Fargegjengivelse og hvitbalanse

Så godt som alle kameraer vi tester har feil på hvitbalansen i større eller mindre grad. Dette tester vi ved å ta bilde av vår testplansje med fargetemperaturen innstilt på det samme som vi vet dagslyslampene våre holder og deretter måle differansen. Autohvitbalansen tester vi ved å gjøre det så vanskelig som mulig for kameraet å måle riktig hvitbalanse, ved at vi belyser testplansjen med dagslyslamper, halogenlamper og lysrør. Resultatet er et salig virrvarr av lys som så godt som ingen kameraer klarer å vise korrekt, men som gir et godt grunnlag for å teste automatikken. Vi må derfor gjøre oppmerksom på at det i det virkelige liv er svært sjelden, om noensinne, at et kamera noensinne vil møte på så vanskelige lysforhold som vi gir det på testrommet. Man må også ha i tankene at hvitbalanse er av begrenset viktighet når man har et kamera som støtter RAW, slik at man kan justere hvitbalanse i ettertid.

På grafen nedenfor er autohvitbalanse representert av heltrukken linje, mens den stiplede representerer manuelt innstilt hvitbalanse. Canon EOS 40D er representert ved rød farge, mens gjennomsnittet av sammenligningskameraene er vist med grønn farge.

At 40D her ser ut til å gjøre det svært mye dårligere enn gjennomsnittet på autohvitbalansemålingen skal man ikke legge for mye vekt på - som nevnt tidligere gjør vi det nærmest umulig for testkameraene å få korrekt resultat her - men man bør likevel være obs på at disse resultatene kan tyde på at man også på dette punktet bør finjustere kameraet etter eget behov dersom man skal skyte direkte i JPG og ikke benytte RAW. Hvitbalanse er i RAW som kjent ikke noe problem å justere i ettertid dersom man bruker en noenlunde OK RAWbehandler, men det tar tid og krefter, og av og til har man lite av begge deler.

På manuell hvitbalanse ser imidlertid 40D ut til å gjøre det langt bedre enn gjennomsnittet, men også dette bør tas med en klype salt. Forholdene her er mye enklere, da vi bruker dagslyslamper av kjent fargetemperatur, og stiller kameraet manuelt til denne temperaturen. De færreste vil noensinne bruke denne funksjonen, da det stort sett kun er i studio man kjenner lysets fargetemperatur så nøyektig, men disse resultatene kan indikere at Canon EOS 40D takler forholdvis enkle lysforhold bra, med hensyn til fargetemperatur, men kan begynne å slite ved mer kompliserte forhold med sammensatt lys.

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til Canon EOs 40D i forhold til andre kameraer. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

Dynamisk omfang

Dynamisk omfang vil si hvor mange forskjellige lysintensitetsnivåer, som kameraet er i stand til å fange opp og gjengi, fra det mørkeste som ikke er helt svart og det lyseste som ikke er helt hvitt. Dette måles ved hjelp av en meget nøyaktig plansje med 41 trinn på 1/3 EV hver, som er bakbelyst med et lys på 8000 grader Kelvin og blir avfotografert og analysert.

Dynamisk omfang er en svært viktig faktor i et kameras bildekvalitet, fordi den bestemmer hvor naturlig overgangen mellom mørkt og lyst vil bli på bildet. Til sammenligning med resultatene nedenfor har det menneskelige øyet et dynamisk omfang på ca 5-6,5 EV hvis "blenderen", dvs iris, forblir uendret. Når vi måler dynamisk omfang vil bildestøy påvirke resultatet i de mørke områdene, og for å unngå dette måler vi med to ulike toleransegrenser for støy, slik at vi får et mest mulig korrekt resultat. På plansjen nedenfor vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn).

40D gjør det her ganske bra på lave ISO-verdier, men faller såvidt under gjennomsnittet ved høyere verdier. Dette er sannsynligvis et resultat av 40Ds relativt høye støymålinger på nettopp disse ISO-verdiene. På høy kvalitet holder 40D seg over Nikon D200, Canon 400D og Pentax K10D, med hårfin margin, men legger seg på alt annet enn 100 ISO godt under de beste i klassen, som er Canon EOS 30D og 5D.

Ser vi på lav kvalitet, ser vi at 5D med sitt lave støynivå er best i klassen, og at 30D her vingler en del mer men likevel ender opp på topp på de høye ISO-verdiene. 40D gjør det som ventet bedre her enn ved lav støytoleranse, men faller faretruende på slutten.

På dynamisk omfang er 40D bra, spesielt på ISO-verdier lavere enn 1600, men ikke best. Må man bruke 40D på ISO-verdier over 800 så er det mulig uten at resultatene blir katastorfale, men man bør unngå 3200 med mindre det ikke finnes noen annen utvei.