Bildekvalitet

Bildekvalitet Canon PowerShot D10
Vurdering:

Bildekvalitet Fujifilm Finepix Z33 WP
Vurdering:

Bildekvalitet Olympus Mju Tough 8000
Vurdering:

Bildekvalitet Panasonic Lumix DMC-FT1
Vurdering:

Foruten de fire vanntette 2009-kameraene, hvis spesifikasjoner vi alt har omtalt under "Overblikk", har vi for sammenlikningens skyld tatt med resultater for to eldre vanntette kameraer, Pentax Optio W60 og Olympus µ 1050 SW. W60 har 10 megapiksler og 28 til 140 mm zoom. 1050 SW har også 10 megapiksler, men 38 til 114 mm zoom.

Oppløsning – sinekart

Vi begynner som vanlig med sinekartet, som er en plansje som blant annet viser en rekke fine og til dels hårfine horisontale og vertikale linjer. Bilder av sinekartet kan fortelle mye om et kameras evne til å skille mellom og gjengi fine detaljer. Det er også avslørende hva kvaliteten på konvertering av rådataene fra sensoren angår. Ingen av kameraene nevnt over tilbyr noen mulighet for arkivering av råfiler, men man kan ha i bakhodet at alle bilder begynner sitt liv som samlinger av rådata fra bildebrikken. I de fleste kompaktkameraer blir imidlertid disse dataene straks konvertert til JPEG-bilder i kameraet, uten at brukeren har noen særlig mulighet til å påvirke det som skjer.

Under er utsnitt fra bilder av sinekartet tatt med de ulike kameraene ved ISO 100:

Canon PowerShot D10, ISO 100	Fujifilm Finepix Z33 WP, ISO 100	Olympus μ Tough 8000, ISO 100
Panasonic Lumix DMC-FT1, ISO 100	Olympus μ 1050 SW, ISO 100	Pentax Optio W60, ISO 100

Her viser Canon-kameraet hva det kan. D10 tar linjene helt ned til tallet 23. Panasonic gjengir dem ned til cirka 22, og havner dermed på andreplass, mens Olympus Tough 8000 gir opp omtrent ved tallet 20.

Fujifilm Z33 WP, derimot, stopper alt ved 18, og blir dermed den åpenbare taperen. Det er uvanlig at et nytt kamera ikke klarer å nå 20-tallet. Selv det gamle 1050 SW fra Olympus, som vi kritiserte sterkt for dårlig bildekvalitet, gjør det bedre enn Z33 WP.

Vi tar med resultatene for ISO 400 også:

Canon PowerShot D10, ISO 400	Fujifilm Finepix Z33 WP, ISO 400	Olympus μ Tough 8000, ISO 400
Panasonic Lumix DMC-FT1, ISO 400	Olympus μ 1050 SW, ISO 400	Pentax Optio W60, ISO 400

Bildene tatt ved ISO 400 viser enda tydeligere forskjellene mellom de beste og de dårligste. Selv om bildet fra Canons D10 nå er blitt mer grumsete på grunn av støy, er det mulig å identifisere linjer eller bruddstykker av linjer ned til 21 eller 22.

Det nest beste resultatet, som kommer fra Panasonic DMC-FT1, er synlig mer grøtete. Legger vi godviljen til, kan vi si at linjegjengivelsen såvidt passerer 20-tallet.

Men selv dette resultatet er betydelig bedre enn de som kommer fra de andre kameraene. I bildet fra Olympus Tough 8000 kan man vanskelig påstå at linjene går noe lenger enn til 16, og det samme gjelder bildet fra Fujifilm Z33 WP. Dette er også grunnen til at utsnittene for de to sistnevnte er tatt høyere opp - vi bestemte oss for å flytte utsnittsområdet noen hakk opp for å få tak i noenlunde intakte linjer.

Gamle 1050 SW gjør det faktisk ørlite bedre enn nye Tough 8000 på detaljgjengivelse - bildet er renere, og linjene passerer 16-tallet. Men, bildet har et uheldig gulstikk.

Bildet fra Pentax W60 inneholder mye støy og mange "feiltrinn" i gjengivelsen av linjene, men vi gir det likevel, under tvil, noen flere poeng enn bildene fra Tough 8000 og Fujifilm Z33 WP.

MTF målt med Imatest

Det noe kryptiske begrepet MTF står for "Modulation Transfer Function". Kort fortalt gir det en mulighet til å måle et systems evne til å gjengi detaljer - på en objektiv måte. Noen sammenlikner MTF med frekvens. De fleste av oss kjenner begrepet frekvens fra lydverdenen, og MTF kan også sies å handle om frekvens (linjepar per måleenhet). I motsetning til i lydverdenen måles altså frekvensen i forhold til avstand, ikke i forhold til tid. De som ønsker å lese mer om dette, vil finne en meget grundig forklaring (på engelsk) ved å klikke her.

Imatest sier seg stort sett enig i de observasjonene vi alt har gjort med øyet. Det blir gull til Canon D10 og sølv til Panasonic DMC-FT1. Men vi merker oss at Imatest foretrekker å gi bronsen til Pentax W60. Olympus havner på fjerdeplass - skjønt det er faktisk 1050 SW, og ikke det mye nyere Tough 8000, som kommer best ut av de to Olympus-kameraene.

Resultatene gjelder bilder tatt ved ISO 100.

Ved korrigering for underoppskarping (Imatest skarper bildet når programmet mener at kameraet burde ha skarpet det mer for å kompensere for den softingen av detaljer som alltid oppstår som en følge av den digitale teknologien), blir resultatene noe annerledes. Z33 WP klarer nå såvidt å slepe seg forbi det gamle 1050 SW, men gjør det fortsatt dårligere enn Tough 8000. Tough 8000 klarer nå å hale i land en tredjeplass, men gjør det bare marginalt bedre enn Pentax W60. Canon og Panasonic tar fortsatt første- og andreplassen.

MTF regnes for øvrig for å kunne gi en pekepinn på hvor store bilder man kan skrive ut. Derav tabellen under.

Det store spørsmålet nå blir hvorvidt resultatene fra sinekartet også gjelder andre typer fotografering der gjengivelsen av slike hårfine detaljer som på sinekartet kanskje er mindre viktig. Sinekartbildene tas dessuten vanligvis ved brennvidde (zoom-innstilling) på cirka 50 mm, sinekart-resultatene sier lite eller ingenting om kantskarphet ved bruk av vidvinkel.

Hovedkortet

Utsnittene under viser hovedkortet i 100 prosent. Det første utsnittet er fra midten, det andre fra nedre venstre hjørne. Alle bilder er tatt ved ISO 100, med en zoom-innstilling et sted omtrent midt mellom vidvinkel og tele.

Canon PowerShot D10
Fujifilm Finepix Z33 WP
Pentax Optio W60
Panasonic Lumix DMC-FT1
Olympus μ Tough 8000
Olympus μ 1050 SW

Denne gangen bekrefter sammenlikningen av hovedkortutsnittene stort sett det inntrykket vi dannet oss på grunnlag av sinekart-bildene. Utsnittet fra midten av Z33-bildet viser at kvaliteten er dårlig - bildet ser ut som om det er tatt ved ISO 400, ikke ved ISO 100. Bildet fra Canon PowerShot D10 har en helt annen klarhet. Z33-bildet befinner seg på omtrent samme nivå som bildene fra Olympus-kameraene og fra Pentax Optio W60 - skjønt vi foretrekker nok bildet fra Z33 framfor det fra Pentax W60.

Ved første øyekast kan det se ut som DMC-FT1 gjør det bedre når det gjelder hjørneskarphet enn for eksempel Canons D10. Men bildet fra DMC-FT1 innholder ikke flere detaljer, det er bare mørkere. Dette skyldes at kameraet sto på standard-innstillinger, og at, som vi forklarte på side 3, lukkertidsbegrensningen på 1/8 s var aktiv. Dermed ble bildene noe for mørke.

Det var ISO 100. Ved høyere ISO-verdier vil forskjellene sannsynligvis bli enda tydeligere:

Canon PowerShot D10 ISO 400	Canon PowerShot D10 ISO 800	Canon PowerShot D10 ISO 1600
Fujifilm Finepix Z33 WP ISO 400	Fujifilm Finepix Z33 WP ISO 800	Fujifilm Finepix Z33 WP ISO 1600
Panasonic Lumix DMC-FT1 ISO 400	Panasonic Lumix DMC-FT1 ISO 800	Panasonic Lumix DMC-FT1 1600
Olympus μ Tough 8000 ISO 400	Olympus μ Tough 8000 ISO 800	Olympus μ Tough 8000 ISO 1600
Olympus μ 1050 SW ISO 400	Olympus μ 1050 SW ISO 800	Olympus μ 1050 SW ISO 1600
Pentax Optio W60 ISO 400	Pentax Optio W60 ISO 800	Pentax Optio W60 ISO 1600

Som forventet er det ingen av kameraene som leverer særlig vakre bilder ved høye ISO-verdier. Fujifilm gjør det imidlertid verre enn noen av de andre allerede ved ISO 400. Det er mye støy i ISO 400-bildet fra Z33, også fargestøy. Selv de grøtete bildene fra Pentax og fra Olympus-kameraene er nok å foretrekke framfor det fra Z33.

DMC-FT1 må sies å havne etter Canon D10, men foran Olympus og Pentax.

Ved ISO 800 er det vanskeligere å felle en klar dom - Z33-bildet er muligens å foretrekke framfor bildene fra Olympus-kameraene, men det har et problem - kameraet har eksponert noe for lyst, slik at deler av bildet er nesten utbrent. Vinnerne i denne runden blir dermed (nok en gang) Canon og Panasonic. D10 har noe bedre detaljgjengivelse, mens DMC-FT1 har noe bedre kontrast.

ISO 1600 er alltid en nødløsning, uansett hva slags kompaktkamera man har, og ingen av kameraene representert over gjør det særlig bra ved denne ekstreme ISO-verdien. Men måtte vi velge et av bildene, ville nok valget ha falt på det fra Panasonic.