Hvitbalanse

Så godt som alle kameraer vi tester har feil på hvitbalansen i større eller mindre grad. Dette tester vi ved å ta bilde av vår testplansje med fargetemperaturen innstilt på det samme som vi vet dagslyslampene våre holder og deretter måle differansen. Autohvitbalansen tester vi ved å gjøre det så vanskelig som mulig for kameraet å måle riktig hvitbalanse, ved at vi belyser testplansjen med dagslyslamper, halogenlamper og lysrør. Resultatet er et salig virrvarr av lys som så godt som ingen kameraer klarer å vise korrekt, men som gir et godt grunnlag for å teste automatikken. Vi må derfor gjøre oppmerksom på at det i det virkelige liv er svært sjelden, om noensinne, at et kamera noensinne vil møte på så vanskelige lysforhold som vi gir det på testrommet. Man må også ha i tankene at hvitbalanse er av begrenset viktighet når man har et kamera som støtter RAW, slik at man kan justere hvitbalanse i ettertid.

På grafen nedenfor er autohvitbalanse representert av heltrukken linje, mens den stiplede representerer manuelt innstilt hvitbalanse. 500D er representert ved rød farge, mens gjennomsnittet av sammenligningskameraene er vist med grønn farge.

Fargegjengivelse

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til i forhold til andre kameraer. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

ISO     100: Canon 500D / Canon 450D / Canon 50D / Pentax K20D / Sony A380 / Nikon D90
ISO     200: Canon 500D / Canon 450D / Canon 50D / Pentax K20D / Sony A380 / Nikon D90
ISO     400: Canon 500D / Canon 450D / Canon 50D / Pentax K20D / Sony A380 / Nikon D90
ISO     800: Canon 500D / Canon 450D / Canon 50D / Pentax K20D / Sony A380 / Nikon D90
ISO   1600: Canon 500D / Canon 450D / Canon 50D / Pentax K20D / Sony A380 / Nikon D90
ISO   3200: Canon 500D /                    / Canon 50D / Pentax K20D / Sony A380 / Nikon D90
ISO   6400: Canon 500D /                    / Canon 50D / Pentax K20D /                  / Nikon D90
ISO 12800: Canon 500D /                    / Canon 50D /

Ved lavere ISO-verdier er 500Ds fargegjengivelse helt på det jevne, selv om vi godt kunne ønske oss litt mer nøyaktige gråtoner. Hudtonene er OK, men ikke perfekte, og det er igrunnen gjennomgangstemaet hva fargegjengivelsen angår, helt fra ISO 100 og så høyt som til 6400. På 6400 er fargegjengivelsen fremdeles omtrent som på lavere verdier, og da er den brått ikke gjennomsnittlig lenger, men fremragende. Mange farger er faktisk mer nøyaktige ved 6400 enn ved ISO 100, som for eksempel gråtonene som her er så godt som perfekte. Det samme gjelder også enkelte andre farger, og på 6400 er selv de som er et stykke fra idealen fremdeles bra i forhold til andere kameraers prestasjoner på dette området.

På ISO 12800 mister imidlertid 500D fullstendig sporet. Fargene er nesten uten unntak så fullstendig på trynet at denne ISO-verdien knapt duger til annet enn å kjapt lage noe sære bilder til høstutstillingen. Gjenkjennelig som fotografi er det knapt, skal man bedømme på basis av fargegjengivelsen.

Likevel, bruken av 12800 ISO er i beste fall marginal - i alle fall vil vi oppfordre til å gjøre den marginal - så at fargegjengivelsen her tryner totalt og fullstendig må vi i stor grad se bort i fra, og det som da gjenstår spenner fra helt ordinært (lav ISO) til kjevedroppende bra (høy ISO men ikke 12800).

Dynamisk omfang

Dynamisk omfang vil si hvor mange forskjellige lysintensitetsnivåer, som kameraet er i stand til å fange opp og gjengi, fra det mørkeste som ikke er helt svart og det lyseste som ikke er helt hvitt. Dette måles ved hjelp av en meget nøyaktig plansje med 41 trinn på 1/3 EV hver, som er bakbelyst med et lys på 8000 grader Kelvin og blir avfotografert og analysert.

Dynamisk omfang er en svært viktig faktor i et kameras bildekvalitet, fordi den bestemmer hvor naturlig overgangen mellom mørkt og lyst vil bli på bildet. Til sammenligning med resultatene nedenfor har det menneskelige øyet et dynamisk omfang på ca 5-6,5 EV hvis "blenderen", dvs iris, forblir uendret. Når vi måler dynamisk omfang vil bildestøy påvirke resultatet i de mørke områdene, og for å unngå dette måler vi med to ulike toleransegrenser for støy, slik at vi får et mest mulig korrekt resultat. På plansjen nedenfor vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn).

Når vi ikke har store krav til støynivået, klarer 500D seg svært bra. Faktisk ligger kameraet helt i toppen frem til ca 1600 ISO, men selv på høyere verdier enn det synker ikke 500D lenger ned enn til ca midten. Sånn i snitt må det nok se seg slått av Nikon D90, men det er ingen skam, for når det gjelder dynamisk omfang er D90 å betrakte som spillende på hjemmebane.

Stiller vi større krav til støynivået skinner ikke 500D like mye, desverre. Resultatene er fremdeles på riktig side av godkjent, og mer enn det også, men det legger seg ikke høyere enn sånn omtrent midt i feltet opp til ISO 6400. Derfra og opp sliter 500D heftig og på 12800 ISO målte vi faktisk et effektivt dynamisk omfang på null. Det vil si at vi slik terskelen mellom støy og signal slik det er definert her ikke kan være sikker på at ikke alle detaljer i bildet er støy.