I bruk

Funksjoner
Vurdering:

450D og 500D er ikke overraskende temmelig like også på dette feltet. Det som imidlertid er nytt, er at 500D har fått samme mulighet for vignetteringskompensasjon som vi så i 5D Mark II og 50D. Akkurat som i de kameraene, er nødvendig data fra 26 ulike objektiver lasgt inn i 500D fra fabrikkens side, men det er totalt plass til 40, og ved hjelp av medfølgende programvare kan man velge fritt hvilke Canon-objektiver (eller kombinasjoner av objektiver og telekonvertere, f.eks.) man vil ha data til i kameraet.

500D har også fått en rekke forbedringer på allerede eksisterende funksjonalitet, som for eksempel støtte for flere språk, Auto Lighting Optimizer som kan justeres mer fritt enn før, forbedret kontroll og justering av støyfjerning ved høy ISO, og så videre.

Den store funksjonsnyheten i dette segmentet er imidlertid videoopptak i 1080p. Dette er sesongens motefunksjon hva speilrefleks angår, og det slippes stadig nye kameraer med denne muligheten. Ved slipptidspunktet var 500D det rimeligste speilreflekskameraet med 1080p-opptak, og mange hjerter gledet seg over nettopp dette. Ergonomien er fremdeles ganske feil i forhold til et dedikert videokamera, men videofunksjonens brukervennlighet er heldigvis littegranne forbedret i forhold til 5D Mark II. 500D har fått et eget filmikon på modusvelgeren, og dette vil automatisk aktivere LiveView når det er valgt. deretter kan man starte filmopptaket ved å trykke på DirectPrint-knappen (som man også kan bruke som LiveView-knapp). Ikke fullt så lett og elegant som på nylig lanserte 7D, men utviklingen går tross alt fremover.

500D har også arvet en annen funksjon til fra sine storebrødre, nemlig Highlight tone priority. Dette vil si at kameraets lysmålersystem forsøker å fange og beholde mer informasjon i høylysene, muligens på bekostning av skyggedetaljene.

Heldigvis har Canon implementert mer basale funksjoner i 500D som de tidligere holdt unna sine rimeligste kameraer. Spesielt gjelder dette ting som punktlysmåling, som kom på dette nivået med 450D. Før 450Ds tid var dette som var forbeholdt Canons tosifrede serie, men med introduksjonen av en firesifret serie ble denne funksjonen også å finne i den tresifrede serien.

Funksjonslisten i 500D er langt fra komplett, og en yrkesfotograf vil garantert savne en del funksjoner som for ham/henne vil være helt vitale, men for de dette kameraet er tiltenkt, glade amatører som ønsker noe litt mer avansert enn de helt rimeligste, har 500D nøyaktig hva man kan forvente. Man får imidlertid ikke noe bonusfunksjoner med 500D, og Canons designere og ingeniører har beregnet nøyaktig hva som MÅ være på plass i kameraet, og gitt det nettopp det - og ikke én ting til. Likevel, akkurat som 450D var det er dette er kamera som er svært godt tilpasset sin nisje.

Autofokus
Vurdering:

Som vanlig vil ikke autofokus fungere når største blender er over f/5.6, på Canons egne objektiver. Vi har prøvd f.eks. Tamron AF 28-300mm F/3.5-6.3 XR Di LD Aspherical (IF), og der fungerer autofokus helt greit, men bare i godt lys. Med tredjepartsobjektiver med største blender over f/5.6 vil autofokusen bli mindre presis og pålitelig, noe som sannsynligvis er grunnen til at Canon har sperret for dette med sine egne objektiver, men det vil fungere helt greit i de fleste situasjoner.

Autofokusen for øvrig er det lite nytt med. Den er helt OK i de fleste dagligdagse situasjoner, men vil naturlig nok ikke nå opp til proffmodellenes avanserte følgefokus når tilværelsen blir mer hektisk og motivene flytter på seg i høyt tempo. I følge Canon er autofokusmodulen i 500D i alle hovedtrekk den samme som i 450D. Enkelte forbedringer og endringer kan ha forekommet - slikt skjer konstant i den stadig pågående utviklingen - men ikke noe dramatisk nytt. Akkurat som 450D har også 500D kontrastbasert AF i LiveView, og teknologien bak dette er den samme i begge kameraer, med unntak av at 500D nå også har fått ansiktsgjenkjenning. Vel og merke kun i LiveView.

Hurtighet
Vurdering:

Opptakstempo er noe som Canon tilsynelatende bruker aktivt for å skille modeller i ulike nisjer. 40D og 50D er spesifisert til nærmere det dobbelte av den tresifrede serien, så her er det ingen kjære mor. Faktisk har opptakshastigheten i alle fall på papiret gått ørlite granne ned i forhold til 450D, som var spesifisert til 3,5 bilder i sekundet. 500D er spesifisert til 3,4 bilder per sekund på full pupp, men har til gjengjeld fått langt større buffer. 500D skal klare hele 170 JPG-bilder på full fart, før bufferen er full. Tilsvarende for 450D er 53, så her er det tydeligvis gjort noe. Tallene for RAW er imidlertid ikke fullt så imponerende, og er henholdsvis 6 bilder for 450D og 9 for 500D. Likevel er det verdt å huske på at pikselantallet, og dermed datamengden per bilde, er øket med 25% i 500D, noe som gjør tallene enda mer imponerende.

Så langt spesifikasjonene på papiret. Hvordan står det så til når vi sjekker dette i det virkelige liv?

På serieopptak i JPG klarer 500D seg greit i forhold til forgjengeren, og klarer på 10 sekunder faktisk ett bilde mer, den litt lavere spesifiserte hastigheten til tross. Vi skal imidlertid være forsiktig med å konkludere noe på grunnlag av dette, da vi betrakter det som innenfor feilmarginen i vår test. Det som imidlertid er tydelig når vi ser på målingene i detalj, er at 450D sliter med en mindre buffer. 450D klarer litt over den samme hastigheten som 500D, men etter omkring syv sekunder får bufferen nok og skrivehastigheten til minnekortet blir for lav. Hastigheten går dermed ned til litt over 2 bilder i sekundet, noe som 450D ser ut til å klare jevnt derfra og ut. 500D på sin side har stor nok buffer og god nok skrivehastighet til å klare full hastighet, eller nært nok, mye mye lenger. Først etter nesten 25 sekunder går tempoet ned på 450Ds nivå.

500D er for øvrig også raskere enn Sony A380, og ligger heller ikke langt bak Olympus E-30, men i forhold til de dyrere modellene fra Canon og Nikon, i form av 50D og D90, må 500D pent finne seg i å bli forlatt i støvet. 50D er faktisk nesten dobbelt så kjapp!

På serieopptak i RAW er bildet mye det samme, bortsett fra at Sony A380 her så vidt klarer å dra seg forbi 500D. 450D må ned på ett bilde per sekund etter et drøyt sekund, mens 500D klarer seg omtrent dobbelt så lenge, nesten to og et halvt sekund, før tempoet går ned til noe rundt ett bilde i sekundet.

Skrur vi på den innebygde blitsen jevner feltet seg straks ut, siden det ikke lenger er buffer eller skrivehastighet til minnekortet som blir flaskehalsen, men derimot blitsens ladetid. Med unntak av Sony A380s noe begredelige resultat er feltet temmelig jevnt her, men Canon EOS 500D gjør det helt greit her, med 15 bilder med blitsblink på 10 sekunder. I vår test lå hastigheten jevnt på det nivået i omkring 20 sekunder, før farten brått dalte til omkring 1 bilde per 10. sekund. Dette er tall som avhenger av hvor kraftig hvert blitsblink er, og siden vi tester under identiske forhold hver gang, er tallene sammenlignbare, men sier lite om hva du kan forvente å få ut av kameraet ditt under det som sannsynligvis er totalt andre forhold.

Tallene på 450D ble for øvrig her nøyaktig like som for 500D, noe som ikke er overraskende, tatt i betraktning at de sannsynligvis har nøyaktig samme blitsenhet.

På filoverføringshastighet er det tradisjonelt Sony som har vært kongen på haugen, men andre produsenter har i den senere tid begynt å ta igjen forspranget, og enda til løpe i fra dem. 50D drar her i fra, og 500D klarer faktisk et enda høyere tempo. Vi synes fremdeles at det er mest praktisk med en ekstern kortleser, men skulle man ikke ha tilgang til det er det inge katastrofe om man må overføre direkte fra kamera til PC. En overføringshastighet på 9,67 MB per sekund er utmerket og duger så det monner.

Betjening/brukervennlighet
Vurdering:

Som vi kommenterte under kapittelet om funksjoner, er betjeningen av filmmoduset forbedret, men fremdeles langt fra ideell. Det er rett og slett så enkelt at dette er et speilreflekskamera som egentlig ikke er utformet for å ta video, så hver gang man skal endre på noe under filming, vil man måtte bevege på kameraet slik at det på opptaket ser ut som om man har satt verdensrekord på Richterskalaen.

Når det gjelder den langt viktigere betjeningen av resten av kameraet, må vi si den er bra. Egen ISO-knapp og My Menu er begge fine oppgraderinger som vi først så på dette nivået i 450D, og vi er glade for at Canon har valgt å beholde dem også i 500D.

For nybegynnere er 500D i og for seg brukervennlig nok, og alle som har tatt i et speilreflekskamera tidligere bør ikke ha problemer med å finne frem gjenkjennelsesfaktoren om de skulle få dette kameraet i neven. Når det er sagt, så er ikke 500D like pedagogisk som enkelte kameraer fra f.eks Nikon eller Pentax, men så er et ikke det mest basale kameraet Canon har heller. Det hadde med andre ord vært greit med litt mer nybegynnerhjelp tilgjengelig i systemet, men det er langt fra noe krav fra oss. Menysystemet er oversiktelig og greit, og man går seg vanskelig vill i systemet dersom man bruker litt tid og krefter på aktivt å sette seg inn i det.

500D gir også brukeren en del kjærkommen fleksibilitet i betjeningen. Mange av knappene på baksiden har også sin tilsvarende undermeny i menysystemet, og det er mange ting man får tilgang til å gjøre på flere måter, enten via menyer eller via knappesvarveier på baksiden. Ikonene på baksiden blir man også fort vant til, om man ikke er det allerede.

Likevel, selv om dette ikke er Canons helt enkleste nybegynnerkamera, hadde vi helst sett at det kom med litt flere og litt mer pedagogiske muligheter for de helt ferske speilrefleksbrukerne som har ikke har tatt omveien om et enklere kamera, for å ha noe å vokse på. Her mangler det forklaringer på hva forskjellige funksjoner gjør, og eksempler på ulike valg hadde det også vært fint å hatt, enten på innebygde eksempelbilder, eller som forhåndsvisning på bilder som allerede er tatt. Dette er fine og nybegynnervennlige ting som for eksempel Nikon, Pentax og Olympus allerede kan skilte med på flere modeller.