Hvitbalanse

Så godt som alle kameraer vi tester har feil på hvitbalansen i større eller mindre grad. Dette tester vi ved å ta bilde av vår testplansje med fargetemperaturen innstilt på det samme som vi vet dagslyslampene våre holder og deretter måle differansen. Autohvitbalansen tester vi ved å gjøre det så vanskelig som mulig for kameraet å måle riktig hvitbalanse, ved at vi belyser testplansjen med dagslyslamper, halogenlamper og lysrør. Resultatet er et salig virrvarr av lys som så godt som ingen kameraer klarer å vise korrekt, men som gir et godt grunnlag for å teste automatikken. Vi må derfor gjøre oppmerksom på at det i det virkelige liv er svært sjelden, om noensinne, at et kamera noensinne vil møte på så vanskelige lysforhold som vi gir det på testrommet. Man må også ha i tankene at hvitbalanse er av begrenset viktighet når man har et kamera som støtter RAW, slik at man kan justere hvitbalanse i ettertid.

På grafen nedenfor er autohvitbalanse representert av heltrukken linje, mens den stiplede representerer manuelt innstilt hvitbalanse. Canon EOS 1000D er representert ved rød farge, mens gjennomsnittet av sammenligningskameraene er vist med grønn farge.

Canon EOS 1000D har en hvitbalanse som er helt på det jevne. Det skiller seg litt fra gjennomsnittet, men ikke med mer enn at det strengt tatt ikke er noe å hefte seg ved.

Desverre har kameraet ikke mulighet for å stille hvitbalanse i grader Kelvin, og det nærmeste man har til en dagslysinnstilling er å sette kameraet på nettopp dette, som antar en hvitbalanse på 5200 K. Desverre er hvitbalansen her nord langt mer variabel enn mange andre steder, og denne innstillingen vil i de fleste tilfeller være en tilnærming, i beste tilfelle. Til vanlig vil imidlertid autohvitbalansen fungere mer enn godt nok til de fleste formål, og hvis ikke kan man fotografere i RAW og justere hvitbalansen i ettertid, om nødvendig.

Fargegjengivelse

Nedenfor ser du en simulert representasjon av vårt fargekart fra Gretag Macbeth, med 24 ulike nummererte farger. Som diagrammet viser er farge nr 1 og 2 hudtoner, 13, 14 og 15 er primærfargene, og 19 til 24 er ulike gråtoner. 18% grå er farge nummer 22.

Ved å føre muspilen over kameranavnet ved de ulike ISO-verdiene kan du se hvor bra det kameraet gjengir de ulike nummererte fargene. Kvadratene angir den korrekte fargen, mens sirklene viser hvordan kameraet gjengir akkurat den fargen. Des lengre strek mellom dem, jo større er feilvisningen av fargen. På diagrammet kan du også se hva som utgjør grensene for AdobeRGB-fargerommet.

Selv om spesielt gule og grønne farger gjengis med forholdsvis stor grad av misvisning på 1000D, er vi ganske imponert over kameraets fargegjengivelse. Greit nok at noen farger, inkludert de i utgangspunktet nøytrale gråtonene, trekker litt vel mye mot gulgrønt, men at fargegjengivelsen er nesten identisk på tvers av alle kameraets ISO-verdier er ikke bare imponerende, men også temmelig praktisk. Man slipper i stor grad å ta ISO-verdien på hvert enkelt bilde med i betraktningen når man skal fargekorrigere bildene fra 1000D, noe som gjør det langt mer praktisk og mindre arbeidskrevende å gjøre det. Skåret i gleden er selvsagt de nevnte gule og grønne tonene som vises litt vel mye feil, synes vi, i forhold til sammenligningskameraene. Her er Nikon D60 i en klasse for seg, og Canon EOS 450D ikke så langt bak. Sonys kameraer er mindre konsekvente i sin helhet, men er ikke verre enn 1000D på akkurat disse fargetonene.

Dynamisk omfang

Dynamisk omfang vil si hvor mange forskjellige lysintensitetsnivåer, som kameraet er i stand til å fange opp og gjengi, fra det mørkeste som ikke er helt svart og det lyseste som ikke er helt hvitt. Dette måles ved hjelp av en meget nøyaktig plansje med 41 trinn på 1/3 EV hver, som er bakbelyst med et lys på 8000 grader Kelvin og blir avfotografert og analysert.

Dynamisk omfang er en svært viktig faktor i et kameras bildekvalitet, fordi den bestemmer hvor naturlig overgangen mellom mørkt og lyst vil bli på bildet. Til sammenligning med resultatene nedenfor har det menneskelige øyet et dynamisk omfang på ca 5-6,5 EV hvis "blenderen", dvs iris, forblir uendret. Når vi måler dynamisk omfang vil bildestøy påvirke resultatet i de mørke områdene, og for å unngå dette måler vi med to ulike toleransegrenser for støy, slik at vi får et mest mulig korrekt resultat. På plansjen nedenfor vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn).

Det er på dette området 1000D virkelig skinner. Det har et dynamisk omfang som, nesten uansett kvalitet og ISO, er langt bedre enn sammenligningskameraene i samme prisklasse - og i noen tilfeller også de i en prisklasse eller to høyere. Man må mangedoble prisen på 1000D for å finne et kamera som slår dette resultatet med god margin!