Test:
Akam tester Canon EOS 40D
På papiret ser Canon EOS 40D bra ut. Svært bra. Men hvordan er det i praksis? Akam har testet Canons nyeste speilrefleks for entusiastmarkedet.
I bruk
Funksjoner |
|
| Vurdering: | |
Et kamera som 40D har et utall funksjoner, men den store nye er likevel LiveView (selv om Canon selv ikke kaller den det). Svært praktisk for makrofotografene blant oss, men siden man må flippe speilet ned for å kunne bruke autofokus er det nok ikke noe for de av oss som har det travelt. Likevel, Canon har gitt brukerne et noenlunde fungerende kompromiss, siden man kan trykke på AF ON-knappen for å automagisk flippe ned speilet, fokusere og flippe speilet opp igjen.
Sensorrensen på EOS 400D som ble lansert for et år siden var ikke imponerende, og enkelte tester konkluderer med at den ikke fungerte godt. Om 40D sin støvrensingsfunksjon fungerer bedre er usikkert, men i følge Canon skal den være forbedret fra 400D.
Hyggelig er det også å registrere at Canon EOS 40D nå støtter Canons trådløsmodul, og i tillegg til 40D sitt eget vertikalgrep kan det også bruke det gamle fra 20D eller 30D. Med trådløsmodulen kan man også koble til eksterne harddisker og lignende og bruker dem til bildelagring.
En annen velkommen funksjon som 40D henter fra lillebror 400D er muligheten for å ha et infodisplay på skjermen som viser deg lukkertid, blender, ISO-verdi, og en hel del andre innstillinger og informasjon som er praktisk å ha lett tilgjengelig. I det hele tatt har Canon med 40D tatt en del grep som bedrer brukervennligheten uten å være til hinder for fleksibilitet og funksjonalitet, og det er her mange av de viktigste forbedringene i 40D ligger.
Autofokus |
|
| Vurdering: | |
Autofokusen på 40D betraktelig forbedret, etter ønske fra brukere av 30D. 40D har fått en helt ny autofokusmodul, med hele 9 autofokussensorer av krysset type, noe som er en kjempeforbedring fra 30D. Men det er likevel ikke det beste: Tidligere kunne bare kryss-sensorene benyttes ved blender 2.8 eller bedre. Hadde man objektiver med største blender som var mindre enn det, fikk man bare utnyttet de vanlige sensorene, og autofokusytelsen gikk betraktelig ned. Nå støtter 40Ds 9 kryss-sensorer objektiver med største blender helt opp til 5.6, altså en firedobling i sensitivitet!
Hurtighet |
|
| Vurdering: | |
Vi syntes Canon EOS 1D Mark III var raskt da vi testet det (test kommer!), men at det tok ti bilder i sekundet var vi forberedt på, så sjokket var ikke så stort, selv om siklefaktoren slo inn for fullt. Da var vi langt mer overrasket over 40Ds hastighet, selv om maksimalt antall bilder i sekundet er oppgitt til langt mer beskjedne 6,5.
Der 1D Mark III er en sprinter som holder toppfart i et sekund eller to, er nemlig 40D en maratonløper som holder det gående i evigheter. Underkjeven datt lengre og lengre ned etterhvert som testen gikk, og selv om vi aldri fikk mer enn ca 6,2 JPG-bilder i sekundet, så var vi stum av beundring over hvor lenge 40D klarte å holde tempoet oppe. Riktignok benyttet vi markedets raskeste minnekort, et ATP Pro Max II 300x, men at 40D holdt et tempo på 6,2 JPG-bilder i sekundet i hele 20 sekunder, det vil si 124 JPG-bilder i beste kvalitet på 20 sekunder, var vi totalt uforberedt på, spesielt med tanke på at Canon selv lover "bare" 75. Etter 20 sekunder datt hastigheten ned til først fem bilder i sekundet i det 21 sekund, og deretter ned til ca 2,5 bilder per sekund, for totalt 151 bilder på 30 sekunder. På de første ti sekundene klarer 40D over det dobbelte av det beste vi tidligere har målt fra sammenlignbare kameraer!
Med blits sank hastigheten betraktelig, men var likevel fremdeles imponerende! Gjennom en 30-sekunders periode lå hastigheten jevnt og fint på 2,1 bilder i sekundet fra første bilde. Veldig bra i seg selv, men ekstra pluss i margen for jevn hastighet, som ofte kan være nyttig for mange brukere.
I RAW klarte 40D bare å opprettholde maksimal hastighet på seks bilder i sekundet i tre sekunder, og tempoet sank deretter til gjennomsnittlig ett bilde i sekundet. Likevel, med 25 bilder på ti sekunder holder det til å sprenge skalaen og slå Nikon D200 med ett fattig bilde. Bravo, Canon!
Selv om overføringshastigheten er helt grei, så er den i beste fall middelmådig sammenlignet med forventningene vi nå hadde fått bygget opp. På overføring er 40D som grafen viser littegranne tregere enn Nikon D200, men halvparten så rask som Pentax K10D, og dette er det eneste som gjør at en nesten uhørt sjelden toppkarakter uteblir for denne gang.
En liten pussighet som kan være verdt å merke seg er at kameraets estimat av hvor mange bilder man får plass til på minnekortet varierer noe enormt etter hvilken ISO-verdi det er innstilt på. I følge 40D vil man faktisk få plass til hele 54% flere bilder i beste JPG-kvalitet i 100 ISO (274 bilder per GB), i forhold til 3200 ISO (177 bilder per GB). Tilsvarende tall for RAW er 26% (76 mot 60 bilder per GB), og vi har ennå ikke fått noen forklaring på dette fenomenet fra Canon. Uansett, dersom dette skulle vise seg å medføre riktighet, vil det si at man nok vil kunne få flere bilder på maksimal hastighet ved lave ISO-verdier enn høye, på grunn av mindre data som må skrives til buffer og minnekort.
Betjening/brukervennlighet |
|
| Vurdering: | |
I det store og hele er 40D en ren drøm å bruke. Design og brukervennlighet er gjennomført og gjennomtenkt, og Canons lange erfaring med speilreflekser, både analoge og digitale, får fritt spillerom. Vel, nesten da.
Brukervennligheten på 40D er svært god, og det er langt enklere å spesifisere tingene vi ikke liker enn de vi liker, for på dette kameraet er det mye å like og lite å mislike.
AF-ON-funksjonen er på 40D skilt ut i egen knapp, som benyttes blant annet når man ønsker å fokusere mens man bruker LiveView. Ikke en ideell løsning, men det fungerer, selv om den ikke når helt opp til Nikons nyeste løsning. Knappene som før var langs skjermens venstre side er nå flyttet under skjermen, for å gjøre plass til den store skjermen. Heller ikke en ideell løsning, siden det av og til blir litt mer knotete å bruke knappene, men det er et forståelig valg som vi uten videre problemer sier oss enig i.
Først og fremst savner vi knapper med programmerbar funnksjon. Bildestil-knappen vil neppe bli brukt av alle, og uansett kan SET-knappen defineres til å gjøre samme jobben, så hvorfor ikke gi brukerne muligheten til å definere selv hva knappen skal brukes til? DirectPrint-knappen er det enda færre som kommer til å benytte seg av, og akkurat det samme gjelder den. All den tid knappene eksisterer og man har Custom Functions i kameraet, ser vi ingen grunn til at man ikke kunne lagt til litt ekstra fleksibilitet i 40D, for å gi brukerne det lille ekstra.
En mulighet kunne for eksempel vært å benytte en av de to knappene for å aktivere speillåsen. Slik som det er, og slik Canon-kameraer har vært i uminnelige tider, er speillåsen gjemt bort håpløst langt nede i menyene, mens langt mer idiotiske funksjoner er svært mye lettere tilgjengelig. Heldigvis har man det Canon kaller "MyMenu", en funksjon som lar brukeren selv lage en egendefinert meny, og har har man tilgang til alle menyalternativene fra de andre menyene, inkludert Custom Functions, og man kan således legge opp en enklere tilgang til nesten hva som helst på den måten, inkludert speillåsen.
Sammen med "MyMenu" og de egendefinerte oppsettene man kan lagre (C1, C2 og C3) på modushjulet til venstre for prismehuset, er 40D svært fleksibel og brukervennlig. Arbeidsflyten i ivaretatt i bøtter og spann, og vi har på kort tid forelsket oss i måten 40D betjenes på. Hvis 5D-erstatteren som er forventet til våren har lignende brukervennlighet er det ene og alene god nok grunn til å oppgradere, slik vi ser det, selv om 5D allerede er ganske brukervennlig.