Detaljgjengivelse

Alle bildene er tatt med 50mm f1.4, med 1/5 sek på blender f5.6 og 100 ISO, noe som skulle tilsi best mulig bildekvalitet.

Bildekvalitet
Vurdering:

Sjokket var stort da vi fikk se de første JPG-bildene fra 40D - var de ute av fokus? De virket desidert sløret og uklare, og siden objektivet vi vanligvis tester med nettopp har vært inne til service, valgte vi å ta testbildene på nytt med et annet men identisk objektiv, med samme resultat. Etter alt fokustrøbbelet Canon har hatt med 1D Mark III i det siste, var det ikke fritt for at vi tenkte vårt, og vi var en stund usikre på hvordan dette skulle gå. For å være på den sikre siden tok vi testbildene på nytt og på nytt, gang på gang, med alle slags objektiver, men JPG-bildene var like bløte i kanten, samme søren hva vi gjorde. Inntil vi sjekket råfilene. Med litt ekstra oppskarping i råfilene ble resultatene så gode som vi hadde håpet på, uten større problemer. Da vi begynte testingen av 40D var det kun Canons eget, temmelig dårlige, medfølgende program som støttet råfilene fra dette kameraet, i tillegg til Bibble. Det argumentet var overbevisende nok overfor de som sitter på pengesekken her i huset, så Akam besitter nå en gyldig lisens på Bibble Pro, som oftest er først ute med råstøtte for nye kameraer. Etterhvert kom også Adobe ut med støtte for råfiler fra 40D, og vi fikk testet ut alle tre.

Sony A100, RAW fra ACR	Fuji S5 Pro, RAW fra HU3	Nikon D200, RAW fra ACR

Canon EOS 400D, RAW fra ACR	Canon EOS 40D, JPG	Nikon D80, RAW fra ACR

Canon EOS 30D, RAW	Canon EOS 40D, RAW	Canon EOS 5D, RAW fra ACR

Bibble skuffet egentlig, og ga langt mere støy enn de andre på ellers identiske filer, men for å få sammenlignbare resultater konverterte vi mest mulig streit fra RAW til TIF, og vi har derfor stor tro på at Bibble er i stand til å levere langt høyere bildekvalitet fra disse råfilene med litt arbeid og finjustering. Canons eget program ga bedre bildekvalitet enn Bibble, med minimalt med justeringer, men det er nok hovedsaklig fordi man med Canons program, med det temmelig misvisende navnet "Digital Photo Professional", kun har minimalt med justeringsmuligheter og er så langt fra brukervennlig som det er mulig å komme. Det er akkurat like elendig som edet vanlige søppelet som følger med de fleste speilreflekskameraer i denne prisklassen. Vi fikk desverre ikke tid til å teste råkonvertering i Adobe Lightroom 1.2, men med Adobe RAW 4.2 gikk det som en drøm. Bildekvaliteten er svært bra, og man har langt flere justeringsmuligheter enn i "Digital Photo Professional", men omtrent samme - eller faktisk litt bedre - bildekvaliteten ved "rett-frem"-konvertering.

JPG-filene var imidlertid av temmelig begredelig kvalitet, og vi må derfor STERKT anbefale at man enten tar bilder i RAW-format med 40D, eller tar seg tiden til å fininstille JPG-kvaliteten ved hjelp av bildestil-innstillingene. Kraftigere oppskarping er absolutt nødvendig på dette kameraet, og gjør man ikke det med bildene på ett eller annet nivå, får man langt fra utnyttet hva kameraet er godt for. Og, etter undertegnedes mening, utnytter man ikke et slikt kamera som dette etter beste evne, fortjener man ris på blanke messingen. Men ikke å eie et 40D.

OPPDATERING: Det har i vårt diskusjonsforum kommet frem at mange lesere misforstår det vi her snakker om, og vi vil derfor presisere at det IKKE er vanskelig å stille inn 40D slik at JPG-kvaliteten forbedres betraktelig. Problemet er at oppskarpingen av JPG-filene i Standard-bildestilen er for svak, men man kan enkelt både justere denne eller definere opp til tre egne bildestiler slik man vil. Man kan justere oppskarping, fargemetning og kontrast, alt på en svært enkel måte og for forskjellige situasjoner, om man ønsker det, og dette er som en detalj å regne i vurderingen av 40Ds bildekvalitet. Brukere og potensielle kjøpere bør gjøres oppmerksomme på det, men det er ene og alene LANGT fra grunn god nok til ikke å kjøpe 40D dersom man synes det er rette kameraet ellers.

Skarphet

Skarphet kan man i realiteten dele opp i to ulike karakteristika som er nært beslektet: Detaljgjengivelse og kantgjengivelse. For å måle førstnevnte bruker vi MTF50(corr), der tallet angir antall linjer per bildehøyde, angitt som LW/PH, for at det skal være sammenlignbart på tvers av bildestørrelser. Metoden gir en liten fordel til kameraer med 4:3-format over de med 3:2-format: Hvis alle andre faktorer er like vil en 4:3 sensor på 5,33 megapiksler få samme resultat som en 3:2-sensor med 6 megapiksler.

MTF-tallet angir dermed også hvor stort det er mulig å skrive ut et bilde med en viss kvalitet på detaljene. I utskriften er 80 linjer per tomme definert som bra men litt soft ved nøye undersøkelse, 110 linjer per tomme er svært bra, og 150 er sylskarpt på grensen av de fleste fotoskriveres evne til å gjengi detaljer. For våre tester har vi valgt å holde oss til 120 linjer per tomme, en kvalitet som er bedre enn de fleste evner å skille fra noe bedre, og heller snakke om største mulige utskrift i den kvaliteten.

Kvalitetsskalaen for speilreflekskameraer blir altså slik:

40Ds oppløsningsevne er slettes ikke verst, og det er en tydelig, men ikke overveldende forbedring fra 30D. Som resultatene viser, sammen med vår skala, er bildekvalieten i Canon EOS 40D god nok til å skrive ut med svært god kvalitet i tett oppunder A2-størrelse, det vil si omtrent 42x60 cm. Laaaangt større enn de fleste noensinne vil få behov for.

Skarpheten viser samme tendens, og 40D legger seg omtrent midt mellom sin forgjenger 30D og neste Canon opp på prislisten, nesten dobbelt så dyre 5D. 400D henger også her godt med, i forhold til prisen, og det sier sitt til at det helst er Canon EOS 40Ds andre kvaliteter du bør være ute etter dersom du vurderer å oppgradere til 40D.

På grafen ovenfor ser vi reell kurve som heltrukken svart strek, og ideell kurve som stiplet strek. 40D holder seg på målingen av 10-90% rise (corr, som vil si korrigert for ideell oppskarping) temmelig tett opptil det ideelle på den lyse siden, men mangler litt på den mørke siden. Denne kurven er målt fra en TIF-fil som er konvertert fra en RAW-fil - nedenfor kan du se tilsvarende kurver fra tilsvarende JPG-fil (standard bildestil):

Denne kurven er en helt annen, og vårt analyseprogram indikerer hele 30% mindre oppskarping enn det ideelle, noe som gjenspeiles i tallene for 10-90% og MTF50. For de spesielt interesserte er det mer å lese om dette her.

Stemmer så tallene overens med hva vi faktisk kan se på testbildene? Nedenfor kan du se utsnitt(100%) av linjediagrammet på vår testplansje, fotografert med ulike kameraer. Før musen over for å forstørre bildet til 200%.

Canon EOS 5D	Fuji S5 Pro, RAW, Hyper-Utility 3	Nikon D200

Canon EOS 400D	Canon EOS 40D	Canon EOS 30D

Her er det tydelig at bildekvaliteten er forbedret endel fra 30D til 40D. 30D må gi seg på rundt 2400 linjer per tomme, men får litt konverteringsartifakter før det. 40D, på sin side, rekker omtrent like langt, men til tross for at også det må gi seg rundt 2400 er opptakten og avslutningen jevnere og finere enn på 30D. Det kan også se ut som om 40D strekker seg en liten smule lenger, men det er godt innenfor feilmarginen, og vi ville neppe nevnt det om ikke tallene vi målte tidligere (MTF50 og 19-90%) indikerte akkurat det samme. Målingene indikerte også at 400D måtte gi seg litt tidligere, og det ser vi igjen her. Like nedenfor 2200 må 400D gi tapt, mens 5D, en del artifacts til tross, klarer seg helt ned på 3000-tallet.

Bildestøy

Når man øker antall megapiksler på en sensor av samme størrelse som før, er økt bildestøy en typisk effekt. Likevel, slike ting som signalbehandling og varmeutvikling påvirker også dette, og 40Ds svært forbedrede batterikapasitet kan tyde på at sensoren forbruker mindre strøm og dermed tilsvarende mindre støy. 40D har også fått Digic III, Canons nye bildeprosessor, og dermed synes det også sannsynlig at støyfjerningen har blitt betydelitg forbedret fra 30D. Stemmer dette i praksis?

1600 ISO:

Canon EOS 5D	Fuji S5 Pro	Nikon D200

Canon EOS 400D	Canon EOS 40D	Canon EOS 30D

På 1600 ISO er støyen tydelig, men forholdsvis jevnt fordelt og ikke så skjemmende som den kunne vært, noe som gjør sitt til at bildet til nød kan være brukbart. Støyen er tydeligere enn på 30D, men det er også detaljene, og vi aner at utgangspunktet har vært bedre på 40D enn 30D.

3200 ISO:

Canon EOS 5D	Fuji S5 Pro	Nikon D200

Canon EOS 1D MkIII	Canon EOS 40D	Canon EOS 30D

På 3200 ISO forsterkes inntrykket, og forskjellen mellom 40D og forgjengeren er svært tydelig. Bildet fra 30D har mistet detaljer og ser utflytende ut, mens 40D-bildet ikke er pent, men beholder likevel overraskende mange detaljer. Spranget opp til 1D Mark III, som vi har valgt å sammenligne med fordi 400D mangler denne ISO-verdien, er imidlertid tydelig, men så er prisen tre ganger så høy også. Fuji S5 Pro får en klar jumboplass her, og ikke overraskende er det Canon EOS 5D med sin fullframe som går av med seieren.

Bildene ovenfor viser fargestøy i de forskjellige RGB-fargene, samt svart, på 3200 ISO (med mindre annet er beskrevet). For Canon 400D er det 1600 ISO som vises, siden dette kameraet ikke går høyere. Også her er det mye støy å spore, men ikke på en slik måte at det ødelegger bildet fullstendig.

Målt med vårt analyseprogram vises støyen ved forskjellige ISO-verdier som på kurvene over. Ikke uventet ligger støynivået noe høyere enn på 30D, spesielt på høyere ISO-verdier, som 1600 og 3200.

Som vanlig kan du se de forskjellige testbildene ved å føre muspilen over merkelappene over bildet. Du kan også klikke på dem for å åpne hvert bilde i et nytt vindu eller ark.