Kitobjektiv:
Nikon D80:

Canon EOS 400D:

Sony Alpha A100:

Byggekvalitet

La oss først se på hvordan disse objektivene er bygget. Man merker med en gang at det er Nikons kit-objektiv som er best bygd. Det er størst, veier mest, har best lysstyrke, har ordentlig fokusring med manuell overstyring av autofokusen, avstandsindikator og ikke minst metallfatning. Her er det tydelig at Nikon ønsker å levere et kvalitetsobjektiv heller enn det billigst mulige som kan få deg i gang. Det har lysstyrke fra f/3.5-4.5

Canons kit-objektiv er vesentlig mindre og lettere, og gir et klart inntrykk av å være laget hovedsakelig av plast. Fatningen er av plast, og det har ingen av de nevnte egenskapene som Nikonobjektivet har. Mange kjøpere av EOS 400D ønsker seg et lite og lett kamera, og da vil et slikt objektiv være en fordel, da du får noe av det minste og letteste som er på markedet i dag. Brennvidden fra 18-55mm gir dårligere tele enn Nikons objektiv, og lysstyrken er på f/3.5-5.6, altså 2/3 blender dårligere enn på Nikon.

Sony har et kit-objektiv med samme brennvidder som Nikon, men der slutter også likhetene. Bortsett fra den lengre telen, likner det mye mer på Canons kit-objektiv. Det har den samme lysstyrken, og føles som det hovedsakelig består av plast. På grunn av at Sony har autofokusmotoren internt i kamerahuste, kan objektivet lages litt smalere enn på Canon. Men det er litt lengre og litt tyngre. Det har ingen ordentlig fokusring, ingen manuell overstyring av autofokusen, ingen avstandsindikator og det har plastikkfatning.

Det er tydelig at Canon og Sony satser på å tilby noe som kan brukes til å begynne med, men satser på å selge dyrere objektiver straks brukeren krever noe mer enn det aller enkleste. Nikon har valgt en annen strategi, og satser på å selge god kvalitet i utgangspunktet.

Det er naturligvis en vesentlig prisforskjell på disse objektivene. I løs vekt koster Nikon-objektivet ca 2800 kroner. Sony sitt koster ca 1800 og Canon sitt ca 1000. Når man kjøper det sammen med et kamera, blir prisene lavere. Da betaler du ca 1500 kroner ekstra for Nikon, 800 kroner ekstra for Canon og 200 kroner ekstra for Sony.

Skarphet

Skarpeheten på et objektiv varierer med brennvidde, blenderåpning og hvor i bildet det dreier seg om. Det er ikke tvil om at Nikons objektiv er det skarpeste over hele linja. Sony og Canon veksler litt mellom de to andre plassene, men generelt er ikke forskjellene veldig store. Vi har sammenliknet det kit-objektivet vi fikk fra Canon med det vi har her fra før, og det vi har fra før er bedre enn det vi fikk med. Det bekrefter mistanken vår om at det er store individuelle forskjeller mellom eksemplarene. Det kan også gjelde de andre, og derfor er det vanskelig å si noe sikkert om hvor gode de er. Det vi kan anta er at kvalitetskontrollen på Nikon-objektivet er langt bedre enn på de andre, og de er nok også strengere på hva som slippes igjennom. For Sony og Canon er du litt overlatt til flaks for å få et godt objektiv. Får du det, har du et objektiv som er helt ok. Får du et som ikke er så godt, er det fort litt dårligere enn det du kunne ønske deg, hva gjelder skarphet.

Nedenfor ser du utsnitt tatt på 18mm f/3,5 (som er korteste brennvidde og største blender for alle objektivene). Utsnittet er tatt fra midten av bildet.

Nikon D80	Canon EOS 400	Sony Alpha A100

 

Kromatisk aberrasjon

Kromatisk aberrasjon skyldes at objektivet ikke er i stand til å fokusere alle fargene i lyset på helt nøyaktig samme sted. Dette resulterer ofte i fargerender ved kanter med høy kontrast, som for eksempel ved mørke bygninger mot lys himmel, som på eksempelet nedenfor som vi har "stjålet" fra Wikipedia. Den fargede randen langs taket på høyresiden er typisk, omm enn ekstrem, kromatisk aberrasjon.

På bildene nedenfor kan du se tendensen til kromatisk aberrasjon på de tre testkameraene. Alle tre viser små tegn til kromatisk aberrasjon, men i grunnen overraskende lite. Tendensen er nok større på canon enn på Nikon, og aller størst på Sony, men i det store og hele gir vi alle tre godkjent på dette området - riktignok bare såvidt i Sonys tilfelle.

Nikon D80	Canon EOS 400D	Sony Alpha A100

Du kan lese mer om kromatisk aberrasjon på Wikipedia.

Fortegning

Vi testet kit-objektivene for fortegning, men fant at det var lite hensiktsmessig med det måleutstyret vi for tiden har til rådighet. Små variasjoner i avstand og vinkel til motivet, samt ugjevnheter i våre testplansjer er rett og slett nok til at dette er langt større feilkilder enn optikken. Dagens optikk, selv billige kit-objektiver, er rett og slett så bra at det skal en del til for å fremkalle fortegning av målbar grad uten spesielt optisk måleutstyr.

Vi vil likevel påpeke at vi med Canon og Sony opplevde en interessant ugjevnhet, om vi kan kalle det det. Før vi tar testbilder av plansjene våre, stiller vi kameraet inn slik at det peker mot plansjens eksakte midtpunkt. Dette er betraktelig enklere på tele enn på vidvinkel, så vi gjør det slik og zoomer heller ut til ønsket brennvidde etterpå. Av og til viser det seg imidlertid at midtpunktet da blir forskjøvet på vidvinkel i forhold til hva det var på tele, av og til forholdsvis mye. Dette var i vår test tilfelle med Canon og til noe mindre grad Sony. Nikons kitobjektiv var "spot on" i vår test. Slike ugjevnheter ved et objektiv er urovekkende og kan tyde på en noe suboptimal optisk konstruksjon for å si det forsiktig, men i forhold til andre ting som kan gå ut over bildekvaliteten ved slike billigobjektiver som dette, er dette ikke noe stort problem.

Vignettering

Vignettering, det vil si at det slippes mindre lys gjennom objektivet ut mot kantene enn i midten slik at hjørnere av bildet blir mørkere enn resten av bildet, er et vanlig problem på vidvinkel ved store blenderåpninger og er derfor interessant når man tester et objektiv. Vi testet hvert kitobjektiv ved vidvinkel og tele både ved største blenderåpning og f8.0. Vi kunne ikke se tegn til vignettering ved tele på noen av objektivene. Bildene nedenfor representerer et kvart testbilde hver, i redusert oppløsning. Midten av testbildet er helt oppe til venstre og nedre høyre hjørne av hvert testbilde er helt nederst til høyre.

Kit-objektivet på Nikon D80 er nesten tre ganger så dyrt som Canons kitobjektiv og omtrent dobbelt så dyrt som Sonys, og vi ble derfor meget overrasket over resultatene av vignetteringstesten. Nikon har med klar margin mest lysavfall i hjørnene, og selv om vi ikke kunne se spor av vignettering i telenden av dette objektivet, syntes vi dette var heller svakt av et såpass dyrt objektiv. Vi ser ingen tegn til vignettering ved blender 8.0.

Testbildet fra Canon 400D ble desverre litt uskarpt, men da det ikke har noe å si for vignetteringen, valgte vi å ikke ta et nytt testbilde, for å beholde de samme testforholdene som vi hadde da vi testet de andre kitobjektivene. Det er vignettering som er klart synlig også på dette objektivet. Ikke på langt nær så mye som på Nikons, helt ute i hjørnene, men det begynner mye lengre inn mot midten. Vignetteringen er helt borte når vi blender ned til f8.0.

Kitobjektivet fra Sony A100 legger seg pent midt mellom Nikon og Canon. Vignetteringen er tydelig helt ute i kantene, men vi skal ikke særlig langt inn mot midten før det bedrer seg betraktelig. Som hos de andre objektivene er vignetteringen ikke synlig på blender 8.0.