få noen store problemer med dette. Tar man sånn noenlunde godt vare på kameraet, er det ingen grunn til at dette ikke skal kunne gi deg gode bilder og fotoglede i mange år fremover. Er du derimot typen som ikke tar skikkelig vare på sakene dine men lar optisk og elektronisk utstyr til flere tusen kroner bare ligge og slenge, vil du nok før eller siden merke at dette kameraet ikke er bygget like solid som dyrere modeller.

500D er ikke nevneverdig mindre enn 1000D eller 450D, men har likevel blitt noen få gram lettere enn forgjengeren. Fjorten, for å være nøyaktig, og samme hvor mye vi undersøker kameraene klarer vi ikke å finne noe klart ytre sted hvor de fjorten grammene kommer fra. Uansett, med sine 560 gram er ikke 500D noen Obelix i speilreflekslandsbyen akkurat.

Kamerahus
Vurdering:

Canon har opp gjennom tidens løp fått mye velfortjent pepper for måten billigserien deres har vært konstruert på siden 350D sin tid. Grepet er for lite for mange, og inntrykket er i det hele tatt litt mer pinglete enn det bør være, selv om selve konstruksjonen i og for seg egentlig er solid nok. Det har riktignok vært forbedringer etter hvert, fra det direkte katastrofale grepet som 350D var utstyrt med, til dagens i 500D som på mange måter gjør det beste av det. Det er imidlertid ennå ikke godt nok, mener vi, fordi det er den underliggende konstruksjonen som er svakheten. Andre produsenter som Nikon og Pentax, for å nevne noen, har klart å ha langt bedre ergonomi på sine rimeligste modeller, uten at det går ut over verken salget av dyrere modeller eller prisingen av billigmodellene. Vi føler at en betydelig skjerping bør stå på timeplanen for Canon her, og selv om mange som ikke vet hva de går glipp av sier det nåværende grepet fungerer helt greit, så er dette likefullt etter vår mening ikke bra nok. Man trenger ikke gi Canons billigste speilreflekser ergonomi på nivå med 40D/50D/5DMkII for å betydelig forbedre dem, men selv om man hadde gjort det så tviler vi på at det selv da ville gått ut over salget av de dyrere speilrefleksene. Til det finnes det for mange andre og mer vesentlige forskjeller.

Endringene fra 400D til 450D var relativt sett mange og gode, og bidro til å gjøre grepet litt mindre kjipt enn det var, men det kan virke som om Canon brukte opp de fleste flikkemulighetene den gangen, for endringene fra 450D til 500D er mildt sagt minimale. Største endring vi fant vises på bildet over og består i at Canon har latt gummilaget på grepet strekke seg litt lengre ut mot selve objektivfatningen på 500D enn på 450D. I praksis betyr dette svært lite (men ikke ingenting), siden det bare er fingertuppene som kommer i kontakt med den ekstra gummien. På baksiden er den ørlille gummiflekken identisk som på 450D, som bildene til høyre viser. 400D hadde en enda mindre gummilapp her, og den var tatt helt bort på 1000D, så det kunne vært verre.

Som sekvensen til høyre viser er det andre endringer i denne serien som er viktigere, og mer iøynefallende. Skjermen har blitt gradvis større, og som en følge av det har betjeningen blitt endret en del for å gi plass til skjermen, og det har kommet en kant på høyresiden som forbedrer grepet ytterligere. Likevel er det likhetene som dominerer, og ikke forskjellene, fra seriens tidligere modeller til de senere.

Spesielt er likhetene mellom 450D og 500D så store og tydelige at det egentlig ikke har noen hensikt å bruke tid på en inngående beskrivelse av 500D når vi like gjerne kan henvise til 450D og hva vi i for en tid tilbake mente om det.

En av tingene vi hang oss opp i ved forrige korsvei var imidlertid batteriluken, og her er det Nikon-folket kommer til å juble. Akkurat som 450D har nemlig 500D fått en batteriluke som er noe av det mest pinglete og elendige vi noensinne har sett. Det eneste positive vi har å si om den er at den sitter så løst at det er lite trolig man klarer å knekke noe i den når man dasker den av kameraet. Heldigvis slipper man også at batteriet faller ut, siden kammeret er utstyrt med en batterikrok som holder batteriet på plass selv om luken har falt ned i avløpsristen du stod på da lokket løsnet.

Det er ikke med dette meningen å fremstille det som om 500Ds kamerahus er en helt katastrofal og elendig affære, for det er det ikke. Det bare kunne vært så mye bedre, uten at det hadde trengt å koste Canon mer enn en femtiøre her og der, og det synes vi er kraftig unødvendig. 500D er tross alt langt fra det billigste kameraet på markedet, og til denne prisen burde man kunne forvente litt mer omtanke i utformingen og byggingen av kameraet. Kanskje Canons designavdeling har hvilt litt vel lenge på sine laurbær nå? Uansett er det på tide med fornyelse her, jo før jo heller.

Batteri
Vurdering:

500D har samme batteri som 450D og 1000D, som begge to kan stille med 500 skudd per lading. Men hva har skjedd her? 500D klarer nemlig ikke mer enn 400 bilder per fulladete batteri, noe som er bare 40 flere enn det 400D klarte med det gamle og svakere batteriet. Eneste forklaring vi kan finne på denne drastiske nedgangen, er økningen i oppløsning, men det høres ikke helt logisk ut det heller. At batterikapasiteten er redusert med 20% takket være tre ekstra megapiksler høres, om det medfører riktighet, langt fra bra ut.

Takket være den svakere batterikapasiteten legger 500D seg nederst i feltet. 400 bilder per lading vil holde for de fleste ferieknipsere, men man skal ikke være veldig ivrig i avtrekkerfingeren før dette blir et problem og ekstrabatterier blir et must. Er man først på den karusellen er det meget mulig man bør ha en ekstra lader i tillegg, og før man vet ordet av det kunne man like gjerne gått for et dyrere kamera til å begynne med.

Skjerm og søker
Vurdering:

Diagrammet nedenfor sammenligner søkerstørrelsen i et utvalg speilreflekskameraer. 100% er her definert som en søker som har 100% dekning og 1x forstørrelse og som er påmontert et fullformatkamera.

I forhold til 450D er det ikke på søkeren vi har sett de største forbedringene på 500D. Den ser ut til å være nøyaktig den samme som på forgjengeren, og er grei nok på et kamera i denne klassen. Den er større enn på Olympus E-30, og på grunn av Sonys spesielle LiveView-system må også Sony A380 se seg slått på søkerstørrelsen. Ikke uventet blir imidlertid 500D igjen slått av 50D og Nikon D90.

Informasjonen man får i søkeren er god, og vi har ingen ting å utsette på den. Tallene er store og klare, og lyser godt opp, uten at det går ut over hvordan vi ser selve søkerbildet.

Begynner vi til venstre ser vi først asterisken som indikerer at/om autoeksponeringen er låst, deretter det kjente blitslynet som sier fra om at blitsen er ladet og klar til bruk. Asterisken med en H under indikerer høyhastighetssynkronisering med blitsen, og feltet til høyre for den viser blitskompensasjon. Deretter finner vi en rekke digitale tall som angir lukkertid, etterfulgt av lignende tall som angir blenderverdier, før vi i midten av søkerbildet finner et stort felt som viser eksponering i forhold til hva lysmåleren sier. Til høyre for den finner vi ISO og D+, hvor sistnevnte angir at høylysprioritet er slått på, og førstnevnte sammen med de etterfølgende tallene angir ISO-hastigheten. Det er ennå ikke helt standard i speilreflekskameraer at ISO-verdiene angis i søkeren,. så at vi finner dette i 500D setter vi pris på, selv om det blir mer og mer vanlig nå for tiden. Fortsetter vi mot høyre ser vi symboler for angivelse av hvitbalansekorrigering, og om kameraet er innstilt på svarthvitt eller ikke. Helt til høyre ser vi angivelse for antall bilder det er plass til i kameraets buffer, og så til slutt sirkelen som angir at motivet er i fokus.

Er det tynt med nyheter i søkeren, så er det imidlertid gledelige nyheter på gang hva skjermen angår. Den er ikke fysisk større enn 450D, men har fått fire ganger så høy oppløsning, dvs 922 tusen bildepunkter mot 450Ds 230 tusen. Forskjellen er merkbar, og den nye skjermen er i forhold helt herlig å se på. Man er meget mulig ikke klar over hva man har gått glipp av før man sammenligner de to, men 500Ds høyoppløselige skjerm er og blir en fryd for øyet! Den er lys, klar og skarp, og har en innsynsvinkel som er vid nok til at reflekser i skjermen blir et problem lenge før selve skjermen blir det. I praksis har skjermen en innsynsvinkel som dekke alle vinkler det er fornuftig å se på en skjerm fra.

I likhet med 450D er også 500D utstyrt med en egen lyssensor like under søkeren, som vil skru av skjermen når man legger søkeren til øyet. En fin funksjon å ha når man fotograferer i mørke forhold, siden man da ofte vil slippe å bli blendet av lyset fra skjermen.

Som har blitt mer og mer vanlig i speilreflekskameraer har også 500D en pedagogisk riktig visning av innstillinger og muligheter på skjermen. I grønn auto og CA (creative auto) kan man også trykke inn SET-knappen og deretter navigere seg rundt i de forskjellige funksjonene på den måten, men all den tid det finnes hurtigknapper for det meste, og gitt hvor begrenset disse to modusene er, ser vi ikke helt poenget. Det er bedre da å benytte seg av betjeningsalternativer som fungerer i ALLE modi kameraet har å by på, og på den måten innarbeide gode arbeidsvaner. Riktig så pedagogisk er dette nemlig ikke, og man får mye den samme effekten ved rett og slett anse det som en informasjonsvisning enn en meny.

Side 3: I bruk

I bruk

Funksjoner
Vurdering:

450D og 500D er ikke overraskende temmelig like også på dette feltet. Det som imidlertid er nytt, er at 500D har fått samme mulighet for vignetteringskompensasjon som vi så i 5D Mark II og 50D. Akkurat som i de kameraene, er nødvendig data fra 26 ulike objektiver lasgt inn i 500D fra fabrikkens side, men det er totalt plass til 40, og ved hjelp av medfølgende programvare kan man velge fritt hvilke Canon-objektiver (eller kombinasjoner av objektiver og telekonvertere, f.eks.) man vil ha data til i kameraet.

500D har også fått en rekke forbedringer på allerede eksisterende funksjonalitet, som for eksempel støtte for flere språk, Auto Lighting Optimizer som kan justeres mer fritt enn før, forbedret kontroll og justering av støyfjerning ved høy ISO, og så videre.

Den store funksjonsnyheten i dette segmentet er imidlertid videoopptak i 1080p. Dette er sesongens motefunksjon hva speilrefleks angår, og det slippes stadig nye kameraer med denne muligheten. Ved slipptidspunktet var 500D det rimeligste speilreflekskameraet med 1080p-opptak, og mange hjerter gledet seg over nettopp dette. Ergonomien er fremdeles ganske feil i forhold til et dedikert videokamera, men videofunksjonens brukervennlighet er heldigvis littegranne forbedret i forhold til 5D Mark II. 500D har fått et eget filmikon på modusvelgeren, og dette vil automatisk aktivere LiveView når det er valgt. deretter kan man starte filmopptaket ved å trykke på DirectPrint-knappen (som man også kan bruke som LiveView-knapp). Ikke fullt så lett og elegant som på nylig lanserte 7D, men utviklingen går tross alt fremover.

500D har også arvet en annen funksjon til fra sine storebrødre, nemlig Highlight tone priority. Dette vil si at kameraets lysmålersystem forsøker å fange og beholde mer informasjon i høylysene, muligens på bekostning av skyggedetaljene.

Heldigvis har Canon implementert mer basale funksjoner i 500D som de tidligere holdt unna sine rimeligste kameraer. Spesielt gjelder dette ting som punktlysmåling, som kom på dette nivået med 450D. Før 450Ds tid var dette som var forbeholdt Canons tosifrede serie, men med introduksjonen av en firesifret serie ble denne funksjonen også å finne i den tresifrede serien.

Funksjonslisten i 500D er langt fra komplett, og en yrkesfotograf vil garantert savne en del funksjoner som for ham/henne vil være helt vitale, men for de dette kameraet er tiltenkt, glade amatører som ønsker noe litt mer avansert enn de helt rimeligste, har 500D nøyaktig hva man kan forvente. Man får imidlertid ikke noe bonusfunksjoner med 500D, og Canons designere og ingeniører har beregnet nøyaktig hva som MÅ være på plass i kameraet, og gitt det nettopp det - og ikke én ting til. Likevel, akkurat som 450D var det er dette er kamera som er svært godt tilpasset sin nisje.

Autofokus
Vurdering:

Som vanlig vil ikke autofokus fungere når største blender er over f/5.6, på Canons egne objektiver. Vi har prøvd f.eks. Tamron AF 28-300mm F/3.5-6.3 XR Di LD Aspherical (IF), og der fungerer autofokus helt greit, men bare i godt lys. Med tredjepartsobjektiver med største blender over f/5.6 vil autofokusen bli mindre presis og pålitelig, noe som sannsynligvis er grunnen til at Canon har sperret for dette med sine egne objektiver, men det vil fungere helt greit i de fleste situasjoner.

Autofokusen for øvrig er det lite nytt med. Den er helt OK i de fleste dagligdagse situasjoner, men vil naturlig nok ikke nå opp til proffmodellenes avanserte følgefokus når tilværelsen blir mer hektisk og motivene flytter på seg i høyt tempo. I følge Canon er autofokusmodulen i 500D i alle hovedtrekk den samme som i 450D. Enkelte forbedringer og endringer kan ha forekommet - slikt skjer konstant i den stadig pågående utviklingen - men ikke noe dramatisk nytt. Akkurat som 450D har også 500D kontrastbasert AF i LiveView, og teknologien bak dette er den samme i begge kameraer, med unntak av at 500D nå også har fått ansiktsgjenkjenning. Vel og merke kun i LiveView.

Hurtighet
Vurdering:

Opptakstempo er noe som Canon tilsynelatende bruker aktivt for å skille modeller i ulike nisjer. 40D og 50D er spesifisert til nærmere det dobbelte av den tresifrede serien, så her er det ingen kjære mor. Faktisk har opptakshastigheten i alle fall på papiret gått ørlite granne ned i forhold til 450D, som var spesifisert til 3,5 bilder i sekundet. 500D er spesifisert til 3,4 bilder per sekund på full pupp, men har til gjengjeld fått langt større buffer. 500D skal klare hele 170 JPG-bilder på full fart, før bufferen er full. Tilsvarende for 450D er 53, så her er det tydeligvis gjort noe. Tallene for RAW er imidlertid ikke fullt så imponerende, og er henholdsvis 6 bilder for 450D og 9 for 500D. Likevel er det verdt å huske på at pikselantallet, og dermed datamengden per bilde, er øket med 25% i 500D, noe som gjør tallene enda mer imponerende.

Så langt spesifikasjonene på papiret. Hvordan står det så til når vi sjekker dette i det virkelige liv?

På serieopptak i JPG klarer 500D seg greit i forhold til forgjengeren, og klarer på 10 sekunder faktisk ett bilde mer, den litt lavere spesifiserte hastigheten til tross. Vi skal imidlertid være forsiktig med å konkludere noe på grunnlag av dette, da vi betrakter det som innenfor feilmarginen i vår test. Det som imidlertid er tydelig når vi ser på målingene i detalj, er at 450D sliter med en mindre buffer. 450D klarer litt over den samme hastigheten som 500D, men etter omkring syv sekunder får bufferen nok og skrivehastigheten til minnekortet blir for lav. Hastigheten går dermed ned til litt over 2 bilder i sekundet, noe som 450D ser ut til å klare jevnt derfra og ut. 500D på sin side har stor nok buffer og god nok skrivehastighet til å klare full hastighet, eller nært nok, mye mye lenger. Først etter nesten 25 sekunder går tempoet ned på 450Ds nivå.

500D er for øvrig også raskere enn Sony A380, og ligger heller ikke langt bak Olympus E-30, men i forhold til de dyrere modellene fra Canon og Nikon, i form av 50D og D90, må 500D pent finne seg i å bli forlatt i støvet. 50D er faktisk nesten dobbelt så kjapp!

På serieopptak i RAW er bildet mye det samme, bortsett fra at Sony A380 her så vidt klarer å dra seg forbi 500D. 450D må ned på ett bilde per sekund etter et drøyt sekund, mens 500D klarer seg omtrent dobbelt så lenge, nesten to og et halvt sekund, før tempoet går ned til noe rundt ett bilde i sekundet.

Skrur vi på den innebygde blitsen jevner feltet seg straks ut, siden det ikke lenger er buffer eller skrivehastighet til minnekortet som blir flaskehalsen, men derimot blitsens ladetid. Med unntak av Sony A380s noe begredelige resultat er feltet temmelig jevnt her, men Canon EOS 500D gjør det helt greit her, med 15 bilder med blitsblink på 10 sekunder. I vår test lå hastigheten jevnt på det nivået i omkring 20 sekunder, før farten brått dalte til omkring 1 bilde per 10. sekund. Dette er tall som avhenger av hvor kraftig hvert blitsblink er, og siden vi tester under identiske forhold hver gang, er tallene sammenlignbare, men sier lite om hva du kan forvente å få ut av kameraet ditt under det som sannsynligvis er totalt andre forhold.

Tallene på 450D ble for øvrig her nøyaktig like som for 500D, noe som ikke er overraskende, tatt i betraktning at de sannsynligvis har nøyaktig samme blitsenhet.

På filoverføringshastighet er det tradisjonelt Sony som har vært kongen på haugen, men andre produsenter har i den senere tid begynt å ta igjen forspranget, og enda til løpe i fra dem. 50D drar her i fra, og 500D klarer faktisk et enda høyere tempo. Vi synes fremdeles at det er mest praktisk med en ekstern kortleser, men skulle man ikke ha tilgang til det er det inge katastrofe om man må overføre direkte fra kamera til PC. En overføringshastighet på 9,67 MB per sekund er utmerket og duger så det monner.

Betjening/brukervennlighet
Vurdering:

Som vi kommenterte under kapittelet om funksjoner, er betjeningen av filmmoduset forbedret, men fremdeles langt fra ideell. Det er rett og slett så enkelt at dette er et speilreflekskamera som egentlig ikke er utformet for å ta video, så hver gang man skal endre på noe under filming, vil man måtte bevege på kameraet slik at det på opptaket ser ut som om man har satt verdensrekord på Richterskalaen.

Når det gjelder den langt viktigere betjeningen av resten av kameraet, må vi si den er bra. Egen ISO-knapp og My Menu er begge fine oppgraderinger som vi først så på dette nivået i 450D, og vi er glade for at Canon har valgt å beholde dem også i 500D.

For nybegynnere er 500D i og for seg brukervennlig nok, og alle som har tatt i et speilreflekskamera tidligere bør ikke ha problemer med å finne frem gjenkjennelsesfaktoren om de skulle få dette kameraet i neven. Når det er sagt, så er ikke 500D like pedagogisk som enkelte kameraer fra f.eks Nikon eller Pentax, men så er et ikke det mest basale kameraet Canon har heller. Det hadde med andre ord vært greit med litt mer nybegynnerhjelp tilgjengelig i systemet, men det er langt fra noe krav fra oss. Menysystemet er oversiktelig og greit, og man går seg vanskelig vill i systemet dersom man bruker litt tid og krefter på aktivt å sette seg inn i det.

500D gir også brukeren en del kjærkommen fleksibilitet i betjeningen. Mange av knappene på baksiden har også sin tilsvarende undermeny i menysystemet, og det er mange ting man får tilgang til å gjøre på flere måter, enten via menyer eller via knappesvarveier på baksiden. Ikonene på baksiden blir man også fort vant til, om man ikke er det allerede.

Likevel, selv om dette ikke er Canons helt enkleste nybegynnerkamera, hadde vi helst sett at det kom med litt flere og litt mer pedagogiske muligheter for de helt ferske speilrefleksbrukerne som har ikke har tatt omveien om et enklere kamera, for å ha noe å vokse på. Her mangler det forklaringer på hva forskjellige funksjoner gjør, og eksempler på ulike valg hadde det også vært fint å hatt, enten på innebygde eksempelbilder, eller som forhåndsvisning på bilder som allerede er tatt. Dette er fine og nybegynnervennlige ting som for eksempel Nikon, Pentax og Olympus allerede kan skilte med på flere modeller.

Side 4: Detaljgjengivelse

Detaljgjengivelse

Selv om 500D hittil har vært en noe blandet opplevelse, er det ganske underordnet når det kommer til stykket. Langt det viktigste med ethvert kamera er tross alt bildene det leverer, for forhåpentligvis har du dem fremdeles leeeenge etter at selve kameraet har tatt veien til de evige jaktmarker. Et viktig element i å vurdere bildekvaliteten er kameraets evne til å gjengi fine detaljer, og det skal vi se på her:

Bildekvalitet
Vurdering:

Så billig som lagringsplass i form av minnekort og/eller harddisk er nå for tiden, er det ikke mange grunner for å ikke fotografere i RAW som gjenstår. De aller fleste speilreflekser i salg i dag gir deg muligheten til å fotografere i både RAW og JPG samtidig, noe vil vil anbefale sterkt, med mindre du har behov for den ekstra serielengden du kan få i bytte mot å skru av RAW. Selv om du i de fleste tilfeller vil klare deg helt fint med JPG, er det umulig å si når du får det bildet som kunne blitt et blinkskudd dersom du bare hadde litt større marginer å gå på i etterbehandlingen, som er akkurat det RAW gir deg. Når det er sagt, er det verdt å huske på at 500D som så mange andre gir deg muligheten til å finjustere kvaliteten på JPG-filene rett fra kameraet, slik at du kan tilpasse det til ditt behov avhengig av forhold, motiv og situasjon.

JPG eller RAW?

De fleste speilreflekskameraer i nybegynnernisjen vil ha som standardinnstilling å gi JPG-filene mer oppskarping enn dyrere og mer avanserte speilreflekskameraer, fordi brukerne av disse generelt er mindre ivrige på å etterbehandle bildene sine. På den måten fremstår de som mer "ferdige" direkte fra kameraet, men ikke helt tilpasset alle forhold. Dette ser vi tydelig på bildene nedenfor, hvor vi sammenligner samme utsnitt av vårt hovedkort-testmotiv i JPG og RAW (behandlet på standardmåten i Adobe Camera RAW) fra samme eksponering. Forskjellen er ikke stor, men JPG-bildet ser merkbart skarpere og mer kontrastfylt ut enn RAW-bildet, noe som skyldes nettopp det vi snakket om i forrige avsnitt. Likevel, skulle man satt seg ned og behandlet RAW-filen på optimal måte for det motivet, ville resultatet blitt langt bedre enn om vi gjorde det samme med JPG-filen rett fra kameraet.

Canon EOS 500D, JPG	Canon EOS 500D, RAW

Sammenligner vi JPG-filen direkte fra 500D med tilsvarende fra andre kameraer, tatt under nøyaktig samme forhold og med samme eksponering (og så langt det er mulig med samme objektiv), ser vi at 500D klarer seg meget bra. Kanskje ikke best i klassen, men så definitivt i tet i vår gruppe av sammenligningskameraer.

JPG:

Selv om vi oppfordrer til å fotografere i både RAW og JPG samtidig, av kvalitetshensyn, er det likevel situasjoner hvor det kan være hensiktsmessig å bare fotografere i JPg og ikke noe annet. Filene blir da svært mye mindre enn ellers, og dersom man har svært lite lagringsplass til overs kan det være nødvendig å skru av RAW. Fordi RAW-filene er så store vil man også kunne ta lengre serier på fullt tempo når man bare skyter i JPG enn når man tar RAW.

Canon EOS 500D, JPG	Canon EOS 50D, JPG
Nikon D90, JPG	Sony A380, JPG
Olympus E-30, JPG	Canon EOS 1000D, JPG

Både i JPG og RAW blir imidlertid 500D slått, om enn ikke med mye, av sin egen storebror 50D, samt Nikons D90 og Sonys A380. Lillebror 1000D ligger imidlertid et stykke under, mens Olympus E-30 ligger like ved.

RAW:

Canon EOS 500D, RAW	Canon EOS 50D, RAW
Nikon D90, RAW	Sony A380, RAW
Olympus E-30, RAW	Canon EOS 1000D, RAW

Tatt i betraktning at 500D prismessig og spesifikasjonsmessig legges et sted mellom 50D og 1000D (for å holde oss til Canon et øyeblikk) har Canon også klart å plassere 500D godt i ytelsen. 50D leverer klart bedre detaljoppløsning på ISO 100, mens 1000D på samme ikke kommer i nærheten av hva 500D presterer. Det hender fra tid til annen at et nytt kamera yter bedre enn en litt eldre modell fra en nisje over, og dette er alltid like småflaut for produsentene, i tillegg til at det gjør valget vanskeligere for forbrukere med penger i lomma og fotoutstyr i blikket.

Skarphet

Skarphet kan man i realiteten dele opp i to ulike karakteristika som er nært beslektet: Detaljgjengivelse og kantgjengivelse. For å måle førstnevnte bruker vi MTF50(corr), der tallet angir antall linjer per bildehøyde, angitt som LW/PH, for at det skal være sammenlignbart på tvers av bildestørrelser. Metoden gir en liten fordel til kameraer med 4:3-format over de med 3:2-format: Hvis alle andre faktorer er like vil en 4:3 sensor på 8 megapiksler få samme resultat som en 3:2-sensor med 9 megapiksler.

MTF-tallet angir dermed også hvor stort det er mulig å skrive ut et bilde med en viss kvalitet på detaljene. I utskriften er 80 linjer per tomme definert som bra men litt soft ved nøye undersøkelse, 110 linjer per tomme er svært bra, og 150 er sylskarpt på grensen av de fleste fotoskriveres evne til å gjengi detaljer. For våre tester har vi valgt å holde oss til 120 linjer per tomme, en kvalitet som er bedre enn de fleste evner å skille fra noe bedre, og heller snakke om største mulige utskrift i den kvaliteten.

Kvalitetsskalaen for speilreflekskameraer blir altså slik:

Som diagrammet nedenfor viser er 500Ds detaljoppløsning god nok til gode utskrifter i nesten plakatstørrelse, og i alle fall større enn A2-format, noe vi må si oss godt fornøyd med. Forbedringen fra 450D er imidlertid liten, og akkurat på detaljoppløsning ser det ikke ut til at man har mye å tjene på de tre ekstra megapikslene som 500D har i forhold til 450D. Det er også tydelig at 50D utnytter sine 15 megapiksler bedre enn 500D.

Dette ser ut til å skyldes at 500D underoppskarper bildene i kameraet i større grad enn det som er vanlig, og spesielt i forhold til 50D. Korrigerer vi resultatene for ideell oppskarping, tar 500D nesten igjen 50D. Det er helt på håret, og selv om forskjellen fremdeles ikke er dramatisk, er det nå et tydelig gap ned til 450D. I forhold til konkurrenter fra andre produsenter klarer 500D seg svært bra, men det betinger altså en del nøye utført etterbehandling. Etteroppskarper man RAW-filene fra 500D helt perfekt, burde det ikke være noe problem å få gode utskrifter i størrelser som begynner å nærme seg A1, og i alle fall over 50 x 70 cm.

Uten justering for ideell oppskarping ser vi av diagrammet nedenfor ganske klart at 500D ikke skalerer like godt som enkelte konkurrenter, når vi ser på hvor stort utbytte antall megapiksler gir målt i antall linjer per bildehøyde. Høyere tall er her bedre, om Nikon D90 skårer her imponerende høyt, mens 500D helt klart er avhengig av ekstra oppskarping, enten i form av etterbehandling eller ved hjelp av fininnstilling i kameraet, for å vise sitt beste.

På grafen nedenfor ser vi på dette med detaljoppløsning litt mer detaljert, i form av en kurve som representerer kameraets evne til å gjengi detaljer og kanter. Vi ser en reell kurve som heltrukken svart strek, og ideell kurve som stiplet strek. Denne kurven er målt fra en TIF-fil som er konvertert fra en RAW-fil, med et minimum av etterbehandling.

For sammenligningens skyld kan vi si at en ideell MTF50-kurve skal være høy så nært opptil Nyquist-frekvensen (merket ved 0,5, nederst) for så å falle brattest mulig og være så lav som mulig ved Nyquist-frekvensen og videre mot høyre.

For de spesielt interesserte er det mer å lese om dette her.

Canon EOS 500D, JPG	Canon EOS 500D, RAW	Canon EOS 450D, RAW

Pentax K20D	Canon EOS 50D	Nikon D90

Bildestøy

Når oppløsningen øker og sensoren forblir samme størrelse som før, minker nødvendigvis størrelsen på hver enkelt piksel. Det finnes småtriks man kan ty til, men i det store og hele er dette regelen, og en naturlig konsekvens av dette er en økning av bildestøy i mørke områder og ved høye ISO-verdier. Færre fotoner treffer hver pikselsensor, og skal man forsterke signalet disse gir, vil man nødvendigvis også forsterke støyen i det signalet.

1600 ISO:

Canon EOS 500D, RAW	Canon EOS 50D, RAW
Nikon D90, RAW	Sony A380, RAW
Olympus E-30, RAW	Canon EOS 1000D, RAW

Pentax K20D, RAW	Nikon D60, RAW	Canon EOS 450D, RAW

På 1600 ISO klarer 500D seg ganske bra. Bildekvaliteten er merkbart redusert i forhold til ved 100 ISO, men det bør ikke overraske noen. Bildekvaliteten er fremdeles bra, og også her ser vi at 500D er tilpasset sin salgsnisje ganske så godt. Det tar ikke igjen mer utpregede entusiastmodeller som Nikon D90 og Canon EOS 50D, men forlater Sony A380, Olympus E-30 og Canon EOS 1000D i støvet. Pentax K20D klarer seg overraskende bra i sammenligningen, men det samme kan man ikke si om Nikon D60. Også 450D må ikke uventet slippe sin etterfølger forbi på listen.

3200 ISO:

Canon EOS 500D, RAW	Canon EOS 50D, RAW
Nikon D90, RAW	Sony A380, RAW
Olympus E-30, RAW	Pentax K20D, RAW

Det samme inntrykket sitter vi også igjen med på 6400 ISO. Olympus E-30 og Sony A380 har ikke en sjangse, mens Pentax K20D, Nikon D90 og Canon EOS 50D ligger i varierende grad foran 500D.

6400 ISO:

Canon EOS 500D, RAW	Canon EOS 50D, RAW
Nikon D90, RAW	Pentax K20D, RAW

På 6400 ISO har enkelte falt fra, og de som er tilbake er de som gir bedre bildekvalitet enn 500D kan stille med på såpass høy ISO-verdi. Bildekvaliteten er regelrett grisete, men likevel brukbar i små størrelser, om man i en vanskelig situasjon skulle være helt desperat etter å få et slags bilde, nesten samme hva.

12800 ISO:

Canon EOS 500D, RAW	Canon EOS 50D, RAW

På 12800 ISO er bildekvaliteten knapt merkbar som sådan, og effekten er nærmest dadaistisk eller impresjonistisk, alt etter som. Det er mulig dette kan brukes i svart-hvitt i små størrelser i dårlig avistrykk, men om du har et annet bruksområde for bildene dine, anbefaler vi at du heller finner en annen løsning.

På grafene nedenfor ser vi at støynivået er praktisk talt uendret fra 450D, men bare opp til 1600 ISO som er så langt som 450D gikk. 500D går helt til 12800 ISO, men vi spør oss selv om hva som var vitsen med det, for som grafene viser så slippes bildestøyen helt løs et sted mellom 3200 og 6400. Vi kunne gått med på 6400 ISO som en mulighet for nødssituasjoner, men høyere enn det virker helt uten hensikt og formål, annet enn ren markedsføring.

Bildene nedenfor fra Rådhuset i Oslo viser hvordan kameraenes bildestøy arter seg i prakis i mørke områder, men da bildene fra de forskjellige kameraene er tatt til forskjellig tid er bildene ikke direkte sammenlignbare. Forskjellen mellom de ulike kameraenes råfiler og jpg-filer vises likevel temmelig tydelig.

På neste side ser vi nærmere på hvitbalanse, fargegjengivelse og dynamisk omfang.

Side 5: Farger og dynamikk

Hvitbalanse

Så godt som alle kameraer vi tester har feil på hvitbalansen i større eller mindre grad. Dette tester vi ved å ta bilde av vår testplansje med fargetemperaturen innstilt på det samme som vi vet dagslyslampene våre holder og deretter måle differansen. Autohvitbalansen tester vi ved å gjøre det så vanskelig som mulig for kameraet å måle riktig hvitbalanse, ved at vi belyser testplansjen med dagslyslamper, halogenlamper og lysrør. Resultatet er et salig virrvarr av lys som så godt som ingen kameraer klarer å vise korrekt, men som gir et godt grunnlag for å teste automatikken. Vi må derfor gjøre oppmerksom på at det i det virkelige liv er svært sjelden, om noensinne, at et kamera noensinne vil møte på så vanskelige lysforhold som vi gir det på testrommet. Man må også ha i tankene at hvitbalanse er av begrenset viktighet når man har et kamera som støtter RAW, slik at man kan justere hvitbalanse i ettertid.

På grafen nedenfor er autohvitbalanse representert av heltrukken linje, mens den stiplede representerer manuelt innstilt hvitbalanse. 500D er representert ved rød farge, mens gjennomsnittet av sammenligningskameraene er vist med grønn farge.

Fargegjengivelse

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til i forhold til andre kameraer. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

Ved lavere ISO-verdier er 500Ds fargegjengivelse helt på det jevne, selv om vi godt kunne ønske oss litt mer nøyaktige gråtoner. Hudtonene er OK, men ikke perfekte, og det er igrunnen gjennomgangstemaet hva fargegjengivelsen angår, helt fra ISO 100 og så høyt som til 6400. På 6400 er fargegjengivelsen fremdeles omtrent som på lavere verdier, og da er den brått ikke gjennomsnittlig lenger, men fremragende. Mange farger er faktisk mer nøyaktige ved 6400 enn ved ISO 100, som for eksempel gråtonene som her er så godt som perfekte. Det samme gjelder også enkelte andre farger, og på 6400 er selv de som er et stykke fra idealen fremdeles bra i forhold til andere kameraers prestasjoner på dette området.

På ISO 12800 mister imidlertid 500D fullstendig sporet. Fargene er nesten uten unntak så fullstendig på trynet at denne ISO-verdien knapt duger til annet enn å kjapt lage noe sære bilder til høstutstillingen. Gjenkjennelig som fotografi er det knapt, skal man bedømme på basis av fargegjengivelsen.

Likevel, bruken av 12800 ISO er i beste fall marginal - i alle fall vil vi oppfordre til å gjøre den marginal - så at fargegjengivelsen her tryner totalt og fullstendig må vi i stor grad se bort i fra, og det som da gjenstår spenner fra helt ordinært (lav ISO) til kjevedroppende bra (høy ISO men ikke 12800).

Dynamisk omfang

Dynamisk omfang vil si hvor mange forskjellige lysintensitetsnivåer, som kameraet er i stand til å fange opp og gjengi, fra det mørkeste som ikke er helt svart og det lyseste som ikke er helt hvitt. Dette måles ved hjelp av en meget nøyaktig plansje med 41 trinn på 1/3 EV hver, som er bakbelyst med et lys på 8000 grader Kelvin og blir avfotografert og analysert.

Dynamisk omfang er en svært viktig faktor i et kameras bildekvalitet, fordi den bestemmer hvor naturlig overgangen mellom mørkt og lyst vil bli på bildet. Til sammenligning med resultatene nedenfor har det menneskelige øyet et dynamisk omfang på ca 5-6,5 EV hvis "blenderen", dvs iris, forblir uendret. Når vi måler dynamisk omfang vil bildestøy påvirke resultatet i de mørke områdene, og for å unngå dette måler vi med to ulike toleransegrenser for støy, slik at vi får et mest mulig korrekt resultat. På plansjen nedenfor vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn).

Når vi ikke har store krav til støynivået, klarer 500D seg svært bra. Faktisk ligger kameraet helt i toppen frem til ca 1600 ISO, men selv på høyere verdier enn det synker ikke 500D lenger ned enn til ca midten. Sånn i snitt må det nok se seg slått av Nikon D90, men det er ingen skam, for når det gjelder dynamisk omfang er D90 å betrakte som spillende på hjemmebane.

Stiller vi større krav til støynivået skinner ikke 500D like mye, desverre. Resultatene er fremdeles på riktig side av godkjent, og mer enn det også, men det legger seg ikke høyere enn sånn omtrent midt i feltet opp til ISO 6400. Derfra og opp sliter 500D heftig og på 12800 ISO målte vi faktisk et effektivt dynamisk omfang på null. Det vil si at vi slik terskelen mellom støy og signal slik det er definert her ikke kan være sikker på at ikke alle detaljer i bildet er støy.

Side 6: Konklusjon

Oppsummering og konklusjon

Kamerahus:

Greit nok for de fleste, men henger litt fast i en gammel design som etter hvert er forbedret så mye som er mulig å få til, uten en radikal endring. Passer nok helst de med små hender, men for resten av oss er det på tide med en krafig endring i neste modell i serien.

Batteri:

Skuffende batterikapasitet i forhold til forgjengeren og konkurrerende modeller, men greit nok for de fleste som bare bruker kameraet på ferier og julebordet. Har du ambisjoner om å gjøre alvor av fotohobbyen, vil du imidlertid snart få behov for et ekstrabatteri eller to.

Skjerm og søker:

Helt OK søker som er lys nok og gir mye informasjon, og en skjerm som er helt herlig å se på. Høy oppløsning og fremragende innsynsvinkel på skjermen er de viktigste fordelene med 500D på dette punktet.

Funksjoner:

500D har akkurat de funksjonene man forventer å finne på et kamera i denne klassen, og det er alt. Videoopptak i 1080p trekker opp, men foruten det er det ikke en eneste funksjon som er lagt til dette kameraet bare fordi den er kul og ikke koster noe ekstra. Her er det nøye vurdert hva minimumsbehovet er, og det er det 500D har fått.

Autofokus:

Autofokusen er helt på det jevne og duger fint for de fleste hobbyfotografer som ikke har ekstreme krav. Skal man fotografere i krevende situasjoner bør man imidlertid tenke på å gå et hakk opp i prisklasse.

Hurtighet:

Et opptakstempo som er omtrent som lovet på litt over 3 bilder per sekund er OK, men en større buffer enn i 450D gjør at 500D kan holde farten oppe mye lengre enn forgjengeren. Atter en gang ikke like kjapt som langt dyrere kameraer, men helt greit i forhold til nisje, pris og målgruppe.

Betjening/brukervennlighet:

Som sådan er brukervennligheten god, og man kan i mange tilfeller velge om man vil gjøre innstillinger via knapper eller menyer. Vi savner imidlertid litt mer pedagogiske muligheter for de helt ferske brukerne. Å hoppe over 1000D og gå rett på 500d er ikke noen dum strategi for mange nybegynnere, og vi savner noen enkle grep Canon kunne tatt for å ta mer hensyn til denne gruppens behov.

Bildekvalitet:

Bildekvaliteten spenner fra god til fremragende. Dette er 500Ds største styrke i forhold til konkurrerende modeller, og den er god nok til at den hadde vært akseptabel i en langt dyrere modell enn dette. Fargegjengivelsen er førsteklasses, detaljoppløsning og bildestøy er god, dynamisk omfang og hvitbalanse er gjennomsnittlig.

Konklusjon:

Canon EOS 500D er så absolutt et godt kamera, men det kan man si om nær sagt alle speilreflekser på markedet i dag, med få unntak, om noen. Det er bedre på noen punkter enn andre, og byr på få overraskelser. Og der ligger problemet. De fleste av oss liker å gå fra en handel med følelsen av å ha fått noe ekstra. Det trenger ikke være mye, men noe. En liten ting som gjør at vi føler at vi har fått god valuta for pengene. Det er dette vi savner i 500D. Det er et godt kamera som passer godt i sin nisje og gir fra grei til god valuta for pengene, avhengig av behov og hvordan man vektlegger kameraet ulike sider, men det er litt kjedelig. Litt traust, liksom. Med unntak av videoopptak i 1080p, som absolutt ikke er av interesse for alle, er det lite ekstra man får i 500D, og det kan fremstå som litt uspennende.

Når det er sagt, så tror vi nok at 500D kan være et godt valg for ganske mange, men Canon kunne med relativt enkle grep gjort "ganske mange" til "svært mange". Med en bedre batterikapasitet og en forbedret ergonomi i et mer solid og bestandig kameerahus, kunne Canon EOS 500D svært lett blitt en klassiker med egen Wikipedia-side. Slik det er nå, vil det gå i glemmeboken så snart neste modell i serien kommer ut. Mange aspekter av dette kameraet hører nemlig hjemme i et langt bedre kamera, og det skal så lite til for å gjøre 500D til det kameraet det fortjener å være, men desverre ikke helt er.

Så hvem passer 500D for? Vel, vi vil ikke uten videre anbefale det som reisekamera, på grunn av den svake batterikapasiteten. Videofunksjonen er imidlertid en fin bonus for mange som reiser mye, og sammen med et universalobjektiv som 18-200 vil det være utmerket til lange reiser, dersom man skaffer seg noen ekstrabatterier og/eller et vertikalgrep som kan benytte AA-batterier. 500D passer også godt til nybegynnere som er forholdsvis sikre på at fotointeressen er stor nok til at man ønsker å bruke litt ekstra penger og skaffe seg et kamera å vokse på. En så enkel funkjon som punktlysmåling gjør at dette kameraet egner seg langt bedre til å lære fundamentale fototeknikker med enn lillebroren 1000D. Problemet er at det er også 450D, og forbedringene i 500D er for mange ikke store nok til å rettferdiggjøre prisforskjellen. Enn så lenge er det dermed kanskje like greit å kjøpe 450D og eventuelt bruke mer penger på optikk, dersom ikke videoopptak eller andre ting i 500D er viktig nok til å prioritere det fremfor 450D. Om du allerede har 450D må du ha svært lyst på videomuligheten før det er noe poeng i å oppgradere til 500D.