I bruk

Funksjoner
Vurdering:

På funksjonsssiden stiller 1000D i utgangspunktet ikke så sterkt. Lavprissegmentskameraene gjør sjelden det, av naturlige grunner. Vi registerer likevel med skuffelse at Canon har holdt frem med gamle takter og ikke inkludert punktmåling i 1000D. Dette er en funksjon som er enkel og billig å implementere, og markedshensyn er eneste logiske grunn til ikke å gi den også til 1000D. Punktmåling, som også er kjent som spotmåling, er imidlertid så nyttig for fotografer i læringsfasen, at vi helst hadde sett at Canon tok den nisjemessige begrensningen på noe annet fremfor akkurat dette. Hva med å ikke ha LiveView i den rimeligste modellen, for eksempel, som Sony valgte å gjøre?

For joda, Canon EOS 1000D har også fått LiveView, faktisk akkurat den samme som storebror 450D. Nyttig for makrofotografer og pressefolk som fotograferer i store grupper, men for nybegynnere som har 1000D som sitt første speilreflekskamera er denne funksjonen av begrenset betydning. Eneste unntak vi har hørt om, er rullestolbrukere med fotointeresse og som på grunn av begrensede bevegelsesmuligheter har et utvidet behov for LiveView. For andre på nybegynnerstadiet er vi egentlig mer bekymret for at LiveView skal gi dårlige vaner med hensyn til korrekt måte å holde kameraet på, enn vi er glade for at funksjonen finnes på 1000D.

Foruten dette er det lite å merke seg ved 1000D på funksjonsfronten. Det har fått noe Canon kaller Auto lighting optimiser, en funksjon som automatisk letter skyggene en smule, slik at detaljer (og bildestøy) i disse områdene kommer bedre frem, og i tillegg har 1000D også fått muligheten for å kjøre ekstra kraftig støyfjerning på bilder tatt med høy ISO-verdi. Det er omtrent det, utenom My Menu, som lar brukeren definere og konfigurere sin egen meny, noe som i seg selv er en verdifull funksjon.

Funksjonspakken Canon EOS 1000D er utstyrt med er som prisen skulle tilsi ganske spartansk, men med unntak av den manglende spotmålingsmuligheten, er den også godt avrundet og gjennomført. Her er det akkurat nok til at kjøperne i denne nisjen er fornøyde med kjøpet, men også lite nok til at de kommer til å oppgradere kameraet om de skulle bli bitt av fotobasillen. Greit nok det, men vi registrerer likevel et lite savn etter den spandable omtanken som Pentax har vist med enkelte av sine kameramodeller.

Autofokus
Vurdering:

Autofokusen på Canon EOS 1000D har vi ikke så mye å si på. Den er grei nok, selv om den har "bare" 7 fokuspunkter der 400D og 450D begge har 9. Forskjellen er i praksis ikke stor, og som en slags kompensasjon har 1000D fått en midtre fokussensor av kryss-typen som faktisk ikke krever større blender enn f5.6. Dette er svært bra, da brukere av kameraer i denne prisklassen oppgraderer til f2.8-optikk svært mye sjeldnere enn andre, uten samtidig å oppgradere kamerahuset sitt. Til sammenligning har 450D en sentral fokussensor som også er av kryss-type, men som krever f2.8 eller større.

Hva fokushastigheten angår så vil den nesten utelukkende avhenge av objektivet, siden Canon ikke har fokusmotoren i kamerahuset. Nedenfor kan du se videoopptak av et knippe kameraer som fokuserer fra uendelig og til nærgrensen og tilbake til uendelig, tre ganger, med sine respektive kitobjektiver. Canon 350D har her Canons gamle og utskjelte kitobjektiv, mens 1000D har det nye kitobjektivet med IS, som faktisk ikke er så ille.

Hurtighet
Vurdering:

Et kamera i nybegynnerklassen er sjelden designet først og fremst med hastighet for øye, men i det siste har konkurransen tilspisset seg såpass på speilrefleksmarkedet at hastigheten på dagens nybegynnerkameraer er på samme nivå som man tidligere kun fant i langt dyrere kamerahus. 1000D er selvsagt intet unntak, og her skal vi se på hva det kan klare på dette området.

Vi tester som kjent både serieopptak såvel som enkeltbildeopptak med seriøse rykninger i utløserfingeren. Sistnevnte metode er noe usikker fordi opptakstempoet i stor grad vil være avhengig av at man trykker på utløserknappen i riktig rytme, men samtidig vil kameraet da bli tvunget til å fokusere på nytt for hvert trykk. I de fleste kameraer vil ikke opptakshastigheten bli særlig forskjellig fra serieopptakshastigheten, men for noen vil det være til dels store forskjeller å spore.

Forskjellene var imidlertid små på 1000D, og på serieopptak klarte det 29 bilder på 10 sekunder, i JPG av høyeste kvalitet. Tempoet ble opprettholdt i de 30 sekundene vi testet, noe som gir et snitt tett oppunder de 3 bildene per sekund som spesifikasjonene lover. Det er et helt greit tempo det, for et nybegynnerkamera, og her plasserer 1000d seg i det øvre sjiktet. 450D er naturlig nok en smule raskere, men forbedringen fra 400D er ganske tydelig.

Med blits er det ikke prosessering eller filstørrelse som er flaskehalsen, men hvor raskt blitsen lades ut og lades opp igjen. Her klarte Canon EOS 1000D 12 bilder på ti sekunder, med fulladet batteri, noe som utgjør 1,2 bilder per sekund. Den hastigheten ble holdt i omkring 23 sekunder, og deretter trengte blitsen en pustepause av det litt lengre slaget. Hvis du vil gjøre samme test selv, så husk på at hvor mange bilder du får tatt før blitsen gir seg er avhengig av hvor kraftig hvert blitsblink er. Vi tester under identiske forhold hver gang, slik at våre resultater er sammenlignbare fra gang til gang, men om du vil teste dette hjemme hos deg selv, kan du ikke uten videre sammenligne dine resultater med våre.

De fleste brukere vil sjelden eller aldri ha behov for å ta så mange blitsbilder etter hverandre - og om så er tilfelle vil vi sterkt anbefale å anskaffe seg en ekstern blits - men det er likefullt en pekepinn på hva kameraet kan klare. Canon EOS 1000D utmerker seg ikke spesielt på dette området, men legger seg omtrent midt i feltet. Det slår noen konkurrenter, som Pentax K200D og Sony A200, men legger seg litt bak Canons andre kameraer i sammenligningsgruppen. 1000D får her samme resultat som "erkefienden" Nikon D60.

Skrur vi over på RAW blir filene svært mye større, og bufferminnet belastes dermed tilsvarende mye mer enn før. Hastigheten går dermed ned, og vårt testeksemplar av 1000D klarte omtrent halv hastighet, det vil si 1,5 bilder per sekund, i omkring fire sekunder, før tempoet gikk ned til rundt ett bilde i sekundet. 13 bilder på 10 sekunder ble resultatet, et tempo som 1000D klarte å holde i de 30 sekundene vi testet. Det må sies at vi testet med et raskt minnekort her, og selv om bufferen holder til et brukbart tempo i lange tider når man skyter i JPG, vil ikke det samme gjelde for opptak i RAW. Kameraet må da begynne å skrive til kortet etter relativt få bilder er tatt, og siden filene er langt større enn ved JPG hastigheten vil derfor være mye mer avhengig av minnekortets hastighet enn ellers.

13 RAW-bilder på 10 sekunder er et helt Ok resultat i denne klassen, og faktisk litt over gjennomsnittet. Snittet dras en del ned av K200Ds ganske dårlige resultat her, men 1000D klarer seg bra også om man sammenligner direkte med de ulike kameraene. Kun Sony A200 er bedre, og 1000D legger seg et ørlite hakk foran konkurrentene og storebror 450D.

Overføringshastighet er mindre og mindre viktig etter hvert som minnekortene bilr billigere og billigere, og folk anskaffer seg minnekortlesere. Vi vil anbefale alle fotoentusiaster å benytte mer enn ett enkelt minnekort, samt en minnekortleser, siden man da kan bruke ett kort mens man tømmer et annet. Samtidig risikerer man ikke å miste ALT om et minnekort skulle ta kvelden. Likevel, i enkelte situasjoner kan man ha det travelt og ikke ha noe valg, og man må laste bildene over på PCen via kameraet selv. Og også her er 1000D helt på det jevne. Kameraet dukker opp i operativsystemet når man kobler det til, og har man et brukbart og ikke-utgammelt operativsystem på datamaskinen sin skal det heller ikke være nødvendig å installere drivere for å få dette til. Overføringshastigheten målte vi til like under 6 megabytes per sekund, noe som er et helt normalt resultat. Sony har lenge vært kongen på haugen på dette området, og drar kraftig i fra, men 1000D leverer en hastighet som er helt grei.

Betjening/brukervennlighet
Vurdering:

Tidligere Canon-speilreflekser i omtrentlig denne klassen, som 400D og 350D, hadde en utløserknapp som ikke var like skråmontert som denne, og dermed etter vår mening var mindre komfortabel i bruk. Om du er vant til grepet på et av de eldre kameraene, er det imidlertid ikke sikkert du er enig med oss i dette. Det er sannsynligvis en vanesak, men Canon skal ha ros for å tydeligvis ha tenkt på måter å forbedre et temmelig utskjelt grep.

Utløserknappen er ikke den eneste betjeningsmessige forbedringen 1000D har fått. Knappene på baksiden er også større enn før, og plassert i all hovedsak på skjermens høyre side, slik at man kan betjene de fleste av dem med høyre tommel, mens man holder kameraet. Unntaket er Meny-knappen, og Display-knappen, som begge er plassert over skjermen, på venstre side. Disse knappene er imidlertid greie å betjene med venstre tommel.

Som man ser på begge bildene har også modusbryteren på toppen av kamerahuset fått seg en oppgradering. Den er nå høyere enn tidligere, og har større og dypere profilerte riller, for å sikre bedre grep. Gode nyheter for fotografer som ofte et på tur i isødet og skal betjene kamera med forfrosne fingre.

Takket være god merking av knappene på på kameraets bakside burde det ikke være vanskelig å finne ut hvilken knapp man som nybegynner skal bruke for å få den funksjonen man ønsker, selv om 1000D har fått 13 knapper på baksiden, mot 400Ds 15. 1000D har imidlertid fått en ekstra knapp på toppen - en lenge etterlengtet dedikert ISO-knapp. Dette var nytt på 450D og vi er glade for at den er med også på 1000D.

Menysystemet er også ganske kraftig modernisert, og selv om man har holdt på nok til at Canon-eiere med litt eldre kamerahus nok vil nikke gjenkjennende til det, er menyene overhalt nok til at forbedringen er mer enn merkbar. Symbolene som angir undermenyene er penere, tydeligere og større, og menyene er i det hele tatt langt mer behagelige å bruke.

Det er imidlertid selvsagt begrenset hvor mye tid man bruker i menysystemet, når man før har satt kameraet opp slik man liker det, men av og til må man uansett inn og endre på enkelte ting. I slike situasjoner er det direkte plagsomt å måtte klikke seg hele veien inn til en funksjon som kanskje ligger begravet helt bakerst i systemet, men det slipper man nå som 1000D har fått det Canon kaller My Menu. I korthet går dette ut på at man kan selv definere hva som skal ligge på menyen, og selv de mest bortgjemte alternativer vil dermed bli tilgjengelige med kun noen få tastetrykk. Det er svært bra at Canon ikke har begrenset denne nyttige funksjonen til de dyrere kameraene, men vi synes samtidig det er synd at Canon EOS 1000D ikke har fått muligheten til å lagre brukerdefinerte kameraoppsett, som man har på 40D og oppover.

Alt i alt er 1000D et temmlig godt gjennomtenkt og avrundet kamera, som passer nybegynneren eller ferieknipseren. Det er en del funksjoner og finesser som vi savner og godt synes Canon burde ha inkludert, men litt av poenget med det er vel nettopp det at de som savner disse burde satse på et kamera i en høyere prisklasse. Vi er ikke uenige med Canon om det.