Side 1: Overblikk

Canons rimelige speilreflekskameraer har tidligere vært preget av en del kompromisser, og selv om de har blitt svært populære og har solgt godt, har de høstet er del kritikk for enkelte billige løsninger, som dårlig grep og mangelen på spotmåling. Men hva skjer når Canon nå har lansert 450D en halv nisje høyere enn forgjengeren?

På denne siden finner du en oppsummering av testen. Dersom du ønsker å lese mer kan du enten lese hele testen eller hoppe til de forskjellige delene ved å klikke på overskriftene. Du kan også se galleribilder vi har tatt med kameraet ved å klikke her.

Fysisk

Grepet som Canons rimeligere modeller har fått mye kritikk for kjenner vi igjen også på 450D, men ikke uten noen heldige endringer, takk og lov. Canon har nå tatt noen enkle grep - unnskyld morsomheten - som har gjort grepet på EOS 450D langt mer behagelig å holde enn forgjengerne, selv om det ikke akkurat er snakk om noen radikal redesign. Ergonomien er imidlertid forbedret, man har fått større anti-skli-overflater i grepet, og kamerahuset er blitt bedre sammensatt og utformet siden sist. Det er fremdeles langt til Canon EOS 40D og dets ergonomi og byggekvalitet - litt for langt synes vi - men forbedringene i 450D passer kameraet, og vi er glade for det vi har fått.

Unntaket er en batteriluke som er langt under par, og den totale mangelen på værtetning. At Canon nekter plent å gi alle sine kameraer som er priset under 35000,- skikkelig beskyttelse mot støv og fukt er flaut og ikke så rent lite speuklativt, med tanke på at Pentax tilbyr slikt i alle sine modeller. Skjerpings, Canon!

I bruk

Canon EOS 450D har fått en riktig fin funksjonsliste, og det er nok her forbedringene fra forgjengeren et halvt steg nærmere nybegynnernisjen merkes best. Spotmåling er endelig på plass etter lenge å ha hatt omtrent samme status som værtetning nå later til å ha, og 450D har også fått en rekke andre nye funksjoner, deriblant en LiveView som til tross for at den er en smule treg, fungerer helt greit.

Hastighetsmessig er kameraet midt på treet, men noe annet er heller ikke å forvente. Er man ute etter høyt tempo kjøper man ganske enkelt ikke et kamera i denne prisklassen. Dette ser man på sett og vis igjen på brukervennligheten, som helt tydelig er noe mer påkostet enn resten av kameraet. Også her er det en del forbedringer fra 400D, og den største av disse er nok den egendefinerbare menyen vi kjenner igjen fra storebror 40D. Også de øvrige menyene er oversiktelige og logisk lagt opp, og selv for relativt ferske speilrefleksbrukere er det neppe noe større problem å navigere seg rundt i disse menyene.

Bildekvalitet

Canon EOS 450D leverer god, men ikke spektakulær, bildekvalitet. Detaljgjengivelsen er god, men JPG-bilder rett fra kameraet krever litt etterbehandling for å bli optimale, eventuelt bør man fininnstille dette på menyen for bildestiler. Man bør også være oppmerksom på at 450D later til å undereksponere noe, sannsynligvis for lettere å bevare detaljene i høylysene.

Mens de fleste kameraer leverer merkbart dårligere dildekvalitet desto mer man øker ISO-verdien, holder 450D seg langt mer stabil. På lavere ISO-verdier forbigås det av mange konkurrenter, men få andre kameraer leverer så jevn kvalitet over hele ISO-fjøla som 450D. Litt bildestøy er det selvsagt, men den er godt under kontroll, og dette påvirker også andre resultater hva bildekvaliteten angår. I et dyrere kamera hadde dette vært et potensielt problem, men i et kamera i 450Ds nisje er det meget mulig en fordel at kameraet leverer langt mer forutsigbar bildekvalitet enn mange av sine konkurrenter som på ISO 100 gir bedre bildekvalitet enn 450D, men som også har dårligere bildekvalitet på høyere ISO.

Oppsummering og konklusjon

		Forbedret ergonomi og byggekvalitet...		...men fremdeles ganske ukomfortabelt grep
		Nytt og kraftigere batteri		Litt treg LiveView
		Større søker enn før, med ISO-visning		Mangler beskyttelse mot støv og fukt
		Mange nyttige funksjoner. Spotmåling!		Fargegjengivelse midt på treet
		Dedikert ISO-knapp		Svakt dynamisk omfang på lav ISO
		God detaljgjengivelse
		Moderat bildestøy
		Gode og brukervennlige menyer

Joda, Canon EOS 450D duger det, og det er akkurat forbedret nok til å være der det skal være - en halv nisje over 400D - men fremdeles med klart rom opp til neste Canon-trinn på stigen, som er 40D. Og kanskje det er der problemet ligger, for selv om 450D så absolutt er et godt kamera som gir kjøperen akkurat det han forventer, så er det liksom ingen overraskelser i dette kameraet, og det er langt fra spektakulært. Det som mangler er det lille ekstra - 450D er uten den ekstra snerten som vi finner i enkelte andre kameraer, og som vi lar oss begeistre av. Kanskje Canon her har valgt å hvile på sine laurbær en smule, og satse på at navnet vil være nok? Men misforstå oss rett - 450D er bra nok til at Akams redaksjon valgte å kjøpe inn et eksemplar, og det er dette eksemplaret som er testet. 450D er absolutt et godt kamera - men spesielt spennende er det ikke, verken på godt eller vondt.

Sammenlign spesifikasjoner for Canon EOS 350D, 400D, 1000D og 450D side ved side her.

Klikk her for å lese hele testen.

Klikk her for å hoppe rett til konklusjonen.

Bildegalleri

Side 2: Fysisk

Fysisk

Det er ingen tvil om hvilket kamera 450D slekter på. Selv om det ytre er endret en del, er det ingen andre Canon-kameraer som ligner mer enn forgjengeren, 400D. Vel, med unntak av EOS 1000D da, som ble sluppet noen dager etter at dette ble skrevet.

I forhold til 400D er vekten på 450D redusert med 40 gram. Nok til at man kjenner det om man kjenner etter, men ellers ikke.

Kamerahus

Vurdering:

Den tresifrede D-serien til Canon var inntil nylig den rimeligste de hadde på speilrefleksfronten, men 450D er likevel ikke spesielt billig, og ligger i skrivende stund på litt under 5100,- for kamerahuset. For det får man en byggekvalitet som er god og tilsynelatende solid, men likevel med en del plastfølelse. Likevel, også byggekvalitet forbedres over tid, og progresjonen fra 350D via 400D til 450D er klart merkbar, og vi ville uten å nøle ha stolt mer på slagfastheten av en 450D enn de to andre - dog er ikke forskjellene store nok til at vi tør å begi oss inn på dropptester av kameraene. Kjøper du en 450D bør du behandle det pent, som med alt kamerautstyr.

Designet er også betydelig endret fra 400D - faktisk langt mer enn for overgangen mellom 350D og 400D. 450D har fått en langt mer strømlinjeformet stil, med færre skjøter og føyninger. Kamerahuset ser rett og slett ut til å være bygget av større men færre enkeltdeler enn de to forgjengerne. (Se illustrasjonen ovenfor for detaljer). I tillegg er en del støvsamlende "hyller" og kriker og kroker nå forsvunnet, og blant annet blitsen ser nå ut som en del av kamerahuset heller enn noe som ligger løst oppå det. Resultatet er at 450D står igjen med en langt renere "look" enn tidligere.

Grepet på 350D og 400D har fått mye velfortjent kritikk, og Canon har nok mistet mange nye kunder på dette, spesielt med tanke på at nær sagt alle konkurrentene har bedre grep på sine budsjettmodeller, kanskje med unntak av Olympus E-4x0-serien (og bare kanskje). Det har nok Canon innsett, og de har gjort en innsats for å forbedre grepet på 450D, noe de delvis har klart. Desverre ser det ut til at de samtidig har forsøkt å spare penger, så selv om endringene helt klart er et steg i riktig retning, så er det ikke nok. Grepet er med andre ord fremdeles ganske dårlig, selv om det nå er langt fra så katastrofalt som det på 350D og 400D. Så hva består endringene i? Vel, først og fremst har Canon skiftet gummikledningen på utsiden av kamerahuset. 350D hadde ikke slikt - bare et litt matt område på plasten - og 400D var det første i serien som fikk noe som kunne minne om anti-skli-belegg på kamerahuset, i form av en liten gummiflekk på baksiden ved tommelgrepet. Denne flekken har nå Canon nesten doblet i størrelse, samt skiftet til en type belegg som er langt mere ru og grepsvennlig enn tidligere. Det samme materialet finner vi nå på forsiden av grepet, der de to andre kun hadde noe som mest av alt minnet om litt matt maling. I tillegg til dette har Canon ved hjelp av en liten kant som stikker ut på baksiden av 450D gjort grepet lengre og dermed litt mindre krampefremkallende for de fleste av oss. Avstanden mellom grepet og objektivfatningen er også en millimeter eller to større enn før, slik at man lettere får plass til kleptomanpølsene sine. Bra, men grepet er fremdeles like smalt som før, om ikke enda smalere, og vi er fremdeles ikke fornøyd med grepet på Canons budsjettserie(r).

I og med at Canon med 450D har skiftet til SD-kort i denne serien er minnekortluken mindre enn før, og derfor litt mindre troende til å få juling. Samtidig er den vanskeligere å konstruere på en solid måte, men dette har Canon løst helt greit synes vi. Langt verre er det da med batteriluken, som på grunn av det nye og mindre batteriet er blitt gjort tilsvarende mye mindre. Helt greit, akkurat det har vi ikke noe problemer med, men hvorfor måtte Canon ta etter Nikon på dette punktet, og ikke omvendt? Batteriluken på 450D er nemlig så pinglete at vi har vanskeligheter med å tro det! Både hengslene og resten av lokket er av plast, og sitter så løst i klipsene i kameraet at vi er forsiktig med å hoste i nærheten av kameraet. Batterilokket kan vippes av med en enkelt lillefinger, uten bruk av noe særlig kraft. Det siste er under omstendighetene kanskje ikke så dumt, siden det for alt vi vet er eneste grunn til at plasthengslene fremdeles er hele. Pokker heller, Canon, hva tenkte dere på? Heldigvis er den vanlige batterikroken på plass, så man slipper i alle fall at batteriet detter ut i tide og utide, om man skulle være så uheldig å vådevifte med lillefingeren i nærheten av batteriluken.

Batteri

Vurdering:

Den skuffende batteriluken til tross, så er batteriet for det aller meste en gledelig historie. Canon har som kjent skiftet til en litt flatere og tynnere batteritype, så for dem som allerede har ustyr som benytter det gamle NB-2LH-batteriet vi kjenner fra 400D, G9, og så videre, er det selvsagt synd, men at batterikapasiteten i det nye LP-E5-batteriet er økt til hele 1080m mAh mot tidligere 720 mAh er selvsagt positivt. I tillegg er konktaktpunktene i det nye batteriet helt klart mer beskyttet for fukt og skitt enn de var på det eldre batteriet.

At batteriets kapasitet er kraftig forbedret ser vi igjen på kameraets CIPA-tall. Der 400D måtte gi seg etter ca 360 bilder per lading, klarer 450D hele 500 bilder på en lading. Langt fra verdensrekord, men et skritt i riktig retning.

Alt i alt er batteriløsningen på 450D helt ok, men ikke verken spesielt bra eller spesielt dårlig. Vel, med unntak av batterilokket da.

Skjerm og søker

Vurdering:

350D og 400D hadde like stor søker, men 450D har fått en søker som er litt (men likefullt merkbart) større. Gledelig er det også at man nå får se ISO-verdien i søkeren, og selv om stadig flere kameraer får dette, er ikke denne ganske essensielle informasjonen noe vi er bortskjemt med å se i søkeren på så veldig mange modeller ennå.

Diagrammet nedenfor sammenligner søkerstørrelsen på en del kameraer. Et fullformatkamera med 100% søkerdekning og 1x forstørrelsesgrad er på denne skalaen definert som 100%, og resten av kameraene fordeler seg deretter. EOS 450D har en søkerdekning på 95% og en forstørrelsesgrad på 0,87x. Når kameraet da som kjent har en cropfaktor på 1,6x, blir regnestykket (95% x 0,87) / 1,6 = 51,66%. Sammenlignet med 400D er det forstørrelsesgraden som er bedre på 450D, hvor 400D har 0,80. EOS 1000D som nylig ble sluppet har har 0,81, altså marginalt bedre. Alle andre tall er like.

Skjermen på EOS 450D er 3 tommer (7,6 cm) og har 230 000 bildepunkter, noe som er temmelig ordinært med hensyn til oppløsningen, og litt over gjennomsnittet hva selve størrelsen angår. Man kan stille lysstyrken på skjermen, men det er også praktisk talt alt man har av innstillingsmuligheter på den, med unntak av hvor lenge bilder vises på den etc. Man kan ikke stille fargebalansen på kameraskjermen, som man kan på f.eks. Pentax K200D. Innsynsvinkelen er helt grei, og man vil i de fleste tilfeller få et brukbart bilde fra de fleste vinkler, uten den helt store forvrengningen av bildets farger og kontrast.

Side 3: I bruk

I bruk

Canon EOS 450D er blitt et kamera som etter vår mening er langt mer behagelig i daglig bruk enn de tidligere tresifrede modellene fra Canon, uten at det er i nærheten av å ta igjen 40D. Spriket mellom tresifret og tosifret modellnummer har lenge vært litt i største laget for Canon, men med 450D har Canon kortet inn på denne kløften, for å gjøre plass til EOS 1000D under 450D, noe vi er enige med Canon i at er en sunn strategi.

Funksjoner

Vurdering:

Ikke bare er oppløsningen økt fra 10 til 12 megapiksler og fargedybden i RAW-filene er i likhet med 40D nå 14-bit, der 400D hadde 12-bit råfiler, men i forhold til 400D har 450D også fått en god del forbedringer på funksjonsfronten.

Den kanskje viktigste forbedringen, og den mest etterlengtede blant oss entusiaster, er spotmåling. Dette er noe Canon lenge har manglet i sine rimelige modeller, og 1000D som nettopp er sluppet har da heller ikke fått dette. Canons konkurrenter har imidlertid hatt denne funksjonen i alle sine modeller i lengre tid, og vi har like lenge undret oss på hvorfor Canon ikke har fulgt dem på dette punktet. Spotmåling er nemlig en svært praktisk funksjon å ha tilgang til, når man ønsker litt mere kontroll over eksponeringen, og alt som øker fotografens kontroll over sitt verktøy ønskes vekommen av oss.

Canon har tidligere benyttet CF-kort i alle sine speilreflekskameraer, men 450D er nå første som bruker SD-kort, i likhet med nylig lanserte 1000D. Dette er ikke noe problem, etter vår mening, med mindre man oppgraderer fra en tidligere modell som bruker CF-kort. Uansett er relativt store minnekort ganske rimelige for tiden, og har man problemer med å finansiere skikkelige minnekort til 450D, samt kanskje en kortleser, vil man nok være bedre tjent med å kjøpe et rimeligere kamera i utgangspunktet.

Nye fotograferingsfunksjoner i 450D er ting som bracketing i +/- 3EV-trinn, samme høylys-prioritering som vi fant i 40D, og en artig mulighet til å ta flere bilder etterhverandre når man benytter selvutløseren, noe som kan være svært praktisk for eksempel når man skal ta gruppebilder en selv skal være med på. Går det skeis med første bilde, kan man kanskje være heldig og få til de andre, uten å være nødt til å løpe tilbake til kameraet og begynne på nytt.

Den store nyheten på funksjonssiden er derimot LiveView, som kommer på de fleste nye kameraer for tiden. Denne funksjonen på 450D ligner den vi fant på 40D, og er desverre ikke på langt nær så rask og greit i bruk som Sonys løsning på A300 og A350, men er likefullt helt grei i bruk. Man kan velge mellom to måter å fokusere på, enten å benytte bildebrikken og kontrastbasert autofokus, som er treg men forholdsvis nøyaktig, eller vippe ned speilet og fokusere på vanlig måte med kameraets AF-brikke, som er en raskere men mer plundrete måte å gjøre det på. I begge tilfeller vil kameraet ikke fokusere når man trykker ned utløserknappen og for å fokusere må man trykke *-knappen like ved tommelgrepet. Ved siden av den finner vi en annen knapp som lar oss zoome inn på LiveView-bildet enten 5x eller 10x. Praktisk måte å sjekke fokus på, og det fungerer med begge fokusmetoder.

450D har også fått noen nye funksjoner som brukes etter at bildet er tatt, som for eksempel muligheten til å vise 4 eller 9 bilder på skjermen samtidig, for å gi lettere oversikt over bildene som er lagret på minnekortet. Det har også fått en del nye egendefinerte funksjoner som vi kjenner igjen fra storebror 40D.

Hva angår funksjoner har man det meste på 450D. Vi sa mye det samme om forgjengerne, men siden dengang har kravene økt, og Canons xx0D-serie har holdt følge, og vel så det. Faktisk har det som engang var nybegynnerserien sakte men sikkert klatret oppover stigen slik at det nå har blitt rom til EOS 1000D der xx0D-serien engang var. Dette ser vi selvsagt igjen på flere siden av 450D, og funksjonslisten er en av disse. EOS 450D er blitt et kamera for den gryende entusiasten, og navnet til tross er det strengt tatt ikke i samme nisje som sine forgjengere.

Autofokus

Vurdering:

Canon EOS 450D har fått en kryssformet autofokussensor i midten, som fungerer ved f2.8 og større blendere. Kryssformede AF-sensorer er mer presise enn andre, men når man må ha forholdsvis dyr optikk (med unntak av noen rimelige objektiver med fast brennvidde) for å utnytte det, er vi litt usikre på den praktiske verdien av dette. 40D har hele 9 slike AF-sensorer, men som fungerer ved blender 5.6 og større. Med andre ord vil 40D, et langt dyrere og bedre kamera, kunne utnytte billigere og dårligere optikk, mens 450D krever dyrere optikk for å få tilnærmet samme autofokusytelse.

Dette til tross, autofokusen er også forbedret i forhold til 400D, og den er også bedre enn på 1000D, som har 7 fokuspunkter mot 450Ds 9. Den er ikke verdens raskeste, men er forholdsvis presis, og passer kameraets segment ganske godt. Som nevnt er fokuseringen i LiveView også brukbar, om enn langt fra like god som den beste løsningen på markedet.

På denne videoen kan du sammenligne fokushastighet med 50mm f1.4 objektiv på en del forskjellige kameraer. Canon EOS 450D er her desidert tregest, men er også det eneste som ikke har AF-motor i kamerahuset, så i det tilfellet vil autofokushastigheten være helt avhengig av objektivet.

Hurtighet

Vurdering:

I enkeltskuddmodus og nervøse rykninger i pekefingeren klarer vi å få 450D opp i 24 bilder på 10 sekunder, i høyeste JPG-kvalitet. Det er slettes ikke verst, og et lite hakk bedre enn konkurrentene Sony A350 og Nikon D60. Canon EOS40D ligger imidlertid naturlig nok langt foran.

Vi ser mye det samme på seriemodus, og også her er resulatet fra 450D, på hele 31 bilder på 10m sekunder, svært bra for sin klasse. Hastigheten er også ganske jevn, og foruten de første par sekundene er den uansett opptaksmodus omtrent 2,5 bilder i sekundet.

Blitsen ser ikke ut til å ha fått samme oppgraderingen som resten av kameraet, i forhold til 400D, og ligger på akkurat samme hastighet, nemlig 15 bilder på 10 sekunder. Hastigheten her var naturlig nok best de første tre-fire sekundene, hvorpå tempoet sank til litt over ett bilde i sekundet. Etter ca 20 sekunder slapp blitsen fullstendig opp for damp og klarte deretter bare ca ett bilde hvert tiende sekund. Behovet ditt skal imidlertidig være ekstremt om du trenger å ta mer enn 30 blider med blits på 20 sekunder. Da bør du i så tilfelle vurdere å kjøpe en ekstra blits.

På RAW gikk hastigheten naturlig nok kraftig ned, da mengden data som skal prosesseres og lagres er enormt mye større. Atter en gang klarte 450D brasene en del bedre enn sin eldre lillebror 400D, men det er praktisk talt dødt løp mellom 450D og konkurrentene fra Nikon og Sony. Som før er det et lite stykke ned til Pentax K200D og et langt stykke opp til Canon EOS 40D.

Variasjonene mellom enkeltbildemodus og serieopptak er små når man skyter RAW.

Også overføringshastigheten er markant forbedret, både i forhold til 400D og 40D, selv om det er langt igjen til Sony A350. Overføringshastighet har tradisjonelt vært Sonys styrke, og de feier fremdeles alle konkurranse av banen på dette området, inkludet Canon EOS 450D. Likevel, tett oppunder 6 MB i sekundet er hederlig det, så det er ingen katastrofe om man skulle være uheldig og glemme minnekortleseren hjemme en dag.

Hastighetsmessig er 450D passelig over "helt greit". Det er langt fra spektakulært på noe område, men det yter akkurat like bra som man skulle kunne forvente av et kamera i denne klassen - og det er nok akkurat hva Canon forsøkte å få til.

Betjening og brukervennlighet

Vurdering:

Brukervennligheten på 450D er bra, og selv om det ikke lenger dreier seg om et kamera i nybegynnernisjen, vurderer vi både betjening og brukervennlighet som bedre enn Canon EOS 400D. For eksempel har kameraet fått en egendefinerbar meny, som vi kjenner igjen fra 40D, som gjør at man lett kan få tilgang de funksjonene man bruker oftest.

Hva betjeningen angår er den store skjermen faktisk et lite minus. På grunn av den plasskrevende skjermen som av naturlige årsaker har fått førstepri på baksiden av kameraet, er en del knapper flyttet til andre og litt mer upraktiske steder. Likevel, aberet er ikke stort, og det veies i godt monn opp av at 450D har fått ting som en egen dedikert ISO-knapp, noe 400D ikke har. Bildestil-knappen fra 40D er også på plass, og vi har ikke så mye negativt å si om betjeningen på kameraet, generelt sett, selv om vi nok savner litt den tvers igjennom gjennomtenkte designen vi har merket oss på kameraer fra Pentax.

Menysystemet på 450D er svært godt, og ganske så intuitivt. Mange av knappene på baksiden har sine egne små funksjoner med dertil hørende menyer, som valg av lysmålemetode, autofokusinnstillinger, ISO-verdier og så videre, mens en godt organisert hovedmeny stiller med resten. Hovedmenyen ligner til forveksling den vi fant på 40D, og i likhet med den er den organisert rundt flere sider med menyer av forskjellig slag. Hvilken meny man er på til enhver tid angis av lettfattelige ikoner, og man ser også de ikonene man ikke er på, slik at man vet hvilken vei man skal trykke seg for å komme dit man vil. Når det aldri er flere alternativer per side enn det som for plass på en enkelt skjerm, er det ikke vanskelig å få og beholde oversikten over hovedmenyen. Kameraet husker også hvor i hovedmenyen du var sist, selv om kameraet har vært avslått og batteriløst i mellomtiden, og sender deg automatisk tilbake dit neste gang du går inn i hovedmenyen.

Det eneste vi i praksis har å utsette på brukervennligheten på 450D, er at det mangler de gode og grafiske fremstillingene og eksemplene vi fant på kameraer som Nikon D60 og Pentax K200D. Det er synd at Canon ikke har turt å være litt mer nytenkende i sin bruk av kameraskjermen til betjeningshensyn, som Nikon har vært med blant annet sin grafiske fremstilling av en blender, men siden 450D strengt tatt ikke er noe nybegynnerkamera er dette ikke noe mer enn et lite hjertesukk for oss. For de fleste middels oppegående kamerabrukere er 450D mer enn brukervennlig nok, og på grunn av dets store grad av fleksibilitet, hovedsaklig takket være den egendefinerte menyen og mange innstillingsmuligheter, er vi svært godt fornøyd med betjeningen på dette kameraet.

Side 4: Detaljgjengivelse

Detaljgjengivelse

Bildekvalitet

Vurdering:

Detaljgjengivelsen på hovedkortbildene våre er bra, og merkbart bedre enn enkelte av konkurrentene, selv om vi også på 450D ser antydning til for liten oppskarping på JPG-filer rett fra kameraet. Ikke like mye som vi så på 40D, naturlig nok, siden 450D nok er et kamera som er i langt større grad tiltenkt brukere som ikke etterbehandler like mye som 40D-brukere, men vi legger likevel merke til at JPG-filene på 450D nok ville hatt godt av en liten justering av oppskarpingen.

Vi ser også antydning til undereksponering av JPG-filer fra 450D. Ikke all verden, men sannsynligvis er dette lagt inn fra produsentens side for å unngå at man skal oppleve for ofte å blåse ut høylysene, det vil si at bildenes lyseste felter blir så overeksponert at de går i hvitt og det blir fullstendig um ulig å hente frem detaljer i dem samme hva man gjør med filene i etterkant.

Ikke uventet er råfilene av merkbart bedre kvalitet enn JPG-filene rett fra kameraet, og da 450D har fått 14-bits råfiler har man med dette kameraet mer informasjon å arbeide med enn fra 400D og 1000D dersom man foretrekker å etterbehandle på grunnlag av råfiler.

Bildekvaliteten på lave ISO-verdier, basert på hovedkortbildene våre, synes bra men når ikke helt opp til 40D og Pentax K200D. Vi vurderer den imidlertid som bedre enn 400D og Nikon D60. Sony A350 har bedre detaljgjengivelse, takket være sin høyere oppløsning, men fergene virker mer korrekte på 450D. Hva man foretrekker er selvsagt smak og behag, og dette er noe man bør se på når man skal velge kamera og valget står mellom disse to. Vi vil likevel anbefale å la mer subjektive faktorer som ergonomi og magefølelse telle minst like mye, for gode bilder får man uansett hvilket av sammsnligningskameraene våre man velder - i alle fall om man fotografere hovedkort med lav ISO.

Nikon D60, JPG	Canon EOS 450D, JPG	Sony A350, JPG

Nikon D60, RAW	Canon EOS 450D, RAW	Sony A350, RAW

Pentax K200D, JPG	Canon EOS 40D, JPG	Canon EOS 400D, JPG

Pentax K200D, RAW	Canon EOS 40D, RAW	Canon EOS 400D, RAW

Skarphet

Skarphet kan man i realiteten dele opp i to ulike karakteristika som er nært beslektet: Detaljgjengivelse og kantgjengivelse. For å måle førstnevnte bruker vi MTF50(corr), der tallet angir antall linjer per bildehøyde, angitt som LW/PH, for at det skal være sammenlignbart på tvers av bildestørrelser. Metoden gir en liten fordel til kameraer med 4:3-format over de med 3:2-format: Hvis alle andre faktorer er like vil en 4:3 sensor på 5,33 megapiksler få samme resultat som en 3:2-sensor med 6 megapiksler.

MTF-tallet angir dermed også hvor stort det er mulig å skrive ut et bilde med en viss kvalitet på detaljene. I utskriften er 80 linjer per tomme definert som bra men litt soft ved nøye undersøkelse, 110 linjer per tomme er svært bra, og 150 er sylskarpt på grensen av de fleste fotoskriveres evne til å gjengi detaljer. For våre tester har vi valgt å holde oss til 120 linjer per tomme, en kvalitet som er bedre enn de fleste evner å skille fra noe bedre, og heller snakke om største mulige utskrift i den kvaliteten.

Kvalitetsskalaen for speilreflekskameraer blir altså slik:

Diagrammet nedenfor viser målte MTF50, og vi har her plukket ut det beste resultatet vi har fått med hvert kamera, samtidig som vi har brukt noe av det skarpeste av optikk som er å oppdrive for de forskjellige kameraene. Dette er for å unngå til størst mulig grad at optikken blir en flaskehals. Vårt analyseverktøy tester systemets oppløsning heller enn kameraet eller optikken alene, men ved å bruke skarp otikk og velge det beste resultatet vil optikkens rolle minimaliseres så mye som mulig.

Analyseverktøyet vårt måler også hva som er ideell oppskarping av de filene vi har målt fra, og kompenserer vi for dette, får vi følgende resultater. Det vil altså si at dette er tallene dersom vi hadde fått til en 100% optimal oppskarping av hvert bilde.

Uten at vi regner med ideell oppskarping i etterkant ser vi at Sony A350 ikke overraskende med sine drøye 14 megapiksler drar i fra på målt detaljgjengivelse. 450Ds resultat på 2212 er dog meget bra.

Ser vi på hva som er mulig å trekke ut fra filene om man oppskarper dem perfekt i etterkant, drar imidlertid 450D i fra, men forskjellene her er minimale, og resultatene er jevnt over svært gode. For ikke lenge siden måtte man mangedoble prisen for å få et kamera med denne detaljgjengivelsen, og man kan uten vanskeligheter få forstørrelser i filmplakatformat fra 450D med god bildekvalitet.

På grafen nedenfor ser vi på dette litt mer detaljert, i form av en kurve som representerer kameraets evne til å gjengi detaljer og kanter. Vi ser en reell kurve som heltrukken svart strek, og ideell kurve som stiplet strek. Denne kurven er målt fra en fil som er konvertert fra en RAW-fil, med et minimum av etterbehandling.

For sammenligningens skyld kan vi si at en ideell MTF50-kurve skal være høy så nært opptil Nyquist-frekvensen (merket ved 0,5, nederst) for så å falle brattest mulig og være så lav som mulig ved Nyquist-frekvensen og videre mot høyre. Det vil si at et kameras teoretiske maksimale detaljgjengivelsesevne inntreffer ved Nyquist-frekvensen. Canon EOS 450D har en teoretisk maksimal detaljgjengivelsesevne på omtrent 2850 LW/PH. For sammenligningens skyld kan vi nevne at dette er det samme som på f.eks Pentax K20D, trass sistnevntes høyere megapikselantall. Reell score for Pentax K20D er 2347 for MTF50 og 2734 når vi korrigerer for underoppskarping.

For de spesielt interesserte er det mer å lese om dette her.

Nedenfor kan du se utsnitt (100%) av linjediagrammet på vår testplansje, fotografert med ulike kameraer. Før musen over for å forstørre bildet til 200%.

Sony A350	Canon EOS 450D	Nikon D60

Olympus E-410	Canon EOS 40D	Canon EOS 400D

Resultatet fra Canon EOS 450D er her svært imponerende. 450D holder her på oppløsningen helt ned mot 30-tallet, noe ikke så mange kameraer har gjort før - og i alle fall ikke i dette prissegmentet. Det er antydning til utglidning og forstyrrelser før den tid, men alt i alt beholder 450D fatningen imponerende bra etter hvert som linjetettheten øker.

Bildestøy

I senere tid har bildestøy, først og fremst i speilreflekskameraer men også i kompaktkameraer, gjennomgått et slags paradigmeskifte. Samtidig som dagens kameraer i mange tilfeller gir høyere resultater på støymålinger enn eldre kameraer - en utvikling som ikke er uventet på grunn av den stadige økningen i megapiksler - så har støyen i de fleste tilfeller også blitt mindre visuelt tydelig og plagsom. Mengden og graden av bildestøy ser altså ut til å ha gått opp, men det har også hva vi kan kalle kvaliteten på den gjort. Dette ser ut til å være en trend som i store trekk går på tvers av produsenter, og vi kan derfor bare konkludere med at det i det siste året eller så er gjort store fremskritt hva angår algoritmer for støybehandling.

Resultatet av dette er at vi får brukbare bilder på ISO-hastigheter som vi bare kunne drømme om for få år siden. Nikon D3 med sin 25600 ISO (dog ukalibrert) er selvsagt kroneksempelet her, men også andre kameraer leverer nå brukbar bildekvalitet ved 1600 ISO.

På ISO 1600, som også er det høyeste 450D tilbyr, er støyen meget godt merkbar, men ikke direkte katastrofal. Vi vil ikke anbefale å bruke 1600 ISO med mindre opptakssituasjonen gjør det absolutt nødvendig, men sammenlignet med kameraer som 400D, Sony A350 og Nikon D60 ser vi godt at 450D klarer seg bedre enn konkurrentene. Det er imidlertid et stykke opp til Pentax K200D og Canon EOS 40D. Dersom man etterbehandler filene og reduserer bildestørrelsen noe i ettertid skal det være utmerket godt mulig å få gode bilder med 450D også når man har benyttet 1600 ISO.

1600 ISO:

Nikon D60	Canon EOS 450D	Sony A350

Pentax K200D	Canon EOS 40D	Canon EOS 400D

Som kurvene nedenfor viser er støyen på 450D bare marginalt kraftigere enn på 400D, en gledelig overraskelse tatt i betraktning at den også er langt mindre skjemmende enn på forgjengeren. Kurvene ligger tett og ser jevne og fine ut, noe som tyder på at støyfjerningen aldri bikker over og blir overaggressiv, som vi ser antydning til ved 1600 ISO på Sonys A350.

Både kurvene over og bildene våre av hovedkortet tyder på at Canon nok kunne gitt 450D muligheten til å ta bilder på 3200 ISO om de hadde villet, og vi antar at det hovedsaklig ligger markedsføringshensyn bak dette heller enn noe stort ønske om å bevare bildekvaliteten ved å begrense muligheten til høy ISO. Vi ser ikke for oss at bildekvaliteten på 3200 ISO ville blitt noe spesielt dårligere på 450D enn på 40D, oppløsningsforskjellen til tross, og ønsket om å bruke dette som et nisjeskille mellom de to kameraene har nok vært større hos Canon, skulle vi tro.

Mangelen på 3200 ISO i 450D ser vi imidlertid ikke som noe problem - snarere tvert imot. Vi ser stadig vekk at kameraprodusenter inkluderer høyere ISO enn et kamera strengt tatt har godt av å ha, og selv om motivasjonen sannsynligvis er en annen i dette tilfellet, er vi positive til å la 1600 ISO være maks på Canon EOS 450D.

Som rådhusbildene over viser er bildestøyen i det hele tatt svært godt under kontroll. Litt detaljer mister man ved høye ISO-verdier, men kritisk blir det aldri. Det mest skjemmende ved støybildet er støyen på de jevne flatene - ikke at detaljene blir grøtete og forsvinner, selv om man til en viss grad ser det også.

Side 5: Farger og dynamikk

Hvitbalanse

Så godt som alle kameraer vi tester har feil på hvitbalansen i større eller mindre grad. Dette tester vi ved å ta bilde av vår testplansje med fargetemperaturen innstilt på det samme som vi vet dagslyslampene våre holder og deretter måle differansen. Autohvitbalansen tester vi ved å gjøre det så vanskelig som mulig for kameraet å måle riktig hvitbalanse, ved at vi belyser testplansjen med dagslyslamper, halogenlamper og lysrør. Resultatet er et salig virrvarr av lys som så godt som ingen kameraer klarer å vise korrekt, men som gir et godt grunnlag for å teste automatikken. Vi må derfor gjøre oppmerksom på at det i det virkelige liv er svært sjelden, om noensinne, at et kamera noensinne vil møte på så vanskelige lysforhold som vi gir det på testrommet. Man må også ha i tankene at hvitbalanse er av begrenset viktighet når man har et kamera som støtter RAW, slik at man kan justere hvitbalanse i ettertid.

Hvitbalansefeilen i 450D er ikke spesielt avskrekkende, og er i følge våre målinger helt ordinær. Dette er med andre ord ikke noe å henge seg opp i om man vurderer å kjøpe dette kameraet.

Fargegjengivelse

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til ulike kameraer. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

Det effektive fargerommet til 450D er merkbart mindre enn det vi finner hos storebroren 40D, 14-bits råfiler til tross. I praksis behøver ikke dette bety så mye, da marginene er små på dette området.

Fargegjengivelsen er godkjent, men ikke like bra som på mange andre kameraer, og de fleste farger trekker for mye mot gulgrønt. Dette gjelder ikke blåfargene, som er svært nøyaktig gjengitt. Gråtonene trekker i likhet med andre farger for mye mot gulgrønt, men er mer nøyaktig gjengitt enn mange andre farger. Likevel når ikke gjengivelsen av disse opp til nivået vi så på 40D og Nikon D60, som hadde svært nøyaktig gjengivelse av gråtoner. Hudtonene har også for mye gult i seg, men er heldigvis blant de fargene som gjengis mer nøyaktig enn på mange andre kameraer.

Få nå ikke inntrykket av at fargegjengivelsen på 450D er dårlig. Det er den ikke, selv om den ikke helt når opp til 40Ds standard. Det 450D imidlertid gjør svært bra, er konsekvent gjengivelse av fargene. Her er det kun små variasjoner mellom ISO-verdiene, og selv på 1600 ISO gjengis fargene nesten likt som på 100 ISO. Dette er en sjeldenhet, og svært bra!

Dynamisk omfang

Dynamisk omfang vil si hvor mange forskjellige lysintensitetsnivåer kameraet er i stand til å fange opp og gjengi, fra det mørkeste som ikke er helt svart og det lyseste som ikke er helt hvitt. Dette måles ved hjelp av en meget nøyaktig plansje med 41 trinn på 1/3 EV hver, som er bakbelyst med et lys på 8000 Kelvin og blir avfotografert og analysert.

Dynamisk omfang er en svært viktig faktor i et kameras bildekvalitet, fordi den bestemmer hvor naturlig overgangen mellom mørkt og lyst vil bli på bildet. Når vi måler dynamisk omfang vil bildestøy påvirke resultatet i de mørke områdene, og for å unngå dette måler vi med to ulike toleransegrenser for støy, slik at vi får et mest mulig korrekt resultat. På plansjen nedenfor vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn). Hva som er brukbart dynamisk omfang er dermed i stor grad definert av hva vi selv er villige til å godta, samt kameraets støykarakteristika.

Når støytoleransen er høy ser 450D ikke ut til å ha sitt maksimale dynamiske omfang på 100 ISO, noe som tyder på at brikkens egentlige lysførlsomhet er en høyere ISO-verdi enn som så. Forskjellen er imidlertid liten, og er neppe merkbar i praktisk bruk. Kameraets dynamiske omfang på lave ISO-verdier er ikke imponerende, men det holder seg godt etter hvert som lyssensitiviteten økes, og fra 400 ISO og oppover er det midt i feltet. På 1600 er 450D faktisk ikke så langt unna teten heller, og er langt fremme i forhold til konkurrenter som Nikon D60 og Sony A350. Ikke imponerende dynamisk omfang i seg selv, men med en imponerende jevnhet på tvers av ISO-verdier som minner om den vi så på fargegjengivelsen.

Med lavere støytoleranse endrer bildet seg, men bare delvis. Selv om kurven nå er langt brattere ned mot høyere ISO-verdier er den fremdeles jevnere og flatere enn for mange andre kameraer, og selv om det dynamiske omfanget på lav ISO overraskende nok er direkte dårlig, faktisk hele 2,79 blendertrinn dårligere enn 40D, så er 450D også her midt i feltet fra 400 ISO og oppover. Det tar riktignok aldri igjen storebroren og holder seg på det minste omtrent et blendertrinn lavere, men samtidig er 450D også på det meste rundt et trinn bedre enn Nikon D60 og Sony A350, som begge ligger ca halvannet trinn bedre an enn 450D på ISO 100. Skuffende resultater på ISO 100 til tross, Canon EOS 450D redder seg inn igjen på høyere ISO-verdier og sluttresultatet må bli godkjent, om enn litt kjedelig uspektakulært.

Side 6: Konklusjon

Oppsummering og konklusjon

Kamerahus:

For det meste bedre bygget enn tidligere modeller i samme nisje, men med en skuffende pinglete batteriluke. Fremdeles lite imponerende i grepet, selv om det også her er noe forbedret fra forgjengerne. Mer strømlinjeformet og velbygget enn tidligere, heldigvis.

Batteri:

Nytt og kraftigere batteri fra Canon gir forbedret batterikapasitet, men det er fremdeles et godt stykke opp til EOS 40D.

Skjerm og søker:

Stor og god skjerm, og større søker enn før, sistnevnte nå også med visning av ISO.

Funksjoner:

Endelig har Canon fått spotmåling også på dette nivået! Funksjonslisten er også forbedret siden sist, og dette er nå et kamera for entusiastspirene mer enn ferieknipserne.

Autofokus:

Også autofokusen er forbedret, og selv om den har klare begrensninger fungerer den også etter hensikten i LiveView.

Hurtighet:

Gjennomsnittlig hastighet på de fleste områder. Er opptakshastighet viktig for deg bør du vurdere 40D i stedet.

Betjening/brukervennlighet:

Svært god brukervennlighet og betjening, med dedikert ISO-knapp og egendefinerbar meny. Godt og oversiktelig menysystem i sin helhet. Svært intuitivt kamera i det hele tatt.

Bildekvalitet:

God bildekvalitet for pengene, og lite bildestøy. Bra detaljgjengivelse selv ved høy ISO, men svakt dynamisk omfang på lave ISO-verdier. Svært jevnt på tvers av ISO-verdier med tanke på dynamisk omfang og fargegjengivelse. Leverer jevnt over god bildekvalitet, uten å overraske verken positivt eller negativt.

Konklusjon:

Canon EOS 450D oppleves som svært velplassert i sin nisje. Med lanseringen av 1000D er ikke lenger 450D den laveste modellen i Canons sortiment, og det merkes også på kameraet og dets ambisjoner. Forbedringene fra 400D er ikke alltid store, men de er mange, og samlet gir de et inntrykk av et kamera som passer godt for alt fra nybegynnerknipsere til folk med litt høyere ambisjonsnivå av entusiasttypen.

Canon EOS 450D er på mange måter ikke noe spektakulært kamera. Det er ingen ting ved det som er fantastisk bra, men det er heller ikke noe ved det som er fantastisk dårlig. Det er godt sammensatt og leverer varene på en utmerket måte, men spektakuært er det langt fra å være. Et kamera for utstyrsfetisjisten er det altså ikke, men det er nok heller ikke intensjonen fra Canons side. Med 450D har Canon levert et godt verktøy for dem som ser på bilder og ikke kameraer. Og noen til.

Fortjener så 450D vårt anbefalelsesstempel? Ja, vi synes det, men ikke uten forbehold. Det er et godt kamera, og de fleste kjøpere vil nok bli godt fornøyd med det, men slik prisnivået er i dag er dette ikke nødvendigvis det beste kjøpet på markedet for nybegynneren. Som oppgradering fra 300D eller 350D er det imidlertid et ganske innlysende - og godt - valg.