Fysisk

Naturlig nok er 500D et av de minste speilreflekskameraene i Canons stall, og dermed er det ikke blant de mest solide eller motstandsdyktige mot vær og vind heller. For de fleste hobbybrukere er det imidlertid mer enn solid nok, og med normale forholdsregler burde man ikke få noen store problemer med dette. Tar man sånn noenlunde godt vare på kameraet, er det ingen grunn til at dette ikke skal kunne gi deg gode bilder og fotoglede i mange år fremover. Er du derimot typen som ikke tar skikkelig vare på sakene dine men lar optisk og elektronisk utstyr til flere tusen kroner bare ligge og slenge, vil du nok før eller siden merke at dette kameraet ikke er bygget like solid som dyrere modeller.

500D er ikke nevneverdig mindre enn 1000D eller 450D, men har likevel blitt noen få gram lettere enn forgjengeren. Fjorten, for å være nøyaktig, og samme hvor mye vi undersøker kameraene klarer vi ikke å finne noe klart ytre sted hvor de fjorten grammene kommer fra. Uansett, med sine 560 gram er ikke 500D noen Obelix i speilreflekslandsbyen akkurat.

Kamerahus
Vurdering:

Canon har opp gjennom tidens løp fått mye velfortjent pepper for måten billigserien deres har vært konstruert på siden 350D sin tid. Grepet er for lite for mange, og inntrykket er i det hele tatt litt mer pinglete enn det bør være, selv om selve konstruksjonen i og for seg egentlig er solid nok. Det har riktignok vært forbedringer etter hvert, fra det direkte katastrofale grepet som 350D var utstyrt med, til dagens i 500D som på mange måter gjør det beste av det. Det er imidlertid ennå ikke godt nok, mener vi, fordi det er den underliggende konstruksjonen som er svakheten. Andre produsenter som Nikon og Pentax, for å nevne noen, har klart å ha langt bedre ergonomi på sine rimeligste modeller, uten at det går ut over verken salget av dyrere modeller eller prisingen av billigmodellene. Vi føler at en betydelig skjerping bør stå på timeplanen for Canon her, og selv om mange som ikke vet hva de går glipp av sier det nåværende grepet fungerer helt greit, så er dette likefullt etter vår mening ikke bra nok. Man trenger ikke gi Canons billigste speilreflekser ergonomi på nivå med 40D/50D/5DMkII for å betydelig forbedre dem, men selv om man hadde gjort det så tviler vi på at det selv da ville gått ut over salget av de dyrere speilrefleksene. Til det finnes det for mange andre og mer vesentlige forskjeller.

Endringene fra 400D til 450D var relativt sett mange og gode, og bidro til å gjøre grepet litt mindre kjipt enn det var, men det kan virke som om Canon brukte opp de fleste flikkemulighetene den gangen, for endringene fra 450D til 500D er mildt sagt minimale. Største endring vi fant vises på bildet over og består i at Canon har latt gummilaget på grepet strekke seg litt lengre ut mot selve objektivfatningen på 500D enn på 450D. I praksis betyr dette svært lite (men ikke ingenting), siden det bare er fingertuppene som kommer i kontakt med den ekstra gummien. På baksiden er den ørlille gummiflekken identisk som på 450D, som bildene til høyre viser. 400D hadde en enda mindre gummilapp her, og den var tatt helt bort på 1000D, så det kunne vært verre.

Som sekvensen til høyre viser er det andre endringer i denne serien som er viktigere, og mer iøynefallende. Skjermen har blitt gradvis større, og som en følge av det har betjeningen blitt endret en del for å gi plass til skjermen, og det har kommet en kant på høyresiden som forbedrer grepet ytterligere. Likevel er det likhetene som dominerer, og ikke forskjellene, fra seriens tidligere modeller til de senere.

Spesielt er likhetene mellom 450D og 500D så store og tydelige at det egentlig ikke har noen hensikt å bruke tid på en inngående beskrivelse av 500D når vi like gjerne kan henvise til 450D og hva vi i for en tid tilbake mente om det.

En av tingene vi hang oss opp i ved forrige korsvei var imidlertid batteriluken, og her er det Nikon-folket kommer til å juble. Akkurat som 450D har nemlig 500D fått en batteriluke som er noe av det mest pinglete og elendige vi noensinne har sett. Det eneste positive vi har å si om den er at den sitter så løst at det er lite trolig man klarer å knekke noe i den når man dasker den av kameraet. Heldigvis slipper man også at batteriet faller ut, siden kammeret er utstyrt med en batterikrok som holder batteriet på plass selv om luken har falt ned i avløpsristen du stod på da lokket løsnet.

Det er ikke med dette meningen å fremstille det som om 500Ds kamerahus er en helt katastrofal og elendig affære, for det er det ikke. Det bare kunne vært så mye bedre, uten at det hadde trengt å koste Canon mer enn en femtiøre her og der, og det synes vi er kraftig unødvendig. 500D er tross alt langt fra det billigste kameraet på markedet, og til denne prisen burde man kunne forvente litt mer omtanke i utformingen og byggingen av kameraet. Kanskje Canons designavdeling har hvilt litt vel lenge på sine laurbær nå? Uansett er det på tide med fornyelse her, jo før jo heller.

Batteri
Vurdering:

500D har samme batteri som 450D og 1000D, som begge to kan stille med 500 skudd per lading. Men hva har skjedd her? 500D klarer nemlig ikke mer enn 400 bilder per fulladete batteri, noe som er bare 40 flere enn det 400D klarte med det gamle og svakere batteriet. Eneste forklaring vi kan finne på denne drastiske nedgangen, er økningen i oppløsning, men det høres ikke helt logisk ut det heller. At batterikapasiteten er redusert med 20% takket være tre ekstra megapiksler høres, om det medfører riktighet, langt fra bra ut.

Takket være den svakere batterikapasiteten legger 500D seg nederst i feltet. 400 bilder per lading vil holde for de fleste ferieknipsere, men man skal ikke være veldig ivrig i avtrekkerfingeren før dette blir et problem og ekstrabatterier blir et must. Er man først på den karusellen er det meget mulig man bør ha en ekstra lader i tillegg, og før man vet ordet av det kunne man like gjerne gått for et dyrere kamera til å begynne med.

Skjerm og søker
Vurdering:

Diagrammet nedenfor sammenligner søkerstørrelsen i et utvalg speilreflekskameraer. 100% er her definert som en søker som har 100% dekning og 1x forstørrelse og som er påmontert et fullformatkamera.

I forhold til 450D er det ikke på søkeren vi har sett de største forbedringene på 500D. Den ser ut til å være nøyaktig den samme som på forgjengeren, og er grei nok på et kamera i denne klassen. Den er større enn på Olympus E-30, og på grunn av Sonys spesielle LiveView-system må også Sony A380 se seg slått på søkerstørrelsen. Ikke uventet blir imidlertid 500D igjen slått av 50D og Nikon D90.

Informasjonen man får i søkeren er god, og vi har ingen ting å utsette på den. Tallene er store og klare, og lyser godt opp, uten at det går ut over hvordan vi ser selve søkerbildet.

Begynner vi til venstre ser vi først asterisken som indikerer at/om autoeksponeringen er låst, deretter det kjente blitslynet som sier fra om at blitsen er ladet og klar til bruk. Asterisken med en H under indikerer høyhastighetssynkronisering med blitsen, og feltet til høyre for den viser blitskompensasjon. Deretter finner vi en rekke digitale tall som angir lukkertid, etterfulgt av lignende tall som angir blenderverdier, før vi i midten av søkerbildet finner et stort felt som viser eksponering i forhold til hva lysmåleren sier. Til høyre for den finner vi ISO og D+, hvor sistnevnte angir at høylysprioritet er slått på, og førstnevnte sammen med de etterfølgende tallene angir ISO-hastigheten. Det er ennå ikke helt standard i speilreflekskameraer at ISO-verdiene angis i søkeren,. så at vi finner dette i 500D setter vi pris på, selv om det blir mer og mer vanlig nå for tiden. Fortsetter vi mot høyre ser vi symboler for angivelse av hvitbalansekorrigering, og om kameraet er innstilt på svarthvitt eller ikke. Helt til høyre ser vi angivelse for antall bilder det er plass til i kameraets buffer, og så til slutt sirkelen som angir at motivet er i fokus.

Er det tynt med nyheter i søkeren, så er det imidlertid gledelige nyheter på gang hva skjermen angår. Den er ikke fysisk større enn 450D, men har fått fire ganger så høy oppløsning, dvs 922 tusen bildepunkter mot 450Ds 230 tusen. Forskjellen er merkbar, og den nye skjermen er i forhold helt herlig å se på. Man er meget mulig ikke klar over hva man har gått glipp av før man sammenligner de to, men 500Ds høyoppløselige skjerm er og blir en fryd for øyet! Den er lys, klar og skarp, og har en innsynsvinkel som er vid nok til at reflekser i skjermen blir et problem lenge før selve skjermen blir det. I praksis har skjermen en innsynsvinkel som dekke alle vinkler det er fornuftig å se på en skjerm fra.

I likhet med 450D er også 500D utstyrt med en egen lyssensor like under søkeren, som vil skru av skjermen når man legger søkeren til øyet. En fin funksjon å ha når man fotograferer i mørke forhold, siden man da ofte vil slippe å bli blendet av lyset fra skjermen.

Som har blitt mer og mer vanlig i speilreflekskameraer har også 500D en pedagogisk riktig visning av innstillinger og muligheter på skjermen. I grønn auto og CA (creative auto) kan man også trykke inn SET-knappen og deretter navigere seg rundt i de forskjellige funksjonene på den måten, men all den tid det finnes hurtigknapper for det meste, og gitt hvor begrenset disse to modusene er, ser vi ikke helt poenget. Det er bedre da å benytte seg av betjeningsalternativer som fungerer i ALLE modi kameraet har å by på, og på den måten innarbeide gode arbeidsvaner. Riktig så pedagogisk er dette nemlig ikke, og man får mye den samme effekten ved rett og slett anse det som en informasjonsvisning enn en meny.