Detaljgjengivelse

Selv om 500D hittil har vært en noe blandet opplevelse, er det ganske underordnet når det kommer til stykket. Langt det viktigste med ethvert kamera er tross alt bildene det leverer, for forhåpentligvis har du dem fremdeles leeeenge etter at selve kameraet har tatt veien til de evige jaktmarker. Et viktig element i å vurdere bildekvaliteten er kameraets evne til å gjengi fine detaljer, og det skal vi se på her:

Bildekvalitet
Vurdering:

Så billig som lagringsplass i form av minnekort og/eller harddisk er nå for tiden, er det ikke mange grunner for å ikke fotografere i RAW som gjenstår. De aller fleste speilreflekser i salg i dag gir deg muligheten til å fotografere i både RAW og JPG samtidig, noe vil vil anbefale sterkt, med mindre du har behov for den ekstra serielengden du kan få i bytte mot å skru av RAW. Selv om du i de fleste tilfeller vil klare deg helt fint med JPG, er det umulig å si når du får det bildet som kunne blitt et blinkskudd dersom du bare hadde litt større marginer å gå på i etterbehandlingen, som er akkurat det RAW gir deg. Når det er sagt, er det verdt å huske på at 500D som så mange andre gir deg muligheten til å finjustere kvaliteten på JPG-filene rett fra kameraet, slik at du kan tilpasse det til ditt behov avhengig av forhold, motiv og situasjon.

JPG eller RAW?

De fleste speilreflekskameraer i nybegynnernisjen vil ha som standardinnstilling å gi JPG-filene mer oppskarping enn dyrere og mer avanserte speilreflekskameraer, fordi brukerne av disse generelt er mindre ivrige på å etterbehandle bildene sine. På den måten fremstår de som mer "ferdige" direkte fra kameraet, men ikke helt tilpasset alle forhold. Dette ser vi tydelig på bildene nedenfor, hvor vi sammenligner samme utsnitt av vårt hovedkort-testmotiv i JPG og RAW (behandlet på standardmåten i Adobe Camera RAW) fra samme eksponering. Forskjellen er ikke stor, men JPG-bildet ser merkbart skarpere og mer kontrastfylt ut enn RAW-bildet, noe som skyldes nettopp det vi snakket om i forrige avsnitt. Likevel, skulle man satt seg ned og behandlet RAW-filen på optimal måte for det motivet, ville resultatet blitt langt bedre enn om vi gjorde det samme med JPG-filen rett fra kameraet.

Canon EOS 500D, JPG	Canon EOS 500D, RAW

Sammenligner vi JPG-filen direkte fra 500D med tilsvarende fra andre kameraer, tatt under nøyaktig samme forhold og med samme eksponering (og så langt det er mulig med samme objektiv), ser vi at 500D klarer seg meget bra. Kanskje ikke best i klassen, men så definitivt i tet i vår gruppe av sammenligningskameraer.

JPG:

Selv om vi oppfordrer til å fotografere i både RAW og JPG samtidig, av kvalitetshensyn, er det likevel situasjoner hvor det kan være hensiktsmessig å bare fotografere i JPg og ikke noe annet. Filene blir da svært mye mindre enn ellers, og dersom man har svært lite lagringsplass til overs kan det være nødvendig å skru av RAW. Fordi RAW-filene er så store vil man også kunne ta lengre serier på fullt tempo når man bare skyter i JPG enn når man tar RAW.

Canon EOS 500D, JPG	Canon EOS 50D, JPG
Nikon D90, JPG	Sony A380, JPG
Olympus E-30, JPG	Canon EOS 1000D, JPG

Både i JPG og RAW blir imidlertid 500D slått, om enn ikke med mye, av sin egen storebror 50D, samt Nikons D90 og Sonys A380. Lillebror 1000D ligger imidlertid et stykke under, mens Olympus E-30 ligger like ved.

RAW:

Canon EOS 500D, RAW	Canon EOS 50D, RAW
Nikon D90, RAW	Sony A380, RAW
Olympus E-30, RAW	Canon EOS 1000D, RAW

Tatt i betraktning at 500D prismessig og spesifikasjonsmessig legges et sted mellom 50D og 1000D (for å holde oss til Canon et øyeblikk) har Canon også klart å plassere 500D godt i ytelsen. 50D leverer klart bedre detaljoppløsning på ISO 100, mens 1000D på samme ikke kommer i nærheten av hva 500D presterer. Det hender fra tid til annen at et nytt kamera yter bedre enn en litt eldre modell fra en nisje over, og dette er alltid like småflaut for produsentene, i tillegg til at det gjør valget vanskeligere for forbrukere med penger i lomma og fotoutstyr i blikket.

Skarphet

Skarphet kan man i realiteten dele opp i to ulike karakteristika som er nært beslektet: Detaljgjengivelse og kantgjengivelse. For å måle førstnevnte bruker vi MTF50(corr), der tallet angir antall linjer per bildehøyde, angitt som LW/PH, for at det skal være sammenlignbart på tvers av bildestørrelser. Metoden gir en liten fordel til kameraer med 4:3-format over de med 3:2-format: Hvis alle andre faktorer er like vil en 4:3 sensor på 8 megapiksler få samme resultat som en 3:2-sensor med 9 megapiksler.

MTF-tallet angir dermed også hvor stort det er mulig å skrive ut et bilde med en viss kvalitet på detaljene. I utskriften er 80 linjer per tomme definert som bra men litt soft ved nøye undersøkelse, 110 linjer per tomme er svært bra, og 150 er sylskarpt på grensen av de fleste fotoskriveres evne til å gjengi detaljer. For våre tester har vi valgt å holde oss til 120 linjer per tomme, en kvalitet som er bedre enn de fleste evner å skille fra noe bedre, og heller snakke om største mulige utskrift i den kvaliteten.

Kvalitetsskalaen for speilreflekskameraer blir altså slik:

Som diagrammet nedenfor viser er 500Ds detaljoppløsning god nok til gode utskrifter i nesten plakatstørrelse, og i alle fall større enn A2-format, noe vi må si oss godt fornøyd med. Forbedringen fra 450D er imidlertid liten, og akkurat på detaljoppløsning ser det ikke ut til at man har mye å tjene på de tre ekstra megapikslene som 500D har i forhold til 450D. Det er også tydelig at 50D utnytter sine 15 megapiksler bedre enn 500D.

Dette ser ut til å skyldes at 500D underoppskarper bildene i kameraet i større grad enn det som er vanlig, og spesielt i forhold til 50D. Korrigerer vi resultatene for ideell oppskarping, tar 500D nesten igjen 50D. Det er helt på håret, og selv om forskjellen fremdeles ikke er dramatisk, er det nå et tydelig gap ned til 450D. I forhold til konkurrenter fra andre produsenter klarer 500D seg svært bra, men det betinger altså en del nøye utført etterbehandling. Etteroppskarper man RAW-filene fra 500D helt perfekt, burde det ikke være noe problem å få gode utskrifter i størrelser som begynner å nærme seg A1, og i alle fall over 50 x 70 cm.

Uten justering for ideell oppskarping ser vi av diagrammet nedenfor ganske klart at 500D ikke skalerer like godt som enkelte konkurrenter, når vi ser på hvor stort utbytte antall megapiksler gir målt i antall linjer per bildehøyde. Høyere tall er her bedre, om Nikon D90 skårer her imponerende høyt, mens 500D helt klart er avhengig av ekstra oppskarping, enten i form av etterbehandling eller ved hjelp av fininnstilling i kameraet, for å vise sitt beste.

På grafen nedenfor ser vi på dette med detaljoppløsning litt mer detaljert, i form av en kurve som representerer kameraets evne til å gjengi detaljer og kanter. Vi ser en reell kurve som heltrukken svart strek, og ideell kurve som stiplet strek. Denne kurven er målt fra en TIF-fil som er konvertert fra en RAW-fil, med et minimum av etterbehandling.

For sammenligningens skyld kan vi si at en ideell MTF50-kurve skal være høy så nært opptil Nyquist-frekvensen (merket ved 0,5, nederst) for så å falle brattest mulig og være så lav som mulig ved Nyquist-frekvensen og videre mot høyre.

For de spesielt interesserte er det mer å lese om dette her.

Canon EOS 500D, JPG	Canon EOS 500D, RAW	Canon EOS 450D, RAW

Pentax K20D	Canon EOS 50D	Nikon D90

Bildestøy

Når oppløsningen øker og sensoren forblir samme størrelse som før, minker nødvendigvis størrelsen på hver enkelt piksel. Det finnes småtriks man kan ty til, men i det store og hele er dette regelen, og en naturlig konsekvens av dette er en økning av bildestøy i mørke områder og ved høye ISO-verdier. Færre fotoner treffer hver pikselsensor, og skal man forsterke signalet disse gir, vil man nødvendigvis også forsterke støyen i det signalet.

1600 ISO:

Canon EOS 500D, RAW	Canon EOS 50D, RAW
Nikon D90, RAW	Sony A380, RAW
Olympus E-30, RAW	Canon EOS 1000D, RAW

Pentax K20D, RAW	Nikon D60, RAW	Canon EOS 450D, RAW

På 1600 ISO klarer 500D seg ganske bra. Bildekvaliteten er merkbart redusert i forhold til ved 100 ISO, men det bør ikke overraske noen. Bildekvaliteten er fremdeles bra, og også her ser vi at 500D er tilpasset sin salgsnisje ganske så godt. Det tar ikke igjen mer utpregede entusiastmodeller som Nikon D90 og Canon EOS 50D, men forlater Sony A380, Olympus E-30 og Canon EOS 1000D i støvet. Pentax K20D klarer seg overraskende bra i sammenligningen, men det samme kan man ikke si om Nikon D60. Også 450D må ikke uventet slippe sin etterfølger forbi på listen.

3200 ISO:

Canon EOS 500D, RAW	Canon EOS 50D, RAW
Nikon D90, RAW	Sony A380, RAW
Olympus E-30, RAW	Pentax K20D, RAW

Det samme inntrykket sitter vi også igjen med på 6400 ISO. Olympus E-30 og Sony A380 har ikke en sjangse, mens Pentax K20D, Nikon D90 og Canon EOS 50D ligger i varierende grad foran 500D.

6400 ISO:

Canon EOS 500D, RAW	Canon EOS 50D, RAW
Nikon D90, RAW	Pentax K20D, RAW

På 6400 ISO har enkelte falt fra, og de som er tilbake er de som gir bedre bildekvalitet enn 500D kan stille med på såpass høy ISO-verdi. Bildekvaliteten er regelrett grisete, men likevel brukbar i små størrelser, om man i en vanskelig situasjon skulle være helt desperat etter å få et slags bilde, nesten samme hva.

12800 ISO:

Canon EOS 500D, RAW	Canon EOS 50D, RAW

På 12800 ISO er bildekvaliteten knapt merkbar som sådan, og effekten er nærmest dadaistisk eller impresjonistisk, alt etter som. Det er mulig dette kan brukes i svart-hvitt i små størrelser i dårlig avistrykk, men om du har et annet bruksområde for bildene dine, anbefaler vi at du heller finner en annen løsning.

På grafene nedenfor ser vi at støynivået er praktisk talt uendret fra 450D, men bare opp til 1600 ISO som er så langt som 450D gikk. 500D går helt til 12800 ISO, men vi spør oss selv om hva som var vitsen med det, for som grafene viser så slippes bildestøyen helt løs et sted mellom 3200 og 6400. Vi kunne gått med på 6400 ISO som en mulighet for nødssituasjoner, men høyere enn det virker helt uten hensikt og formål, annet enn ren markedsføring.

Bildene nedenfor fra Rådhuset i Oslo viser hvordan kameraenes bildestøy arter seg i prakis i mørke områder, men da bildene fra de forskjellige kameraene er tatt til forskjellig tid er bildene ikke direkte sammenlignbare. Forskjellen mellom de ulike kameraenes råfiler og jpg-filer vises likevel temmelig tydelig.

På neste side ser vi nærmere på hvitbalanse, fargegjengivelse og dynamisk omfang.